Gå til innhold
Hundesonen.no

Max avkom/kull etter en hann hund


ingerlise

Recommended Posts

Skrevet
Hos griffonene, Raksha, så betyr 5% at en hannhund ikke kan ha mer en to-tre kull etter seg i løpet av de fem årene. Med en så liten avlsbase som vi har er det veldig vanskelig å gjennomføre det i praksis, det er bedre å bruke en bra hann som gir gode avkom flere ganger på flere tisper enn en middelmådig hann som gir middelmådige avkom bare fordi det skal se bra ut på papiret. Samtidig må man passe på at man ikke avler seg inn, så det gjelder å finne en gylden middelvei. Videre er det viktig å importere nye hunder og å reise utenlands for å parre tispenen fra tid til annen for å få nytt blod til landet.

Det som er viktigere hos oss er at samme kombinasjoner ikke gjentas for ofte, altså helst ikke mer enn to ganger -og da regner jeg også med kombinasjoner hvor kullsøsken benyttes (altså at f.eks hannhunden som benyttes er kullbror til hannhunden som ble benyttet til forrige kull osv). Det har hendt at samme kombinasjon har blitt gjentatt tre ganger, men da ligger det somregel en veldig god grunn bak.

Om vi skulle vært fullstedig A4 på griffonen.. ja,.da hadde vi ikke hatt noen griffon. Da hadde det vært full stopp for lenge, lenge siden.

Ja, det er liksom sånn jeg og tenker at en 5% regel på små raser vil bli utrolig vanskelig å gjennomføre.

Skrevet
Ja, det er liksom sånn jeg og tenker at en 5% regel på små raser vil bli utrolig vanskelig å gjennomføre.

Ja, det er vanskeligere å gjennomføre i en liten populasjon - det er derfor det er desto viktigere å gjennomføre.

Det hele koker ned til om man vil se kortsiktig fremgang, eller drive langsiktig bærekraftig avl...

Skrevet
Ja, det er vanskeligere å gjennomføre i en liten populasjon - det er derfor det er desto viktigere å gjennomføre.

Det hele koker ned til om man vil se kortsiktig fremgang, eller drive langsiktig bærekraftig avl...

Spennende tema. Igjen, beklager min totale uvitenhet. Men hvordan kan såpass tallrike raser som dvergschnauzer osv. forsvare 20% som maxgrense på matadoravl?

Jeg skjønner liksom greia med griffons, som hvertfall frem til nå har vært en veldig liten rase at det er omtrent kul umulig å ha kun max 5%.

  • 3 weeks later...
Skrevet
Ingen hunder gir vel KUN friske avkom... Det vil alltid komme hunder som er syke etter de aller fleste hunder, og når en hund har så mye valper etter seg som 1000 (eller 981 som jeg trur det er...), så er det vel rett og slett umulig å få bare friske valper, uansett hvilken rase det er.

En hannhund vil få mye fler avkom ja, men jeg synes likevel at tisper også skulle bli sperra. For schäferhund så blir hannens HD-statistikk regna ut etter at 10 kull kommer i rtg alder, og dersom han ligger dårligere enn et eller annet tall (nå husker jeg ikke hva det er, men det har brukt å ligge rundt 67% om jeg ikke husker helt feil...), så sperres han for avl til statistikken har bedret seg. Tispene kan faktisk få en del avkom etter seg de også dersom de gir store nok kull, og gir de mye sykdom, så blir det faktisk MYE syke hunder. Som ei tispe, som har en fri prosent på 22,2% faktisk. Av 38 avkom så er det 3(!) hunder som er fri både foran OG bak.... og mange med HD-D og E, samt grove feil på albuer.

Ilo har 987 avkom etter seg

Den hunden jeg kjente var bare 1 av han sønner og hvor mangen andre av hans avkom som har hatt sykdommer som HD Eksem og slikt vet da ikke jeg. Var inne på dogweb og søkte opp naboens gammle hund og han var da altså sønn av Ilo.

Det står jo ikke på dogweb om en hund er mye plaget med andre sykdommer enn HD Ad og slike ting(som f.eks eksem, allergi, ørebetennelser og slike ting finner du ikke noe om på dogweb).

Men som sagt det må jo ha vært en sykt god grunn til at akkurat denne hannhunden har så sykt mangen avkom etter seg.

Skrevet
Spennende tema. Igjen, beklager min totale uvitenhet. Men hvordan kan såpass tallrike raser som dvergschnauzer osv. forsvare 20% som maxgrense på matadoravl?

Tallrik og tallrik fru blom. Ta f eks sort: der blir det registrert ca 80 valper på et år. Dette vil si at en hann kan ha ca 16 valper etter seg det året. Det er ikke mer enn tre kull det. Hvis man skulle holdt 5% grensen ville en hann kun kunne hatt ett kull pr år. Innen hvit vil ett kull omtrent tilsvare 20% av registrerte valper på et år.

Skrevet

Så lenge det blir registrert i NKK så hjelper det lite at rase klubbene har sine anbefalinger.

Fant nettopp ut nå at ei tispe av en miniatyrrase har 7 kull på 6 år.. Som er registrert i NKK...

Regler bryr Nkk seg lite om skjønner jeg, de har faktisk i sine egne regler max 5 kull pr tispe..

Faktisk når jeg ser litt nærmer på noen av tisper i sammen rase så er det vist ikke uvanlig med 6 kull pr tispe..

Skrevet
Tallrik og tallrik fru blom. Ta f eks sort: der blir det registrert ca 80 valper på et år. Dette vil si at en hann kan ha ca 16 valper etter seg det året. Det er ikke mer enn tre kull det. Hvis man skulle holdt 5% grensen ville en hann kun kunne hatt ett kull pr år. Innen hvit vil ett kull omtrent tilsvare 20% av registrerte valper på et år.

Ja, min feil, beklager. DS er ikke så tallrik som jeg først tenkte. Glemte at man ikke krysser fargene på schnauzer.

Skrevet

Basenjiklubben opererer med maksimalt 7 kull TOTALT for en avlshund i hans karriere, og maks 2 kull i året- I Norge. Utlandet er ikke med i denne "tellingen". Med gjennmsnittlig 30-40 valperi året, er ikke prosentandelen så altfor høy.

En riktig lekker Amerikansk Basenji var en av de hannhundene "alle ville bruke". (Akubas Tornado)

Han har 266 registrete avkom utav 39 parringer. Dette er MYE på en liten rase!!

Når det i tillegg viser seg at Tornado har den arvelige og dødelige (og før hans tid relativt sjeldne) nyresykdommen "Fanconi", har rasen fått et nytt stort problem. Sykdommen bryter vanligvis ikke ut før 6-9 års alder, og han hadde rukket å få både barnebarn, oldebarn og tippoldebarn som også var gått videre i avlen før dette ble kjent.

Etter dette så man fler og fler Fanconi tilfeller, og det ble tilslutt et slags "hysteri" rundt sykdommen. Nå har vi heldigvis fått en DNA test som kan teste om en respektiv hund er fri for, bærer av eller affisert av sykdommen (som nedarves recessivt), hvilket er et uvurdeelig avlsverktøy når det først gikk så galt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...