Gå til innhold
Hundesonen.no

dobermann+rottweiler


Tina

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
  • 3 months later...
Jeg syns det er dumt å blande de to rasene. Det har vært en periode der hvor "rotman" ble populære' date=' men syns at man kan velge en av rasene. Forskjellene blir ikke så store, så enten kan man skaffe seg en dobermann eller en rotweiler. Folk sier at enten at dobermann blir for tynn og rottweiler for tykk, men de blandingene jeg har sett har vært vanskelig å se forskjell. Enten at hunden lignet helt på en dobermann, bare med en mer buskete hale, og slike småting. Så folk kan da godt velge mellom to like, men samtidig ulike rasene! Den var ikke fin den på bildet.[/quote']

Jeg har skaffet meg rotman fordi jeg synes Doberman er for tynne og Rottis for tykke. Så en Rotman er perfekt for meg. Her er det bilder av min Oberst, er han ikke flott?

http://photobucket.com/albums/b364/renatem/?start=0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skaffet meg rotman fordi jeg synes Doberman er for tynne og Rottis for tykke. Så en Rotman er perfekt for meg. Her er det bilder av min Oberst, er han ikke flott?

http://photobucket.com/albums/b364/renatem/?start=0

Kikket på linken, men der var det bare noen hodebilder, som heller ikke var så tydelige, så vanskelig å se hvordan han egentlig ser ut.

Jeg skjønner heller ikke behovet for å blande disse rasene.

Resultatene er veldig varierende.

Om man synest rottisene er for kraftige, og dobermann er for slanke, så kan man henvende seg til en dobermann-oppdretter som avler kraftige hunder. (mye masse)

Noen oppdrettere liker rasen edle og slanke, andre liker mer kropp og med masse masser...

Alt selvfølgelig innefor rasekrav!

En kraftig dobermann er som oftes mer kraftig enn en blanding av rottis og dobis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj dette var en gammel tråd! :D

Skjønner fremdeles ikke vitsen med å blande bevisst på disse or rasene. Dumt å skylde på utseendet, for de mixene jeg har sett er ikke så forskjellige uansett. Enten ligner de en rottweiler eller en dobermann. Du får både slankere rottweilere og kraftige dobermenn. Kommer bare an på hva man søker. Så har man også en mellom ting, rasen Baceron. Så vi har 3 forskjellige fine raser som passer hver sin smak. Ikke alltid like hendig å mixe disse heller.

Det er min mening ihverfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj dette var en gammel tråd! :D

Skjønner fremdeles ikke vitsen med å blande bevisst på disse or rasene. Dumt å skylde på utseendet, for de mixene jeg har sett er ikke så forskjellige uansett. Enten ligner de en rottweiler eller en dobermann. Du får både slankere rottweilere og kraftige dobermenn. Kommer bare an på hva man søker. Så har man også en mellom ting, rasen Baceron. Så vi har 3 forskjellige fine raser som passer hver sin smak. Ikke alltid like hendig å mixe disse heller.

Det er min mening ihverfall.

Helt enig med deg! Jeg ser egentlig ikke poenget med å mikse disse to rasene bevisst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan huske at der engang var snak herinde om at det ville være sjovt at prøve at blande disse to racer...men men  

hvis de kommer til at have denne bygning, så siger jeg nok nej tak. :wink:  ;)  

rockydob.jpg

;);););) -det er desverre mange som blander disse to rasene,og det er synd!!! Begga har forskjellige ting i sin rase man prøver å avle vekk fra,og de som blander raser har ikke de beste hundene...det sier vel seg selv at en høyt premiert tispe sin eier, ikke setter bastarder på denne... :roll: (vanligvis - ingen regel uten untak)

F.eks har rottweileren lavt mot og høy dominans, som stor rase er HD en faktor, og dobberen har hjerteproblemer, blødersykdommer, HD og flere andre ting - i likhet med rottweileren..jeg kjenner ikke alle rasesykdommene der.

Og med tanke på utseendet på den hunden det er bilde av, så er det vel uansett ingenting å strebe etter...!!!*ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P:P:P:P -det er desverre mange som blander disse to rasene,og det er synd!!! Begga har forskjellige ting i sin rase man prøver å avle vekk fra,og de som blander raser har ikke de beste hundene...det sier vel seg selv at en høyt premiert tispe sin eier, ikke setter bastarder på denne... :roll: (vanligvis - ingen regel uten untak)

F.eks har rottweileren lavt mot og høy dominans, som stor rase er HD en faktor, og dobberen har hjerteproblemer, blødersykdommer, HD og flere andre ting - i likhet med rottweileren..jeg kjenner ikke alle rasesykdommene der.

Og med tanke på utseendet på den hunden det er bilde av, så er det vel uansett ingenting å strebe etter...!!!*ler*

Merkelig at jeg aldri har sett en rottweiler med mangel av mot da =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selfølgelig finnes jo untak som det gjør med allt annet ' date=' men de fleste rottiser har høyt mot , men dominante[/quote']

Din erfaring. Faktum er at mange rottweilere scorer lavt på mot,men høyt på dominans - se bare på FA tester b.l.a.

Se på dobberen sine og - de klarer jo ikke en enkel K test engang, mange av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktum er at mange rottweilere scorer lavt på mot,men høyt på dominans - se bare på FA tester b.l.a.

Se på dobberen sine og - de klarer jo ikke en enkel K test engang, mange av dem.

Må desverre si meg enig med Calina her...

Rottweilere har ikke høyt mot.

Dobermann har desverre enda mindre mot.

Dette kan enkelt sjekkes ved å se på forkjellige mental-tester til de forskjellige rasene.

Veldig interesant og spennende lesing egentlig.

Det er når man studerer slike tester man blant annet ser hvor viktig det er at oppdrettere må bry seg mer om det mentale på hundene.

Generelt viser disse testene at mange store hunder heller ikke er så nervesterke som man skulle ønske seg.

Har ikke studert mental-tester til små hunder, må jeg inrømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja hvis det stemmer så kan det jo være en farlig kombinasjon? høy dominans og lavt mot er jo nesten oppskrift for en usikker hund er det ikke?

Stemmer det. Det er en veldig god oppskrift på en usikker hund, men det er det desverre altfor mange som driter i. :(

Mange forklarer sin hunds adferd som voktende - den er jo tross alt en brukshund. Men det er stor forskjell på å gå i forsvar på grunn av usikkerhet, og på å vise mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ligger det mest i når det gjelder usikkerhet? At det ligger latent i hunden pga. linjer/slekt og bare utvilker seg? Eller at mye er eierens skyld? Eller har det ikke noe å si? Hva er største grunnen egentlig for at en hund blir usikker? Hvorfor blir det sånn at bare noen få i et kull blir nervøse, mens andre ikke? Har dette med linjer å gjøre, eller bare pregningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ligger det mest i når det gjelder usikkerhet? At det ligger latent i hunden pga. linjer/slekt og bare utvilker seg? Eller at mye er eierens skyld? Eller har det ikke noe å si? Hva er største grunnen egentlig for at en hund blir usikker? Hvorfor blir det sånn at bare noen få i et kull blir nervøse, mens andre ikke? Har dette med linjer å gjøre, eller bare pregningen?

Huff...dette er ikke noe lett spørsmål..! Det ligger mange faktorer i usikkerhet - arv, miljø, opplevelser..

Arv er å pare to hunder som begge har scoret dårlig på de samme momentene på sine tester, i forhold til sin rase,og videreføre linjer på disse tingene uten å ta hensyn til det - hannen og tispa skal veie opp for hverandres feil,så avkommet blir bedre enn foreldredyrene - det er vel hovedmålet med avl.. :wink:Se bare på skuddredhet - det er arvelig. Husk også at tispen preger valpene,og har man en utagerende,litt nervøs tispe så vil valpene bli preget av dette - her kommer oppdretter inn - de har et stort ansvar som skal sørge for at valpene får oppleve mest mulig,både ting,lyder,menneske,kort sagt så mye som mulig som en kan treffe på i dagliglivet.

Eier fortsetter jo å prege valpen når den er kommet til sitt nye hjem, men en 8 ukers valp er allerede nesten ferdig,og det genetiske kan man jo ikke endre. Selvfølgelig har eier mye å si også - denne skal fortsette og gjøre valpen til en voksen, kjekk hund å leve med.

jeg er ikke genetiker, så i prosent og hvordan ting går i arv er ikke jeg sikker på.

Men en ting er sikkert - oppdrettere (og eiere) bør bli flinkere til å teste hundene sine, være ærlige ovenfor seg selv på hva som egentlig skal videreføres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er viktig at oppdrettern tar ansvar for dette. Syns selv det er et interessant tema. Hva som gjør at en hund blir usikker osv. Det er veldig synd at disse store fine brukshundene skal bevege seg i feil retning. Slik som Shæferen. Det viktigste er jo at man kommer med gode eksempler og motbeviser andre om at dobermann feks. er en god hund.

Jeg har en usikker hund selv, og det er dette jeg spekulerer på. jeg er ingen ekspert på tittler, testinger og sånn, så jeg vet ikke hvordan testingen er bakover i tid, men ihvertfall moren og faren til min hund er gode hunder. Oppdretteren min synes også dette er veldig merkelig, siden valpene var aktive, nysgjerrige og ivrige. Hadde godt gemytt. Vet også at hun har lagt mye arbeid i sosialiseringen i valpetiden. Hunden var også folkekjær og nysgjerrig som valp, bortsett fra usikkerhet mot andre hunder, men som ble bra etter en god del sosialisering. Og så plutselig ble hun en usikker hund. For folk og dyr, Så jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor. At hun er et uheldig offer for et kræsj baki genene en plass, eller at jeg har gjort noe galt om eier. Eller at det bare en en hormonell periode som vil gå over? Ja kan egentlig sitte å spekulere lenge. Derfor syns jeg dette temaet er interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er det slik at det avles for lite på mot hos Rottweileren, men med desto større skarphet. Noe som er veldig synd, for det er lettere med på å ødelegge rasen i feil hender.

Mange oppdrettere er dessverre for mye opptatt av det eksteriørmessige, og om hunden går gjennom med en godkjent FA, så taes ikke hensyn til om motscoren er lav, parres skal den så lenge den har gjort det bra på utstilling eller man kan tjene penger. Og når man da ikke bruker en hund som partner som veier opp lite mot, så går det ofte galt.

Det er enkelte linjer som har høyt mot, man må lete så finner man dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å joda, de har det. Det fødes både Dobermenn og Rottweilere med hvite flekker i brystet, og også andre steder på kroppen har det forekommet.

Hvite flekker er en feil og skal ikke forekomme. Det finnes også hunder med pigmentfeil - alstå hvite flekker på kroppen. Slikt skal ikke avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...