Max avkom/kull etter en hann hund

[Raksha]

  Lunacop skrev:

Hos griffonene, Raksha, så betyr 5% at en hannhund ikke kan ha mer en to-tre kull etter seg i løpet av de fem årene. Med en så liten avlsbase som vi har er det veldig vanskelig å gjennomføre det i praksis, det er bedre å bruke en bra hann som gir gode avkom flere ganger på flere tisper enn en middelmådig hann som gir middelmådige avkom bare fordi det skal se bra ut på papiret. Samtidig må man passe på at man ikke avler seg inn, så det gjelder å finne en gylden middelvei. Videre er det viktig å importere nye hunder og å reise utenlands for å parre tispenen fra tid til annen for å få nytt blod til landet.

Det som er viktigere hos oss er at samme kombinasjoner ikke gjentas for ofte, altså helst ikke mer enn to ganger -og da regner jeg også med kombinasjoner hvor kullsøsken benyttes (altså at f.eks hannhunden som benyttes er kullbror til hannhunden som ble benyttet til forrige kull osv). Det har hendt at samme kombinasjon har blitt gjentatt tre ganger, men da ligger det somregel en veldig god grunn bak.

Om vi skulle vært fullstedig A4 på griffonen.. ja,.da hadde vi ikke hatt noen griffon. Da hadde det vært full stopp for lenge, lenge siden.

Ja, det er liksom sånn jeg og tenker at en 5% regel på små raser vil bli utrolig vanskelig å gjennomføre.

[Hanna]

  raksha skrev:

Ja, det er liksom sånn jeg og tenker at en 5% regel på små raser vil bli utrolig vanskelig å gjennomføre.

Ja, det er vanskeligere å gjennomføre i en liten populasjon - det er derfor det er desto viktigere å gjennomføre.

Det hele koker ned til om man vil se kortsiktig fremgang, eller drive langsiktig bærekraftig avl...

[Raksha]

  Hanna skrev:

Ja, det er vanskeligere å gjennomføre i en liten populasjon - det er derfor det er desto viktigere å gjennomføre.

Det hele koker ned til om man vil se kortsiktig fremgang, eller drive langsiktig bærekraftig avl...

Spennende tema. Igjen, beklager min totale uvitenhet. Men hvordan kan såpass tallrike raser som dvergschnauzer osv. forsvare 20% som maxgrense på matadoravl?

Jeg skjønner liksom greia med griffons, som hvertfall frem til nå har vært en veldig liten rase at det er omtrent kul umulig å ha kun max 5%.

[Lazita]

  Nirm skrev:

Ingen hunder gir vel KUN friske avkom... Det vil alltid komme hunder som er syke etter de aller fleste hunder, og når en hund har så mye valper etter seg som 1000 (eller 981 som jeg trur det er...), så er det vel rett og slett umulig å få bare friske valper, uansett hvilken rase det er.

En hannhund vil få mye fler avkom ja, men jeg synes likevel at tisper også skulle bli sperra. For schäferhund så blir hannens HD-statistikk regna ut etter at 10 kull kommer i rtg alder, og dersom han ligger dårligere enn et eller annet tall (nå husker jeg ikke hva det er, men det har brukt å ligge rundt 67% om jeg ikke husker helt feil...), så sperres han for avl til statistikken har bedret seg. Tispene kan faktisk få en del avkom etter seg de også dersom de gir store nok kull, og gir de mye sykdom, så blir det faktisk MYE syke hunder. Som ei tispe, som har en fri prosent på 22,2% faktisk. Av 38 avkom så er det 3(!) hunder som er fri både foran OG bak.... og mange med HD-D og E, samt grove feil på albuer.

Ilo har 987 avkom etter seg

Den hunden jeg kjente var bare 1 av han sønner og hvor mangen andre av hans avkom som har hatt sykdommer som HD Eksem og slikt vet da ikke jeg. Var inne på dogweb og søkte opp naboens gammle hund og han var da altså sønn av Ilo.

Det står jo ikke på dogweb om en hund er mye plaget med andre sykdommer enn HD Ad og slike ting(som f.eks eksem, allergi, ørebetennelser og slike ting finner du ikke noe om på dogweb).

Men som sagt det må jo ha vært en sykt god grunn til at akkurat denne hannhunden har så sykt mangen avkom etter seg.

[xxx12345]

  raksha skrev:

Spennende tema. Igjen, beklager min totale uvitenhet. Men hvordan kan såpass tallrike raser som dvergschnauzer osv. forsvare 20% som maxgrense på matadoravl?

Tallrik og tallrik fru blom. Ta f eks sort: der blir det registrert ca 80 valper på et år. Dette vil si at en hann kan ha ca 16 valper etter seg det året. Det er ikke mer enn tre kull det. Hvis man skulle holdt 5% grensen ville en hann kun kunne hatt ett kull pr år. Innen hvit vil ett kull omtrent tilsvare 20% av registrerte valper på et år.

[2_ne]

Så lenge det blir registrert i NKK så hjelper det lite at rase klubbene har sine anbefalinger.

Fant nettopp ut nå at ei tispe av en miniatyrrase har 7 kull på 6 år.. Som er registrert i NKK...

Regler bryr Nkk seg lite om skjønner jeg, de har faktisk i sine egne regler max 5 kull pr tispe..

Faktisk når jeg ser litt nærmer på noen av tisper i sammen rase så er det vist ikke uvanlig med 6 kull pr tispe..

[Raksha]

  LinKr skrev:

Tallrik og tallrik fru blom. Ta f eks sort: der blir det registrert ca 80 valper på et år. Dette vil si at en hann kan ha ca 16 valper etter seg det året. Det er ikke mer enn tre kull det. Hvis man skulle holdt 5% grensen ville en hann kun kunne hatt ett kull pr år. Innen hvit vil ett kull omtrent tilsvare 20% av registrerte valper på et år.

Ja, min feil, beklager. DS er ikke så tallrik som jeg først tenkte. Glemte at man ikke krysser fargene på schnauzer.

[Yodel]

Basenjiklubben opererer med maksimalt 7 kull TOTALT for en avlshund i hans karriere, og maks 2 kull i året- I Norge. Utlandet er ikke med i denne "tellingen". Med gjennmsnittlig 30-40 valperi året, er ikke prosentandelen så altfor høy.

En riktig lekker Amerikansk Basenji var en av de hannhundene "alle ville bruke". (Akubas Tornado)

Han har 266 registrete avkom utav 39 parringer. Dette er MYE på en liten rase!!

Når det i tillegg viser seg at Tornado har den arvelige og dødelige (og før hans tid relativt sjeldne) nyresykdommen "Fanconi", har rasen fått et nytt stort problem. Sykdommen bryter vanligvis ikke ut før 6-9 års alder, og han hadde rukket å få både barnebarn, oldebarn og tippoldebarn som også var gått videre i avlen før dette ble kjent.

Etter dette så man fler og fler Fanconi tilfeller, og det ble tilslutt et slags "hysteri" rundt sykdommen. Nå har vi heldigvis fått en DNA test som kan teste om en respektiv hund er fri for, bærer av eller affisert av sykdommen (som nedarves recessivt), hvilket er et uvurdeelig avlsverktøy når det først gikk så galt.