Gå til innhold
Hundesonen.no

Max avkom/kull etter en hann hund


ingerlise

Recommended Posts

Skrevet
Hos griffonene, Raksha, så betyr 5% at en hannhund ikke kan ha mer en to-tre kull etter seg i løpet av de fem årene. Med en så liten avlsbase som vi har er det veldig vanskelig å gjennomføre det i praksis, det er bedre å bruke en bra hann som gir gode avkom flere ganger på flere tisper enn en middelmådig hann som gir middelmådige avkom bare fordi det skal se bra ut på papiret. Samtidig må man passe på at man ikke avler seg inn, så det gjelder å finne en gylden middelvei. Videre er det viktig å importere nye hunder og å reise utenlands for å parre tispenen fra tid til annen for å få nytt blod til landet.

Det som er viktigere hos oss er at samme kombinasjoner ikke gjentas for ofte, altså helst ikke mer enn to ganger -og da regner jeg også med kombinasjoner hvor kullsøsken benyttes (altså at f.eks hannhunden som benyttes er kullbror til hannhunden som ble benyttet til forrige kull osv). Det har hendt at samme kombinasjon har blitt gjentatt tre ganger, men da ligger det somregel en veldig god grunn bak.

Om vi skulle vært fullstedig A4 på griffonen.. ja,.da hadde vi ikke hatt noen griffon. Da hadde det vært full stopp for lenge, lenge siden.

Ja, det er liksom sånn jeg og tenker at en 5% regel på små raser vil bli utrolig vanskelig å gjennomføre.

Skrevet
Ja, det er liksom sånn jeg og tenker at en 5% regel på små raser vil bli utrolig vanskelig å gjennomføre.

Ja, det er vanskeligere å gjennomføre i en liten populasjon - det er derfor det er desto viktigere å gjennomføre.

Det hele koker ned til om man vil se kortsiktig fremgang, eller drive langsiktig bærekraftig avl...

Skrevet
Ja, det er vanskeligere å gjennomføre i en liten populasjon - det er derfor det er desto viktigere å gjennomføre.

Det hele koker ned til om man vil se kortsiktig fremgang, eller drive langsiktig bærekraftig avl...

Spennende tema. Igjen, beklager min totale uvitenhet. Men hvordan kan såpass tallrike raser som dvergschnauzer osv. forsvare 20% som maxgrense på matadoravl?

Jeg skjønner liksom greia med griffons, som hvertfall frem til nå har vært en veldig liten rase at det er omtrent kul umulig å ha kun max 5%.

  • 3 weeks later...
Skrevet
Ingen hunder gir vel KUN friske avkom... Det vil alltid komme hunder som er syke etter de aller fleste hunder, og når en hund har så mye valper etter seg som 1000 (eller 981 som jeg trur det er...), så er det vel rett og slett umulig å få bare friske valper, uansett hvilken rase det er.

En hannhund vil få mye fler avkom ja, men jeg synes likevel at tisper også skulle bli sperra. For schäferhund så blir hannens HD-statistikk regna ut etter at 10 kull kommer i rtg alder, og dersom han ligger dårligere enn et eller annet tall (nå husker jeg ikke hva det er, men det har brukt å ligge rundt 67% om jeg ikke husker helt feil...), så sperres han for avl til statistikken har bedret seg. Tispene kan faktisk få en del avkom etter seg de også dersom de gir store nok kull, og gir de mye sykdom, så blir det faktisk MYE syke hunder. Som ei tispe, som har en fri prosent på 22,2% faktisk. Av 38 avkom så er det 3(!) hunder som er fri både foran OG bak.... og mange med HD-D og E, samt grove feil på albuer.

Ilo har 987 avkom etter seg

Den hunden jeg kjente var bare 1 av han sønner og hvor mangen andre av hans avkom som har hatt sykdommer som HD Eksem og slikt vet da ikke jeg. Var inne på dogweb og søkte opp naboens gammle hund og han var da altså sønn av Ilo.

Det står jo ikke på dogweb om en hund er mye plaget med andre sykdommer enn HD Ad og slike ting(som f.eks eksem, allergi, ørebetennelser og slike ting finner du ikke noe om på dogweb).

Men som sagt det må jo ha vært en sykt god grunn til at akkurat denne hannhunden har så sykt mangen avkom etter seg.

Skrevet
Spennende tema. Igjen, beklager min totale uvitenhet. Men hvordan kan såpass tallrike raser som dvergschnauzer osv. forsvare 20% som maxgrense på matadoravl?

Tallrik og tallrik fru blom. Ta f eks sort: der blir det registrert ca 80 valper på et år. Dette vil si at en hann kan ha ca 16 valper etter seg det året. Det er ikke mer enn tre kull det. Hvis man skulle holdt 5% grensen ville en hann kun kunne hatt ett kull pr år. Innen hvit vil ett kull omtrent tilsvare 20% av registrerte valper på et år.

Skrevet

Så lenge det blir registrert i NKK så hjelper det lite at rase klubbene har sine anbefalinger.

Fant nettopp ut nå at ei tispe av en miniatyrrase har 7 kull på 6 år.. Som er registrert i NKK...

Regler bryr Nkk seg lite om skjønner jeg, de har faktisk i sine egne regler max 5 kull pr tispe..

Faktisk når jeg ser litt nærmer på noen av tisper i sammen rase så er det vist ikke uvanlig med 6 kull pr tispe..

Skrevet
Tallrik og tallrik fru blom. Ta f eks sort: der blir det registrert ca 80 valper på et år. Dette vil si at en hann kan ha ca 16 valper etter seg det året. Det er ikke mer enn tre kull det. Hvis man skulle holdt 5% grensen ville en hann kun kunne hatt ett kull pr år. Innen hvit vil ett kull omtrent tilsvare 20% av registrerte valper på et år.

Ja, min feil, beklager. DS er ikke så tallrik som jeg først tenkte. Glemte at man ikke krysser fargene på schnauzer.

Skrevet

Basenjiklubben opererer med maksimalt 7 kull TOTALT for en avlshund i hans karriere, og maks 2 kull i året- I Norge. Utlandet er ikke med i denne "tellingen". Med gjennmsnittlig 30-40 valperi året, er ikke prosentandelen så altfor høy.

En riktig lekker Amerikansk Basenji var en av de hannhundene "alle ville bruke". (Akubas Tornado)

Han har 266 registrete avkom utav 39 parringer. Dette er MYE på en liten rase!!

Når det i tillegg viser seg at Tornado har den arvelige og dødelige (og før hans tid relativt sjeldne) nyresykdommen "Fanconi", har rasen fått et nytt stort problem. Sykdommen bryter vanligvis ikke ut før 6-9 års alder, og han hadde rukket å få både barnebarn, oldebarn og tippoldebarn som også var gått videre i avlen før dette ble kjent.

Etter dette så man fler og fler Fanconi tilfeller, og det ble tilslutt et slags "hysteri" rundt sykdommen. Nå har vi heldigvis fått en DNA test som kan teste om en respektiv hund er fri for, bærer av eller affisert av sykdommen (som nedarves recessivt), hvilket er et uvurdeelig avlsverktøy når det først gikk så galt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...