Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering av tispe


Papillon

Recommended Posts

Skrevet

Nå orker jeg snart ikke mer. I 30 dager nå har Frøken vært helt "ute". Ganske slapp og giddaslaus. Og sur og humørsyk. Hun vil ikke ha lekene sine og jeg er bare dum. Hun er også innbilt og begynnr å få en riktig så fin mage. Agility er umulig å trene pga de andre hundene og lekene kan jeg bare glemme..

Noen som har erfaring med å sterilisere hunden sin? Blir de slappere eller noe annet da?

Blir så innmari frustrert når hun er sånn...

Skrevet

Jeg har også tenkt en del på å sterilisere Nana, hun er merkelig både litt før løpetiden, under og etter. hun har også innbilt svangerskap.

Så denne tråden passet perfekt for oss for å høre hvordan erfaring dere andre har med sterilisering.

Skrevet

Tinka ble kastrert for litt over et år siden pga eggstokkcyster, og den eneste forskjellen jeg har merket på henne er at hun har sluttet å ri på meg - ellers er hun (minst) like gal og tullete som før. Mange tar henne for å være en valp pga lekenheten og de som ikke tror hun har valp, er gjerne hannhundeiere som lurer på om hun har løpetid.

Det har heller ikke vært noe problem å holde henne i god form, til tross for at hun er matglad labrador. Det er egentlig bare å passe på hvor mye hunden får i forhold til hvor mye som forbrennes.

Noen har lagt merke til at tispa får dårligere pelskvalitet etter kastrering, at pelsen blir mer ullen liksom. Det har ikke skjedd på Tinka, men hun har begynt å røyte litt mer, eller rettere sagt hatt flere røyteperioder. :wub:

Jeg er i alle fall uendelig glad for at Tinka ble kastrert. Vi sleit noe utrolig med at hormonforstyrrelsene hennes gikk utover meg, men nå viser hun knapt sånn atferd lenger - og når hun gjør det er det langt mer kontrollerbart enn det pleide å være.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg stereliserte/kastrerte Tini ..Husker ikke hvor lenge det var siden jeg..

Hun slet med konstant innbillt svangerskap ( melk i puppa hele tiden).. Hun var deprimert, deppa, slapp, lei seg , er ikke alle hunder hun orka for de var for ville.. Hun hadde det ikke godt.. :D

Hun ble en helt annen hund.. Hun ble den hunden jeg hentet. Så glad, hyper.. orker alt.. ( til tider ekstremt hyper.. hehe)

Man ser at hun ikke har det vondt mer.. Hun elsker alle andre hunder ( så sant de ikke kommer brått på a).. Snakk med vetten din å hør hva de sier..

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har en kastrert tispe på 6 år som ble operert da hun var 3 år. Jeg har ikke fått forandringer i noen grad på hunden bortsett fra at løpetidene uteblir. HUnden har samme pelskvalitet, samme livsvitalitet og like forb... matglad som før. Ingen endringer annet enn ett mer stabilt humør. Jeg har ikke angret ett sekund for avgjørelsen min, men husk at du skal i utgangspunktet ha en medisinsk årsak for kastrering, men går utfra at innbildt drektighet med påfølgende fare for livmorbetennelse er årsak nok for mange veterinærer.

Det som er verd å tenke igjenom er mulig inkontinens ved aldring og økt aggresjon mot andre tisper som kan forekomme i noen få tilfeller.

Skrevet

Jeg har heller ingen som helst negativt å si om sterilisering av tispe! Den tispa mi, som var potensiell angstbiter før, under og etter løpetid, ble som omskapt :D Hele hennes personlighet ble forandret når disse humørsvingningene ifm løpetiden var borte :rolleyes: Det reddet livet hennes!!

Skrevet

Det er nå snart 5 mnd siden Bridie ble sterilisert. De første månedene hadde vi et ******* med henne, men nå er gode snuppa kommet tilbake og er den hunden hu var når vi fikk henne. Overlykkelig, blond, og aussie :ahappy:

Har ikke merket noe ang pels enda, men det kan jo komme senere.

På gamle Buffy så ble pelsen helt annerledes da hu ble sterilisert. Det så ut som hu KUN hadde underull, og lang i fra noe schæferpels iallefall. Men ingen problemer med tugger eller noe. (langhåret schæfer)

Foreløpig har jeg ikke noe negativt å si om sterilisering iallefall. Annet enn at Buffy ble inkontinent det siste året hu levde, men det KAN også skyldes store doser kortison over lengre tid...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...