Gå til innhold
Hundesonen.no

Har belgere så vanvittig forbrenning som jeg får inntrykk av?


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hei!

Når jeg leser her på sonen og andre steder rundt på nett ser jeg stadig (langhårs) belgere som har en helt vanvittig forbrenning. Eter som en hest (av godt for) og er syltynn. Det er selvfølgelig sånne individer av alle raser, men jeg begynner etter hvert å sitte med inntrykket at det er prosentvis flere belgere med det problemet enn de fleste andre raser? Hehe selvfølgelig uten at jeg har regna på det. Kremt, kan jo selvfølgelig være at jeg ser på flere sider om belgere enn andre raser også, men det er nå et inntrykk jeg har fått og da kan jeg like gjerne spørre og kanskje få svar enn å sitte her å fundere.

Hvor mye spiser belgern deres i mnd? Hvordan/hvilket for og aktivitetsnivå?

Haha begynner å lure på om jeg må belage meg på noen enorme forutgifter etterhvert :lol:

Skrevet

Belgeren min spiser en 20kg sekk i mnd i tilegg til v&h og annen snacks jeg gir han. Han spiser faktisk mer enn Rhodesian Ridgbacken naboen hadde :lol:

Det finnes jo faktisk belgere som legger på seg, jeg kjenner opp til flere som ikke kan spise like mye som han uten å bli feite, men er det ikke litt typisk gjeterhunder generellt at de har høy forbrenning da? De gir jo liksom full pinne uansett hva de gjør og da er det ikke rart de forbrenner det fort. De er jo litt som barn der, de tar ut all energien på lek og moro.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det var det jeg tenkte også. De holder jo ikke akkurat bremsene inne...

Skrevet

Jeg har bare hatt en hund med vanvittig forbrenning jeg, og det var Zarten. Det var neppe fordi han var belger, han var en merkelig hund på alle måter han.

Jentene nå spiser like mye til sammen som Loke gjør alene på en måned *flir* Herverket husker jeg ikke helt hvor mye han fikk, bare at oppdretteren hans og jeg stadig diskuterte om bikkja var tjukk eller ikke - hun mente han var, jeg syns han var passe (vi diskuterer forøvrig det med frk. Dinersen og, når hun ikke er drektig.. hehe) Så nei, jeg syns ikke belgeren trenger vanvittig mengder med mat for å ikke bli undervektige - snarere tvert i mot nesten, mine har sånn generelt sett vært flinke til å spise, og å nyttiggjøre seg det de får :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...