Gå til innhold
Hundesonen.no

Era


Mali

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lyst til å fortelle historien om min fantastiske vakre hund.

jeg har alltid drømt om å bli veterinær (hvem har ikke?), og det så faktisk ut til at jeg skulle klare det da jeg kom inn på skole i Budapest. Full av forventning, nerver og pågangsmot reiste jeg nedover. Skolen gikk sånn så som så. Men akkurat det første året jeg var der så ble Ungarn med i EU, og vi kunne ta med oss hunder over grensa uten karantene og stasj. Så jeg bestemte meg (litt bråkjekk kanskje) for å følge moten og anskaffe meg en søt liten gatehund. (jeg var absolutt ikke alene om det!)

Jeg og noen til ble med en veterinær som er lidenskapelig opptatt av å skaffe hunder gode hjem, til et shelter litt utenfor byen. Det var et stort inngjerda område hvor fullt av hunder sprang løs. Områdene var avgrensa i små delområder. men likevel følte jeg det sterkt som kaos da jeg kom dit. og alle de hundene. om ikke alle var direkte vakre, så var det personligheter som sprang rundt. Og jeg skulle velge en av de.

Det hører med til historien at jeg aldri har hatt min egen hund før, ikke kunne noe om hundehelse (men planen var jo å lære såklart..) hundehold eller hundeoppdragelse. Og der stod jeg midt i HundeBonanza og skulle ta et valg som skulle avgjøre hele resten av mitt liv..

jeg kunne kanskje beskrevet det mer detaljert, men jeg husker det ikke så godt. jeg husker bare jeg stod å ropte på magefølelsen, og det magiske øyeblikket hvor jeg ser hunden min. hvor jeg veit at dette er hunden jeg skal ha. for resten av livet.. (nesten)

det skjedde ikke.

Jeg tenkte så hardt. jeg analysert de alternativene jeg hadde sett meg ut. En ganske stor og vakker gyldenbrun veldig aktiv tispe. En liten svart litt mer sjenert tispe. En søt og veldig mobbet liten trefoting (jeg burde tatt han, jeg veit det, i tillegg i det minste), og div andre som sjarmerte meg i senk ved første øyekast. Dere kan bare tenke dere, det var ca 100 hunder der, sikkert flere. umenneskelig.

jeg gikk rundt og følte presset, og pltuselig ble hundene opptatt av noe annet og jeg fikk gå litt i fred. da så jeg plutselig en hund jeg ikke hadde lagt merke til. hun var litt sånn gråbrun, skitten i pelsen, så litt underdanig ut, men med veldig kontaktsøkende øyne. Hun lignet så smått på en liten ulv, men med mørke snille øyne.

jeg satte meg på huk, og plystra, og hun kom. men med en gang de andre hundene så det, kom de og. og hun veik unna hver gang.

hun hadde rørt hjertet mitt, men jeg hadde fortsatt ingen pang-opplevelse.

resten av følget begynte å bli utålmmodig og ejg mtåte ta et valg.. og jeg valgte denne siste underlige skapningen. jeg ante ikke hvorfor. Jeg bare, følte (veldig svakt) at jeg måtte ha henne.

Hun var så redd at hun måtte dopes ned for å bli med meg. Og jeg satt med henne i fanget hele veien hjem. Hun måtte ha veid noe sånt som 25 kg på den tida, og hun lukta ikke godt. Jeg plasserte henne neddopa på stuegulvet da vi kom heim og der lå hun. og der lå jeg.

jeg hadde verdens verste nybaktmor-angst dagen etter. Min utkårede lå på teppet ved sengen, på vei ut av rusen sin. hun hadde tissa og bæsja inne. og hun var livredd. meg-maten-parkettgulvet-alt, og hun var i fortsatt påvirket av dopet. hun nekta å gå. hun bare lå der å så på meg med vakre brune øyne... hva i all verden skulle jeg, fullstendig uerfaren med en sånn situasjon gjøre. Nesten helt uerfaren med hunder til og med..

Jeg husker ikke akkurat nå hvordan det hele gikk for seg. jeg gikk ikke fra henne de første dagene vet jeg, hvordan jeg klarte det husker jeg ikke. men, på ett eller anent vis var hun alltid med. og det tok tid.

hun var redd trappa, hun var redd heisen, hun ville ikke gå på asfalten, hun var redd halsbåndet. hun var redd meg.

sakte sakte sakte bygde vi oss opp et forhold. hun ble litt tryggere hver dag. Alle små ting hun mestra ga henne sjøltillit tror jeg. jeg fikk tillit til meg selv og henne.

Hun ble med til norge på sommerferie, og vente seg til livet på landsbygda hvor man kan ligge ute i gresset hele dagen og natta. hvor det fins høner man kan forsyne seg av i hagen, og hvor lufta er frisk og rein. Vi dro nok en gang til budapest. Og hadde uttallige herlige turer i skogen, rundt i byen, på margitøya, rundt slottet.. Vi ble kjent med utrolig mange folk og hunder, og Era lekte med nesten alle. spesielt gamle eller store hannhunder.

Etter ett år til i Budapest vendte vi nesa til norge, hvor det ble enda mer opphold på landsbygda. Og nå er vi i oslo, og tusler rundt på Ekebergsletta hver dag.

For en reise den fantastiske rare hunden min har vært på. Fra livet i gatene, utrygghet og kaoset (nå veit jeg jo egentlig ikke hvordan hun har hatt det før hun kom til shelteret). til en meget trygg og god A4 tilværelse i Norge. Nå tror jeg nok hun hadde det bedre da vi bodde på bygda i trøndelag, men Oslo-livet har sine fordeler. Her er det stadig nye hunder, stadig nye lukter og mange nye veier og gå.

det er helt utrolig nå, ganske nøyaktig 4 år etter at jeg fikk henne å se på hvor mye vi har utvikla oss sammen. Livet mitt ville vært fattigere uten alt hun har gitt meg (og familien min!). jeg er utrolig takknemlig for å ha fått henne inn i livet mitt!

Skrevet

for en nydelig historie! ;) hun har vert heldig! jeg er så glad det finnes mennesker som deg,som kan gi sånne hunder en ny sjanse,et nytt liv. dem fortjener det virkelig,nydelige vesnene!

Skrevet

For en fantastisk og rørende historie :icon_redface:

Kjempe flott at det finnes mennesker som deg ja! Era er utrolig heldig. :lol:

Det virker nesten som å lese om min drøm for framtiden. Jeg ønsker også å bli veterinær i Budapest, å det og hjelpe dyr har jeg alltid hatt lyst til! Heldig du er, som fikk denne fantastiske sjangsen :blink:

Lykke til videre med Era!

Skrevet

Nydelig historie :icon_redface:

Du må legge ut bilder av prinsessa di!

Til tross for alt ekstra arbeidet med en omplasserings hund, så føles det godt å hjelpe de.

Skrevet

Tusen takk for alle kommentarene :9 er så artig å fortelle historien til folk som bryr seg!

vil nok alltid skaffe meg omplasseringshunder!

Bilder kommer så fort jeg har bedre tid.

det ble aldri veterinær av meg da.. (mange som er lit skuffa der) men jeg studere naturopati nå, ernæring og alternativ behnadling på folk. Har mange venner som studerer veteropati, alternativ behandling på dyr! For alle som kunne tenkt seg veterinær, men ser litt mørkt på å komme inn, eller flytte til utlandet er det et kjempealternativ! har veldig lyst til å ta det sjøl, men det ble folk i første omgang.

Era er nok kjempeheldig, ingen tvil om det. men jeg er like heldig! :icon_redface: som alle hundeeiere veit, vår egen hund er den mest fantastiske.. så jeg skal ikke overddrive her. men jeg føler meg litt forelska i henne.. :blink:

Skrevet

Det er alltid godt å lese slike historier. Men å gå og skulle "velge" på den måten må være ille, når du vet hva alternativet er. Du hadde jo utrolig flaks med valget; at hun har tilpasset seg så bra.

Det er rare greier, dette hvordan folk klarer å dumpe hunder de liksom skal ha vært glad i - det skjer overalt. Jeg kom helt tilfeldig innpå en side, på jakt etter noe helt annet, der det var engelske omplasseringshunder (det store hundeelskerlandet England liksom). Det er rart hvordan ting kan appellere... hadde det ikke vært for at to hunder er nok, så ble jeg helt rørt da jeg leste om disse to her (http://www.dogpages.org.uk/forums/index.php?showtopic=160081&st=0)

Lykke til med hunden din, håper å se bilder da :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...