Gå til innhold
Hundesonen.no

Siberian Husky


Tidemann

Recommended Posts

Har ingen selv, men ville no skrive litt fordi :lol:

Som navnet sier, har rasen siberian husky sine aner i Sibir, nærmere bestemt i kystsrøkene i Øst-sibir. I dette ugjestmilde strøket levde en rekke nomadiske eskimostammer som inntil 1650-årene ikke hadde hatt kontakt med de hvite. Fra 1880-tallet økte russernes innflydelse i disse områdene ( i 1847 bestod Sibirs befolkning av 80 % russere.) De fleste stammene bestod av reindriftsnomader i innlandet og hundekjørende jegere langs kysten. Innlandsfolket brukte rein til transport og trengte hunder kun til gjeting. Når det står i diverse leksikon at SH`en ble brukt til gjeterhund og trekkhund, stemmer dette altså ikke. Det er snakk om forskjellige hundetyper. Det er Kyst-Chuchienes hunder man anser at siberian huskien stammer fra, men siden handel med hunder var var svært utbredt både de innfødte imellom og med russerene, er det rimelig å annta at en del av importene som kom til Alaska også hadde aner fra andre stammers samt russerenes hunder.

Til Norge kom de første SH`ene på slutten av 50-tallet, og den fikk den raskt fotfeste. I 1972 ble spesialklubben stiftet.

Flertallet av dagens norske SH-eiere har hundene til familie og turhunder, men fortsatt konkurrerer en del med renrasede SH-spann.Noen har en og annen SH i sine blandingshundspann, andre klarer å ligge i tetsjiktet med SH-spann både i Norge og andre land.

Om siberian huskiens vesen sier rasestandarden: “ Det karakteristiske gemytt hos SH`en er vennlig og tiltalende, men også livlig og utadvent. Den viser ingen egenskaper som vakthund, er heller ikke overdrevent mistenksom mot fremmede eller aggressiv mot andre hunder.” Dette er viktige karaktertrekk man må søke å opprettholde i avlen. Som standarden påpeker, SH`en mangler vanligvis vaktinstinkt. Noen bjeffer på fremmede, men de føler likevel ikke trang til å forsvare hus og folk. Det hevdes at rasens nomadiske fortid er årsaken til at den ikke har instinkt for å vokte familiens “territorium”. Man har ikke lykkes i å skarptrene siberian husky ( angripe folk på kommando), det ligger ikke i rasens natur. Selv om SH`en vanligvis er en stille hund, hyler den gjerne i opphisselse når det er mat eller tur på gang. En melankolsk ulekonsert må man også regne med en gang i blandt - er de flere blir alle med på notene. En slik ulekonsert varer sjelden lenger enn 1 minutt og slutter like brått som den begynte.Noen individer “prater” mer enn andre, dvs brumler og “buuuer” når den ønsker kontakt ( må ikke forveksles med knurring - folk som ikke kjenner rasen kan misforstå disse lydene.) Noen SH`er kan være uinteresserte eller reserverte overfor fremmede. Endel er regelrett skye, dette kan til en viss grad være medfødt, og blir forsterket ved for lite sosialisering i valpealderen. Dog skal det veldig mye til før en sky SH viser tegn til aggresjon, den vil trekke seg unna eller bli stående som “forsteinet” hvis den ikke kommer unna. Dette er også et rasesærtrekk spesiellt for SH´en - andre hundetyper ville vært angstbitere i samme situasjon.

Aggresjon er i det hele tatt en uønsket og utypisk egenskap hos en SH. De fleste SH`er imøtekommende og kjælne overfor mennesker enten de vokser opp som kennelhunder eller familiehunder. Siberian husky er den ideelle hund for den tur og friluftsglade familie. Trives like godt ute som inne og er en uhyre tillpassningsdyktig og flott hund.

Rasestandard:

Hjemland: USA. Siberian husky er en middels stor arbeidshund med elegante, ledige bevegelser. Den moderat kompakte kroppen med tett pels og de opprettstående ørene viser rasens arktiske opprinnelse. Karakteristisk for rasen er flytende og ledige, tilsynelatende uanstrengte bevegelser. Den utfører sin opprinnelige funksjon i selen med å trekke en lett last i moderat tempo over store avstander. Dens kroppsproposjoner og form viser en balanse mellom kraft, hurtighet og utholdenhet. Hannhundene er maskuline, men aldri grovt bygget. Tispene feminine, uten å være spinkle. En siberian husky i god form har faste og godt utviklede muskler uten å være tung. Det karakteristiske temperament hos siberian husky er vennlig og tiltalende, men også livlig og utadvendt. Den viser ingen egenskaper som vakthund, og er heller ikke overdrevent mistenksom mot fremmede eller aggressiv mot andre hunder. En viss grad av verdighet og reserverthet kan finnes hos den voksne hunden. Dens intelligens, medgjørlighet og entusiastiske legning gjør den til en hyggelig og arbeidsvillig kamerat.

Skallen er middels stor og står i forhold til kroppen. Snuten er av middels lengde. Godt markert stopp. Neseryggen skal være rett fra panneavsats til snutespiss. Snuten skal være sort hos grå, brune og svarte hunder. Leverfarget hos kobberfargete. Den kjøttfargete "snow nose" er tillatt. Leppene skal være godt pigmentert og tettsluttende.

Øynene skal være mandelformede og svakt skråstilte og plassert i moderat avstand fra hverandre. Uttrykket skal være livlig, vennlig, interessert, endog skjelmsk. Fargen kan være brun eller blå, men ett brunt og ett blått, eller tofargete øyne er tillatt. Ørene skal være middels store, trekantede, tettstilte og høyt ansatt. De er tykke, godt behåret, svakt buede på baksiden og bæres rett oppstående med litt runde spisser. .

Halsen skal være middels lang med buet nakkelinje og med stolt reisning når hunden står. Under trav blir halsen strukket slik at hodet blir båret en tanke framover. Ryggen skal være sterk og rett, med en vannrett overlinje fra manke til kryss. Den skal være middels lang, hverken for kort eller grov eller for svak p.g.a. for stor lengde. Lenden skal være fast og muskuløs, smalere enn brystkassen, og buken noe opptrukket. Krysset heller nedover i forhold til rygglinjen, men aldri så avfallende at det hindrer god bakbensaksjon. Brystkassen skal være dyp og sterk, men ikke for bred. Muskler og sener, som holder skulderbladet til kroppen, er faste og godt utviklet. Når hunden står, skal forbena sett forfra være plassert i moderat avstand fra hverandre, være rette og parallelle. Benstammen skal være kraftig, men aldri grov. Sporer kan taes bort. Når hunden står, er bakbena sett bakfra, plassert i moderat avstand fra hverandre og parallelle. Lårene muskuløse og kraftige, kneet godt vinklet, hasen godt markert og lavt ansatt.

Potene skal ha oval form, men ikke være for lange. De skal være middels store, kompakte og godt behåret mellom tær og tredeputer. Tredeputene skal være faste og tykke. Potene skal hverken være ut - eller innsvingte når hunden står normalt.

Den godt behårede revehaleformede halen er ansatt like under overlinjen og blir vanligvis båret over ryggen i en elegant sigdformet bue når hunden er oppmerksom. Når halen bæres slik, krøller den seg hverken på siden av kroppen eller ligger flatt langs ryggen. En hengende hale er normalt for hunden når den arbeider eller er i ro. Pelsen på halen er av middels lengde.

Siberian huskyens karakteristiske bevegelser er frie og tilsynelatende uanstrengte. Den er rask og lett på foten, og skal i utstillingsringen bli ført i slakk line i forholdsvis raskt trav slik at den strekker godt ut og sparker godt fra med bakbena. I skrittgang vil ikke en siberian husky spore, men etter hvert som hastigheten øker svinger bena seg parvis innover inntil potene treffer bakken etter en linje direkte under den langsgående senterlinje av kroppen. Når poteavtrykkene faller sammen, blir forben og bakben beveget rett fremover uten at albuer eller haser dreies inn eller ut. Hvert bakben beveges i banen til forbeinet på samme side. Mens hunden beveger seg holder overlinjen seg rett og i samme høyde.

Dobbelt pels av middels lengde. Skal virke rikelig, men aldri så lang at konturene blir urene. Underullen er bløt og tykk og av tilstrekkelig lengde for å støtte dekkhårene. Dekkhårene er rette og ligger forholdsvis glatt. De er aldri harde eller står rett ut fra kroppen. Alle farger fra sort til helt hvitt er tillatt. Varierende tegninger på hodet er vanlig, derav mange slående mønstre som ikke finnes hos andre raser.

Mankehøyde: Hannhunder: 53 - 60 cm. Tisper: 51 - 56 cm.

En Siberian Husky liker seg like godt ute som inne, og kan derfor være en hund som passer for allergikere.

Den er stor, trenger mye mosjon, har kort pels og trenger lite pelsstell.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du holder deg til spsshunder Lazita :)  Enig med deg, helt herlige hunder, de aller fleste spisshunder! ;)

ja jeg liker best spisshunder(det er vell ikke vannskelig å merke vell :) )

det er ikke mangen av spisshundene som jeg ikke liker, men jeg foretrekker jo at de har litt pels da og får jeg tak i den rette huskyen(utstillingslinjer) så er det mye pels på dem, hvis ikke vi skal prøve å få tak i en langhåret malamute de er jo bare sååå nydelige. :wink: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelige de var! hvorfor kan det bli vanskelig? :oops:

det står jo på siden at de ikke sende over sea´s, men jeg ser jo at de har solgt en hund til tyskland så det kan jo hende da. men er det ikke dyrt å importere fra usa da? har ikke satt meg inn i det. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det står jo på siden at de ikke sende over sea´s, men jeg ser jo at de har solgt en hund til tyskland så det kan jo hende da. men er det ikke dyrt å importere fra usa da? har ikke satt meg inn i det. :wink:

åja sånn ja, leste ikke jeg. så bare på bildene :P nydelige er de iallefall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Åh alt snakke om huskya så må æ jo bare førtell^^ Mulig æ får mæ "handlerjobb" hos en kar i Hardanger med en liten huskykennel. Det hadde vert bra digg da:D ti min til vidda. :D hehe bare brager hær jeg, men hadde vert bra flott da, å hatt et slik år før man går videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en husky/grønlandshund blanding som bare er helt nydelig.

Men at det er jobb med en sånn hund, det er helt sikkert.

Hun er veldig flink i lydighet og litt i agility, men jeg merker at det er mye utenfor som trekker.

Men en herlig hund "mors engel"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg har sett en virkelig langhåret husky!

Han hadde kanskje fire ganger lengre pels enn normalen for en husky. De lengste hårene var nok nærmere 20 cm.

Han hatet dessuten å børste pelsen, men det var nødvendig for ellers tovet pelsen seg sammen til enorme knuter. Pelsen hans var altså ikke vanlig glatt huskypels, men knutet og tovet seg veldig lett. Nesten som en slags ull.

Han ble brukt som trekkhund, men det var et problem fordi snøen satte seg fast i pelsen og ble til store klumper som vokste og vokste til de ble på størrelse med en fotball. Og det måtte han gå og dra på i løypa. Det vil si; det kunne han jo ikke for han fikk jo nesten ikke beveget seg, så vi måtte stoppe hyppig for å nappe ut snøfotballer av pelsen hans.

Bortsett fra dette var han en fin hund :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett en virkelig langhåret husky!

Han hadde kanskje fire ganger lengre pels enn normalen for en husky. De lengste hårene var nok nærmere 20 cm.  

Han hatet dessuten å børste pelsen, men det var nødvendig for ellers tovet pelsen seg sammen til enorme knuter. Pelsen hans var altså ikke vanlig glatt huskypels, men knutet og tovet seg veldig lett. Nesten som en slags ull.

Han ble brukt som trekkhund, men det var et problem fordi snøen satte seg fast i pelsen og ble til store klumper som vokste og vokste til de ble på størrelse med en fotball. Og det måtte han gå og dra på i løypa. Det vil si; det kunne han jo ikke for han fikk jo nesten ikke beveget seg, så vi måtte stoppe hyppig for å nappe ut snøfotballer av pelsen hans.  

Bortsett fra dette var han en fin hund :twisted:

Du mener kanskje en langhåret siberian som denne: :wink:

leostack.JPG

Leo het han, han døde desverre i høst.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han som eide den huskyen jeg pleide å passe før hadde en venn somhadde en langhåret husky som het ulv(han hadde bare 1 øye) og var grå og hvit.

og en som bor der som min mor og de bor har en langhåret malamute og den er bare sååå nydelig. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For å starte med det siste. Nei, de bør ikke ligge i samme bilbur. Uansett hvor godt de går overens så er det en fare for at de kan skade hverandre dersom det skjer en ulykke. Eller bare en bråstopp for den del, der den ene blir dyttet inn i veggen av den andre, tråkket på etc. Da har du i tillegg til en potensiell ulykke kanskje to redde hunder som sloss innestengt i et lite bur. Det med kjønn er litt smakssak. Selv tror jeg aldri jeg kunne tenkt meg å ha en av hvert kjønn, med tanke på faren for tyvparing. Uansett hvor nøye man er så kan uhell skje, og hunder kan være kreative. For ikke å snakke om potensialet for høyt stress i lengre perioder for hannhunden som bor med løpetid, om man ikke har mulighet for å sette bort en av hundene noen dager i den verste ståtiden. Våre hunder var adskilte fram til begge var voksne nok til å ikke finne på noe tull. Da hadde vi et åpent bur eller en kompostgrind i en døråpning, og en hund på hver side, så de kunne se hverandre, men ikke styre hverandre opp. Så fort begge var voksne og rolige hjemme alene var de bare løse sammen på stua. Nå skal det sies at det var vesentlig størrelsesforskjell der (ridgeback og gårdshund), men jeg tror jeg uansett ville gjort det, så det ikke oppstår noe konflikt uten at noen er der.  
    • Åh godt den er fjernet og hun er symptomfri❤️💜Får håpe du får ha hun med deg lengere enn forventer og hun har virkelig hatt et fantastiskt,aktivt liv🥰
    • Vi lurer på å skaffe hund nr to. Hvordan gjør dere som har to hunder det når de er alene hjemme? Må jeg holde de adskilt, eller kan de være i samme rom?  Bør vi velge samme eller motsatt kjønn?  Kan to hunder ligge i samme bilbur? 
    • Hva skjer neste gang den angriper noen? Og hvordan kan du være sikker på at den ikke har gjort det før? Det virker fint at eier tar ansvar. Kommer de også til å sørge for å ha hunden i bånd på gårdsplassen framover? Med mindre du er rimelig sikker på det så ville jeg anmeldt. Det skjer ingenting første/eneste gang eier har et slikt uhell. Men dersom det skjer igjen, og flere anmelder, så blir det en annen sak. Da vet politiet at dette har skjedd flere ganger, og har et grunnlag for å gjøre noe med saken.
    • Min hund gikk i bånd og ble angrepet av en Staff som var løs. Hunden kom løpende ut fra en gårdsplass og gikk rett i strupen på min hund som var i bånd. Endte med et dypt sår i underkjeven og et over øyet. Heldigvis gikk det bra, tross alt. Dilemmaet er om jeg skal anmelde dette eller ikke? Det som taler for er at det er uansvarlig hundehold. Det som taler mot er at dette er nesten min nabo og jeg syns det er litt ekkelt. Hundeeiren har beklaget så mye og har betalt veterinærutgifter. Eieren bedyrer også at dette aldri har skjedd før. M Innspill noen? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...