Gå til innhold
Hundesonen.no

husrene


lise og bajas

Recommended Posts

bajas piper heller ikke når han må ut,men sitter å stirrer på meg. en liten telepatisk beskjed om at "nå må jeg bare tisse" men problemet er at han bruker samme stirring når han er sulten og kosesyk også...hehe... så da er det lurt og titte på klokken. merkelig hvor raskt disse valpene tar til seg rutiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har nok like mye å gjøre med årstid som med størrelse på hunden.

Leif krymper seg litt når han må ut i snø- eller regnvær, men de få dagene det har minnet litt om vår har han kost seg veldig på tur. Hadde det ikke vært for våte og kalde veier hadde han nok vært husren allerede! Selv om han er liten :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpincherene kan være sene med å få hustørre, men 5 dager etter vi hentet Shan var han husren :P . Vi syns det er lettere med hann hunder , de vil makere :) . Shan var tidlig å løfte på foten også, det gjorde han før vi hentet han hjem.

Nikita var ca 6 mnd før hun var husren. Toya er ikke helt husren ennå, men hun er flinke til å være 12 uker ;) .

Som oftest er det rundt 6 mnd alder som er vanlig at en valp har kontroll over blæra. Det er en travel tid å ha valp, men ville ikke vært foruten denne tiden heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pan har vel hatt ca 15-20 tisseuhell innendørs totalt sett.

Bæsjing inne har skjedd kun en gang, om natta i buret.

I hovedsak var han husren allerede 9 uker gammel, men hadde fortsatt uhell mens vi var på besøk hos andre..

Og med et lite tilbakefall etter at han var gjennom en stor operasjon midt i januar i år (4 mnd gammel)

Nå er han 100% husren, og holder seg fint hele natta.

Men han sier ikke fra når han vil ut, han holder seg bare til jeg vil gå tur, og viser da stor glede over å få komme ut en tur.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispene blir faktisk fortere husren enn hannhundene :ahappy:

Det er ikke trenden her i huset gitt... Hannhunden var husren på null komma niks, mens frøkenen jeg har nå fortsatt ikke er husren. Det kan selvfølgelig ha noe med årstid og nåværende boforhold å gjøre, men synes uansett det er ganske bastant å påstå at tispene alltid er enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var ett år da jeg fikk henne, og hun var da følgelig husren.

Min andre hund var irsk/engelsk setter, og hun var helt ren da hun var 4 mnd.

Den tredje er Buffy som jeg har nå, hun er JRT, og var så å si husren da hun var 4-5 mnd, men å kunne det skje uhell etter dette. Hun gikk bare til døra, og om vi ikke var obs på henne, så tissa hun der, rett innenfor døra. Men da hun ble 10 mnd begynte hun å pipe og å stresse om hun ikke kom ut, så da var også "alarmen" på plass. Hun har forøvrig hatt "alarm" i buret siden hun var bitte liten, og da var det enkelt å gå ut å lufte på natten. Trengte ikke å ha klokka på vekking, hun peip selv. Det var jo veldig enket da :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hund ble husren etter ca 1 mnd, fikk henne da hun var 8 uker. Var et par uhell etter det, men det var hvis jeg ikke var obs når hun stod ved døren... Elghunden jeg har nå var 6 mnd da jeg fikk henne og var ikke husren, så tok vel ca 1 mnd med henne. Var ikke alltid vi kom oss raskt nok ut... Heldigvis har ingen av hundene bæsjet inne- den første gjorde den en gang da hun var syk. Hvor raskt hunder blir stueren kommer vel an på hunden, eieren og hvordan man bor. Ikke alltid like enkelt hvis man ikke har en hage rett utenfor:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ca 6-8 mnd. Var sjeldent han hadde uhell etter 6 mnd, men hvis det var en stund siden han hadde vært ute med han hadde han ingen problemer med å gå ut i gangen å tisse ved ytterdøren :) Han er blitt veldig flink nå da, sitter ved døra og piper hvis han må ut. Var mer problematisk før, da gidde han ikke beskjed en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...