Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs hund..


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Vi passer en hund i kveld.

Border Collie/svart elghund om jeg husker rett. Hun er ca 6 mnd gammel.

Jeg syns hun er veldig nervøs.

Skulle ha på henne halsbåndet og da la hun seg ned.

Jeg ropte på henne, men da gikk hun andre veien, og når jeg gikk etter henne la hun seg skinnflat.

Hun blir også litt redd Diesel hver gang de møtes. Men det er kanskje ikke så rart :ahappy:

Hun er skvetten/nervøs til OSS, men hun er sikkert mer livlig hjemme (hun er litt 'nervøs' generelt).

Hvorfor er hun 'nervøs'? Er det blandingen som gjør det?

Hun er IKKE mishandlet eller opplevd noe annet vondt i livet.

Hva kan gjøres for at hun får litt mer 'selvtilitt'?

Jeg skal vise denne tråden til eieren senere, kanskje hun får noen tips :)

Skrevet

Det kan være en million grunner til at en valp har nervøse trekk. Den kan ha hatt en ufullstendig oppvekst hvor den har fått for lite av de inntrykkene en liten valp burde ha med seg videre i livet nå til dags. Den kan ha nervøse foreldre med "dårlige" gener. Den kan ha nervøse slektninger enda lengre ut i slekta. Den kan være syk. Den kan ha vondt. Den kan være understimulert, den kan være overstimulert. Den kan ha opplevd èn liten eller flere små "ubetydelige" hendelser tidlig i livet som har satt dype spor.

Jeg tror den lista kunne blitt veldig, veldig lang..

Det er neppe blandingen i seg selv som gjør henne nervøs iallefall.

Skrevet

Det jeg har erfart med Kali som også kan være litt smånervøs til tider, er at oppmuntring er den beste løsningen. Det blir litt annerledes for deg i og med at det ikke er din hund og at hun kanskje oppfører seg slik rundt mennesker hun ikke kjenner så godt, men du kan bruke mye godbiter eller ball hvis hun liker det for at hun skal føle seg trygg på deg eller bare kos og dempende signaler. Slik at hun skjønner at hun kan føle seg trygg, og dermed slutter hun nok å dempe når dere tar eller går mot henne.

Rolige og nervøse hunder kan føle seg stressa hvis de er med veldig lekne og aktive hunder som kanskje ikke alltid tar de dempene signalene de sender. Så hvis hunden din skremmer den du har på besøk, så bør du ta ham vekk fra henne, spesielt hvis det ikke er noen plass hun kan legge seg for å være i fred.

Mine tips til eierne er at de må lære seg å lese henne, og se når hun gir de små tegnene på nervøse signaler slik at de enten kan ta henne vekk fra situasjonen før det blir verre eller at de kan oppmuntre henne med godbiter eller leke mens de roser henne. Det er ikke alltid oppmuntring hjelper, spesielt hvis hunden blir så redd at den skjelver og hjemmer seg. Men oppmuntring er veldig bra å bruke i forhold til sosialisering og håndtering osv.. Bare for å ta det eksempelet at hun gikk bort fra deg når du ropte på henne og la seg rett ned når du gikk mot. Det er veldig typiske signaler fra en hund som føler seg truet. Det som er lurt da er feks å rope på henne når du står med ryggen til med en godbit eller gå motsatt vei når du roper på henne.

Håper det var svar på noe av det du lurte på :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...