Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du noe kallenavn?


Maria

Recommended Posts

Skrevet

Inspirert fra hundenavntråden, så spør jeg dere sonenmedlemmer.. Har dere noe kallenavn/klengenavn? I så fall, hvorfor? Hva betyr det? Hvem kaller deg det?

Interessant å høre hva dere svarer :lol:

Selv blir jeg ikke kalt så mye, men har kallenavn inad i familien.

Farmor kaller meg "Mia". Det har hun alltid gjort, og jeg liker det godt. :P Spesielt fordi hun er fra Finmark, og sier det på en veldig "søt" måte. "heeeei miiia".. hehe

Pappa kalte meg "snoodledoodle" da jeg var liten, hvorfor vet jeg ikke helt. Han syntes vel det var et kult kallenavn :P

Mamma kalte og kaller meg fortsatt storegull og lillesøss for lillegull. Hehe. Mødre er liksom sånn.

Ellers har jeg blitt kalt både hyggelige og mindre hyggelige ting i løpet av livet. Blant annet blei jeg kalt "skrivemaskina" da jeg gikk på barneskolen, fordi jeg snakket så mye.

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg blir kalt Aya av venner og bekjente, og også lærere fra videregående:) Pappa og hans familie kaller meg Mossa, uvisst hvorfor *flir*.

Guest Christine
Skrevet

Tja, har ikke noe spesielt kallenavn, men får stadig høre "blondie" <_<

Skrevet

Mamma kalte meg Nuffa da jeg jeg var lita(hun kan finne på å gjøre det enda og). Og en av lillebrødrene mine kalte meg Nanna før han lærte seg å si Tonje.

Skrevet
Tja, har ikke noe spesielt kallenavn, men får stadig høre "blondie" <_<

Føler meg litt hjemme der ja.... <_<

Blir mye Kath fordi Kathrine liksom blir for langt, hehe..

Ellers er faktsik sjefstøs nye brukt (og jeg er kresen som fy liksom, så skjønner ikke hvordan jeg fikk det)

Skrevet

Åh.. Blondie..Hørt det før liksom.. :P

Også har jeg blitt kalt struts i alle år.. Folk ser ut til å synes at struts og etternavnet mitt (Durucz) likner veldig. Likheten kan jeg ærlig talt ikke se selv. Forøvrig uttales etternavnet (på norsk vel og merke) duruts. På orginalspråket uttales det dorotsj. :P

Skrevet

Har vel faktisk ingen typiske kallenavn. Men noen har bare kalt meg f.eks Mokka, mokkilene (er leenge siden, men nabogutten klarte ikke si navnet mitt).

Men kan egentlig ikke si jeg blir kalt noe annet enn Monica nå.

Skrevet
Tja, har ikke noe spesielt kallenavn, men får stadig høre "blondie" <_<

Blondie får jeg også høre, selv om jeg ikke er blond i det hele tatt <_<

Ellers så kaller noen meg for giggi, eller kara. Giggi kommer av Wigdis, Wiggi, Giggi. Og Kara kommer fra Karina.

Skrevet
Har vel faktisk ingen typiske kallenavn. Men noen har bare kalt meg f.eks Mokka, mokkilene (er leenge siden, men nabogutten klarte ikke si navnet mitt).

Men kan egentlig ikke si jeg blir kalt noe annet enn Monica nå.

JO! MONSEN!

Jeg blir forøvrig kalt Lill, og heter noe annet...

Skrevet
Nei :P Lillian Marie... Men siden jeg ikke er en 80 år gammel dame ble det Lill.

Tuller du???? :P

Alltid trodd du het lill pluss et annet navn (vet ikke hvorfor jeg har forestilt meg et mellomnavn).

Skrevet

Næmmen, jeg har også alltid sett for meg at Lill heter bare Lill. Moro :P

Jeg kalles vel egentlig bare Anette jeg. I den gamle vennekretsen gikk jeg som Peers av en eller annen grunn (derav det forrige nicket), men nå er det bare Anette som brukes.

Skrevet

Kallenavnet mitt er Tasselabb ..

Venninde av meg som ga meg det, siden yndlingsfiguren min i Harry Potter er Sirius/Tasselabb. Hun har selv fått seg nytt, det er *haha* "Labrotta". (ikke spør hvorfor, jeg gidder ikke å ramse opp alt det som er feil med blodet hennes..)

Skrevet

Jeg blir kalt Villdings, og de typiske mamma klengenavnene: Pusen min, storegull og Pilifi (haha :P) Da jeg var liten kalte pappa meg Fumitaka og Lulu. Ehm, neida foreldrene mine har ikke fantasi...

Av venner blir jeg noen ganger kalt kinderegg (brunette utenpå blond inni) Men jeg føler meg ikke blond, så det så...

Skrevet

Jeg blir kallt Mara, Pusa, Mira..

Tidvis også Linni etter en ikke så sjarmerende fru Meister. Historinen der er vel at jeg har samme mellomnavn som en annen puppedame (Lene Alexandra) desverre, og linken ble gjort av en småfull venninne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...