Gå til innhold
Hundesonen.no

Ringflauser (Lydighet)


Nirm

Recommended Posts

Jeg har ikke vært med på noe orntlig, men kun Lp cup. Den første gikk ikke så bra, for på fellesdekken da vi skulle koble hundene fri fra kobbel ved sitt, stakk hun av med en gang og løp tulling rundt og rundt og jeg fikk ikke tak i henne. Alle stod å ventet, og tilstutt fikk jeg tak i henne. Så fortsatte vi og kommandere i dekk og gikk ifra. Hera begynte å pipe og da skjønte jeg at dette ikke kom til å gå. Den ene hunden litt bortenfor reiste seg opp og da benyttet Hera sjangsen og løp avgårde. Rundt alle hundene og på de som lå der. Vi ødela hele oppstillina og lagde helt rot i rekken. Så jeg fikk tilslutt tak i henne og gikk og stilte meg og holdte henne i båndet den siste tiden. 0 poeng ble det på oss. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Er som regel jeg som driter meg ut, ikke hundene:

Bronsemerket var vår første og eneste gang i noe som ligner en LP ring. Jeg var dritnervøs, og da vi kom til fri ved fot og jeg kobblet av båndet og skulle henge det rundt skulderen og under armen fikk jeg det ikke til og endte med på surre det rundt halsen. Dommeren ble litt befippet, og kom bort og hjalp meg. "Du hjelper ikke hunden din om du kveles, vet du".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaa. Har starta en gang da, i Larvik var det vel. Var nervøs og satt ved siden av ringen i over en time før vi skulle starte. Tenkte liksom at Mona kom vel til å gjøre fra seg om det var noe, vi var jo ute..

Hun hadde aldri ligget mer enn 1:20 på trening, men skitt au. Hun klarte faktisk å få 10 på både tannvisning og fellesdekk :icon_redface: Lineføringen var, tja. Ikke den beste kontakten akkurat. Og da hunden plutselig ble borte fra min venstre side under FVF, oppdaget jeg plutselig at hun satt og tisset i ringen. Heeeeeh :lol: Da sa dommeren at det var takk og farvel (selv om det er feil i forhold til reglene) og viste oss ut.

Ellers var vi på kurs engang og hadde konkurranse. Skulle ha dekk fra holdt. Vi går avgårde, bra kontakt og fint nedsitt ved holdt. Så sier jeg "dekk" og får en ulvehund liggende på tvers forran meg, haha :blink: Med et glis skritta jeg over og fullførte øvelsen som om ingenting skulle ha skjedd. Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Tja... Hvor skal man begynne??? Jeg er IKKE erfaren i lp-ringen. Men noe har jeg da opplevd.

Skulle ta bronsjemerket i fjor sommer. Dommeren var han "kule Oliver's-fyr'n", iallefall synes Amy det, det er jo han som har godisen! Lineføring, vel... :P Hva skjer når veggen er 2 meter til venstre og dommeren kommanderer 90grader venstre? Joda jeg og hunden utførte det han sa og fikk plutselig tilrop "helt om!". Alle lo, jeg også...

Debuten i klasse 1. Morokulien august 2007. Spesialutstilling på lørdag (varmt vær og hund som var med nesten til slutt= sliiiiten lenge etterpå :whistle: ).

Søndag og debut, hvem skulle starte først i klasse 1, joda, jeg. Før klasse 1 er det valpene som har lydighet (spesielle regler hvor samarbeid/kontakt bedømmes mest). Og valpene brukte hele lydighetsbanen som "tissefelt". Tannvisning ingen problemer *puh!* Så var det fellesdekk. Hun som sto ved min side avsto fra fellesdekk så da fikk vi en 15 mnd "hormonbombe" av en hanne der istedet. Etter ca ett minutt reiste han seg opp og prøvde å "voldta" min hund. Og hun var flink! Lå stille, helt til eieren skulle hente hunden sin, for hva gjorde hun??? Joda, går bort til min hunds venstre side bøyer seg over hunden og tar tak i i sin egen hund som er på den andre siden. Da fikk Amy nok "mamman min, no kjæm æ..." Fikk ny fellesdekk og nullet på den. Jeg så at hun ikke var helt "på G" så da tok jeg resten som det kom.

-Utgangsposisjon hadde hun ikke hørt om (utgangs-stå-posisjon???).

-Holdt med sitt bak/foran.

Oppsummering ble 95,5 poeng :rolleyes: (140 poeng på bronsjemerket da :P )

Bilder/resultater fra stevnet her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg gjør oftere flauser enn det Sara gjør,

Jeg har klart å løpe rett i hinderet

Jeg har løpt ut av ringen fordi jeg var så obs på at jeg skulle løpe med hodet opp

Jeg har snublet i mine egene bein og falt

Jeg har spjeret buksa

De sier man blir mindre nervøs for hver gang man stiller, meeeeen...når jeg snublet i mine egene ben spurte jeg Ferhagen om bikkja kunne gå runden selv, jeg ødela jo så mye :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hei! Hiver på en morsom historie fra da jeg og min lille svært søte Cavalier startet klasse 2 på SBK for en god stund tilbake. Lily var passe redd for publikum, dommer og ringsekretær og tok runder hvor hun bjeffet på dem, til min fortvilelse. Etter å ha gjort dette en stund fant hun en stein hun begynte å grave og bjeffe på. Ikke artig! Men fikk fanget henne inn og begynt på øvelsene som gikk sånn tålig bra (fellesdekken reiste hun sseg på og kom etter meg etter 2 minutter, krypende og panisk siden hundene ved siden av henne var så skumle!)

Vi skulle ha avstandskommandering, noe som ikke skal være noen utfordring i klasse 2, og det hadde ikke streifet meg at dette ville by på problemer. Lily legger seg og jeg går ifra, med kommando fra dommeren sier jeg "sitt opp", Lily blir liggende. "Hmm tenker jeg og klør meg i hodet, forsøker igjen "sitt opp" høyere stemme og hjelpehånd. Lily ligger med ett oppgitt blikk og publikum begynner å bli urolige og latterfulle, dommeren må smile litt. Forsøker igjen med "sitt opp Lily!" Da legger hun hodet ned på grusen og titter opp på meg, noe som får meg frustrert slik at jeg begynner å hoppe og ned med et frustrert hvin. Publikum lo kjempemasse og jeg ga opp Lily :-P Gikk tilbake til henne og måtte le litt selv. Det var ganske morsomt, hvertfall synes publikum det, det var ikke sånn lav lattere heller, men mer sånn "haahaaaaaaahaaaaahaaaaaa!" Kjekt?

Fikk beskjed av dommeren etterpå "skøyeraktig, søt og humoristisk hund som trenger å bli litt lydigere, da skal det nok bli så bra så" Måtte le, "ja da blir det nok bra" tenker jeg :rolleyes:

Noen må jo underholde og vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger på en historie jeg også.

Jeg tror jammen det var min første offisielle lydighetskonkurranse, og gjett hvem som dømte - joda, våre "kjære avdøde", på en ikke så bra dag (han var jo satt til å dømme kl. 1, må vite).

Vi skulle inn i 1. fellesdekk, og nervøs som pokker var jeg jo. I det jeg bøyer meg ned for å gå UNDER ringtauet, så syns bikkja at det er morsommere og hoppe OVER ringtauet. Jeg ned og han opp - i en alvorlig smell, hvor jeg hører at det skjer noe med mine framtenner og munnen blir fyllt med blod, og leppa sprenger som fa..

Jeg fikk altså slått ut den ene fortanna og en skikkelig perforert leppe. Men som jeg hører de snakker om, den som gir seg er en dritt, så jeg vasket bort blod, og stilte (ikke så veldig smilende) i neste fellesdekk. Alle kommandoer med "s" i, fikk en litt annen lyd gjennom hele programmet. Det gikk jo som det måtte gå når man egentlig tenker mer på å komme seg til tannlegen og legen. Vi fikk passet påskrevet av denne überærlige dommer, at hunden kunne nok nå langt - men ikke med den føreren!

Nå gikk det jo sånn at hunden gjorde det veldig bra med denne føreren, og vi møtte samme dommer igjen i en høyere klasse hvor han trivdes noe bedre å dømme. Han gjenkjente oss, og da jeg fortalte at bikkja ikke bare slo høl i leppa mi, men også slo ut tanna, viste mannen seg fra en meget hyggelig side. Vi vant, med god margin, og han syns både bikkja og fører var riktig så flinke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om det er noen som ALDRI har gått på noen tabber i ringen ? De må i såfall være übermenchen :).

Vi har vært underholdning for publikum opptil flere ganger vi :). Husker en gang jeg gikk med min første briard Sara. I en helomvending gikk jeg og ante fred og ingen fare inntil jeg hørte publikum lo... joda, der satt hunden igjen i svingen og måtte så VELDIG klø seg :). Jeg stilte også flere ganger med en hannhund jeg hadde... På fri v foten på et NKK-stevne i Tønsberg (jepp - det begynner å bli forferdelig mange år siden...) tok han helt av og rønna rundt i ringen, bjeffet og la seg ned og rullet rundt og var helt byting :). Jeg kunne jo ikke annet enn å le, satte meg ned og fikk ham omsider inntil meg. Det måtte jo bli en 0 på øvelsen, men dommeren syntes jeg hadde taklet situasjonen så bra at vi fikk 10 i helhet *flir*. Nå gikk det vel tålelig bra med de andre øvelsene tror jeg, men... Denne karen kunne jo finne på mye annet rart også, og på en konkurranse i klasse 2 kom jeg tilbake fra skjul etter fellesdekk - og fikk 0 poeng ! Jeg så vel ut som et spørsmålstegn, hunden hadde jo hatt en perfekt neddekk, lå pent der jeg hadde lagt ham da jeg kom tilbake, og hadde en fin oppsitt... Men det som skjedde MELLOM der var visst veldig underholdende, da dyret hadde ligget og rullet rundt, gnidd seg på ryggen og hatt det riktig på G ;).

De to siste hundene mine har vel ikke gjort de store blemmene egentlig, men den mest grusomme konkurransen jeg gikk med Babs i klasse to bidro til at jeg hadde et opphold i konkurranser på 2 år !! Helt fra starten av så jeg at hunden var trøkket og virkelig utilpass og apatisk, og jeg burde vel aldri gått i ringen med henne den dagen... Full pott på fellesdekk fikk vi vel, men ellers florerte 0'ene og 5'erne (det var vel noen sympatipoeng å hente her tror jeg..). Hunden forsøkte å stikke fra meg og bort til dommeren for å søke trygghet tror jeg - og det så virkelig ut som om jeg hadde banket henne helseløs på forhånd ! Gudbedre så tragisk dette var... Det ble 95,5 poeng - og ikke engang en 3. premie altså. Men det vekket meg jo litt etterpå, og jeg måtte finne ut hvordan jeg skulle få belønnet hunden skikkelig og på riktig måte -og en del andre ting ;). Heldigvis har dette løst seg (det var nok et utslag av innbilt svangerskap og mange ekle hormoer ute og gikk, en dog...). Men duverden så pinlig dette var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på enda en flause.

Har i grunn bare hatt meg selv å takke for våre flauser, og en av mine desidert dårligste egenskaper er kasting av apportbukker. Jeg har aldri vært spesielt flink til å kaste noe som helst, men apportbukker er blitt et mareritt.

Riktignok var dette ikke under en konkurranse, og kanskje desto verre, siden det var en oppvisning hvor det var veldig mange publikumere og de SER faktisk på - kontra en konkurranse hvor publikum egentlig ikke følger SÅ godt med.

Vi skulle bl.annet fremvise apportering over hinder, og da må man dessverre kaste apportbukken over hinderet før hunden sendes ut. Jeg greide det utrolige å kaste apporten TRE ganger rett i hinderet, før jeg på den 4. endelig fikk kastet den over på den andre siden. Heldigvis hadde jeg en tålmodig hund som var vant til mine rare gjøremål og han elsket og showe, så resten av programmet og showet reddet han helt fint inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skulle bl.annet fremvise apportering over hinder, og da må man dessverre kaste apportbukken over hinderet før hunden sendes ut. Jeg greide det utrolige å kaste apporten TRE ganger rett i hinderet, før jeg på den 4. endelig fikk kastet den over på den andre siden. Heldigvis hadde jeg en tålmodig hund som var vant til mine rare gjøremål og han elsket og showe, så resten av programmet og showet reddet han helt fint inn..

:ahappy: Sånn kunne jeg og funnet på å gjøre. Note to self: øve på kasting av apportbukk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjett om vi har lagt inn kasting som eget innslag i treningen ja.. Må ha sett utrolig teit ut, stå og kaste apportbukker, prøve seg fram med forskjellige grep, småmumle litt, gå og samle apportbukker for å begynne på nytt - helt uten hund..

Ikke bare er jeg god på å treffe hoppehindere, jeg er skikkelig flink til å holde grepet akkurat for lenge til at den kastes framover. Det skjer like ofte at jeg kaster rett opp også.. *S*

Så ja, tren på apportkasting!*S*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy: Sånn kunne jeg og funnet på å gjøre. Note to self: øve på kasting av apportbukk.

Litt OT, men det er faktisk veldig viktig for mange å trene på. Både for at de skal klare å kaste den over 10 meter (det er overraskende mange som ikke klarer det faktisk...). I tillegg til å få den til å ligge der man vil ha den på andre siden av et hinder. Skal man ha en utfordring på å kaste apportbukk, så er hardt underlag og bruksmetallen virkelig en morsom kombinasjon. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare er jeg god på å treffe hoppehindere, jeg er skikkelig flink til å holde grepet akkurat for lenge til at den kastes framover. Det skjer like ofte at jeg kaster rett opp også.. *S*

Så ja, tren på apportkasting!*S*

Flir... det er flere som sliter her altså :ahappy:. Jeg greide å kaste apportbukken sånn at den kunne falt i hodet på meg selv om jeg ikke hadde flytta meg :lol:. Så ja - øv på apportkasting ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men det er faktisk veldig viktig for mange å trene på. Både for at de skal klare å kaste den over 10 meter (det er overraskende mange som ikke klarer det faktisk...). I tillegg til å få den til å ligge der man vil ha den på andre siden av et hinder. Skal man ha en utfordring på å kaste apportbukk, så er hardt underlag og bruksmetallen virkelig en morsom kombinasjon. :lol:

vil bare ha sagt at det er nesten enklere å trene hunden til å hoppe tilbake uannsett hvor den må hente den jeg... for å kaste svenskemetallen på hardt underlag er IKKE lett uannsett hvor mye du trener.

Flausene mine fra i år er enda ikke tilstede ( :ahappy: ), vi kommer sterkere tilbake i løpet av våren. Jada jeg har startet i år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjett om vi har lagt inn kasting som eget innslag i treningen ja.. Må ha sett utrolig teit ut, stå og kaste apportbukker, prøve seg fram med forskjellige grep, småmumle litt, gå og samle apportbukker for å begynne på nytt - helt uten hund..

Ikke bare er jeg god på å treffe hoppehindere, jeg er skikkelig flink til å holde grepet akkurat for lenge til at den kastes framover. Det skjer like ofte at jeg kaster rett opp også.. *S*

Så ja, tren på apportkasting!*S*

Haha, ser det for meg. Lage treningsgruppe for håpløse apportkastere?

Litt OT, men det er faktisk veldig viktig for mange å trene på. Både for at de skal klare å kaste den over 10 meter (det er overraskende mange som ikke klarer det faktisk...). I tillegg til å få den til å ligge der man vil ha den på andre siden av et hinder. Skal man ha en utfordring på å kaste apportbukk, så er hardt underlag og bruksmetallen virkelig en morsom kombinasjon. :lol:

:ahappy: Nå flirer jeg enda mer. Nestegang jeg ser en konkuranse med apport, skal jeg virkelig studere kasteteknikker.

vil bare ha sagt at det er nesten enklere å trene hunden til å hoppe tilbake uannsett hvor den må hente den jeg... for å kaste svenskemetallen på hardt underlag er IKKE lett uannsett hvor mye du trener.

*Ler* Smarte damen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vil bare ha sagt at det er nesten enklere å trene hunden til å hoppe tilbake uannsett hvor den må hente den jeg... for å kaste svenskemetallen på hardt underlag er IKKE lett uannsett hvor mye du trener.

Flausene mine fra i år er enda ikke tilstede ( :lol: ), vi kommer sterkere tilbake i løpet av våren. Jada jeg har startet i år

Jeg foretrekker en kombinasjon. Både å vite sånn ca hvor apporten lander og at hunden kan hoppe uansett... ;) (Men det er kanskje enklere å trene bikkja, enn å lære jenter å kaste? :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker en kombinasjon. Både å vite sånn ca hvor apporten lander og at hunden kan hoppe uansett... ;) (Men det er kanskje enklere å trene bikkja, enn å lære jenter å kaste? :ahappy: )

:lol: Neste gang jeg ser deg på stevne skal jeg kaste apportbukk tenker jeg, ja dette var en trussel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt vi ikke er alene om å drite oss ut :ahappy:

Vi har ikke startet så mange ganger, 3 ganger offsielt (2., 0., og 3. premie) og 3 ganger uoffisielt 2x1. og 0.pr), og sitter altså godt fast i klasse 1.

I sommer var det ganske vått i gresset under uoffisielt stevne i klubben, og Emil gir som vanlig alt han har i innkallingen. Bare synd han er dårlig til å beregne svingen bak meg inn. Han kommer som ei kule, men jeg synes det tar litt lang tid før han kommer rundt, i det jeg hører latter. Han har rett og slett sklidd på det våte grettet flere meter rett ut av ringen. Noe slukøret kom han tilbake og satte seg på plass.

På offisielt stevne i Flateby i sommer forelsket han seg i nabotispa i fellesdekken. Øynene gikk i kryss på stakkars gutten. Øvelsene ble delt i to ringer, og da vi skulle gå fvf var selvsagt lekkerbiskenen i sving i naboringen. Vi gikk i marsj mot naboringen og i det jeg fulgte ordre om å gå til høyre, fortsatte Emil rett frem som i transe, på vei inn i ringen der tispa var. Jeg kunne jo ikke la ham ødelegge for de andre, så jeg måtte jo bare gripe ham. Ille, ille. Etter det fikk jeg ikke kontakt, han merket at jeg ble irritert, jeg sa vel også noe om kastrering, tror jeg ;)

Men stort sett er det jeg som psyker ham ut fordi jeg blir så utrolig nervøs og har skuldrene oppunder (eller var det over?) ørene.

Flir... det er flere som sliter her altså ;). Jeg greide å kaste apportbukken sånn at den kunne falt i hodet på meg selv om jeg ikke hadde flytta meg :P. Så ja - øv på apportkasting :).

Å gu** det gjør jeg også. Det er så flaut. Jeg var på lydighetskurs, og da skulle jeg først belønne hunden min skikkelig presist ved å kaste en ball i snor til ham når han gjorde riktig. Vel, jeg holdt en anelse for lenge i snoren, med det resultatet at hele ballen ble kastet over skulderen bak ryggen min. Det så jo ikke bikkja, som ble hoppende rundt foran meg og se etter ballen.

Da jeg senere på dagen skulle kaste apporten, så dukket alle sammen! :ahappy::P

*Dobbelpost, mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veel.. Vi har ikke debutert enda (og om det skjer vet jeg ikke heller) men vi har da tatt bronsemerket. Med den prestasjonen er det egentlig helt utrolig at vi stod :ahappy:

Enkeltdekk: Joda, hun ligger hun. Niks problem å få henne til å ligge stille, problemet var at hun nesten sovna og ville ikke sette seg opp igjen fra den deilige stillinga hun lå i..

Fri ved fot: Jeg måtte vel mer eller mindre snakke hele veien for å få henne med, hun var flink nok til å være Elwira, men egentlig var det IKKE bra. Hun lå vel 1 meter etter etter en stund.

Stå under marsj: Hun er dritt lei, og bare dasser rundt. Syns ikke det er noe stas uten godbiten! Hun stopper etter noen meter med trasking..

Innkalling: Nå var hun skikkelig møkk lei. Jeg må rope to ganger før hun løfter rompa, og når hun først kommer mot med lunter hun saaakte. Jeg bestemmer meg på stedet for å gjøre dette morsomt og heller bare stryke og få en mer eller mindre vellykket "trening" og begynner å småløpe og rope. Da setter hun opp tempo fra sakte skritting til roooolig trav. Når hun endelig kommer inn til meg nekter hun å sette seg i utgangsstilling.

Jeg syns egentlig dette var mer komisk enn noe annet jeg da. Det er jo Elwira i ett nøtteskall dette her :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veel.. Vi har ikke debutert enda (og om det skjer vet jeg ikke heller) men vi har da tatt bronsemerket. Med den prestasjonen er det egentlig helt utrolig at vi stod :P

Enkeltdekk: Joda, hun ligger hun. Niks problem å få henne til å ligge stille, problemet var at hun nesten sovna og ville ikke sette seg opp igjen fra den deilige stillinga hun lå i..

Fri ved fot: Jeg måtte vel mer eller mindre snakke hele veien for å få henne med, hun var flink nok til å være Elwira, men egentlig var det IKKE bra. Hun lå vel 1 meter etter etter en stund.

Stå under marsj: Hun er dritt lei, og bare dasser rundt. Syns ikke det er noe stas uten godbiten! Hun stopper etter noen meter med trasking..

Innkalling: Nå var hun skikkelig møkk lei. Jeg må rope to ganger før hun løfter rompa, og når hun først kommer mot med lunter hun saaakte. Jeg bestemmer meg på stedet for å gjøre dette morsomt og heller bare stryke og få en mer eller mindre vellykket "trening" og begynner å småløpe og rope. Da setter hun opp tempo fra sakte skritting til roooolig trav. Når hun endelig kommer inn til meg nekter hun å sette seg i utgangsstilling.

Jeg syns egentlig dette var mer komisk enn noe annet jeg da. Det er jo Elwira i ett nøtteskall dette her :rolleyes:

:brr: Søteste lille goldendamen det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...