Gå til innhold
Hundesonen.no

avlsklasse=)


Arielle

Recommended Posts

hei.

Siden jeg har tatt på meg annsvaret for påmelling av hundene til opdretteren til min Ivo så lurte jeg på en ting. Hvordan fungerer dette med avlsklasse? Vi lurte på og stille avlsklasse på NKK bergen, pleier dere stille hundene deres i "vanlige" klasser og avlsklasser sammen dag? kræsjer ikke dette? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare dèt . men for at hundene skal få stille i avlsklassen, så MÅ de være påmeldt og bedømt individuelt...

Dvs. avlsdyret selv (mor, i dette tilfellet) kan være påmeldt KUN i avlsklasse, og da deltar hun ikke i konkurransen med de andre hundene om CK, cert, BIR/BIM. Men alle avkommene må være påmeldt individuelt i junior/unghund/åpen/champ eller veteran.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var nytt for meg, Susanne- Trenger ikke tispa å kvalitetsbedømmed på forhånd? Kan hun (eller han, da) KUN stilles i avlsklasse? (Det er jo somoftest en mer overfladisk bedømmelse der de hverken kikker på tenner eller opp på bord)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå måtte jeg sjekke utst.reglene også (filler'n - jeg som var så sikker på at jeg kunne dette på rams...).

Og joda, jeg hadde rett sånn som jeg skrev det.

Avlshunden (tispe eller hann) KAN meldes på kun i avlsklasse - og derfor ikke stilles i eksteriørbedømmelse.

Men selvsagt kan OGSÅ meldes på i vanlig bedømmelse (noe som vel er mest vanlig å gjøre) - hvis man vil det.

Hvis man ikke ønsker å stille hunden i eksteriørkonkurransen melder man på kun i avl, hvis man vil begge deler gjør man det.

Det viktige her er at avlsdyret skal stå katalogen.

Så man kan ikke stille en avlsklasse etter hund som ikke er påmeldt i det hele tatt (dvs som ikke står i katalogen annet enn som foreldredyr).

Eksempel:

Hvis jeg tilfeldigvis er på en utstilling og har med meg min eldste hann og han ikke er påmeldt - vil han ikke kunne gå inn i ringen og få bedømt sin avlsklasse, uansett.

Men hvis han er påmeldt bare i championklasse og jeg ser at han har 4 avkom der - så kan jeg si ifra til ringsekretæren at "whopps - han har visst avlsklasse - og den vil vi stille".

Eller jeg kan "safe" og melde han på i avlklasse overalt hvor vi skal stille - uavhengig om han skal meldes på eller ikke - da han KAN jo ha en avlsklasse der man har lyst til å stille?

Avkommene derimot, MÅ være påmeldt og utstilt i vanlig eksteriørbedømmelse, uansett.

For å gjøre forvirringen total:

Oppdretterklasse kan man enten melde på på forhånd - eller på stedet.

Dog skal alle dyrene som her inngår være påmeldt og utstilt på utstillingen, da.. Den klassen kreves IKKE at det står i katalogen på forhånd.

Men det er jo en helt annen sak, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var nytt for meg også hadde håpet på og få stille avlsklasse og stille åpen med tispa:S

Jeg tolker det som om hun kan være meldt på i en annen klasse ( feks. åpen), men behøver ikke det for å være med i avlsklasse, mens avkommene må være påmeldt i individuelle klasser.

Ikke bare dèt . men for at hundene skal få stille i avlsklassen, så MÅ de være påmeldt og bedømt individuelt...

Dvs. avlsdyret selv (mor, i dette tilfellet) kan være påmeldt KUN i avlsklasse, og da deltar hun ikke i konkurransen med de andre hundene om CK, cert, BIR/BIM. Men alle avkommene må være påmeldt individuelt i junior/unghund/åpen/champ eller veteran.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar... men vel innviklet dette greiene så for og gjøre det enkelt: Jeg meller på en tispe(moren) og hennes 4 avkomm fra samme kull (3 hanner 1 tispe) på NKK bergen. Alle avkommene skal stilles i juniorklasse og moren skal stille i Åpen klasse på lørdag og da går de i avlsklassen etter BIR/BIM. Jeg skriver på påmellingen av moren at hun skal ha avlsklasse. Så da er det vel greit? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Susanne!

Hm.... Dersom tispa ikke trenger å kvalitetsbedømmes er det mulig jeg kan stille litt avlsklasse med Centa. Hun er skrekkelig flink til å løpe rundt i en ring og stå pent, men etter en meget uheldig episode på bordet for noen år siden har hun blitt rent stakkarslig og skrekkelig utilpass på bordet, så det vil jeg ikke utsette henne for. Hun er jo også Champion, så det er liten vits å stille henne i eksteriør etter min mening (iallefall når hun ikke trives på bordet lenger)

Hun begynner jo å få endel fine avkom :wub: (Synes nå jeg iallefall )

Betaler men full pris for "avlsklasse"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man betaler ikke for avlsklasse, selv ikke når avlsdyret ikke er påmeldt i noen "vanlige" klasser.

Jeg har også meldt på vår gamle akitatispe kun som avlsklasse. Hun er N S Uch, men det var "før". I dag er hun ikke noen god akita. Hun liker seg heller ikke spesielt godt på utstilling. Men hun har en del gode avkom, så det er moro å vise avlskvalitetene hennes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...