Gå til innhold
Hundesonen.no

Lurer på noe ang hunder og slossing.


MariaN

Recommended Posts

Ja, da misforstod jeg nok litt slik du skrev det. For det er dessverre endel hunder som går litt "for fort" gjennom repertoaret sitt, og jeg tror at det er DER det blir mye læring. Noen ganger har "parkhunder" det litt travelt, man avsliper på en måte litt av det gjennom å ha det travelt selv, gå rett mot de andre.

Husker eieren av en diger mastiffsak i gamle dager, som slapp hunden da han ankom bydelssletta "vår". Så gikk han selv opp til de andre eierne som stod der til fast tid og skravlet, og lot hunden få bestemme tempo selv - siden den var en selvstendig og nøye kar, som ikke "måtte" lime seg til eier, så brukte den en evighet på å komme seg til de andre hundene. Den gikk saaaakte, den tisset litt her, gikk en bue her, poserte og "viste seg frem", og hadde i grunnen gjort unna det meste av "hilsingen" (iallfall det mye hilsing går ut på for hunder - nemlig å finne ut hvem den andre er, og hvor man plasserer seg i forhold til den og omvendt) FØR den traff andre hunder. Dermed ble det gjerne veldig fredelig.

Men ting henger sammen. Jeg lar ikke mine hunder få herje og ri på andre, helst ikke legge nakken oppå dem heller - da skal det så lite til før det smeller, alt etter "motpart". Men siden noen eiere da mener at deres hunder skal få bedrive den slags i det uendelige, så blir det litt feil. De vil ikke vi møte... og da styrer vi unna, eller jeg ber dem gå.

Det blir nok en alderssak også. Jeg holdt minsten unna jevngamle kranglefanter i den kritiske fasen, og det er vel der Lockheed er nå - han er vel ganske ung mann ennå? Nå er det knapt noen som prøver noe på minsten lenger - fordi han "stiller seg opp" i god tid, og viser hvem han er, og har mer tyngde mentalt. Show yourself! som de sier på film... Men gamlehunden prøvde jo det samme, men han var både mer usikker/mindre selvsikker - og hadde også et litt "stille" kroppsspråk, som virket best på andre raser som var vant til å måtte se etter litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra; det er også ganske stor forskjell på hva folk kaller det og oppfatter hva som :ahappy:

Noen tror mine to "slåss", når de leker og "tanngardfekter" og koser seg med mye lyd og synes det er kjempeskummelt. Eller flykter i halvveis panikk/skjenner når tispen deres sier litt bestemt fra til en overinteressert liten hannhund. Andre mener hunden deres "bare sier litt fra", når den står og brøler og glefser og tar tak over en vilter men ikke frekk eller oppesen halvung valp som ligger flatt i underkastelse men ikke ligger stille nok... eller regelrett flyr på.

Så man bør kanskje sjekke ut eiernes "ordbok" også, før man tar ting for god fisk, er nå min erfaring!

Lockheed, så artig da - håper det kommer flere fra kullet også, det er gøy å se likheter såvel som ulikheter. Du må fortelle hvordan det går etterhvert! Ja, 19 måneder er en artig alder det. Stakkars gutta... de gjør livet litt vanskelig for seg selv noen ganger, gammern hadde mottoet "en mann må gjøre det en mann må gjøre", mens han svelget tungt og grudde seg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra; det er også ganske stor forskjell på hva folk kaller det og oppfatter hva som :ahappy:

Noen tror mine to "slåss", når de leker og "tanngardfekter" og koser seg med mye lyd og synes det er kjempeskummelt. Eller flykter i halvveis panikk/skjenner når tispen deres sier litt bestemt fra til en overinteressert liten hannhund. Andre mener hunden deres "bare sier litt fra", når den står og brøler og glefser og tar tak over en vilter men ikke frekk eller oppesen halvung valp som ligger flatt i underkastelse men ikke ligger stille nok... eller regelrett flyr på.

Så man bør kanskje sjekke ut eiernes "ordbok" også, før man tar ting for god fisk, er nå min erfaring!

Ja, dessverre er det forskjell, om jeg kan si det. :rolleyes: Noen ganger er det jo og sånn at ikke hundene er enige heller (som i min lille historie over her).

Felles ordbøker hadde vært en fin-fin ting, det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lockheed, så artig da - håper det kommer flere fra kullet også, det er gøy å se likheter såvel som ulikheter. Du må fortelle hvordan det går etterhvert! Ja, 19 måneder er en artig alder det. Stakkars gutta... de gjør livet litt vanskelig for seg selv noen ganger, gammern hadde mottoet "en mann må gjøre det en mann må gjøre", mens han svelget tungt og grudde seg :P

Hva er vel livet uten utfordringer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MariaN, du bør finne en av "Akelas konger", en hannhund som er slik som 2ne beskrev Timo, eller for øyeblikket la vær å sosialisere Diesel med andre hannhunder. Dårlig sosialisering er værre enn ingen sosialisering. Det jeg mener et at hvis hunden din allerede er godt sosialisert, kan du bare fortsette der du slapp når pubertetsrotta di roer seg ned igjen.

Det der med at enkelte hundeeiere er av den oppfatning at hundene må få lov til å gjøre opp seg i mellom uten innblanding, henger for meg veldig godt sammen med at mange hundeeiere også mener at hunder har en veldig streng og dominant rangordning og derfor trenger en meget dominant og streng leder, dvs streng og dominant eier. Denne type hundeiere oppfatter jeg som litt av den "gamle skole". De er veldig opptatt av rang, og har den oppfattelsen at to hunder som møtes, må finne ut hvem som har høyest rang, før de eventuelt kan leke sammen. Men dette er kun en teori.

Hunden min lekte med nabohunden i går. Jeg ble stående å tenke litt på der her med rang og begynte å studere leiken deres for å lete etter tegn på dominans. Hunden min er 4,5 år og nabohunden , ei grosse munsterlandertispe, er cirka 2. Jeg klarer ikke å se hvem som liksom skal være sjefen av de to. De jakter på hverandre, tygger litt på hverandre, legger seg ned, enten rett ned eller på siden, mens de fortsetter å tygge litt på hverandre, samt at de går inn i kroppen på hevandre, front mot front. Det jeg ser er to hunder som kommer godt overens, har det gøy sammen og stoler på hverandre. Mer komplisert enn det behøver det ikke være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MariaN, du bør finne en av "Akelas konger", en hannhund som er slik som 2ne beskrev Timo, eller for øyeblikket la vær å sosialisere Diesel med andre hannhunder. Dårlig sosialisering er værre enn ingen sosialisering. Det jeg mener et at hvis hunden din allerede er godt sosialisert, kan du bare fortsette der du slapp når pubertetsrotta di roer seg ned igjen.

Han er ikke sammen med andre hannhunder nå, kun tisper ;) Utenom tante sin en sjelden gang, men da innendørs eller på tur

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en tispe som er forholdsvis reservert ovenfor andre hunder og lett trekker seg tilbake

men hvordan ser jeg det hvis noen av hundene vi møter gjør seg klar til å "banke" henne?

Har aldri sett ett hundeslagsmål før så er komplett grønn på dette området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en tispe som er forholdsvis reservert ovenfor andre hunder og lett trekker seg tilbake

men hvordan ser jeg det hvis noen av hundene vi møter gjør seg klar til å "banke" henne?

Har aldri sett ett hundeslagsmål før så er komplett grønn på dette området.

Ofte må det to til, og da ser du det kanskje på din egen tispe. Men de kan bli stive, de "strammer seg opp" hvis du skjønner, er på tå-hev, kan måle hverandre, noen ganger legger den ene hodet over manken på den andre, andre ganger kan det være snakk om å forsvare en ressurs (som et bein, eller eieren), de kan knurre, stirre den andre rett inn i øynene, bli smale i øynene/myse/se sint ut, og enda flere ting. Mange av disse tingene kan kombineres, noen gjør ting litt raskere enn andre, mens noen selvsagt kan knurre litt uten at det blir slåssing av den grunn. Det er på en måte helheten som sier noe. Men har du to hunder som går og sirkler hverandre (slik de gjør når de hilser på hverandre og snuser hverandre bak), MEN i stedet går de og stirrer på hverandre; da er det på høy tid å finne på noe annet å gjøre på. Men det skal sies det, at noen ganger er det nok at eieren kommer borti hunden sin da, eller drar litt i båndet, og dette kan utløse en slåsskamp. Andre ganger blir det slåsskamp så kjapt av man knapt rekker å se hva som skjedde hvis man ikke fulgte veldig godt med rett før det smalt.. Noen hunder tenner på få og små signaler, andre kan nærmest brøles i senk og de rører ikke på øra engang. Hunder er forskjellige rett og slett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte akkurat på en diger ung hannhund som var innom hos noen bekjente, og gikk løs og ordnet for seg selv på gården. Da jeg tok ut mine hunder, så var den veldig interessert. Minsten bare stiller seg opp med sin beste hale, står der og "poserer", og da tar den unge hannhunden ETT blikk - og går. Den var omtrent fem ganger så stor... men selvsikkerhet har visst ikke alltid med størrelse å gjøre... (selv om noen ekle hunder har lært at de kan være kjipe mot små hunder bevisst)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...