Gå til innhold
Hundesonen.no

Era


Mali

Recommended Posts

Jeg har lyst til å fortelle historien om min fantastiske vakre hund.

jeg har alltid drømt om å bli veterinær (hvem har ikke?), og det så faktisk ut til at jeg skulle klare det da jeg kom inn på skole i Budapest. Full av forventning, nerver og pågangsmot reiste jeg nedover. Skolen gikk sånn så som så. Men akkurat det første året jeg var der så ble Ungarn med i EU, og vi kunne ta med oss hunder over grensa uten karantene og stasj. Så jeg bestemte meg (litt bråkjekk kanskje) for å følge moten og anskaffe meg en søt liten gatehund. (jeg var absolutt ikke alene om det!)

Jeg og noen til ble med en veterinær som er lidenskapelig opptatt av å skaffe hunder gode hjem, til et shelter litt utenfor byen. Det var et stort inngjerda område hvor fullt av hunder sprang løs. Områdene var avgrensa i små delområder. men likevel følte jeg det sterkt som kaos da jeg kom dit. og alle de hundene. om ikke alle var direkte vakre, så var det personligheter som sprang rundt. Og jeg skulle velge en av de.

Det hører med til historien at jeg aldri har hatt min egen hund før, ikke kunne noe om hundehelse (men planen var jo å lære såklart..) hundehold eller hundeoppdragelse. Og der stod jeg midt i HundeBonanza og skulle ta et valg som skulle avgjøre hele resten av mitt liv..

jeg kunne kanskje beskrevet det mer detaljert, men jeg husker det ikke så godt. jeg husker bare jeg stod å ropte på magefølelsen, og det magiske øyeblikket hvor jeg ser hunden min. hvor jeg veit at dette er hunden jeg skal ha. for resten av livet.. (nesten)

det skjedde ikke.

Jeg tenkte så hardt. jeg analysert de alternativene jeg hadde sett meg ut. En ganske stor og vakker gyldenbrun veldig aktiv tispe. En liten svart litt mer sjenert tispe. En søt og veldig mobbet liten trefoting (jeg burde tatt han, jeg veit det, i tillegg i det minste), og div andre som sjarmerte meg i senk ved første øyekast. Dere kan bare tenke dere, det var ca 100 hunder der, sikkert flere. umenneskelig.

jeg gikk rundt og følte presset, og pltuselig ble hundene opptatt av noe annet og jeg fikk gå litt i fred. da så jeg plutselig en hund jeg ikke hadde lagt merke til. hun var litt sånn gråbrun, skitten i pelsen, så litt underdanig ut, men med veldig kontaktsøkende øyne. Hun lignet så smått på en liten ulv, men med mørke snille øyne.

jeg satte meg på huk, og plystra, og hun kom. men med en gang de andre hundene så det, kom de og. og hun veik unna hver gang.

hun hadde rørt hjertet mitt, men jeg hadde fortsatt ingen pang-opplevelse.

resten av følget begynte å bli utålmmodig og ejg mtåte ta et valg.. og jeg valgte denne siste underlige skapningen. jeg ante ikke hvorfor. Jeg bare, følte (veldig svakt) at jeg måtte ha henne.

Hun var så redd at hun måtte dopes ned for å bli med meg. Og jeg satt med henne i fanget hele veien hjem. Hun måtte ha veid noe sånt som 25 kg på den tida, og hun lukta ikke godt. Jeg plasserte henne neddopa på stuegulvet da vi kom heim og der lå hun. og der lå jeg.

jeg hadde verdens verste nybaktmor-angst dagen etter. Min utkårede lå på teppet ved sengen, på vei ut av rusen sin. hun hadde tissa og bæsja inne. og hun var livredd. meg-maten-parkettgulvet-alt, og hun var i fortsatt påvirket av dopet. hun nekta å gå. hun bare lå der å så på meg med vakre brune øyne... hva i all verden skulle jeg, fullstendig uerfaren med en sånn situasjon gjøre. Nesten helt uerfaren med hunder til og med..

Jeg husker ikke akkurat nå hvordan det hele gikk for seg. jeg gikk ikke fra henne de første dagene vet jeg, hvordan jeg klarte det husker jeg ikke. men, på ett eller anent vis var hun alltid med. og det tok tid.

hun var redd trappa, hun var redd heisen, hun ville ikke gå på asfalten, hun var redd halsbåndet. hun var redd meg.

sakte sakte sakte bygde vi oss opp et forhold. hun ble litt tryggere hver dag. Alle små ting hun mestra ga henne sjøltillit tror jeg. jeg fikk tillit til meg selv og henne.

Hun ble med til norge på sommerferie, og vente seg til livet på landsbygda hvor man kan ligge ute i gresset hele dagen og natta. hvor det fins høner man kan forsyne seg av i hagen, og hvor lufta er frisk og rein. Vi dro nok en gang til budapest. Og hadde uttallige herlige turer i skogen, rundt i byen, på margitøya, rundt slottet.. Vi ble kjent med utrolig mange folk og hunder, og Era lekte med nesten alle. spesielt gamle eller store hannhunder.

Etter ett år til i Budapest vendte vi nesa til norge, hvor det ble enda mer opphold på landsbygda. Og nå er vi i oslo, og tusler rundt på Ekebergsletta hver dag.

For en reise den fantastiske rare hunden min har vært på. Fra livet i gatene, utrygghet og kaoset (nå veit jeg jo egentlig ikke hvordan hun har hatt det før hun kom til shelteret). til en meget trygg og god A4 tilværelse i Norge. Nå tror jeg nok hun hadde det bedre da vi bodde på bygda i trøndelag, men Oslo-livet har sine fordeler. Her er det stadig nye hunder, stadig nye lukter og mange nye veier og gå.

det er helt utrolig nå, ganske nøyaktig 4 år etter at jeg fikk henne å se på hvor mye vi har utvikla oss sammen. Livet mitt ville vært fattigere uten alt hun har gitt meg (og familien min!). jeg er utrolig takknemlig for å ha fått henne inn i livet mitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en fantastisk og rørende historie :icon_redface:

Kjempe flott at det finnes mennesker som deg ja! Era er utrolig heldig. :lol:

Det virker nesten som å lese om min drøm for framtiden. Jeg ønsker også å bli veterinær i Budapest, å det og hjelpe dyr har jeg alltid hatt lyst til! Heldig du er, som fikk denne fantastiske sjangsen :blink:

Lykke til videre med Era!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle kommentarene :9 er så artig å fortelle historien til folk som bryr seg!

vil nok alltid skaffe meg omplasseringshunder!

Bilder kommer så fort jeg har bedre tid.

det ble aldri veterinær av meg da.. (mange som er lit skuffa der) men jeg studere naturopati nå, ernæring og alternativ behnadling på folk. Har mange venner som studerer veteropati, alternativ behandling på dyr! For alle som kunne tenkt seg veterinær, men ser litt mørkt på å komme inn, eller flytte til utlandet er det et kjempealternativ! har veldig lyst til å ta det sjøl, men det ble folk i første omgang.

Era er nok kjempeheldig, ingen tvil om det. men jeg er like heldig! :icon_redface: som alle hundeeiere veit, vår egen hund er den mest fantastiske.. så jeg skal ikke overddrive her. men jeg føler meg litt forelska i henne.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid godt å lese slike historier. Men å gå og skulle "velge" på den måten må være ille, når du vet hva alternativet er. Du hadde jo utrolig flaks med valget; at hun har tilpasset seg så bra.

Det er rare greier, dette hvordan folk klarer å dumpe hunder de liksom skal ha vært glad i - det skjer overalt. Jeg kom helt tilfeldig innpå en side, på jakt etter noe helt annet, der det var engelske omplasseringshunder (det store hundeelskerlandet England liksom). Det er rart hvordan ting kan appellere... hadde det ikke vært for at to hunder er nok, så ble jeg helt rørt da jeg leste om disse to her (http://www.dogpages.org.uk/forums/index.php?showtopic=160081&st=0)

Lykke til med hunden din, håper å se bilder da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...