Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelpe med å redde Oskar


PsychoLynx

Recommended Posts

Vet du, bare den holdningen til "de to edle redningskvinnene" om at så få "gidder" å hjelpe denne valpen fordi han er en blandingshund synes jeg er ganske så fornærmende, for ikke å si kunnskapsløst - og dessuten har allerede Dyrebeskyttelsen garantert for ham; han vil ikke dø uansett. Dermed går ikke engang pengene nødvendigvis til DENNE valpen, men til deres krisekonto til hunder i nød. Det er jo greit - men da bør man kanskje få frem dette også, at denne valpen ALLEREDE er reddet.

Ifølge en avisartikkel vil et av lokallagene av Dyrebeskyttelsen nå "skylde" hovedorganisasjonen penger... det er DETTE man samler inn penger for å dekke. Rett skal være rett, og vil man spille på følelser får man gjøre det riktig likevel...

De skriver: "Var Oskar en verdifull renraset hund ville nok mange fler engasjert seg. Kanskje noen tilogmed ville betalt hva det koster og redde han? Men Oskar er bare en liten kar som ikke selv har valgt mamma og pappa. Han er ingen rase, han er kun en liten "kjøter" og derfor har han ingen som vil kjempe for akkurat han."

Det har vært flere renrasede hunder avlivet av akkurat samme årsak - og hele GRUNNEN til problemet er kjipe eiere som tar sjansen på å smugle hundene inn fordi det ikke får konsekvenser for dem. Det offentlige burde gi dem en bot så høy, at den faktisk ville dekke karantenekostnaden (og at det ble brukt til det) - det ville virke preventivt, og kanskje skåne noen hundeliv også.

Jeg tror situasjonen nesten kan være VERRE for renrasede hvalper, fordi de som smugler dem inn gjør det for egen vinnings skyld - uten følelser, siden de skal videreselges. Se hvordan det har vært i Sverige. Om det polske paret hadde tenkt å selge ham, er jo uvisst - kanskje han var en kjæledegge.

Disse to "edle redningskvinnene" later til å være helt i det uvisse om at det hentes inn til Skandinavia ørten blandingshunder fra Spania, jeg har selv kjent flere hunder - "kjøtere" det også - som eierne har valgt å spinke og spare for å hente hit for å berge dem, ikke "bare" fra å dø - men fra mishandling, sult og elendighet i mindre barmhjertige land som ikke engang tar seg bryet med å avlive uønskede hunder humant.

Nei, jeg tror heller jeg ville gitt en gave til en "rescue" i Spania eller noe sånt - det hadde reddet mange flere hunder fra å lide grusomt og dø langsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, folk er flinke til å bry seg med en gang det er en "kjendis". Om de bare hadde brydd seg ellers også, og ordentlig.

Akkurat den biten irriterer meg litt. Hvorfor det er så mye mer stas med et dyr som har vært i avisa, enn andre. For en del år tilbake siden ble det funnet tre kattunger i en pappeske på en rasteplass. De havna i avisa, og mange ville ha de. Da de som hadde tatt vare på kattungene sa at de hadde andre, men like gamle kattunger de kunne få i stede, så kunne det være det samme visst. Enten en av de fra pappeska, eller ingen... Hvor lyst har man da på en katt egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det alltid. Nyheter er "best"...

Selvsagt er det mange andre man kan støtte og hjelpe fremfor dyrebeskyttelsen og i dette tilfellet lille Oskar. Alle "vet" at han vil få et hjem nå. Folk står i kø for å få han.

Man kan ikke redde alle, men man kan redde noen. Oskar er en av disse noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...