Gå til innhold
Hundesonen.no

Portugisisk vannhund


Maria
 Share

Recommended Posts

Portugisisk vannhund

Hjemmland: Portugal

Kjent siden: Middelalderen

Opprinnelig brukt til: Hjelp på fiskebåter

I dag brukes den som: Selskaps, vakt og apportørhund

Forventet levetid: 12-14 år

Opprinnelig navn: Cao de Agua (kalles ofte Cao eller portis)

Vekt: Hanner 19-25 kg. Tisper 16-22 kg.

Høyde: 43-57 cm

Historie

Portugisisk vannhund er en gammel rase, som ble oppdaget allerede i middelalderen. Dens hjemland er som navnet tilsier Portugal, selv om det diskuteres rundt rasens egentlige opphavsland. I lange tider har den Portugisiske vannhundens viktigste oppgave vært å jobbe som hjelper på fiskebåter. Tilbake i tiden hadde mange portugisiske fiskere sin egen portis med seg på båten. Dens oppgaver var blant annet å redde mannskap som hadde falt over bord, hente opp fiskegarn, svømme med beskjeder, og å passe på båten. I tillegg ble den Portugisiske vannhunden brukt som en dyktig kaninjeger på land. Det finnes en teori om at rasen ble avlet i forskjellige størrelse avhengig av størrelsen på båten de skulle arbeide på, men om det stemmer kan være vanskelig å bekrefte/avkrefte. Men rasens fysikk tilsier at den i alle tider har vært en brukshund.

Den Portugisiske vannhunden ble klippet i en såkalt løveklipp. En klipp som har blitt holdt ved like helt til i dag. Løveklippen har ikke bare en historie, men også en funksjon. Ved løveklipp klippes hunden fra lendepartiet, og på bakbena. Også to tredeler av halen klippes. Den resterende pelsen på framparten skulle fungere som en flytevest om hunden arbeidet i kaldt vann. Haledusken skulle gjøre så halen fløt. Bakparten skulle være kortklipt, for at hunden lettere kunne svømme. Denne klippen var altså veldig funksjonell. I dag brukes også løveklipp på de fleste Portugisisiske vannhunder, men dette er kun noe som er påkrevd på europeiske utstillinger, etter fylte 9 måneder. Men blir man vant med det synes man det er utrolig stilig!

Dagens rase

Portugisisk vannhund er en relativt ny rase her i Norge. Per i dag finnes det ca. 300-350 hunder i landet, men antallet øker fra år til år. Rasen er spredt utover hele landet, men det er ikke mange som driver oppdrett av rasen her. Rasen har ikke forandret utseende på noen betydelig måte på mange år, men det har dukket opp noen nye fargekombinasjoner, som for eks. hvitt med sorte/brune avtegn.

Den portugisiske vannhunden er sterk, lojal og tankefull. En veldig samarbeidsvillig rase. Den kan være en moromaker uten like, men er også familiens beste venn. Grunnet dens opphav tåler den godt varme til tross for den tykke pelsen. Den er smart og og utspekulert, men lettdressert. Rasen trenger en del fysisk mosjon for å få utløp for mye energi, men også mye psykisk trening, mentaltrening. Den trenger noe å arbeide med. Det er ikke dumt å sette av litt tid hver dag til søks og lydighetsøvelser, for å portisens hjerne har bare godt av aktivisering. Ute kan den Portugisiske vannhunden være en racer, men den klarer fint å slappe av når den er inne, det er de flestes erfaring.

Den portugisiske vannhunden er en hengiven rase. En av dens viktigste oppgaver er å tilfredstille sin familie, og beskytte den. Noen vil anse portisen som en hund som bare er opptatt av sin egen eier, men det er nok mest en individsak. Noen mener også egenskapen er positiv. For mitt vedkommende har jeg en hund som favoriserer en person i familien, men som liker mennesker generelt, og er strekt knyttet til hele sin familie. Denne rasen er en fantastisk familiehund på grunn av sitt utrolige lynne. Jeg har opplevd unger som henger i pelsen, og herjer og leker med en Portugisisk vannhund, uten at den reagerer tilsynelatende. For all del, jeg oppfordrer ingen til å la unger herje med hunder slik, men om det skulle skje har jeg stor tro på at den Portugisiske vannhundens temperament og lynne takler slike utfordringer. I tillegg synes jeg jeg ser så utrolig mye individuell personlighet i disse hundene. Ingen er like, men de har mange likhetstrekk.

Portugisisk vannhund er ikke en rase som passer for alle. Om du ikke kan tilfredsstille de fleste av denne rasens behov, er dette kanskje ikke en rase for deg. Det samme gjelder for alle raser. Selvsagt er det veldig individuelt, men de fleste portiser har både nytte og glede av et aktivt liv. Som andre raser, kan en understimulert portis bety herjing, uroligheter og utløp for mye energi på en negativ måte. En portis vil trives godt om den får gå lange turer i skog og mark, og passer ypperlig til aktive familier.

Det er ikke mange negative sier ved rasen etter mitt subjektive syn. Men den lærer raskt, både på godt og vondt, og den kan være litt av en plengraver. Men det varierer veldig mellom hver enkelt hund hvordan temperament og oppførsel den har. Det kommer også veldig an på hvordan den trenes og hvem som eier den. Noen individer kan ha tendenser til å bjeffe, og hoppe en del som unge, men med konsekvent trening kan dette forhindres allerede da valpen er liten.

Rasen fungerer fint sammen med andre dyr, men som med alle andre raser, lønner det seg å presentere dyrene for hverandre i tidlig alder. Har du en katt fra før, kan det være lurt å venne valpen til katten allerede første dagen den er i ditt nye hjem. Men som regel er omgang med andre dyr i huset noe hunden lærer seg automatisk. Men husk å følge med, så ingen av dyrene blir skadet i et uoppmerksomt øyeblikk.

Portugisisk vannhund er en myk rase. Det vil sannsynelig vis variere mellom individer, men det er en rase som man absolutt burde trene positivt. Av egne erfaringer har jeg lært at rasen er glad og lærevillig. Å straffe en Portugisisk vannhund fysisk er ikke nødvendig, da de etter min og andres erfaring, er hunder som fort forstår hva du vil og mener. Men som alle andre hunder trenger også den portugisiske vannhunden faste rammer fra den er liten. Vil du ikke ha hunden i sofaen, må dette holdes på konsekvent gjennom hele hundens oppvekst. Det nytter ikke å straffe hunden om den ligger i sofaen, hvis man selv har vært slapp med å forhindre at det skjer. Men kan alltid skylde seg selv om hunden gjør noe den ikke har lov til, da man selv er pliktig til å følge med, og sette klare grenser for hunden.

I dag er det mest vanlig å bruke Portugisisk vannhund til utstilling, men jeg ser at flere og flere går lydighet, freestyle, spor og agility med rasen, noe som jeg mener er veldig positivt. Rasen er en brukshund som skjules bak masse pels. Så ikke la deg lure av pelspryden!

Stell og pels

Den portugisiske vannhunden har mye pels. Pelsen trenger regelmessig stell, for å unngå tover og floker. Pelsen er tidkrevende. Man må være innstilt på å ha god tid til den slags hvis man vil ha en portis. Om man ikke ønsker pelsstell, kan man klippe hunden kort. Dette er et godt alternativ for dem som ikke ønsker pelsstell. Men man må da huske på at portisene ikke har underull, og bruke et dekken eller lignende på dem om vinteren, hvis de er kortklippet og minusgradene nærmer seg 10.

Når portisen kommer i en alder av ca. ett år, begynner den å slippe valpepelsen. I denne perioden kan man oppleve at hunden mister hår, og at den klør seg unormalt mye. Dette er noe en hver portiseier må igjennom. Noen velger å klippe ned hele hunden i denne perioden, noe som gjør det hele mye enklere, mens andre tar på seg arbeidet med hyppig børsting, og daglig pelsstell. Dette kan være en slitsom periode, men etter at den er over, vil strevet "belønnes" med en ny, flott voksenpels. Noen hunder kan ha "problemer" med å miste all valpepelsen. Som en løsning kan man klippe av et par centimeter av hundens pels med en barbermaskin. Hold bare lengden du ønsker å klippe mellom fingrene, og kjør barbermaskinen over fingrene. Slik gjør du over hele kroppen, så det blir jevnt og fint. Dette kan man også gjøre og pelsen er solbleket eller veldig slitt.

Den Portugisiske vannhunden klippes i løveklipp her i Europa. Løveklippen er en klipp som har blitt holdt ved like helt siden rasen ble brukt som hjelp på fiskebåter i det gamle Portugal. Det er frivillig om man vil klippe sin Portugisiske vannhund i løveklipp eller ikke, men det er påkrevd ved utstillinger etter fylte 9 måneder. I USA brukes en klipp kalt lammeklipp, men denne brukes ikke i Europa, og har ingen tilknytning til rasens tidligere historie. Da skal hunden klippes så den har ca 1 amerikansk inch med hår, jevnt over hele kroppen.

Den Portugisiske vannhunden finnes i to hårlagsvarianter:

Wavy - Lang pels, bølget, luftig og glinsende.

Curly - Kortere, mattere pels som danner lokker.

Men noen hunder kan være vanskelig å putte under noen av disse to kategoriene, da pelsstrukturene er veldig forskjellige fra hund til hund. Så på utstilling har jeg aldri erfart annet enn at alle former for pels er godkjent, om ikke pelsen gjør at hunden ikke ligner en Portugisisk vannhund. Min egen hund går visst under wavy, men hun har allikevel krøller i pelsen.

Farger:

Under FCI finnes den Portugisiske vannhunden i flere forskjellige fargekombinasjoner, men med 3 grunnfarger.

- Sort, brun og hvit.

Av fargekombinasjoner finnes:

- Sort med maks 30% hvite avtegn.

- Brun med maks 30% hvite avtegn.

- Hvit med sorte avtegn.

- Hvit med brune avtegn.

Sort/brun med mer enn 30 prosent hvitt er ikke ønskelig i Europa, men det er mange som ikke tar hensyn til dette. Det er ingen regel som sier at det er â€uloveligâ€, og det gjør heller ikke utslag på utstlling, som regel. Hvitt med sorte/brune avtegn, er en farge som ikke er godkjent av FCI, men er en utbredt farge i statene, der reglene for farger er noe annerledes enn her hjemme. Portugisiske vannhunder forekommer også i en farge som kalles "silver", men denne fargen er relativt sjelden.

Bruksområder

Portugisisk vannhund ser kanskje ut som en type jålete hund, men det er langt i fra sannheten. Rasen er tøff og sterk og kan brukes til nesten alle hunde-aktiviteter. Det er en meget allsidig rase. Den egner seg godt til agility, spor, lydighet, trekk av saccovogn eller av andre ting. For man skal ikke skue denne rasen på hårene. I dag holdes den for det meste som selskapshund, men brukes også som apporterende jakthund, vakthund og tjenestehund. Den er en fin familiehund samtidig som den er en brukshund.

Selv om den Portugisiske vannhunden er allsidig, må vi ikke glemme at det er en relativt liten rase. Den egner seg derfor ikke til tunge trekk eller bæring av tung kløv. Den må "brukes med måte", og brukes i henhold til sin størrelse. Og ikke minst, den blir hva du gjør den til. En portis kan bli vant med et aktivt liv, men også et mer avslappet liv. Men jeg vil se det som helt selvsagt at en Portugisisisk vannhund vil trives best med et aktivt liv.

Min egen erfaring er at portisen er meget lett å trene, og at de lett tar lydighetsdressur. Men som hos mange andre, er også mat veien til min portis sitt hjerte ved trening, da hun er svært glad i godbiter. De fleste potiser gjør nesten hva som helst for en pølsebit, eller mors hjemmelagede leversnacks. Kanskje også en tauknute, eller favorittleken?

Helse

Den Portugisiske vannhunden er en relativt frisk og rask rase. Men rasens populasjon er ikke så stor, og det kan derfor være vanskelig å bli kvitt enkelte sykdommer innen rasen hvis man ikke får inn litt nytt blod og gener. I dag har forskere blitt veldig flinke på gentesting og arvelige sykdommer, og man kan stavfeste om hunder har ulike arvelige sykdommer med blant annet blodprøver og røntgen. Det finnes noen lidelser som går igjen blant Portugisiske vannhunder. Det er HD og PRA som er mest utbredt. Og det gjøres også studier på rasen angående spisevegring, da dette er oppdaget hos noen hunder. Jeg anbefaler alle valpekjøpere å sette seg nøye inn i sykdommer og lignende før de kjøper seg valp, og at de er kritiske til forelderdyrenes helse generelt. Ikke for å ødelegge for oppdrettere eller lignende, men for å få et friskest mulig individ. Lidelser som PRA og HD kan egentlig utryddes fra rasen hvis man tar forhåndsregler og luker ut "syke" individeer fra avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 9 months later...

Vannhunden er mer enn bare en utstillingshund!

Chesseastaa.jpg

IMG_1508_copy.jpg

IMG_1546_copy.jpg

IMG_1634_copy.jpg

IMG_1581_copy.jpg

Min veninne Silje, og hennes vannhund Zira, vant for en stund tilbake lydighetstevne, klasse 1, på Flateby. Jeg mener å huske det var rundt 30 deltakere. Den hunden har en utrolig driv og kontakt, og kan brukes til det meste. Det var veldig moro å se lille Zira på pallen mellom 2 Schäfere! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Så fint.. :D De har et utrolig vinnende vesen. Jeg har opplevd at flere ikke liker dem ved første øyekast, pga. pelsen og utseendet, men at mange skifter mening når de blir kjent med rasen og dens personlighet.

Mens vi er i gang; her er noen bilder av eksemplarer av rasen, lånt av min oppdretter, Golden Water Kennel.

vannsea0009.jpg

Bilde jeg tok en gang jeg var på besøk hos oppdretter. Eldste hunden i flokken, bestemor til min hund: Isostar's Emperess Egeria O'Vannsea

harleyhenriksen.jpg

Verdens herligste portishanne, Harley! Han er en utrolig kosegutt med et utrolig behagelig lynne. Hans navn er: Rödtop Harley Henriksen

joysea0009.jpg

Joysea, Chessea sin mamma. En ekte VANNhund. Hun legger seg gjerne ned i alle pytter og dammer hun finner, og har et nydelig lynne. Navn: Wildside's joysea

132_3297.JPG

Chessea og mammaen. En uke før vi hentet hjem den lille tassen. Stakkars Joysea. pelsen var helt ødelagt da alle valpene var kommet i nye hjem. 8 valper hadde i løpet av 8 uker hengt og dratt i pelsen hennes, så den ble nok ganske så kort etterpå. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 6 months later...

Den på bildet her er jo rimelig kortklippet, da. De heelt korte ser akkurat slik ut, bare at pelsen er litt kortere. hehe. Vanskelig å forklare. Har liggende bilder et sted, skal se om jeg finner. Personlig synes jeg helt kort kort ikke er spesielt pent egentlig. Noen cm er mye finere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...
  • 8 months later...

Jeg klappet en portis på 5 mnd i vinter, en hannhund. Og da jeg tok i hunden og kjente på den med hendene, ble jeg nesten sjokka over den massive muskelmassen den hadde! Det var sterk og spenstig hund, det!

Åpenbart at den portisen var sterk, for hun som luftet den, hang etter som et slips :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portiser er kule :D

Ei jeg kjenner har et kull med portiser som ble født for to dager siden. Ble hele 10 valper :D

107.JPG

India, en portis som var på agilitykurset jeg var på :)

India, som i Hege sin? Er ikke den som fikk valper, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

India på bildet, men Cora - datter av Selma som fikk valper :)

Puh.. Hehe. Da så!

Kan meddele for alle som er interessert i Portugisisk vannhund og som vil bli bedre kjent med rasen og folk med rasen at det er

SOMMERTREFF i Rogaland, for hele landet selvsagt, nå til helgen. Lørdag og søndag.

Anbefales på det varmeste! Kjempetrivelig og masse morsomme ting som skjer. Hilsen meg som deltar for 7'ende gang!

Mer info her:

http://www.portisklubben.no/news/sommertreff_2011.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...