Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere fedre på et kull


Marthe

Recommended Posts

For et par år siden ble det født et ”tervuren kull” et lite stykke fra meg. Det ble tre valper 2 terver og en border collie/terv. De visste at denne border collien hadde vært på tispen, men de gjorde det greit, og registrerte kun de brune langhårede (den tredje var svart og hvit). Er dette lov, og blir det ”rett”? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om regelverket til NKK... Men ville ha trudd at de skulle ha vært DNA testa først...

Veit at i Finland har de parra ei tispe med to hannhunder og fått registrert valper etterpå, under hver sin far. Men da er det sikkert godkjent fra FKK på forhand og DNA test inne i bilde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om et sheltiekull som er født med 2 forskjellige fedre. Moren var tric og var paret med en tric, så forvirringen ble stor da det kom 2 tric og 2 soble valper (det er umulig med to tric foreldre). En DNA-test viste at det var en av husets soble herrer som hadde kost seg litt. Disse valpene ble registrert som 2 forskjellige kull med hver sin far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Så tispen har vært på to hanner, den ene terv og den andre BC? Eller? Sånn at det er blandingsvalper som blir registrert av de som ligner? Jeg skjønte ikke helt... Teskje og sånn. :ahappy:

1 tispe, 2 hanner, 2 kull på 1 gang. Noen - de med tervpappa - er renraset, de andre - med BC-pappa - er blandingshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan en være hundre prosent sikker på at det blir registrert korrekt? Det kan jo bare se ut som en terv, mens et evt. fremtidig avkom vil motbevise det?

Nei, uten DNA-test kan man ikke være helt sikker på at valpene er renrasede selv om de SER UT som den rasen de skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, uten DNA-test kan man ikke være helt sikker på at valpene er renrasede selv om de SER UT som den rasen de skal være.

Det er akkurat det jeg også tenker på. Og etter det jeg har forstått så skal den ene hannhunden ut i avl. Jeg er ikke flink med genetikk og slik, så det er derfor jeg lurer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det ikke "greit" å registrere avkom kun etter fargen... (Det er dog bare farge man ser på dem som valper).

Vet om en peeen tispe (fra kennel som driver oppdrett av både beardiser og old english sheepdog) som fikk riktig så pene sheepdogvalper når hun ble parret... Uansett hvor flott hun var som beardis, liksom -så er det klart at "noe" var feil på stamtavlen hennes, da..

Så NEI, man kan ikke se på hunden om den er en av valpene med "riktig" far eller ikke... Dessverre...

DNA-kontroll er eneste mulighet, og det bør så absolutt gjøres hvis man er i tvil på om mor har vært ute på vift, ja.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om en peeen tispe (fra kennel som driver oppdrett av både beardiser og old english sheepdog) som fikk riktig så pene sheepdogvalper når hun ble parret... Uansett hvor flott hun var som beardis, liksom -så er det klart at "noe" var feil på stamtavlen hennes, da..

Nå skjønte jeg ikke helt - du vet om en tispe som ser ut som, og i følge papirene er beardis, men fikk valper som ligner på old english sheedog? Hvordan så man evt. dette, større og mer pels?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Snusmumrikk
Sykt at man kan bruke to på ei tispe..

virker meget useriøst oppdrett spør du meg..

I dette tilfellet var det vel mer slurv og at de ikke passa godt nok på tispa resten av løpetida enn at de ønsket å avle både renrasa og blanding i samme kull da :rolleyes: Men de burde vel selv ha tatt initiativ til DNA-testing så det ikke var noen blandingsvalper som så veldig ut som terv som ble registrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet var det vel mer slurv og at de ikke passa godt nok på tispa resten av løpetida enn at de ønsket å avle både renrasa og blanding i samme kull da :rolleyes: Men de burde vel selv ha tatt initiativ til DNA-testing så det ikke var noen blandingsvalper som så veldig ut som terv som ble registrert.

i see..

men lønner seg og passe xstra godt på da, når tispa har løpe tid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykt at man kan bruke to på ei tispe..

virker meget useriøst oppdrett spør du meg..

Hvorfor er det useriøst? Nå tenker jeg ikke på denne saken, men andre saker der de har fått registrert kullet med begge fedrene etter DNA testing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det useriøst? Nå tenker jeg ikke på denne saken, men andre saker der de har fått registrert kullet med begge fedrene etter DNA testing.

Fordi jeg trur neppe begge fedrene har samme egenskapene,gemytte blabla som jeg hadde leita etter en stund.

jeg ville iallfall funnet EN "perfekt"handhund, ikke tatt de første og beste bare for at tispa hadde løpetid og alle sprengkåte handhundene kan få kjørt seg på ho

så får vi se om de blir til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Hva om det feks er en tispes siste kull, og man kunne tenke seg to hannhunder som hadde de rette egenskapene, men forskjellige linjer som man kan tenke seg, da er det jo ikke noen gatemixer og noen reinrasede?

Jeg kan ikke se noe galt i det så lenge man har en god grunn for begge fedrene og valpene blir DNA-testa så de får rett far på stamtavla. Men normalt sett er det vel ingen grunn til å ha flere fedre i ett kull. Det måtte bli hvis det er siste kullet til tispa og man sterkt ønsker begge kombinasjonene eller at hannen er gammel og muligens siste muliget for å få brukt han el. Men, da går det jo ann å lete bandt avkommene til de aktuelle hundene også. Men, som sakt ser jeg ikke problemet. For tispa blir det jo det samme om hun parres en gang med hver an de to hannene eller to ganger med en. De er stort sett ikke så nøye på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg trur neppe begge fedrene har samme egenskapene,gemytte blabla som jeg hadde leita etter en stund.

jeg ville iallfall funnet EN "perfekt"handhund, ikke tatt de første og beste bare for at tispa hadde løpetid og alle sprengkåte handhundene kan få kjørt seg på ho

så får vi se om de blir til...

Jeg har enda ikke funnet én hannhund som oppfyller alle mine krav, ønsker, kriterier og drømmer. Tvert imot står jeg ofte igjen med en håndfull hannhunder som hver har ulike fordeler og ulemper før jeg tar en vurdering. (Og de bor ikke nødvendigvis i nærheten, og er praktisk tilgjengelig. For tiden sikler jeg på en hannhund i Australia, broren i Nederland og sønnen i USA)

Det har skjedd at jeg har visst at det er DEN hannhunden og den alene jeg skal bruke akkurat nå, men den har ikke vært perfekt for det. Så jeg ser sånn sett ikke problemet med å parre med to hannhunder.

Når det er sagt, synes jeg man får ta et kull om gangen, og unngå bevisst dobbeltparring. Det finnes alltid løsninger for å få brukt en hannhund, for eksempel fryse ned sæd. Og er hannhunden virkelig verdt noe som avlshund, har den kanskje sønner som også kan brukes eller døtre man kan kjøpe valp fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg trur neppe begge fedrene har samme egenskapene,gemytte blabla som jeg hadde leita etter en stund.

jeg ville iallfall funnet EN "perfekt"handhund, ikke tatt de første og beste bare for at tispa hadde løpetid og alle sprengkåte handhundene kan få kjørt seg på ho

så får vi se om de blir til...

Så dersom man bruker to hannhunder på et kull, så plukker man av den grunn bare den to første og beste man kommer over slik at de kan "feie over tispa"? Det finnes garantert ikke noen andre tanker bak det. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...