Gå til innhold
Hundesonen.no

Siberian Husky


Tidemann

Recommended Posts

Har ingen selv, men ville no skrive litt fordi :lol:

Som navnet sier, har rasen siberian husky sine aner i Sibir, nærmere bestemt i kystsrøkene i Øst-sibir. I dette ugjestmilde strøket levde en rekke nomadiske eskimostammer som inntil 1650-årene ikke hadde hatt kontakt med de hvite. Fra 1880-tallet økte russernes innflydelse i disse områdene ( i 1847 bestod Sibirs befolkning av 80 % russere.) De fleste stammene bestod av reindriftsnomader i innlandet og hundekjørende jegere langs kysten. Innlandsfolket brukte rein til transport og trengte hunder kun til gjeting. Når det står i diverse leksikon at SH`en ble brukt til gjeterhund og trekkhund, stemmer dette altså ikke. Det er snakk om forskjellige hundetyper. Det er Kyst-Chuchienes hunder man anser at siberian huskien stammer fra, men siden handel med hunder var var svært utbredt både de innfødte imellom og med russerene, er det rimelig å annta at en del av importene som kom til Alaska også hadde aner fra andre stammers samt russerenes hunder.

Til Norge kom de første SH`ene på slutten av 50-tallet, og den fikk den raskt fotfeste. I 1972 ble spesialklubben stiftet.

Flertallet av dagens norske SH-eiere har hundene til familie og turhunder, men fortsatt konkurrerer en del med renrasede SH-spann.Noen har en og annen SH i sine blandingshundspann, andre klarer å ligge i tetsjiktet med SH-spann både i Norge og andre land.

Om siberian huskiens vesen sier rasestandarden: “ Det karakteristiske gemytt hos SH`en er vennlig og tiltalende, men også livlig og utadvent. Den viser ingen egenskaper som vakthund, er heller ikke overdrevent mistenksom mot fremmede eller aggressiv mot andre hunder.” Dette er viktige karaktertrekk man må søke å opprettholde i avlen. Som standarden påpeker, SH`en mangler vanligvis vaktinstinkt. Noen bjeffer på fremmede, men de føler likevel ikke trang til å forsvare hus og folk. Det hevdes at rasens nomadiske fortid er årsaken til at den ikke har instinkt for å vokte familiens “territorium”. Man har ikke lykkes i å skarptrene siberian husky ( angripe folk på kommando), det ligger ikke i rasens natur. Selv om SH`en vanligvis er en stille hund, hyler den gjerne i opphisselse når det er mat eller tur på gang. En melankolsk ulekonsert må man også regne med en gang i blandt - er de flere blir alle med på notene. En slik ulekonsert varer sjelden lenger enn 1 minutt og slutter like brått som den begynte.Noen individer “prater” mer enn andre, dvs brumler og “buuuer” når den ønsker kontakt ( må ikke forveksles med knurring - folk som ikke kjenner rasen kan misforstå disse lydene.) Noen SH`er kan være uinteresserte eller reserverte overfor fremmede. Endel er regelrett skye, dette kan til en viss grad være medfødt, og blir forsterket ved for lite sosialisering i valpealderen. Dog skal det veldig mye til før en sky SH viser tegn til aggresjon, den vil trekke seg unna eller bli stående som “forsteinet” hvis den ikke kommer unna. Dette er også et rasesærtrekk spesiellt for SH´en - andre hundetyper ville vært angstbitere i samme situasjon.

Aggresjon er i det hele tatt en uønsket og utypisk egenskap hos en SH. De fleste SH`er imøtekommende og kjælne overfor mennesker enten de vokser opp som kennelhunder eller familiehunder. Siberian husky er den ideelle hund for den tur og friluftsglade familie. Trives like godt ute som inne og er en uhyre tillpassningsdyktig og flott hund.

Rasestandard:

Hjemland: USA. Siberian husky er en middels stor arbeidshund med elegante, ledige bevegelser. Den moderat kompakte kroppen med tett pels og de opprettstående ørene viser rasens arktiske opprinnelse. Karakteristisk for rasen er flytende og ledige, tilsynelatende uanstrengte bevegelser. Den utfører sin opprinnelige funksjon i selen med å trekke en lett last i moderat tempo over store avstander. Dens kroppsproposjoner og form viser en balanse mellom kraft, hurtighet og utholdenhet. Hannhundene er maskuline, men aldri grovt bygget. Tispene feminine, uten å være spinkle. En siberian husky i god form har faste og godt utviklede muskler uten å være tung. Det karakteristiske temperament hos siberian husky er vennlig og tiltalende, men også livlig og utadvendt. Den viser ingen egenskaper som vakthund, og er heller ikke overdrevent mistenksom mot fremmede eller aggressiv mot andre hunder. En viss grad av verdighet og reserverthet kan finnes hos den voksne hunden. Dens intelligens, medgjørlighet og entusiastiske legning gjør den til en hyggelig og arbeidsvillig kamerat.

Skallen er middels stor og står i forhold til kroppen. Snuten er av middels lengde. Godt markert stopp. Neseryggen skal være rett fra panneavsats til snutespiss. Snuten skal være sort hos grå, brune og svarte hunder. Leverfarget hos kobberfargete. Den kjøttfargete "snow nose" er tillatt. Leppene skal være godt pigmentert og tettsluttende.

Øynene skal være mandelformede og svakt skråstilte og plassert i moderat avstand fra hverandre. Uttrykket skal være livlig, vennlig, interessert, endog skjelmsk. Fargen kan være brun eller blå, men ett brunt og ett blått, eller tofargete øyne er tillatt. Ørene skal være middels store, trekantede, tettstilte og høyt ansatt. De er tykke, godt behåret, svakt buede på baksiden og bæres rett oppstående med litt runde spisser. .

Halsen skal være middels lang med buet nakkelinje og med stolt reisning når hunden står. Under trav blir halsen strukket slik at hodet blir båret en tanke framover. Ryggen skal være sterk og rett, med en vannrett overlinje fra manke til kryss. Den skal være middels lang, hverken for kort eller grov eller for svak p.g.a. for stor lengde. Lenden skal være fast og muskuløs, smalere enn brystkassen, og buken noe opptrukket. Krysset heller nedover i forhold til rygglinjen, men aldri så avfallende at det hindrer god bakbensaksjon. Brystkassen skal være dyp og sterk, men ikke for bred. Muskler og sener, som holder skulderbladet til kroppen, er faste og godt utviklet. Når hunden står, skal forbena sett forfra være plassert i moderat avstand fra hverandre, være rette og parallelle. Benstammen skal være kraftig, men aldri grov. Sporer kan taes bort. Når hunden står, er bakbena sett bakfra, plassert i moderat avstand fra hverandre og parallelle. Lårene muskuløse og kraftige, kneet godt vinklet, hasen godt markert og lavt ansatt.

Potene skal ha oval form, men ikke være for lange. De skal være middels store, kompakte og godt behåret mellom tær og tredeputer. Tredeputene skal være faste og tykke. Potene skal hverken være ut - eller innsvingte når hunden står normalt.

Den godt behårede revehaleformede halen er ansatt like under overlinjen og blir vanligvis båret over ryggen i en elegant sigdformet bue når hunden er oppmerksom. Når halen bæres slik, krøller den seg hverken på siden av kroppen eller ligger flatt langs ryggen. En hengende hale er normalt for hunden når den arbeider eller er i ro. Pelsen på halen er av middels lengde.

Siberian huskyens karakteristiske bevegelser er frie og tilsynelatende uanstrengte. Den er rask og lett på foten, og skal i utstillingsringen bli ført i slakk line i forholdsvis raskt trav slik at den strekker godt ut og sparker godt fra med bakbena. I skrittgang vil ikke en siberian husky spore, men etter hvert som hastigheten øker svinger bena seg parvis innover inntil potene treffer bakken etter en linje direkte under den langsgående senterlinje av kroppen. Når poteavtrykkene faller sammen, blir forben og bakben beveget rett fremover uten at albuer eller haser dreies inn eller ut. Hvert bakben beveges i banen til forbeinet på samme side. Mens hunden beveger seg holder overlinjen seg rett og i samme høyde.

Dobbelt pels av middels lengde. Skal virke rikelig, men aldri så lang at konturene blir urene. Underullen er bløt og tykk og av tilstrekkelig lengde for å støtte dekkhårene. Dekkhårene er rette og ligger forholdsvis glatt. De er aldri harde eller står rett ut fra kroppen. Alle farger fra sort til helt hvitt er tillatt. Varierende tegninger på hodet er vanlig, derav mange slående mønstre som ikke finnes hos andre raser.

Mankehøyde: Hannhunder: 53 - 60 cm. Tisper: 51 - 56 cm.

En Siberian Husky liker seg like godt ute som inne, og kan derfor være en hund som passer for allergikere.

Den er stor, trenger mye mosjon, har kort pels og trenger lite pelsstell.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du holder deg til spsshunder Lazita :)  Enig med deg, helt herlige hunder, de aller fleste spisshunder! ;)

ja jeg liker best spisshunder(det er vell ikke vannskelig å merke vell :) )

det er ikke mangen av spisshundene som jeg ikke liker, men jeg foretrekker jo at de har litt pels da og får jeg tak i den rette huskyen(utstillingslinjer) så er det mye pels på dem, hvis ikke vi skal prøve å få tak i en langhåret malamute de er jo bare sååå nydelige. :wink: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelige de var! hvorfor kan det bli vanskelig? :oops:

det står jo på siden at de ikke sende over sea´s, men jeg ser jo at de har solgt en hund til tyskland så det kan jo hende da. men er det ikke dyrt å importere fra usa da? har ikke satt meg inn i det. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det står jo på siden at de ikke sende over sea´s, men jeg ser jo at de har solgt en hund til tyskland så det kan jo hende da. men er det ikke dyrt å importere fra usa da? har ikke satt meg inn i det. :wink:

åja sånn ja, leste ikke jeg. så bare på bildene :P nydelige er de iallefall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Åh alt snakke om huskya så må æ jo bare førtell^^ Mulig æ får mæ "handlerjobb" hos en kar i Hardanger med en liten huskykennel. Det hadde vert bra digg da:D ti min til vidda. :D hehe bare brager hær jeg, men hadde vert bra flott da, å hatt et slik år før man går videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en husky/grønlandshund blanding som bare er helt nydelig.

Men at det er jobb med en sånn hund, det er helt sikkert.

Hun er veldig flink i lydighet og litt i agility, men jeg merker at det er mye utenfor som trekker.

Men en herlig hund "mors engel"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg har sett en virkelig langhåret husky!

Han hadde kanskje fire ganger lengre pels enn normalen for en husky. De lengste hårene var nok nærmere 20 cm.

Han hatet dessuten å børste pelsen, men det var nødvendig for ellers tovet pelsen seg sammen til enorme knuter. Pelsen hans var altså ikke vanlig glatt huskypels, men knutet og tovet seg veldig lett. Nesten som en slags ull.

Han ble brukt som trekkhund, men det var et problem fordi snøen satte seg fast i pelsen og ble til store klumper som vokste og vokste til de ble på størrelse med en fotball. Og det måtte han gå og dra på i løypa. Det vil si; det kunne han jo ikke for han fikk jo nesten ikke beveget seg, så vi måtte stoppe hyppig for å nappe ut snøfotballer av pelsen hans.

Bortsett fra dette var han en fin hund :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett en virkelig langhåret husky!

Han hadde kanskje fire ganger lengre pels enn normalen for en husky. De lengste hårene var nok nærmere 20 cm.  

Han hatet dessuten å børste pelsen, men det var nødvendig for ellers tovet pelsen seg sammen til enorme knuter. Pelsen hans var altså ikke vanlig glatt huskypels, men knutet og tovet seg veldig lett. Nesten som en slags ull.

Han ble brukt som trekkhund, men det var et problem fordi snøen satte seg fast i pelsen og ble til store klumper som vokste og vokste til de ble på størrelse med en fotball. Og det måtte han gå og dra på i løypa. Det vil si; det kunne han jo ikke for han fikk jo nesten ikke beveget seg, så vi måtte stoppe hyppig for å nappe ut snøfotballer av pelsen hans.  

Bortsett fra dette var han en fin hund :twisted:

Du mener kanskje en langhåret siberian som denne: :wink:

leostack.JPG

Leo het han, han døde desverre i høst.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han som eide den huskyen jeg pleide å passe før hadde en venn somhadde en langhåret husky som het ulv(han hadde bare 1 øye) og var grå og hvit.

og en som bor der som min mor og de bor har en langhåret malamute og den er bare sååå nydelig. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...