Gå til innhold
Hundesonen.no

Dagens oppfordring! Meld deg som blodgiver!


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Utroskap i hetrofile forhold der mannen har tilfeldig sex med andre menn skjer også. Men disse kan egentlig gi blod om de ønsker, siden slike folk ikke er åpne homofile/bifile. Og siden de er gift med en dame, så kommer alle til å anta at de er hetrofile. De siste tallene beviser også at homofile partnerskap er minst like stabile som hetrofile, så den reglen er vel enda litt gammeldags kanskje? At de ikke har bytta seksualpartner burde vel egentlig være "bra nok", for det er jo ikke slik at alle homofile "har seg" rundt i busker og på saunaer med alle de treffer....

Jeg har meldt meg opp tre ganger som blodgiver fra jeg var 18 år. De har ikke tatt bryet om å ta kontakt med meg en gang. Enda jeg veit at jeg har et blod som de trenger, da det visstnok er noe rart (i postitiv betydning) med det. Nå har jeg ikke mulighet til å gi blod mer, men uansett om jeg kommer til å gå innenfor deres regler kommer jeg ikke til å melde meg opp igjen. For om det er så krise med dette blodet, så burde de faktisk tatt seg bry med å benytte seg av de som har lyst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Hvor mye ubehag er det i ettertid? Søsteren til samboeren min besvimte både første og andre gang etter at hun hadde gitt blod. Er det ofte det skjer egentlig?

Jeg har tenkt på tanken mange ganger, og har veldig lyst.

Jeg har ikke hatt noe ubehag utenom den første gangen. Da dro jeg på jobb rett etterpå, og begynte selvfølgelig å besvime. Brukte en halvtime på å få solgt en røykpakke til en kunde, fordi jeg besvimte hele tiden. Siden den gangen så har sjefen sørget for at jeg får fri på dager jeg gir blod og jeg har siden ikke vært svimmel eller besvimt noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utroskap i hetrofile forhold der mannen har tilfeldig sex med andre menn skjer også. Men disse kan egentlig gi blod om de ønsker, siden slike folk ikke er åpne homofile/bifile. Og siden de er gift med en dame, så kommer alle til å anta at de er hetrofile. De siste tallene beviser også at homofile partnerskap er minst like stabile som hetrofile, så den reglen er vel enda litt gammeldags kanskje? At de ikke har bytta seksualpartner burde vel egentlig være "bra nok", for det er jo ikke slik at alle homofile "har seg" rundt i busker og på saunaer med alle de treffer....

Jeg har meldt meg opp tre ganger som blodgiver fra jeg var 18 år. De har ikke tatt bryet om å ta kontakt med meg en gang. Enda jeg veit at jeg har et blod som de trenger, da det visstnok er noe rart (i postitiv betydning) med det. Nå har jeg ikke mulighet til å gi blod mer, men uansett om jeg kommer til å gå innenfor deres regler kommer jeg ikke til å melde meg opp igjen. For om det er så krise med dette blodet, så burde de faktisk tatt seg bry med å benytte seg av de som har lyst...

Jeg håper og tror at de fleste er såpass samvittighetsfulle at de da avstår fra blodgivningen. Mange av spørsmålene kan jo faktisk ikke etterprøves, man må bare håpe og tro at blodgiver er ærlig når h*n signerer på at h*n har gitt korrekte opplysninger.

Om man vil gi blod selv om man ikke er "kvalifisert", er jo ikke det noe problem. Man kan ha kroppen full av infiserte sår og utslett uten at det synes, man kan ha "hatt seg" med 14 nye partnere i løpet av den siste uka, du kan ha fått piercing/tatoo på "usynlige" steder osv. Men vil man virkelig risikere at andre blir syke for å få en paraply eller sekk med "blodbanken" på?

Jeg tror vel de færreste har "egoistiske" grunner for å gi blod (jeg ser ikke helt hva de grunnene kan være), så da regner jeg også med at man avstår når man vet at man er i "risiko-sonen". (jeg må innrømme at jeg er litt glad jeg, de gangene jeg kan si at jeg er litt syk eller noe, for egentlig så er det jo bare pes hele greia...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste er nok samvittighetsfulle, får man håpe i det minste. Nå er jo ikke blodgivning en rett, men heller ett "privilegie" men de avfeier ganske mange personer som hadde garantert vært godt skikket til å gi blod ved å utelukke menn som har sex med menn. Dersom grunnlaget er at smitterisikoen er høyere ved analsex enn vaginalsex (heter det det??), så burde det kanskje stått et punk at de burde utelukke kvinner som har analsex med menn? For risikoen er vel like høy for en kvinne, som for en mann? (Og det er fler enn bare de på pornofilm som har analsex blandt kvinner...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste er nok samvittighetsfulle, får man håpe i det minste. Nå er jo ikke blodgivning en rett, men heller ett "privilegie" men de avfeier ganske mange personer som hadde garantert vært godt skikket til å gi blod ved å utelukke menn som har sex med menn. Dersom grunnlaget er at smitterisikoen er høyere ved analsex enn vaginalsex (heter det det??), så burde det kanskje stått et punk at de burde utelukke kvinner som har analsex med menn? For risikoen er vel like høy for en kvinne, som for en mann? (Og det er fler enn bare de på pornofilm som har analsex blandt kvinner...).

Ja, ikke sant? Det er ikke det at jeg skal stå først i "All Equal"-kampen hele tiden, men jeg synes noen av reglene er ulogiske. Det er MASSE utroskap blant heterofile, og det er mange heterofile som har analsex, også når de er utro. Jeg synes seks mnds-regelen burde være nok egentlig, for som Molly sier har vel de færreste "egoistiske" grunner for å gi blod, også homofile. Og homofile er jo minst like trofaste som heterofile. :S Jeg synes det er merkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye ubehag er det i ettertid? Søsteren til samboeren min besvimte både første og andre gang etter at hun hadde gitt blod. Er det ofte det skjer egentlig?

Jeg har tenkt på tanken mange ganger, og har veldig lyst.

Du gir ca hver fjerde måned. Det hele er over på 40min som regel,og selve tappingen er bare 10 minutter. Du fyller ut et skjema som en sykepleier går igjennom hver gang, og så venter du til det er din tur. Stolene er behagelige, og du kan ligge og drikke hva du måtte ønske mens du ser på TVeller leser blader:)

Jeg synes ikke det er vondt i det hele tatt. Selve stikket kjenner du, men det er ikke værre enn en blodprøve! Så lenge jeg passer på å spise godt, drikke mye og ha litt høytblodsukker når jeg går til tapping, føler jeg ikke noe ubehag. Noen føler seg litt slappe noen timer etterpå, mens andre opplever å gå økt energi. Man skal nok ta det litt med ro det neste døgnet, så dropp trening eller flere timers tur. Jeg drar på forelesning eller jobb etter et par timer, og dagen går fint :hyper:

Hvis man er usikker kan man jo prøve en gang og se hvordan det er. De spør ingen spm hvis du ikke kommer tilbake igjen. Det er tross alt frivillig!

Det som er så bra er at du alltid har oversikt over verdiene dine, jernlager osv., for dette sjekker de ca hver tredje gang :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste er nok samvittighetsfulle, får man håpe i det minste. Nå er jo ikke blodgivning en rett, men heller ett "privilegie" men de avfeier ganske mange personer som hadde garantert vært godt skikket til å gi blod ved å utelukke menn som har sex med menn. Dersom grunnlaget er at smitterisikoen er høyere ved analsex enn vaginalsex (heter det det??), så burde det kanskje stått et punk at de burde utelukke kvinner som har analsex med menn? For risikoen er vel like høy for en kvinne, som for en mann? (Og det er fler enn bare de på pornofilm som har analsex blandt kvinner...).

Ja, ikke sant? Det er ikke det at jeg skal stå først i "All Equal"-kampen hele tiden, men jeg synes noen av reglene er ulogiske. Det er MASSE utroskap blant heterofile, og det er mange heterofile som har analsex, også når de er utro. Jeg synes seks mnds-regelen burde være nok egentlig, for som Molly sier har vel de færreste "egoistiske" grunner for å gi blod, også homofile. Og homofile er jo minst like trofaste som heterofile. :S Jeg synes det er merkelig.

Misforstå meg rett, jeg er enig med dere begge jeg altså... Men jeg bare lurer på grunnen liksom, for jeg tviler på at det er verken fordommer eller analsex det dreier seg... For som dere sier, jenter kan og ha analsex. og om det er pga fordommer, burde det vel da dreid seg om begge kjønn, sant...?

Jeg tror vel at det er en grunn liksom (en god grunn)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på å gi blod engang men kunne ikke fordi jeg veide under 50 kg.

Dere som er så flinke med reglene her vet kanskje hvorfor jeg ikke kan veie så lite.

Nå har jeg klart å krype over den magiske kilosgrensen men må ta medisiner

så får ikke gitt nå heller.

Og jeg som prøver å være en god samfunnsborger :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Misforstå meg rett, jeg er enig med dere begge jeg altså... Men jeg bare lurer på grunnen liksom, for jeg tviler på at det er verken fordommer eller analsex det dreier seg... For som dere sier, jenter kan og ha analsex. og om det er pga fordommer, burde det vel da dreid seg om begge kjønn, sant...?

Jeg tror vel at det er en grunn liksom (en god grunn)...

Ja, det er liksom det, at jeg synes det er så merkelig. For all del, har de en god grunn så skal jeg ikke si noe på det.. Men det virker rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Misforstå meg rett, jeg er enig med dere begge jeg altså... Men jeg bare lurer på grunnen liksom, for jeg tviler på at det er verken fordommer eller analsex det dreier seg... For som dere sier, jenter kan og ha analsex. og om det er pga fordommer, burde det vel da dreid seg om begge kjønn, sant...?

Jeg tror vel at det er en grunn liksom (en god grunn)...

Vel, jeg vet ikke jeg, men jeg innbilder meg at det er så enkelt som at det er større smitterisiko i det homofile miljøet. Hvorfor finnes det sikkert mange teorier på, men fakta er at det er flere homofile som blir smittet av HIV enn heteroe. Jeg tror det rett og slett er en regel basert på sansynlighet. Men vil man vite kan man jo sende en mail og spørre. Men enda merkeligere syns jeg det er at det bare er menn dette gjelder, ikke lespiske (var derfor jeg trakk inn teorien om at det smitter lettere analt).

Jeg tenkte på å gi blod engang men kunne ikke fordi jeg veide under 50 kg.

Dere som er så flinke med reglene her vet kanskje hvorfor jeg ikke kan veie så lite.

Nå har jeg klart å krype over den magiske kilosgrensen men må ta medisiner

så får ikke gitt nå heller.

Og jeg som prøver å være en god samfunnsborger :hyper:

Det er for din egen skyld. Jo mindre kroppsvekt du har, jo mindre blod har du, og veier du under 50 kg kan det blir for mye å tappe 450 ml. Altså da blir det for stor del av blodet ditt de tapper til at det er bra for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Analsex er mer smittsomt fordi man oftere får små rifter som smitte kan entre kroppen igjennom. Da homoseksuelle menn har analsex WAY oftere enn den gjennomsnittlige hetroseksuelle øker da også risikoen for smitte drastisk. Det er overhodet ikke absolutt, men kalkulert sannsynlighet. Det gjelder i alle betingelsene for blodgivere, som feks ved bytte av seksualparner, uavhengig av prevansjon brukt osv.

Det er forhåndsregler som må tas fordi ikke alle kan sjekkes for alt hver gang de gir blod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Analsex er mer smittsomt fordi man oftere får små rifter som smitte kan entre kroppen igjennom. Da homoseksuelle menn har analsex WAY oftere enn den gjennomsnittlige hetroseksuelle øker da også risikoen for smitte drastisk. Det er overhodet ikke absolutt, men kalkulert sannsynlighet. Det gjelder i alle betingelsene for blodgivere, som feks ved bytte av seksualparner, uavhengig av prevansjon brukt osv.

Det er forhåndsregler som må tas fordi ikke alle kan sjekkes for alt hver gang de gir blod.

Det henger ikke på greip uansett, om man er homofil i et fast forhold, så er man i et fast forhold selv om man er homofil, liksom - og det er neppe noen regel at det er mer utroskap blandt homofile menn enn det er mellom lesbiske eller heterofile. Da er ikke smitterisikoen større enn den er om man er hetero. Sant, har man vært i et monogamt forhold i 4 år, så har man vært i et monogant forhold i 4 år, samme om partneren din er av samme kjønn som deg..

Og jeg syns da virkelig at alle bør sjekkes for alt hver gang de gir blod, eller ihvertfall jevnlig (en gang eller to i året), særlig hvis det hadde betydd at de kunne få flere blodgivere.. Hvor vanskelig kan det være da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det henger ikke på greip uansett, om man er homofil i et fast forhold, så er man i et fast forhold selv om man er homofil, liksom - og det er neppe noen regel at det er mer utroskap blandt homofile menn enn det er mellom lesbiske eller heterofile. Da er ikke smitterisikoen større enn den er om man er hetero. Sant, har man vært i et monogamt forhold i 4 år, så har man vært i et monogant forhold i 4 år, samme om partneren din er av samme kjønn som deg..

Og jeg syns da virkelig at alle bør sjekkes for alt hver gang de gir blod, eller ihvertfall jevnlig (en gang eller to i året), særlig hvis det hadde betydd at de kunne få flere blodgivere.. Hvor vanskelig kan det være da?

Enig med du. Det skulle vært det samme om man var "slik eller sånn", så lenge man er i et monogamt forhold. Men det er kanskje en vedtatt selvfølge at homofile menn ikke gjør annet enn å dra på cruising og sauna? :rolleyes:

Mange homofile ønsker faktisk å gi blod å kunne bidra med den delen, men helsevesenet vil tydeligvis ikke ha det... Ganske synd siden de påstår at det er så stor krise med blodmangel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne vært blodgiver, til tross for at jeg ikke tåler sprøyter i det hele tatt. Dessverre kan jeg ikke foreløpig, da jeg tror det er en regel om at man ikke kan ha piercing gjennom slimhinner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne gitt blod, jeg... men jeg har en helt uoverkommelig fobi mot sprøyter, nåler, blodprøver osv. Så jeg tror ganske sikkert at jeg ikke hadde taklet det å gi blod. Skaffer meg heller donorkort, i tilfelle noen får bruk for meg en dag på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg kunne gjerne ha gitt blod jeg, for ikke har jeg sprøyteskrekk, ikke besvimer jeg av å se blod og ikke har jeg spesielt vanskelige årer å tappe fra heller, MEN de vil ikke ha blodet mitt pga sykdom.. Så da kan jeg ha verdens fineste friskeste blod som redder meg, hver dag, helt for meg selv, det er ikke gæærnt det heller.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle som kan bør gi blod synes nå jeg, det er et veldig lite offer for å redde noen andres liv.

Du får gratis mat og drikke, en halvtimes ro og stillhet i hverdagen, gratis helsesjekk (iallefall av jernverdiene hver gang) og en liten praktisk gave, evt får du anledning til å gjøre enda en god handling for samfunnet og kan velge å gi pengene fra gaven (50kr) til et veledigformål.

Istedenfor å henge seg opp i at enkelte grupper i samfunnet ikke kan gi blod (det er garantert gode grunner for dette. har lite med diskriminering eller fordommer å gjøre. Ha litt tiltro til verden!), bør man heller fokusere på alle de som kan gi blod men ikke gjør det. Hvilken god unnskyldning utover at man bor milevis fra blodgiver sted eller lider av alvorlig sprøyteskrekk er det man kan ha?

Jeg har vært blodgiver siden den dagen jeg ble atten og følger at å gi blod er det minste jeg kan gjøre for å gi tilbake til sammfunnet. Dessverre (? vel det var verdt det) har jeg vært 2 ganger i afrika som også inkluderer vaksinasjoner, så har ikke fått gitt blod mer enn 4 ganger på de 3 årene jeg har vært blodgiver. Før var det 6 mnd karantene for malarialand, men nå er det 12 så jeg kan ikke gi blod igjen før til høsten:( Det er også karantene ved vaksinering.

Gi blod og redd verden (hvem har vel ikke lyst til å være like tøff som Bruce Willis liksom?) Hipp hurra, for en bra tråd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan gjerne tenke meg å bli blodgiver når jeg fyller 18. Men jeg har en ekstrem sprøyte og blodskrekk, så den må jeg overkomme først. Jeg brakk meg da jeg tok blodprøve og hele armen skalv, så en sykepleier måtte holde armen min og jeg måtte "binde" den fast i stolen.

Men hvis jeg bare kommer meg over den ekle skrekken melder jeg meg gjerne som blodgiver :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns det er veldig mange somniser som er flinke til å gi blod, og denne tråden tar ihvertfall skaffet tilveie en ny blidgiver :D . Og, til dere som av en eller annen grunn ikke kan gi, om det så er sykdom eller sprøyteskrekk, så er jo selvfølgelig det helt greit. For nei, det er ingen samfunnsplikt (eller rett) å gi blod, men det er en veldig fin ting å gjøre som kan redde andre menneskers liv. Og ja, jeg syns ihvertfall ekstrem sprøyteskrekk er en god grunn for å la være.

Selv om jeg kan være enig i at en del av reglene som f.eks. de som utelukker homofile kan være merkelige, så er det en grunn for dem. Pga sikkerheten til både deg som blodgiver og mottaker. Kanskje er man uenig i dem, det er jo greit. Det er sundt å være kritisk. Men ikke la det at du er kritisk til reglene om hvem som får gi blod bli en grunn til at du ikke vil støtte blodbanken, for det er ikke blodbanken som har satt reglene du støtter, du støtter de menneskene som er syke og trenger blod for å overleve, de som har vært i en bilulykke og mista mye blod, de som har mista mye blod i en fødsel osv osv. Det er de jeg gjør det for, ikke blodbanken. Men selvfølgelig, man skal ikke slutte å være kritisk forde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gitt blod helt siden jeg flytta til byen der blodbanken for distriktet ligger. Veldig hyggelige folk som jobber der, velvillig arbeidsgiver, alt ligger til rette for at jeg fortsetter å gi når jeg kan. Har 0- også, så jeg er ganske populær der ;)

Har aldri opplevd noe ubehag ved å gi blod. Tar det med ro et lite kvarter etter at tappingen er ferdig så er jeg fit for fight og merker ingenting mer av det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Jeg hadde piercing i tungen i to år.. tok den ut i forrige uke engang..

Jeg er atten i neste uke. Vet ikke hvilken blodtype jeg har... Men mamma som er full i sykdommer har sjeldent blod. Så jeg tenker å gi for å se om jeg har det sjeldne blodet som de trenger.. kommer sikkert til å fortsette uansett... ;)

Jeg er frisk som en fisk, veier langt over 50 kg.. Jaa..

Er det noe som stopper meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at jeg kan gi blod ;) Det må jeg sjekke opp gitt! Bedre å sjekke og så få et nei, enn å tro at man ikke blir godkjent uansett ;) Men hvorfor kan man ikke gi hvis man har bodd i England mellom 1980-1996

Edit: Da er jeg meldt som blodgiver til Drammen sykehus :P Så få vi håpe at jeg har frisk og fint blod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har måttet deale med en hel del mageproblemer oppigjennom. Er vel ca. en måned siden siste episode med diaré og litt nedsatt allmenntilstand, og løsningen ble Hills tørrfôr (og kun det; ingen godbiter eller annen mat) i tre uker, samt probiotika og kulltabletter. Kanskje det kan være lurt å ha et slikt "regime" i en periode med veiledning fra vet?
    • Her anbefalte også veterinæren Hill's i/d, helst boksmat men den er så dyr så jeg gikk for tørrfor. Min ble fin i magen etter to dager på i/d, i tillegg til Zoolac og Canikur. Går du for tørrfor er det viktig å bløte det opp først.
    • Høres ut som dere har det meste på stell! Kjør på tenker jeg 😁
    • Hill’s ID boksemat har vært redningen de gangene jeg har hatt erfaring med skikkelig mage-/tarminfeksjon hos hund, ikke vet jeg hvorfor denne maten er så effektiv sammenlignet med vanlig skånekost, men det er det. Burde brukes etpar dager lenger enn man tror er nødvendig, og gjerne også DiaTab eller medisinsk kull som tilskudd.
    • Vil gjerne høre deres erfaringer om hund og diare, om hvor langvarig en mage-/tarminfeksjon kan være:  Tispen min er snart 9 år gammel. For halvannen uke siden fikk hun løs mage/diare. Etter noen dager ga jeg henne probiotika, uten at det så ut til å hjelpe.  Tok kontakt med veterinærklinikken, der klinikksekretæren mente at det ikke var noen grunn til konsultasjon så lenge hun var pigg og hadde matlyst. Hun foreslo å bruke Webiotic.  Tispen fikk Webiotic i tre dager, og avføringen ble normal. Nå, tre dager etter avsluttet kur, har diareproblemet kommet tilbake (oppe to ganger i natt...). Jeg har gitt henne probiotika. Det er nå helg, og problemet er jo ikke akkurat akutt. Men har tenkt å ta kontakt med veterinæren igjen på mandag.  Jeg vet jo ikke om klinikken vil mene om tispen "kvalifiserer" til konsultasjon, siden dette ikke ser ut til å gi seg. Bør jeg insistere? I bakhodet lurer jo tanken på tarmkreft. Men altså, hunden virker pigg og spiser. Hadde blod i avføringen tidlig i sykdomsperioden, men ikke nå.  Noen som har noen erfaringer å komme med?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...