Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte turhund


Raksha

Recommended Posts

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Om grønlandshund: "Vaktinstinktet er vanligvis ikke til stedet hos denne rasen. Har man først og fremst tenkt å anskaffe seg vakthund bør man derfor heller lete i blant tjenestehundrasene. Den er derimot et flokkdyr og har behov for kontakt. Selvsagt skal hunden ha kontakt med sin eier og den pleier også å ha stor glede av å være sammen med andre."

Og litt mer: "En grønlandshund er en hund som har et stort behov for mosjon. Spesielt unghunder har et høyt aktivitetsnivå og krever jevnlig mosjon og ikke bare lufting. Samtidig er dette også en hund som kan slå seg helt til ro over lengre tid nesten hvor som helst. Min erfaring er at hvis hunden får anledning til å bli skikkelig sliten minst en gang i uken vil den for det meste være rolig og grei resten av tiden. Men trener man normalt oftere, vil hunden forvente dette og bli urolig hvis det tar for lang tid før man drar ut igjen. Jo bedre form, jo høyere krav."

Flotte hunder... Jeg misunner han ikke som må velge imellom husky og alle disse flotte hundene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av en eller annen grunn fikk jeg dette bildet i hodet;

patur-lmo-hund-svartisW.jpg

Hvis jeg får mannen kan du ta hunden?

For å være litt mer seriøs så tror jeg nok en Siberian må være perfekt for dere. Du har dette med at hunden mest sannsynlig ikke kan gå løs, og det er MYE pels som slippes, men ellers er det den perfekte turhund. De er virkelig gode, gode turhunder, som elsker å jobbe fysisk, men som ikke bryr seg særlig om det psykiske. Velger du AH har du vel større sjanse for å finne en hund som kan gå løs (f.eks som Lars Monsens "Foss"), men jeg tror Siberianen er en enklere hund å ha på mange måter. Ellers har du jo Malamuten, men den er jo kjent for å kunne være bråkete med andre hannhunder. Ellers en suveren kløvhund og trekk-for-fun. Kjenner flere som har Siberian som turhund, og jeg har ikke hørt noe annet negativt om dem enn det som tidligere er nevnt.

Du har jo også diverse fuglehunder som er mye brukt til denne typen eiere (selv om andre igjen mener de bør få jakte). Jeg vet ikke hvor aktuelt det er? Der finner du iallefall mange varianter som egner seg svært godt til snørekjøring, turer og kløving.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart han må ha sheltie *flir* Neida, jeg skal ikke prakke på ham det :) Jeg slenger meg på de som mener husky, det synes jeg høres helt knall ut. Grønlandshunden virker også litt skarpere i mine øyne, dog kjenner jeg ikke så mange.

Som Siberian Husky eier må jeg jo slå et slag for denne rasen. Bedre turkamerat finnes ikke. Vinterstid foran pulk eller ski alene, ellers som kløvhund (men varme tåler de dårlig med sin tykke pels, så sommerstid må man tilpasse turen etter det).

har selv bare en, hun bor inne. Hun bråker ikke. Behagelig hund å ha innendørs, rolig og grei. Ute er det full fart:O) Hunden jeg har er veldig omgjengelig, og kan være med meg overalt (Oslo s i rushtiden er ingen sak). Dette har selvsagt mye med sosialisering av hunden som valp (og jeg har overtatt min som voksen, så jeg kan skryte av den). Husky krever en del mosjon, og har et sterkt jaktinstinkt, noe som gjør at de er vanskelig å ha løs. Størrelsen er veldig praktisk, ikke for stor og tung. Det er en veldig uproblematisk rase, generelt godt gemytt.

Røyting er allerede nevnt av andre, og ja- de røyter. Min røyter heldigvis bare to ganger i året. Da røyter hun en del..

Når det gjelder sammenlignning SH og grønlandhund:

Grønlender er større, og "tregere" (TEMPOET). Noe mer "primitiv" og etter mitt syn også noe "skarpere". Huskyen er lettere å ha med å gjøre etter mitt syn.

for mer info:

www.siberian-husky.net. Der finner du adr til ulike kenneler, vil anbefale deg å ta kontakt med klubbens sekretær. Hun har særlig god peiling på rasen, også som turhund ( og ikke bare som løpshund). hun kan også fortelle mer om husky vs grønlandhund da hun har greie på begge rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart han må ha sheltie *flir* Neida, jeg skal ikke prakke på ham det :blink: Jeg slenger meg på de som mener husky, det synes jeg høres helt knall ut. Grønlandshunden virker også litt skarpere i mine øyne, dog kjenner jeg ikke så mange.

Hehe! Hadde det ikke vært for pelsen så hadde jeg dytta på han en langhåra collie. Han og Aro fant virkelig tonen.

Er nesten sånn at jeg får lyst på husky til meg selv jo, de høres virkelig herlige ut. :blink: Tror nok at størrelsesmessig så vinner huskyen over grønnlenderen og malamuten, selv om det og er virkelig flotte bikkjer. Det er enklere med en hund som ikke er så stor og tung, selv om en større vil kunne bære og trekke mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe! Hadde det ikke vært for pelsen så hadde jeg dytta på han en langhåra collie. Han og Aro fant virkelig tonen.

(Du har jo korthårsvarianten av collien og... Knallhunder! Men de ønsker seg gjerne litt hjernejobbing og)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis broren din vil slippe valpeperioden så kan han kontakte noen aktive hundekjørere og spørre dem om de har noen voksne huskier som trekker dårlig i spann.

De er som regel lite interesserte i å beholde slike hunder og broren din får en hund som er "klar til bruk" med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Du har jo korthårsvarianten av collien og... Knallhunder! Men de ønsker seg gjerne litt hjernejobbing og)

Yep, der er liksom hjernetrimmen som kommer inn der. Har tenkt tanken og prøvd å hinte om at collier fra linjer som ikke har så mye pels ikke krever så mye pelsstell, men han går ikke på den, gitt.

Imsdal: Vi har tenkt tanken, ja. Skal diskutere det med han videre. :blink: Skal bare overbevise han ferdig om at det er husky som er rasen for han. Det han er redd for med en voksen hund er at han skal få en problemhund i hus, det har han hverken lyst på eller kapasitet til å ta seg av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden får nok mosjon er det ingen problem å ha den i en leilighet.

jeg ville vurdert sterkt om det er aktuelt å overta en voksen hund. De fleste venner seg til innelivet uten problemer, en del kjørere tar også hunder de skal selge inn for å forberede dem på overgangen. Dessuten kan han ha den på prøve, og ser om den kan takle alenelivet. jeg overtok min som voksen hund (1,5 år), det gikk fint. Bor selv i leilighet uten utemuligheter for hunden (bor i oslo, så det er ikke aktuelt å ha den ute alene uansett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gordon Setter? Skal han ha valp eller? Har sett flere GS som omplasseres i ung alder pga eierne mener de ikke egner seg for jakt.. Jeg eeelsker Gordon settere, har aldri truffet en eneste "sinna" en - ALLE er happy, livlige og snille som lam. Trenger en god del mosjon da. Flotte å se på, også har de fin størrelse syns jeg.

Som den rasentusiasten jeg er for GS så vil jeg bare si at man kjøper ikke setter om man ikke skal ha den til jakt. Da finnes det nok av andre raser som allerede enten er avlet "i stykker" eller er avlet mer med turhund som formål.

Og så nok forsuring:P

Jeg bor med en finsk lapphund, mye lyd i startet men han har blitt veldig mye bedre. Det er hunder som er avlet for lyd, men mye kan nok trenes bort. Problemet blir vel kanskje litt mye pels sommerstid?

JEg har fortsatt en knapp på husky jeg da. Finnes mange fine hunder i alle aldre. Mange av de "avdankete" løpshundene er geniale turhunder. De er godt trent, vant til å ferdes mye ute og er seige, men alikevel utrolig greie. De fleste jeg kjenner til har også ganske raskt tilpasset seg livet inne.

Siberian er også fine hunder, jeg foretrekker alaska men det er nok mest fordi jeg kjenner flest av den rasen. De siberian huskiene jeg kjenner har vært utrolig rolige og greie. Synes noen av dem blir litt sære, eller egne, men det er sikkert hunder som på den andre siden gir enda mer tilbake igjen til eier.

Lykke til videre med jakten! Finn en hund som er avlet for formålet "alt mulig hund" eller turhund, da burde man finne noe bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende med rasevalg da. :blink:

En bekjent av meg er veldig fornøyd med Eurasieren sin. Den brukes kun som tur og familiehund. Tror neppe den har løst en iq nøtt i hele sitt liv, men virker på meg som er harmonisk type. Den bjeffer veldig lite (med mindre den blir stående ute, da kommer det noen bjeff når andre hunder passerer). Den har lite vakt og omtrent ikke noe jaktlyst i følge eier. Den blir ikke brukt til noe spesielt, bare turer i skog og mark og det trives den med. Mitt inntrykk er at den er en rimelig enkel og "dum og deilig" hund, men jeg kjenner den heller ikke så altfor godt. Pen er den uansett. :blink: Kanskje noe å sjekke opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde eurasier på lista en stund, aner ikke hvorfor den har ramlet ut. Personlig så syns jeg mer om huskyen, at jeg rett og slett liker den bedre. Ser av det en oppdretter skriver at det er litt mer vakt i den enn i en husky, men det skal jo igrunnen ikke så mye til. Skal lese mer om den. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg den som er mest "for" blandingshunder i prinsippet, men nå har jeg på rekke og rad truffet tre forskjellige, og utrolig trivelige, bordercollie-blandinger - alle tre mikset med retrievere. De bodde hos "vanlige folk" som ikke akkurat var brennende opptatt av hjernetrim eller noe som helst aktivisering utover noe så gammeldags som det å "gå tur med hunden" lenge og vel.

Det er lett å "advare" voldsomt mot slike blandinger, ja. Men jeg ville jo forsåvidt si at husky heller ikke er noen "lett" rase i så måte, de har nok issues dersom de ikke kommer til rett eier, og tror du broren din klarer en husky, så klarer han sikkert en slik hund også. Dersom han er en "sløvtass" som ikke tror han vil klare å gi en hund littegrann oppmerksomhet så den lærer et par enkle ting... vil han da liksom klare å huske på å holde i båndet til enhver tid? Det er noe med å være litt forutseende og ansvarsbevisst; hvis han ikke "gidder" en hund som trenger et minimum av aktivisering, som en korthårscollie (som faktisk ikke ER en brukshund lenger), vil han gidde en nysgjerrig, oppvakt, jaktivrig og supersprek husky?

Ja, jeg vil nå helst av alt ha en hund som er mulig å ha løs jeg da... min kjepphest, fordi det er veldig praktisk!

Noen huskyeiere later til å klare det helt uproblematisk - det kommer kanskje an på hund og på hvor man bor (vilttetthet, husdyr), og jada, Lars Monsen har ofte sin hund løs - og det går bra, iallfall på de filmklippene han selv velger å vise :rolleyes:

Men det ER utrolig praktisk, når man er på tur i skog og mark, å slippe og tenke på at man burde hatt en tredje hånd å tviholde på hunden med, eller aldri måtte glemme å "stå" på båndet. Jeg hadde hunder med jaktbakgrunn før, og stod alene igjen i skogen iblant en stund - og det gjør jeg aldri nå som jeg har gjeterhundraser.

Som sagt... jeg er litt tvilende innstilt til blandingshunder generelt, men traff nå tre ulike eiere på rappen som alle var strålende fornøyd med sine mikser, som var sporty, lettbeinte hunder som var ganske forskjellige, men kunne gå løs. Heller det, enn for eksempel en litt tverr eurasier, som neppe er særlig enkel alltid med sin chowchow-historikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at bc/retriever blandinger ofte er fantastiske og ukompliserte hunder. Har hatt en slik blanding selv og hun var på en måte bare født lydig og grei hun :blink: Når jeg fikk henne 1 år gammel hadde hun knapt gått tur i hele sitt liv og hun hadde stått bundet ute i et kort bånd døgnet rundt, men makan til enkel og grei hund skal man lete lenge etter. Hun kunne gå løs overalt, selv når hun var høyløpsk, og jeg kunne "merke av" områder hun ikke fikk krysse ved å slenge inn et "nei" og da krysset hun faktisk aldri den grensen uten min tillatelse. Selv på fremmede steder kunne jeg gi henne det usynlige "gjerde" og hun husket akkurat hvor grensen gikk. Hun krevde overhodet ingen hjernetrim, men jobbet gladelig hvis jeg ba henne om det. Sto to døgns soving på tapeten hadde hun takket ja til det også. Det var liksom aldri noe stress med Sheila, alt gikk av seg selv.. Jeg følte meg nesten som en supertrener når jeg hadde henne :)

DESVERRE hadde hun svært sterk HD noe som ikke er uvanlig med en slik blanding ifølge vetrinæren vi brukte. Dette er det eneste som holder meg igjen når jeg ser slike blandinger på Finn.no, for det samme temperamentet har jeg aldri funnet i noen rasehund, men møtt igjen senere hos flere av den samme blandingen..

Snubler jeg over en voksen som tilfeldigvis er røntget er jeg villig til å grave dypt i lommaboka for å gjøre den min :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå løsbiten er ikkenoe problem. Den er liksom grei. Det vil han fint klare å forholde seg til.

Ang. blandingshunder, så er det forsåvidt helt greit, men der kommer helsa inn. Han har sett hvordan to av mine hunder, riktinok renrasa, ble syke og døde i forholdsvis ung alder, og han har nettopp sagt farvell med schnauzeren vår, og for å toppe det hele, så skjedde alt dette på rett under et år. Så helse og bra mentalitet overgår _alt_. Jeg vet at man aldri er sikra noe som helst, det gjør han og, men å ta inn en blandingshund av ymse raser som vi ikke vet noe spesielt om foreldra til, det ser jeg som rimelig uaktuelt. I såfall må det være en voksen omplasseringshund som er sjekka for det meste.

Når det er sagt, så ønsker han seg en ren turhund. Han takla jo fint schnauzeren vår de siste åra, men før det var det jeg som stod for mentaltrening av henne. Jeg vil anta at han vil kunne takle alle raser som regnes som gode familiehunder fra flat og nedover, men det er noe med ønskene. Han vil ikke ha en hund han får dårlig samvittighet fordi han ikke har interesse for å gå på lydighets/agilitytrening/brukstrening en kveld eller tre i uka. Da vil han heller dra på stranda med bikkja og løpe og leke med den der. Sær og egen hund er han vant med etter så mange år med en ekstremt sær schnauzer. Men den må være omgjengelig, ikke nødvendigvis oversosial, men omgjengelig og trivelig.

For å oppsumere litt av hva vi har kommet frem til:

*Mellomstor/stor (ikke for tung) hund på 50cm +

*Enkel pels som enten nappes to/tre ganger i året, eller klipps kjapt(!), eller steller seg selv med en gjennombørsting en gang nå og da.

*Så lite vakt som overhodet mulig

*Være fornøyd med kun fysisk mosjon utenom hverdagslydigheten

*Tåle vestlandsværet med det det innebærer av regn og drittvær

*langbeint nok til å tåle løssnø og kupert terreng med lyng og uten pels som drar med seg alt inn igjen

*Og helst være rimelig omgjengelig med andre hunder, hvertfall de som finnes innen familien

*tilpassningsdyktig

Har jeg glemt noe nå?

Og for ordens skyld, han skal ha tispe.

Edit: :blink: En stor (bra og frisk) cavalier med huskypels hadde vært ypperlig. Finnes det? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå løsbiten er ikkenoe problem. Den er liksom grei. Det vil han fint klare å forholde seg til.

Ang. blandingshunder, så er det forsåvidt helt greit, men der kommer helsa inn. Han har sett hvordan to av mine hunder, riktinok renrasa, ble syke og døde i forholdsvis ung alder, og han har nettopp sagt farvell med schnauzeren vår, og for å toppe det hele, så skjedde alt dette på rett under et år. Så helse og bra mentalitet overgår _alt_. Jeg vet at man aldri er sikra noe som helst, det gjør han og, men å ta inn en blandingshund av ymse raser som vi ikke vet noe spesielt om foreldra til, det ser jeg som rimelig uaktuelt. I såfall må det være en voksen omplasseringshund som er sjekka for det meste.

Når det er sagt, så ønsker han seg en ren turhund. Han takla jo fint schnauzeren vår de siste åra, men før det var det jeg som stod for mentaltrening av henne. Jeg vil anta at han vil kunne takle alle raser som regnes som gode familiehunder fra flat og nedover, men det er noe med ønskene. Han vil ikke ha en hund han får dårlig samvittighet fordi han ikke har interesse for å gå på lydighets/agilitytrening/brukstrening en kveld eller tre i uka. Da vil han heller dra på stranda med bikkja og løpe og leke med den der. Sær og egen hund er han vant med etter så mange år med en ekstremt sær schnauzer. Men den må være omgjengelig, ikke nødvendigvis oversosial, men omgjengelig og trivelig.

For å oppsumere litt av hva vi har kommet frem til:

*Mellomstor/stor (ikke for tung) hund på 50cm +

*Enkel pels som enten nappes to/tre ganger i året, eller klipps kjapt(!), eller steller seg selv med en gjennombørsting en gang nå og da.

*Så lite vakt som overhodet mulig

*Være fornøyd med kun fysisk mosjon utenom hverdagslydigheten

*Tåle vestlandsværet med det det innebærer av regn og drittvær

*langbeint nok til å tåle løssnø og kupert terreng med lyng og uten pels som drar med seg alt inn igjen

*Og helst være rimelig omgjengelig med andre hunder, hvertfall de som finnes innen familien

*tilpassningsdyktig

Har jeg glemt noe nå?

Og for ordens skyld, han skal ha tispe.

Edit: :ahappy: En stor (bra og frisk) cavalier med huskypels hadde vært ypperlig. Finnes det? :P

Labrador Retriever?

- Kjekt med vannavstøtende pels på vestlandet :P

- Snill og grei mot folk og andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden er på lista over vurderinger, ja. Men det eneste jeg kjenner til av golden er hunder som har blitt trent mer eller mindre aktivt i alt fra Agility til bruks, så jeg er litt nølende på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden er på lista over vurderinger, ja. Men det eneste jeg kjenner til av golden er hunder som har blitt trent mer eller mindre aktivt i alt fra Agility til bruks, så jeg er litt nølende på den.

Familiens Labb er ikke noen konkuransehund/agility eller noe sånt, men den får det den trenger av sykkelturer og i skog og mark. Det+litt hjernetrim er standarden der, er en veldig glad og slank(!) Labb :ahappy:

Jeg er som sagt ingen ekspert, men etter min mening kan du fint holde en labrador happy og sunn uten at du trener den "profesjonelt"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe jeg vil gjerne ha info om den fantastiske riesentispa, for jeg vil ha riesen. Mangler bare oppdretter. :ahappy:

Brodern vil ha en hund med mindre lyd og vakt i enn schnauzeren. Riesen blir nok hakket for stort og tungt syns han, og ikke minst litt for krevende (syns jeg :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...