Jump to content
Hundesonen.no

Max avkom/kull etter en hann hund


ingerlise

Recommended Posts

Ilo von der Wienerau - en tyskimportert schäferhannhund født på 80-tallet - har nesten 1000 avkom registrert etter seg i Norge. Vil gjette på at han er en av de største avlsmatadorene som har vært her til lands, om ikke den største...

Men ellers er det vel ikke så mange restriksjoner på antall kull en hannhund kan ha...

Link to comment
Share on other sites

NKK definerer matadoravl som forelder til mer enn 5% av registrerte hunder i en 5 års periode.

Om man skal ta med andre land i betraktningen, avhegner av hvor mye bruk av felles hunder det er. På akita og shiba er det så få i både Norge og Sverige at der mener jeg man må se begge lands populasjoner som én, og dermed regne på valpetall både i Norge og sverige.

Link to comment
Share on other sites

I schnauzerklubben er retningslinjene at en hanhund ikke skal ha registrert mer enn 20% av avkommet innen rasen i løpet av 5 år. Dog er det uenighet omn hvorvidt disse 20% også skal innbefatte Sverige og Danmark.

Sikker på at det er 20% for det er VELDIG mye.

Link to comment
Share on other sites

Sikker på at det er 20% for det er VELDIG mye.

Sakset fra schnauzerklubben: Matadoravl –

En hann ønskes ikke som far til mer enn 20 % av valpene født i en prøveperiode på 5 år.

Oversikt over 20 % i antall valper legges ut for rasen hvert år, slik at det justeres.Max. Antall kull pr.

tispe er 5 kull. Minimum 1 år mellom hvert kull. (Ihht NKKs etiske retningslinjer for avl og oppdrett.)

Link to comment
Share on other sites

Nå blir det jo ikke innavl selv om en og samme hannhund er far til ALLE avkom i en hel rase et år, da.. Det man må se på er hvor mange av hans avkom som faktisk går videre i avl - ikke det totale antallet.

Men ja, det ikke uvanlig i mange raser at det kommer en eller annen stjerne, som "alle" vil bruke. Og da gjelder det selvsagt å holde litt kontroll på hva han tillates å bli brukt på, da.

Det finnes dog ingen regler som begrenser dette - selv om noen raseklubber har visse retningslinjer. Det er og forblir eiernes (både hannen og tispens) oppgave å ta denne problematikken på alvor.

Susanne

Link to comment
Share on other sites

Nå blir det jo ikke innavl selv om en og samme hannhund er far til ALLE avkom i en hel rase et år, da.. Det man må se på er hvor mange av hans avkom som faktisk går videre i avl - ikke det totale antallet.

Nei, selvsagt ikke - men et steds fra skal en jo plukke de nye avlsdyrene, og en må jo gå ut i fra at dersom en slik hanne er så fantastisk må ha han ha egenskaper som en ønsker å føre videre...

Man må se på hvor mange av hans avkom som går videre i avl i forhold til det totale antallet...

Link to comment
Share on other sites

Når det er en rase med max 40 registrerte valper så sier det seg vel egentlig selv at det må være litt begrensninger på hvor mange valper det skal være etter en hann. Ting blir jo noe helt annet i store raser som schæfer og golden.

De aller fleste avlsråd har retningslinjer for avlen og det har de sine grunner for, de planlegger jo avlen i flere generasjoner framover, da ødelegger de som avler utenom å kontakte avlsrådet mer enn de gjør godt i mange tilfeller.

Link to comment
Share on other sites

Ilo von der Wienerau - en tyskimportert schäferhannhund født på 80-tallet - har nesten 1000 avkom registrert etter seg i Norge. Vil gjette på at han er en av de største avlsmatadorene som har vært her til lands, om ikke den største...

Men ellers er det vel ikke så mange restriksjoner på antall kull en hannhund kan ha...

Hele von der Wienerau-familien har en del avkom etter seg, pga vakre utstillingslinjer, flott helse og herlig gemytt. Vi har selv hatt en von der Wienerau-schæfer, samt andre Schæfere, men ingen kan måle seg med hannhunden fra von der Wienerau-linjene.

Link to comment
Share on other sites

Hele von der Wienerau-familien har en del avkom etter seg, pga vakre utstillingslinjer, flott helse og herlig gemytt. Vi har selv hatt en von der Wienerau-schæfer, samt andre Schæfere, men ingen kan måle seg med hannhunden fra von der Wienerau-linjene.

Wienerau er en kennel som har hatt enormt å si for schäferhundavlen i mange land. Og de har avla fram ganske mange gode hunder. Men bl.a. Tony og Friedel er jo sperra for avl pga for dårlig HD-statistikk (har i hvert fall vært sperra...). Ilo ligger vel på en friprosent på nesten 79, og til å ha vært brukt så mye og på så mange forskjellige tisper, så synes jeg faktisk ikke det er så halvgalt (det er jo alltid hannhunden som får skylda og sperres pga dårlig HD-statistikk, tispene får produsere så mye dritt som de vil ser det ut som...).

Men for å ta det litt mer tilbake til starten. Mener jeg har lest at en hannhund ikke bør være far til mer en 2% av valpene? Noen som har vært borti det egentlig?

Link to comment
Share on other sites

Dæven! Og alle avkommene er gode eller? Siden han ble brukt om og om igjen?

Nope ikke alle, naboen til min mor og de hadde en liten schæfer hanne som stammet fra Ilo og han var langhåert og hadde sterk HD og eler mye plaget med ørebetennelser og våteksem.

Link to comment
Share on other sites

Nope ikke alle, naboen til min mor og de hadde en liten schæfer hanne som stammet fra Ilo og han var langhåert og hadde sterk HD og eler mye plaget med ørebetennelser og våteksem.

Vel, om det er bare 1 av 1000 som blir syk, så er vel det og en ganske bra statestikk, vil jeg tro?

Link to comment
Share on other sites

Ilo ligger vel på en friprosent på nesten 79, og til å ha vært brukt så mye og på så mange forskjellige tisper, så synes jeg faktisk ikke det er så halvgalt (det er jo alltid hannhunden som får skylda og sperres pga dårlig HD-statistikk, tispene får produsere så mye dritt som de vil ser det ut som...).

Å vurdere avlsdyr etter avkom i (paternale) halvsøskengrupper er en mye brukt og veldig god stastistisk avlsverdiberegningsmetode. Den egner seg best på hanndyr fordi de får gjerne større halvsøskengrupper. Dersom tispene er et någelunde representativt utvalg for populasjonen og mange nok (og det henger jo sammen), spiller det ingen rolle hva de gir videre - det veies opp i hverandre, men hva hannhunden gir vil skinne gjennom fordi man vil se etter hva som er felles (co-varians) for de paternale halvsøsknene. Ved å bruke forskjellige tisper vil også miljøeffekter til en viss grad kunne korreleres for da tispene somregel bor i, og vil oppdra sine avkom i forskjellige miljøer - i motsetning til å se på helsøsken eller maternale halvsøsken.

EDIT: Resultatene etter hannhunden må så vurderes ut i fra snittet i populasjonen for å se om han gir avkom som er bedre eller dårligere enn snittet.

Men for å ta det litt mer tilbake til starten. Mener jeg har lest at en hannhund ikke bør være far til mer en 2% av valpene? Noen som har vært borti det egentlig?

I følge Per-Erik Sundgrens ambefaling burde ikke en hund ha flere avkom enn tilsvarende 5% av antall registrerte valper i rasen over en 5 års periode.

Link to comment
Share on other sites

Nope ikke alle, naboen til min mor og de hadde en liten schæfer hanne som stammet fra Ilo og han var langhåert og hadde sterk HD og eler mye plaget med ørebetennelser og våteksem.

Ingen hunder gir vel KUN friske avkom... Det vil alltid komme hunder som er syke etter de aller fleste hunder, og når en hund har så mye valper etter seg som 1000 (eller 981 som jeg trur det er...), så er det vel rett og slett umulig å få bare friske valper, uansett hvilken rase det er.

Å vurdere avlsdyr etter avkom i (paternale) halvsøskengrupper er en mye brukt og veldig god stastistisk avlsverdiberegningsmetode. Den egner seg best på hanndyr fordi de får gjerne større halvsøskengrupper. Dersom tispene er et någelunde representativt utvalg for populasjonen og mange nok (og det henger jo sammen), spiller det ingen rolle hva de gir videre - det veies opp i hverandre, men hva hannhunden gir vil skinne gjennom fordi man vil se etter hva som er felles (co-varians) for de paternale halvsøsknene. Ved å bruke forskjellige tisper vil også miljøeffekter til en viss grad kunne korreleres for da tispene somregel bor i, og vil oppdra sine avkom i forskjellige miljøer - i motsetning til å se på helsøsken eller maternale halvsøsken.

I følge Per-Erik Sundgrens ambefaling burde ikke en hund ha flere avkom enn tilsvarende 5% av antall registrerte valper i rasen over en 5 års periode.

En hannhund vil få mye fler avkom ja, men jeg synes likevel at tisper også skulle bli sperra. For schäferhund så blir hannens HD-statistikk regna ut etter at 10 kull kommer i rtg alder, og dersom han ligger dårligere enn et eller annet tall (nå husker jeg ikke hva det er, men det har brukt å ligge rundt 67% om jeg ikke husker helt feil...), så sperres han for avl til statistikken har bedret seg. Tispene kan faktisk få en del avkom etter seg de også dersom de gir store nok kull, og gir de mye sykdom, så blir det faktisk MYE syke hunder. Som ei tispe, som har en fri prosent på 22,2% faktisk. Av 38 avkom så er det 3(!) hunder som er fri både foran OG bak.... og mange med HD-D og E, samt grove feil på albuer.

Link to comment
Share on other sites

En hannhund vil få mye fler avkom ja, men jeg synes likevel at tisper også skulle bli sperra. For schäferhund så blir hannens HD-statistikk regna ut etter at 10 kull kommer i rtg alder, og dersom han ligger dårligere enn et eller annet tall (nå husker jeg ikke hva det er, men det har brukt å ligge rundt 67% om jeg ikke husker helt feil...), så sperres han for avl til statistikken har bedret seg. Tispene kan faktisk få en del avkom etter seg de også dersom de gir store nok kull, og gir de mye sykdom, så blir det faktisk MYE syke hunder. Som ei tispe, som har en fri prosent på 22,2% faktisk. Av 38 avkom så er det 3(!) hunder som er fri både foran OG bak.... og mange med HD-D og E, samt grove feil på albuer.

Tallet er gjennomsnittet i polpulasjonen går jeg ut i fra.

Jeg mener ikke at man ikke skal kunne sperre tisper - jeg bare sier at det er vanskeligere å sikkert bestemme hva hun gir videre til sine avkom rent statistisk sett fordi hun får færre avkom og de fødes i samme miljø. Hun vil også i mindre grad påvirke populasjonens fremtidige snitt nettopp fordi hun får færre avkom.

Link to comment
Share on other sites

Bør det ikke sees utifra hvor stor rasen er? Altså hvor mye en hann blir brukt. 5% blir jo ikke akkurat særlig mange valper i en tallmessig liten rase?

Nei.

Egentlig er det desto viktigere i en liten rase for å opprettholde genetisk diversitet (som best som mulig).

I eksempelet fra schnauzerene kan i teorien kun 5 hannhunder stå for SAMTLIGE valper over en 5 års periode - og det sier seg selv at det ikke er veldig langsiktig avl...

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan virkelig ikke avl, så bær over med min uvitenhet er du snill, jeg er bare nysgjerrig.

Men hvor sansynlig er det at det blir brukt kun fem hanner, sånn in real? Og, om disse er fra 5 forskjellige linjer, eller relativt forskjellige, og er så bra at det faktisk er forsvarlig å bruke dem, er det et problem?

Link to comment
Share on other sites

Hos griffonene, Raksha, så betyr 5% at en hannhund ikke kan ha mer en to-tre kull etter seg i løpet av de fem årene. Med en så liten avlsbase som vi har er det veldig vanskelig å gjennomføre det i praksis, det er bedre å bruke en bra hann som gir gode avkom flere ganger på flere tisper enn en middelmådig hann som gir middelmådige avkom bare fordi det skal se bra ut på papiret. Samtidig må man passe på at man ikke avler seg inn, så det gjelder å finne en gylden middelvei. Videre er det viktig å importere nye hunder og å reise utenlands for å parre tispenen fra tid til annen for å få nytt blod til landet.

Det som er viktigere hos oss er at samme kombinasjoner ikke gjentas for ofte, altså helst ikke mer enn to ganger -og da regner jeg også med kombinasjoner hvor kullsøsken benyttes (altså at f.eks hannhunden som benyttes er kullbror til hannhunden som ble benyttet til forrige kull osv). Det har hendt at samme kombinasjon har blitt gjentatt tre ganger, men da ligger det somregel en veldig god grunn bak.

Om vi skulle vært fullstedig A4 på griffonen.. ja,.da hadde vi ikke hatt noen griffon. Da hadde det vært full stopp for lenge, lenge siden.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Er det ingen i nærheten som har en hund du kan låne? En oppdretter med flere hunder, eller noe? Nå var jo det for min og Odins del, men når jeg ikke orket å konkurrere med ham mer så gikk jo Lisa her på forumet konkurranser med ham. Men ja, livet som hundeeier er jo veldig i faser. Fra valpestadiet og få dem til velfungerende hunder i hverdagen, til å kunne ha dem med på aktiviteter og konkurranser, og så når de ikke er med på alt lengre igjen, og trenger mer oppfølging  helsemessig.
    • Akkurat nå har jeg lyst på en hund som kan henge med på lange fjellturer og som jeg kan konkurrere med, men som kan bo et annet sted så lenge senioren min fortsatt lever. Må jo bare innse at hun er en gammel hund som ikke lengre kan være med på alt jeg har lyst til, men vil jo også gi henne en god alderdom. Så ny hund i huset er uaktuelt så lenge hun er her. Hvorfor må det være så vanskelig...
    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
    • Kikket litt i dogweb og ser at hundene fra lundehundprosjektet ligger der sånn som alle andre, med en X på slutten reg. nummeret. Den som ble utstillingschampion var 3. generasjon, og ser tittelen ligger inne. Da skulle man jo gjerne tro at de kan ta andre championat også, og at det samme vil gjelde for cavalierprosjektet, som trossalt er ganske så ekvivalent? Det var jammen ikke lett å finne informasjon på dette! 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...