Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere fedre på et kull


Marthe

Recommended Posts

Skrevet

For et par år siden ble det født et ”tervuren kull” et lite stykke fra meg. Det ble tre valper 2 terver og en border collie/terv. De visste at denne border collien hadde vært på tispen, men de gjorde det greit, og registrerte kun de brune langhårede (den tredje var svart og hvit). Er dette lov, og blir det ”rett”? :ahappy:

Skrevet

Aner ikke om regelverket til NKK... Men ville ha trudd at de skulle ha vært DNA testa først...

Veit at i Finland har de parra ei tispe med to hannhunder og fått registrert valper etterpå, under hver sin far. Men da er det sikkert godkjent fra FKK på forhand og DNA test inne i bilde?

Skrevet

Vet om et sheltiekull som er født med 2 forskjellige fedre. Moren var tric og var paret med en tric, så forvirringen ble stor da det kom 2 tric og 2 soble valper (det er umulig med to tric foreldre). En DNA-test viste at det var en av husets soble herrer som hadde kost seg litt. Disse valpene ble registrert som 2 forskjellige kull med hver sin far.

Skrevet

Hm. Så tispen har vært på to hanner, den ene terv og den andre BC? Eller? Sånn at det er blandingsvalper som blir registrert av de som ligner? Jeg skjønte ikke helt... Teskje og sånn. :ahappy:

Skrevet
Hm. Så tispen har vært på to hanner, den ene terv og den andre BC? Eller? Sånn at det er blandingsvalper som blir registrert av de som ligner? Jeg skjønte ikke helt... Teskje og sånn. :ahappy:

1 tispe, 2 hanner, 2 kull på 1 gang. Noen - de med tervpappa - er renraset, de andre - med BC-pappa - er blandingshunder.

Skrevet

Men kan en være hundre prosent sikker på at det blir registrert korrekt? Det kan jo bare se ut som en terv, mens et evt. fremtidig avkom vil motbevise det?

Skrevet
Men kan en være hundre prosent sikker på at det blir registrert korrekt? Det kan jo bare se ut som en terv, mens et evt. fremtidig avkom vil motbevise det?

Nei, uten DNA-test kan man ikke være helt sikker på at valpene er renrasede selv om de SER UT som den rasen de skal være.

Skrevet
Nei, uten DNA-test kan man ikke være helt sikker på at valpene er renrasede selv om de SER UT som den rasen de skal være.

Det er akkurat det jeg også tenker på. Og etter det jeg har forstått så skal den ene hannhunden ut i avl. Jeg er ikke flink med genetikk og slik, så det er derfor jeg lurer :)

Skrevet

Selvsagt er det ikke "greit" å registrere avkom kun etter fargen... (Det er dog bare farge man ser på dem som valper).

Vet om en peeen tispe (fra kennel som driver oppdrett av både beardiser og old english sheepdog) som fikk riktig så pene sheepdogvalper når hun ble parret... Uansett hvor flott hun var som beardis, liksom -så er det klart at "noe" var feil på stamtavlen hennes, da..

Så NEI, man kan ikke se på hunden om den er en av valpene med "riktig" far eller ikke... Dessverre...

DNA-kontroll er eneste mulighet, og det bør så absolutt gjøres hvis man er i tvil på om mor har vært ute på vift, ja.

Susanne

Skrevet
Vet om en peeen tispe (fra kennel som driver oppdrett av både beardiser og old english sheepdog) som fikk riktig så pene sheepdogvalper når hun ble parret... Uansett hvor flott hun var som beardis, liksom -så er det klart at "noe" var feil på stamtavlen hennes, da..

Nå skjønte jeg ikke helt - du vet om en tispe som ser ut som, og i følge papirene er beardis, men fikk valper som ligner på old english sheedog? Hvordan så man evt. dette, større og mer pels?

Skrevet

Så vidt jeg vet har man lov (plikt?) til å rapportere til NKK ved mistanke om feil far eller to fedre, slik som i dette tilfellet. De vil da kunne kreve DNA-prøver, og kan avregistrere kull/valper.

  • 2 weeks later...
Guest Snusmumrikk
Skrevet
Sykt at man kan bruke to på ei tispe..

virker meget useriøst oppdrett spør du meg..

I dette tilfellet var det vel mer slurv og at de ikke passa godt nok på tispa resten av løpetida enn at de ønsket å avle både renrasa og blanding i samme kull da :rolleyes: Men de burde vel selv ha tatt initiativ til DNA-testing så det ikke var noen blandingsvalper som så veldig ut som terv som ble registrert.

Skrevet
I dette tilfellet var det vel mer slurv og at de ikke passa godt nok på tispa resten av løpetida enn at de ønsket å avle både renrasa og blanding i samme kull da :rolleyes: Men de burde vel selv ha tatt initiativ til DNA-testing så det ikke var noen blandingsvalper som så veldig ut som terv som ble registrert.

i see..

men lønner seg og passe xstra godt på da, når tispa har løpe tid..

Skrevet
Sykt at man kan bruke to på ei tispe..

virker meget useriøst oppdrett spør du meg..

Hvorfor er det useriøst? Nå tenker jeg ikke på denne saken, men andre saker der de har fått registrert kullet med begge fedrene etter DNA testing.

Skrevet
Hvorfor er det useriøst? Nå tenker jeg ikke på denne saken, men andre saker der de har fått registrert kullet med begge fedrene etter DNA testing.

Fordi jeg trur neppe begge fedrene har samme egenskapene,gemytte blabla som jeg hadde leita etter en stund.

jeg ville iallfall funnet EN "perfekt"handhund, ikke tatt de første og beste bare for at tispa hadde løpetid og alle sprengkåte handhundene kan få kjørt seg på ho

så får vi se om de blir til...

Skrevet

Hva om det feks er en tispes siste kull, og man kunne tenke seg to hannhunder som hadde de rette egenskapene, men forskjellige linjer som man kan tenke seg, da er det jo ikke noen gatemixer og noen reinrasede?

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Hva om det feks er en tispes siste kull, og man kunne tenke seg to hannhunder som hadde de rette egenskapene, men forskjellige linjer som man kan tenke seg, da er det jo ikke noen gatemixer og noen reinrasede?

Jeg kan ikke se noe galt i det så lenge man har en god grunn for begge fedrene og valpene blir DNA-testa så de får rett far på stamtavla. Men normalt sett er det vel ingen grunn til å ha flere fedre i ett kull. Det måtte bli hvis det er siste kullet til tispa og man sterkt ønsker begge kombinasjonene eller at hannen er gammel og muligens siste muliget for å få brukt han el. Men, da går det jo ann å lete bandt avkommene til de aktuelle hundene også. Men, som sakt ser jeg ikke problemet. For tispa blir det jo det samme om hun parres en gang med hver an de to hannene eller to ganger med en. De er stort sett ikke så nøye på det...

Skrevet
Fordi jeg trur neppe begge fedrene har samme egenskapene,gemytte blabla som jeg hadde leita etter en stund.

jeg ville iallfall funnet EN "perfekt"handhund, ikke tatt de første og beste bare for at tispa hadde løpetid og alle sprengkåte handhundene kan få kjørt seg på ho

så får vi se om de blir til...

Jeg har enda ikke funnet én hannhund som oppfyller alle mine krav, ønsker, kriterier og drømmer. Tvert imot står jeg ofte igjen med en håndfull hannhunder som hver har ulike fordeler og ulemper før jeg tar en vurdering. (Og de bor ikke nødvendigvis i nærheten, og er praktisk tilgjengelig. For tiden sikler jeg på en hannhund i Australia, broren i Nederland og sønnen i USA)

Det har skjedd at jeg har visst at det er DEN hannhunden og den alene jeg skal bruke akkurat nå, men den har ikke vært perfekt for det. Så jeg ser sånn sett ikke problemet med å parre med to hannhunder.

Når det er sagt, synes jeg man får ta et kull om gangen, og unngå bevisst dobbeltparring. Det finnes alltid løsninger for å få brukt en hannhund, for eksempel fryse ned sæd. Og er hannhunden virkelig verdt noe som avlshund, har den kanskje sønner som også kan brukes eller døtre man kan kjøpe valp fra.

Skrevet
Fordi jeg trur neppe begge fedrene har samme egenskapene,gemytte blabla som jeg hadde leita etter en stund.

jeg ville iallfall funnet EN "perfekt"handhund, ikke tatt de første og beste bare for at tispa hadde løpetid og alle sprengkåte handhundene kan få kjørt seg på ho

så får vi se om de blir til...

Så dersom man bruker to hannhunder på et kull, så plukker man av den grunn bare den to første og beste man kommer over slik at de kan "feie over tispa"? Det finnes garantert ikke noen andre tanker bak det. :rolleyes:

Skrevet

leste i dag på finn.no at det var golden valper som ble solgt billig fordi tispa var paret med 2 hanner og de gadd ikke det med DNA testing så de solgte de ureg. og billig.. Det syns jeg er usæriøst.

Skrevet

Hva skriver dere på annonser da? Jeg har aldri sett en annonse der det blir annonsert med to fedre.

Nei, kan man ikke bare nøye seg med å bruke én hann og kanskje bruke den andre hannen senere en gang?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...