Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke langt unna at jeg gikk til anskaffelse av blandingsvalp!


Yodel

Recommended Posts

Hvem kan vel gjøre annet enn å skjønne min impulsive trang til å få blandingsvalp når jeg så disse herlige valpene ( 8 uker gamle i dag)

Heldigvis har jeg tidvis en funksjonabel fornuft, og det ble med tanken, men dæven så søte! Noen som vil gjette blandingen?

Eowyn8v.jpg

Elsa8v.jpg

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herregud så søt! Basenji og shar pei?

Basenjien stemmer (faren er en tricolor Basenji) mens Shar Pei er feil.

Kan røpe såpass at moren er en rase jeg er veldig fascinert av, forholdsvis sjelden, og også en urhund med særheten i behold. Bør bli noen selvsikre valper, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm... mørk maske ...

thai ridgeback?

shiba (men da burde vel valpene få underull)?

etnahund tror jeg ikke det er

fantastisk fin kombinasjon, i hvert fall - skjønner veldig godt at du er fristet!

Bingo!

Basenji & Thai Ridgeback. Ble iallefall serdeles vellykket eksteriørt sett. Så mange flotte kvaliteter her som vi mangler på mange renrasede basenjier.

Masse bilder av moren og valpene kan sees her:

http://www.wredes.com/Bas/TRD.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig fine valper ;)

Etter at jeg fikk se 3 stk Thai Ridgback i Thailand for noen år siden har jeg vært litt fasinert av dem, spesiellt dem blå/sølv fargete :wub:

Er vel enda en av dem rasene jeg skal ha når jeg slutter å løpe rundt å være effektiv i skogen *s*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søde hvalpe, kan godt forstå at du blev lidt hvalpesyg.

Var inde på hjemmesiden der og kigge, ved ikke helt lige om de har fået en thai kyndig til at oversætte hundens navn til engelsk, for translationen var noget forkert da Ma på thai betyder hund og farven rød hedder sii deng.

LOL men bare mig der hænger mig op i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søte, ja. Men thai ridgeback i seg selv som "søte"? Husker jeg snakket med noen drevne oppdrettere av en annen stor urhundrase, som hadde prøvd seg på å ha thai ridgeback - men som valgte dem vekk igjen, fordi de syntes gemyttet var noe vanskelig - ikke minst å finne folk til å skjønne seg på og som ikke bare så "a pretty picture".

De er jo sjeldne, så det har vel med hva man "klarer" å få tak i - og hvor omavlet de blir når de kommer til Vesten. Aner ikke om Wikipedia er til å stole på, de hadde en lang artikkel, men der står det iallfall: "...man i Thailand siden 1980-tallet har ønsket å utvikle større angrepslyst hos denne hunden, som altså opprinnelig er en jakthund" og videre:

"men passer trolig best i familier som er aktive og som består av medlemmer som vet å respektere denne hunden for hva den er - litt primitiv (selvstendig og skeptisk til fremmede). Den har vokterinstinkter som langt overgår mer vanlige hunderaser, og er således neppe en passende hunderase for nybegynnere. Det er også viktig å være klar over at det er distinkte forskjeller mellom de thai ridgeback som oppdrettes i vesten og de som lever i en mer eller mindre halvvill tilstand i østen. Sistnevnte er langt mindre domestisert".

Det går forøvrig noen andre thai ridgebackblandinger, har sett en - kanskje to, rundt om i Norge. Noen år gamle. For disse her er vel svenskfødte, som trådstarter viser til. De ble veldig annerledes. Kanskje det er basenjien som slår sterkt gjennom i disse siste hvalpene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentlig grunnen for at man blander disse 2 rasene ? Er det ikke bra nok avlsdyr i hver av de rasene til å lage rasehunder !?

sorry,sorry,sorry.. leste ikke før nå at det ikke var planlagt kull, full forstålese for at tispen fikk gå med valpene og at ingen ble avlivet ! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...