Gå til innhold
Hundesonen.no

Era


Mali

Recommended Posts

Jeg har lyst til å fortelle historien om min fantastiske vakre hund.

jeg har alltid drømt om å bli veterinær (hvem har ikke?), og det så faktisk ut til at jeg skulle klare det da jeg kom inn på skole i Budapest. Full av forventning, nerver og pågangsmot reiste jeg nedover. Skolen gikk sånn så som så. Men akkurat det første året jeg var der så ble Ungarn med i EU, og vi kunne ta med oss hunder over grensa uten karantene og stasj. Så jeg bestemte meg (litt bråkjekk kanskje) for å følge moten og anskaffe meg en søt liten gatehund. (jeg var absolutt ikke alene om det!)

Jeg og noen til ble med en veterinær som er lidenskapelig opptatt av å skaffe hunder gode hjem, til et shelter litt utenfor byen. Det var et stort inngjerda område hvor fullt av hunder sprang løs. Områdene var avgrensa i små delområder. men likevel følte jeg det sterkt som kaos da jeg kom dit. og alle de hundene. om ikke alle var direkte vakre, så var det personligheter som sprang rundt. Og jeg skulle velge en av de.

Det hører med til historien at jeg aldri har hatt min egen hund før, ikke kunne noe om hundehelse (men planen var jo å lære såklart..) hundehold eller hundeoppdragelse. Og der stod jeg midt i HundeBonanza og skulle ta et valg som skulle avgjøre hele resten av mitt liv..

jeg kunne kanskje beskrevet det mer detaljert, men jeg husker det ikke så godt. jeg husker bare jeg stod å ropte på magefølelsen, og det magiske øyeblikket hvor jeg ser hunden min. hvor jeg veit at dette er hunden jeg skal ha. for resten av livet.. (nesten)

det skjedde ikke.

Jeg tenkte så hardt. jeg analysert de alternativene jeg hadde sett meg ut. En ganske stor og vakker gyldenbrun veldig aktiv tispe. En liten svart litt mer sjenert tispe. En søt og veldig mobbet liten trefoting (jeg burde tatt han, jeg veit det, i tillegg i det minste), og div andre som sjarmerte meg i senk ved første øyekast. Dere kan bare tenke dere, det var ca 100 hunder der, sikkert flere. umenneskelig.

jeg gikk rundt og følte presset, og pltuselig ble hundene opptatt av noe annet og jeg fikk gå litt i fred. da så jeg plutselig en hund jeg ikke hadde lagt merke til. hun var litt sånn gråbrun, skitten i pelsen, så litt underdanig ut, men med veldig kontaktsøkende øyne. Hun lignet så smått på en liten ulv, men med mørke snille øyne.

jeg satte meg på huk, og plystra, og hun kom. men med en gang de andre hundene så det, kom de og. og hun veik unna hver gang.

hun hadde rørt hjertet mitt, men jeg hadde fortsatt ingen pang-opplevelse.

resten av følget begynte å bli utålmmodig og ejg mtåte ta et valg.. og jeg valgte denne siste underlige skapningen. jeg ante ikke hvorfor. Jeg bare, følte (veldig svakt) at jeg måtte ha henne.

Hun var så redd at hun måtte dopes ned for å bli med meg. Og jeg satt med henne i fanget hele veien hjem. Hun måtte ha veid noe sånt som 25 kg på den tida, og hun lukta ikke godt. Jeg plasserte henne neddopa på stuegulvet da vi kom heim og der lå hun. og der lå jeg.

jeg hadde verdens verste nybaktmor-angst dagen etter. Min utkårede lå på teppet ved sengen, på vei ut av rusen sin. hun hadde tissa og bæsja inne. og hun var livredd. meg-maten-parkettgulvet-alt, og hun var i fortsatt påvirket av dopet. hun nekta å gå. hun bare lå der å så på meg med vakre brune øyne... hva i all verden skulle jeg, fullstendig uerfaren med en sånn situasjon gjøre. Nesten helt uerfaren med hunder til og med..

Jeg husker ikke akkurat nå hvordan det hele gikk for seg. jeg gikk ikke fra henne de første dagene vet jeg, hvordan jeg klarte det husker jeg ikke. men, på ett eller anent vis var hun alltid med. og det tok tid.

hun var redd trappa, hun var redd heisen, hun ville ikke gå på asfalten, hun var redd halsbåndet. hun var redd meg.

sakte sakte sakte bygde vi oss opp et forhold. hun ble litt tryggere hver dag. Alle små ting hun mestra ga henne sjøltillit tror jeg. jeg fikk tillit til meg selv og henne.

Hun ble med til norge på sommerferie, og vente seg til livet på landsbygda hvor man kan ligge ute i gresset hele dagen og natta. hvor det fins høner man kan forsyne seg av i hagen, og hvor lufta er frisk og rein. Vi dro nok en gang til budapest. Og hadde uttallige herlige turer i skogen, rundt i byen, på margitøya, rundt slottet.. Vi ble kjent med utrolig mange folk og hunder, og Era lekte med nesten alle. spesielt gamle eller store hannhunder.

Etter ett år til i Budapest vendte vi nesa til norge, hvor det ble enda mer opphold på landsbygda. Og nå er vi i oslo, og tusler rundt på Ekebergsletta hver dag.

For en reise den fantastiske rare hunden min har vært på. Fra livet i gatene, utrygghet og kaoset (nå veit jeg jo egentlig ikke hvordan hun har hatt det før hun kom til shelteret). til en meget trygg og god A4 tilværelse i Norge. Nå tror jeg nok hun hadde det bedre da vi bodde på bygda i trøndelag, men Oslo-livet har sine fordeler. Her er det stadig nye hunder, stadig nye lukter og mange nye veier og gå.

det er helt utrolig nå, ganske nøyaktig 4 år etter at jeg fikk henne å se på hvor mye vi har utvikla oss sammen. Livet mitt ville vært fattigere uten alt hun har gitt meg (og familien min!). jeg er utrolig takknemlig for å ha fått henne inn i livet mitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en fantastisk og rørende historie :icon_redface:

Kjempe flott at det finnes mennesker som deg ja! Era er utrolig heldig. :lol:

Det virker nesten som å lese om min drøm for framtiden. Jeg ønsker også å bli veterinær i Budapest, å det og hjelpe dyr har jeg alltid hatt lyst til! Heldig du er, som fikk denne fantastiske sjangsen :blink:

Lykke til videre med Era!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle kommentarene :9 er så artig å fortelle historien til folk som bryr seg!

vil nok alltid skaffe meg omplasseringshunder!

Bilder kommer så fort jeg har bedre tid.

det ble aldri veterinær av meg da.. (mange som er lit skuffa der) men jeg studere naturopati nå, ernæring og alternativ behnadling på folk. Har mange venner som studerer veteropati, alternativ behandling på dyr! For alle som kunne tenkt seg veterinær, men ser litt mørkt på å komme inn, eller flytte til utlandet er det et kjempealternativ! har veldig lyst til å ta det sjøl, men det ble folk i første omgang.

Era er nok kjempeheldig, ingen tvil om det. men jeg er like heldig! :icon_redface: som alle hundeeiere veit, vår egen hund er den mest fantastiske.. så jeg skal ikke overddrive her. men jeg føler meg litt forelska i henne.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid godt å lese slike historier. Men å gå og skulle "velge" på den måten må være ille, når du vet hva alternativet er. Du hadde jo utrolig flaks med valget; at hun har tilpasset seg så bra.

Det er rare greier, dette hvordan folk klarer å dumpe hunder de liksom skal ha vært glad i - det skjer overalt. Jeg kom helt tilfeldig innpå en side, på jakt etter noe helt annet, der det var engelske omplasseringshunder (det store hundeelskerlandet England liksom). Det er rart hvordan ting kan appellere... hadde det ikke vært for at to hunder er nok, så ble jeg helt rørt da jeg leste om disse to her (http://www.dogpages.org.uk/forums/index.php?showtopic=160081&st=0)

Lykke til med hunden din, håper å se bilder da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...