Gå til innhold
Hundesonen.no

Ringflauser (Lydighet)


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke vært med på noe orntlig, men kun Lp cup. Den første gikk ikke så bra, for på fellesdekken da vi skulle koble hundene fri fra kobbel ved sitt, stakk hun av med en gang og løp tulling rundt og rundt og jeg fikk ikke tak i henne. Alle stod å ventet, og tilstutt fikk jeg tak i henne. Så fortsatte vi og kommandere i dekk og gikk ifra. Hera begynte å pipe og da skjønte jeg at dette ikke kom til å gå. Den ene hunden litt bortenfor reiste seg opp og da benyttet Hera sjangsen og løp avgårde. Rundt alle hundene og på de som lå der. Vi ødela hele oppstillina og lagde helt rot i rekken. Så jeg fikk tilslutt tak i henne og gikk og stilte meg og holdte henne i båndet den siste tiden. 0 poeng ble det på oss. :rolleyes:

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Er som regel jeg som driter meg ut, ikke hundene:

Bronsemerket var vår første og eneste gang i noe som ligner en LP ring. Jeg var dritnervøs, og da vi kom til fri ved fot og jeg kobblet av båndet og skulle henge det rundt skulderen og under armen fikk jeg det ikke til og endte med på surre det rundt halsen. Dommeren ble litt befippet, og kom bort og hjalp meg. "Du hjelper ikke hunden din om du kveles, vet du".

Skrevet
Er som regel jeg som driter meg ut, ikke hundene:

Neineinei, hundene driter seg jo ikke ut, de har det jo rasende festlig de! Det er oss, førerene, de driter ut... <_<

Skrevet

Tjaa. Har starta en gang da, i Larvik var det vel. Var nervøs og satt ved siden av ringen i over en time før vi skulle starte. Tenkte liksom at Mona kom vel til å gjøre fra seg om det var noe, vi var jo ute..

Hun hadde aldri ligget mer enn 1:20 på trening, men skitt au. Hun klarte faktisk å få 10 på både tannvisning og fellesdekk :icon_redface: Lineføringen var, tja. Ikke den beste kontakten akkurat. Og da hunden plutselig ble borte fra min venstre side under FVF, oppdaget jeg plutselig at hun satt og tisset i ringen. Heeeeeh :lol: Da sa dommeren at det var takk og farvel (selv om det er feil i forhold til reglene) og viste oss ut.

Ellers var vi på kurs engang og hadde konkurranse. Skulle ha dekk fra holdt. Vi går avgårde, bra kontakt og fint nedsitt ved holdt. Så sier jeg "dekk" og får en ulvehund liggende på tvers forran meg, haha :blink: Med et glis skritta jeg over og fullførte øvelsen som om ingenting skulle ha skjedd. Hehe.

Skrevet

Tjaaaa. En gang tisset han på en kjegle, og en annen gang tok han seg en dukkert under innkalling. I love them dogs. :icon_redface:

Han kommer nok til å finne på enda mer faenskap om jeg kjenner ham rett...

Guest Dratini
Skrevet

Tja... Hvor skal man begynne??? Jeg er IKKE erfaren i lp-ringen. Men noe har jeg da opplevd.

Skulle ta bronsjemerket i fjor sommer. Dommeren var han "kule Oliver's-fyr'n", iallefall synes Amy det, det er jo han som har godisen! Lineføring, vel... :P Hva skjer når veggen er 2 meter til venstre og dommeren kommanderer 90grader venstre? Joda jeg og hunden utførte det han sa og fikk plutselig tilrop "helt om!". Alle lo, jeg også...

Debuten i klasse 1. Morokulien august 2007. Spesialutstilling på lørdag (varmt vær og hund som var med nesten til slutt= sliiiiten lenge etterpå :whistle: ).

Søndag og debut, hvem skulle starte først i klasse 1, joda, jeg. Før klasse 1 er det valpene som har lydighet (spesielle regler hvor samarbeid/kontakt bedømmes mest). Og valpene brukte hele lydighetsbanen som "tissefelt". Tannvisning ingen problemer *puh!* Så var det fellesdekk. Hun som sto ved min side avsto fra fellesdekk så da fikk vi en 15 mnd "hormonbombe" av en hanne der istedet. Etter ca ett minutt reiste han seg opp og prøvde å "voldta" min hund. Og hun var flink! Lå stille, helt til eieren skulle hente hunden sin, for hva gjorde hun??? Joda, går bort til min hunds venstre side bøyer seg over hunden og tar tak i i sin egen hund som er på den andre siden. Da fikk Amy nok "mamman min, no kjæm æ..." Fikk ny fellesdekk og nullet på den. Jeg så at hun ikke var helt "på G" så da tok jeg resten som det kom.

-Utgangsposisjon hadde hun ikke hørt om (utgangs-stå-posisjon???).

-Holdt med sitt bak/foran.

Oppsummering ble 95,5 poeng :rolleyes: (140 poeng på bronsjemerket da :P )

Bilder/resultater fra stevnet her

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg gjør oftere flauser enn det Sara gjør,

Jeg har klart å løpe rett i hinderet

Jeg har løpt ut av ringen fordi jeg var så obs på at jeg skulle løpe med hodet opp

Jeg har snublet i mine egene bein og falt

Jeg har spjeret buksa

De sier man blir mindre nervøs for hver gang man stiller, meeeeen...når jeg snublet i mine egene ben spurte jeg Ferhagen om bikkja kunne gå runden selv, jeg ødela jo så mye :heart:

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hei! Hiver på en morsom historie fra da jeg og min lille svært søte Cavalier startet klasse 2 på SBK for en god stund tilbake. Lily var passe redd for publikum, dommer og ringsekretær og tok runder hvor hun bjeffet på dem, til min fortvilelse. Etter å ha gjort dette en stund fant hun en stein hun begynte å grave og bjeffe på. Ikke artig! Men fikk fanget henne inn og begynt på øvelsene som gikk sånn tålig bra (fellesdekken reiste hun sseg på og kom etter meg etter 2 minutter, krypende og panisk siden hundene ved siden av henne var så skumle!)

Vi skulle ha avstandskommandering, noe som ikke skal være noen utfordring i klasse 2, og det hadde ikke streifet meg at dette ville by på problemer. Lily legger seg og jeg går ifra, med kommando fra dommeren sier jeg "sitt opp", Lily blir liggende. "Hmm tenker jeg og klør meg i hodet, forsøker igjen "sitt opp" høyere stemme og hjelpehånd. Lily ligger med ett oppgitt blikk og publikum begynner å bli urolige og latterfulle, dommeren må smile litt. Forsøker igjen med "sitt opp Lily!" Da legger hun hodet ned på grusen og titter opp på meg, noe som får meg frustrert slik at jeg begynner å hoppe og ned med et frustrert hvin. Publikum lo kjempemasse og jeg ga opp Lily :-P Gikk tilbake til henne og måtte le litt selv. Det var ganske morsomt, hvertfall synes publikum det, det var ikke sånn lav lattere heller, men mer sånn "haahaaaaaaahaaaaahaaaaaa!" Kjekt?

Fikk beskjed av dommeren etterpå "skøyeraktig, søt og humoristisk hund som trenger å bli litt lydigere, da skal det nok bli så bra så" Måtte le, "ja da blir det nok bra" tenker jeg :rolleyes:

Noen må jo underholde og vel?

Skrevet

Slenger på en historie jeg også.

Jeg tror jammen det var min første offisielle lydighetskonkurranse, og gjett hvem som dømte - joda, våre "kjære avdøde", på en ikke så bra dag (han var jo satt til å dømme kl. 1, må vite).

Vi skulle inn i 1. fellesdekk, og nervøs som pokker var jeg jo. I det jeg bøyer meg ned for å gå UNDER ringtauet, så syns bikkja at det er morsommere og hoppe OVER ringtauet. Jeg ned og han opp - i en alvorlig smell, hvor jeg hører at det skjer noe med mine framtenner og munnen blir fyllt med blod, og leppa sprenger som fa..

Jeg fikk altså slått ut den ene fortanna og en skikkelig perforert leppe. Men som jeg hører de snakker om, den som gir seg er en dritt, så jeg vasket bort blod, og stilte (ikke så veldig smilende) i neste fellesdekk. Alle kommandoer med "s" i, fikk en litt annen lyd gjennom hele programmet. Det gikk jo som det måtte gå når man egentlig tenker mer på å komme seg til tannlegen og legen. Vi fikk passet påskrevet av denne überærlige dommer, at hunden kunne nok nå langt - men ikke med den føreren!

Nå gikk det jo sånn at hunden gjorde det veldig bra med denne føreren, og vi møtte samme dommer igjen i en høyere klasse hvor han trivdes noe bedre å dømme. Han gjenkjente oss, og da jeg fortalte at bikkja ikke bare slo høl i leppa mi, men også slo ut tanna, viste mannen seg fra en meget hyggelig side. Vi vant, med god margin, og han syns både bikkja og fører var riktig så flinke.

Skrevet

Lurer på om det er noen som ALDRI har gått på noen tabber i ringen ? De må i såfall være übermenchen :).

Vi har vært underholdning for publikum opptil flere ganger vi :). Husker en gang jeg gikk med min første briard Sara. I en helomvending gikk jeg og ante fred og ingen fare inntil jeg hørte publikum lo... joda, der satt hunden igjen i svingen og måtte så VELDIG klø seg :). Jeg stilte også flere ganger med en hannhund jeg hadde... På fri v foten på et NKK-stevne i Tønsberg (jepp - det begynner å bli forferdelig mange år siden...) tok han helt av og rønna rundt i ringen, bjeffet og la seg ned og rullet rundt og var helt byting :). Jeg kunne jo ikke annet enn å le, satte meg ned og fikk ham omsider inntil meg. Det måtte jo bli en 0 på øvelsen, men dommeren syntes jeg hadde taklet situasjonen så bra at vi fikk 10 i helhet *flir*. Nå gikk det vel tålelig bra med de andre øvelsene tror jeg, men... Denne karen kunne jo finne på mye annet rart også, og på en konkurranse i klasse 2 kom jeg tilbake fra skjul etter fellesdekk - og fikk 0 poeng ! Jeg så vel ut som et spørsmålstegn, hunden hadde jo hatt en perfekt neddekk, lå pent der jeg hadde lagt ham da jeg kom tilbake, og hadde en fin oppsitt... Men det som skjedde MELLOM der var visst veldig underholdende, da dyret hadde ligget og rullet rundt, gnidd seg på ryggen og hatt det riktig på G ;).

De to siste hundene mine har vel ikke gjort de store blemmene egentlig, men den mest grusomme konkurransen jeg gikk med Babs i klasse to bidro til at jeg hadde et opphold i konkurranser på 2 år !! Helt fra starten av så jeg at hunden var trøkket og virkelig utilpass og apatisk, og jeg burde vel aldri gått i ringen med henne den dagen... Full pott på fellesdekk fikk vi vel, men ellers florerte 0'ene og 5'erne (det var vel noen sympatipoeng å hente her tror jeg..). Hunden forsøkte å stikke fra meg og bort til dommeren for å søke trygghet tror jeg - og det så virkelig ut som om jeg hadde banket henne helseløs på forhånd ! Gudbedre så tragisk dette var... Det ble 95,5 poeng - og ikke engang en 3. premie altså. Men det vekket meg jo litt etterpå, og jeg måtte finne ut hvordan jeg skulle få belønnet hunden skikkelig og på riktig måte -og en del andre ting ;). Heldigvis har dette løst seg (det var nok et utslag av innbilt svangerskap og mange ekle hormoer ute og gikk, en dog...). Men duverden så pinlig dette var.

Skrevet

Kom på enda en flause.

Har i grunn bare hatt meg selv å takke for våre flauser, og en av mine desidert dårligste egenskaper er kasting av apportbukker. Jeg har aldri vært spesielt flink til å kaste noe som helst, men apportbukker er blitt et mareritt.

Riktignok var dette ikke under en konkurranse, og kanskje desto verre, siden det var en oppvisning hvor det var veldig mange publikumere og de SER faktisk på - kontra en konkurranse hvor publikum egentlig ikke følger SÅ godt med.

Vi skulle bl.annet fremvise apportering over hinder, og da må man dessverre kaste apportbukken over hinderet før hunden sendes ut. Jeg greide det utrolige å kaste apporten TRE ganger rett i hinderet, før jeg på den 4. endelig fikk kastet den over på den andre siden. Heldigvis hadde jeg en tålmodig hund som var vant til mine rare gjøremål og han elsket og showe, så resten av programmet og showet reddet han helt fint inn..

Skrevet
Vi skulle bl.annet fremvise apportering over hinder, og da må man dessverre kaste apportbukken over hinderet før hunden sendes ut. Jeg greide det utrolige å kaste apporten TRE ganger rett i hinderet, før jeg på den 4. endelig fikk kastet den over på den andre siden. Heldigvis hadde jeg en tålmodig hund som var vant til mine rare gjøremål og han elsket og showe, så resten av programmet og showet reddet han helt fint inn..

:ahappy: Sånn kunne jeg og funnet på å gjøre. Note to self: øve på kasting av apportbukk.

Skrevet

Gjett om vi har lagt inn kasting som eget innslag i treningen ja.. Må ha sett utrolig teit ut, stå og kaste apportbukker, prøve seg fram med forskjellige grep, småmumle litt, gå og samle apportbukker for å begynne på nytt - helt uten hund..

Ikke bare er jeg god på å treffe hoppehindere, jeg er skikkelig flink til å holde grepet akkurat for lenge til at den kastes framover. Det skjer like ofte at jeg kaster rett opp også.. *S*

Så ja, tren på apportkasting!*S*

Skrevet
:ahappy: Sånn kunne jeg og funnet på å gjøre. Note to self: øve på kasting av apportbukk.

Litt OT, men det er faktisk veldig viktig for mange å trene på. Både for at de skal klare å kaste den over 10 meter (det er overraskende mange som ikke klarer det faktisk...). I tillegg til å få den til å ligge der man vil ha den på andre siden av et hinder. Skal man ha en utfordring på å kaste apportbukk, så er hardt underlag og bruksmetallen virkelig en morsom kombinasjon. :lol:

Skrevet
Ikke bare er jeg god på å treffe hoppehindere, jeg er skikkelig flink til å holde grepet akkurat for lenge til at den kastes framover. Det skjer like ofte at jeg kaster rett opp også.. *S*

Så ja, tren på apportkasting!*S*

Flir... det er flere som sliter her altså :ahappy:. Jeg greide å kaste apportbukken sånn at den kunne falt i hodet på meg selv om jeg ikke hadde flytta meg :lol:. Så ja - øv på apportkasting ;).

Skrevet
Litt OT, men det er faktisk veldig viktig for mange å trene på. Både for at de skal klare å kaste den over 10 meter (det er overraskende mange som ikke klarer det faktisk...). I tillegg til å få den til å ligge der man vil ha den på andre siden av et hinder. Skal man ha en utfordring på å kaste apportbukk, så er hardt underlag og bruksmetallen virkelig en morsom kombinasjon. :lol:

vil bare ha sagt at det er nesten enklere å trene hunden til å hoppe tilbake uannsett hvor den må hente den jeg... for å kaste svenskemetallen på hardt underlag er IKKE lett uannsett hvor mye du trener.

Flausene mine fra i år er enda ikke tilstede ( :ahappy: ), vi kommer sterkere tilbake i løpet av våren. Jada jeg har startet i år

Skrevet
Gjett om vi har lagt inn kasting som eget innslag i treningen ja.. Må ha sett utrolig teit ut, stå og kaste apportbukker, prøve seg fram med forskjellige grep, småmumle litt, gå og samle apportbukker for å begynne på nytt - helt uten hund..

Ikke bare er jeg god på å treffe hoppehindere, jeg er skikkelig flink til å holde grepet akkurat for lenge til at den kastes framover. Det skjer like ofte at jeg kaster rett opp også.. *S*

Så ja, tren på apportkasting!*S*

Haha, ser det for meg. Lage treningsgruppe for håpløse apportkastere?

Litt OT, men det er faktisk veldig viktig for mange å trene på. Både for at de skal klare å kaste den over 10 meter (det er overraskende mange som ikke klarer det faktisk...). I tillegg til å få den til å ligge der man vil ha den på andre siden av et hinder. Skal man ha en utfordring på å kaste apportbukk, så er hardt underlag og bruksmetallen virkelig en morsom kombinasjon. :lol:

:ahappy: Nå flirer jeg enda mer. Nestegang jeg ser en konkuranse med apport, skal jeg virkelig studere kasteteknikker.

vil bare ha sagt at det er nesten enklere å trene hunden til å hoppe tilbake uannsett hvor den må hente den jeg... for å kaste svenskemetallen på hardt underlag er IKKE lett uannsett hvor mye du trener.

*Ler* Smarte damen!

Skrevet
vil bare ha sagt at det er nesten enklere å trene hunden til å hoppe tilbake uannsett hvor den må hente den jeg... for å kaste svenskemetallen på hardt underlag er IKKE lett uannsett hvor mye du trener.

Flausene mine fra i år er enda ikke tilstede ( :lol: ), vi kommer sterkere tilbake i løpet av våren. Jada jeg har startet i år

Jeg foretrekker en kombinasjon. Både å vite sånn ca hvor apporten lander og at hunden kan hoppe uansett... ;) (Men det er kanskje enklere å trene bikkja, enn å lære jenter å kaste? :ahappy: )

Skrevet
Jeg foretrekker en kombinasjon. Både å vite sånn ca hvor apporten lander og at hunden kan hoppe uansett... ;) (Men det er kanskje enklere å trene bikkja, enn å lære jenter å kaste? :ahappy: )

:lol: Neste gang jeg ser deg på stevne skal jeg kaste apportbukk tenker jeg, ja dette var en trussel

Skrevet

Så godt vi ikke er alene om å drite oss ut :ahappy:

Vi har ikke startet så mange ganger, 3 ganger offsielt (2., 0., og 3. premie) og 3 ganger uoffisielt 2x1. og 0.pr), og sitter altså godt fast i klasse 1.

I sommer var det ganske vått i gresset under uoffisielt stevne i klubben, og Emil gir som vanlig alt han har i innkallingen. Bare synd han er dårlig til å beregne svingen bak meg inn. Han kommer som ei kule, men jeg synes det tar litt lang tid før han kommer rundt, i det jeg hører latter. Han har rett og slett sklidd på det våte grettet flere meter rett ut av ringen. Noe slukøret kom han tilbake og satte seg på plass.

På offisielt stevne i Flateby i sommer forelsket han seg i nabotispa i fellesdekken. Øynene gikk i kryss på stakkars gutten. Øvelsene ble delt i to ringer, og da vi skulle gå fvf var selvsagt lekkerbiskenen i sving i naboringen. Vi gikk i marsj mot naboringen og i det jeg fulgte ordre om å gå til høyre, fortsatte Emil rett frem som i transe, på vei inn i ringen der tispa var. Jeg kunne jo ikke la ham ødelegge for de andre, så jeg måtte jo bare gripe ham. Ille, ille. Etter det fikk jeg ikke kontakt, han merket at jeg ble irritert, jeg sa vel også noe om kastrering, tror jeg ;)

Men stort sett er det jeg som psyker ham ut fordi jeg blir så utrolig nervøs og har skuldrene oppunder (eller var det over?) ørene.

Flir... det er flere som sliter her altså ;). Jeg greide å kaste apportbukken sånn at den kunne falt i hodet på meg selv om jeg ikke hadde flytta meg :P. Så ja - øv på apportkasting :).

Å gu** det gjør jeg også. Det er så flaut. Jeg var på lydighetskurs, og da skulle jeg først belønne hunden min skikkelig presist ved å kaste en ball i snor til ham når han gjorde riktig. Vel, jeg holdt en anelse for lenge i snoren, med det resultatet at hele ballen ble kastet over skulderen bak ryggen min. Det så jo ikke bikkja, som ble hoppende rundt foran meg og se etter ballen.

Da jeg senere på dagen skulle kaste apporten, så dukket alle sammen! :ahappy::P

*Dobbelpost, mod Miriam*

Skrevet

Veel.. Vi har ikke debutert enda (og om det skjer vet jeg ikke heller) men vi har da tatt bronsemerket. Med den prestasjonen er det egentlig helt utrolig at vi stod :ahappy:

Enkeltdekk: Joda, hun ligger hun. Niks problem å få henne til å ligge stille, problemet var at hun nesten sovna og ville ikke sette seg opp igjen fra den deilige stillinga hun lå i..

Fri ved fot: Jeg måtte vel mer eller mindre snakke hele veien for å få henne med, hun var flink nok til å være Elwira, men egentlig var det IKKE bra. Hun lå vel 1 meter etter etter en stund.

Stå under marsj: Hun er dritt lei, og bare dasser rundt. Syns ikke det er noe stas uten godbiten! Hun stopper etter noen meter med trasking..

Innkalling: Nå var hun skikkelig møkk lei. Jeg må rope to ganger før hun løfter rompa, og når hun først kommer mot med lunter hun saaakte. Jeg bestemmer meg på stedet for å gjøre dette morsomt og heller bare stryke og få en mer eller mindre vellykket "trening" og begynner å småløpe og rope. Da setter hun opp tempo fra sakte skritting til roooolig trav. Når hun endelig kommer inn til meg nekter hun å sette seg i utgangsstilling.

Jeg syns egentlig dette var mer komisk enn noe annet jeg da. Det er jo Elwira i ett nøtteskall dette her :rolleyes:

Skrevet
Veel.. Vi har ikke debutert enda (og om det skjer vet jeg ikke heller) men vi har da tatt bronsemerket. Med den prestasjonen er det egentlig helt utrolig at vi stod :P

Enkeltdekk: Joda, hun ligger hun. Niks problem å få henne til å ligge stille, problemet var at hun nesten sovna og ville ikke sette seg opp igjen fra den deilige stillinga hun lå i..

Fri ved fot: Jeg måtte vel mer eller mindre snakke hele veien for å få henne med, hun var flink nok til å være Elwira, men egentlig var det IKKE bra. Hun lå vel 1 meter etter etter en stund.

Stå under marsj: Hun er dritt lei, og bare dasser rundt. Syns ikke det er noe stas uten godbiten! Hun stopper etter noen meter med trasking..

Innkalling: Nå var hun skikkelig møkk lei. Jeg må rope to ganger før hun løfter rompa, og når hun først kommer mot med lunter hun saaakte. Jeg bestemmer meg på stedet for å gjøre dette morsomt og heller bare stryke og få en mer eller mindre vellykket "trening" og begynner å småløpe og rope. Da setter hun opp tempo fra sakte skritting til roooolig trav. Når hun endelig kommer inn til meg nekter hun å sette seg i utgangsstilling.

Jeg syns egentlig dette var mer komisk enn noe annet jeg da. Det er jo Elwira i ett nøtteskall dette her :rolleyes:

:brr: Søteste lille goldendamen det :P

Skrevet
Fantastiske historier...og lydighet virker plutselig langt mer overkommelig og mindre skummelt :icon_redface:

Er så enig! :blink:

Så utrolig mange bra historier... :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...