Gå til innhold
Hundesonen.no

Curly Coated Retriever


charlotte

Recommended Posts

Er det noen her som har curly coated retriever? Lurer på hvorfor ikke denne rasen er like populær som de andre retrieverrasene.. Det sies at de begynte å få litt for hard munn (ved apportering på jakt) og at de derfor ble litt upopulære en stund for mange år siden, men dette kan vel ikke henge igjen? Jeg synes de er så fine :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen her som har curly coated retriever? Lurer på hvorfor ikke denne rasen er like populær som de andre retrieverrasene.. Det sies at de begynte å få litt for hard munn (ved apportering på jakt) og at de derfor ble litt upopulære en stund for mange år siden, men dette kan vel ikke henge igjen? Jeg synes de er så fine :P

Jeg liker også denne rasen godt, men vet ikke hvorfor det ikke er så mange av dem?

På klinikken her om dagen hadde vi inne en Chesapeake Bay Retriever, den var fin, men vet du noe om den rasen? Har hørt at den har litt skarpere gemytt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil tro at størrelse, aktivitetsbehov og rykte for å være "vanskeligere" (mer vakt og mer egenrådig) enn de andre retrieverne teller negativt. Der curlyen skiller seg fra de andre er nok for det store flertall av retrieverkjøpere ikke positive egenskaper. Det hjelper vel heller ikke på at det ikke er mange oppdrettere og dermed vanskelig å få valp. At den er så sjelden gjør jo også at man er litt usikker. Kjøper du en labrador vet du jo lettere hva du får :P

Kanskje er det også endel som meg, som finner golden, toller, labradoren og flaten penere. Chesapeake og curly er i mine øyne ikke i nærheten av de andre utseendemessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker også denne rasen godt, men vet ikke hvorfor det ikke er så mange av dem?

På klinikken her om dagen hadde vi inne en Chesapeake Bay Retriever, den var fin, men vet du noe om den rasen? Har hørt at den har litt skarpere gemytt?

Det er alltid en eller to chesapeak'er på jaktprøver, og de virker ganske førerorienterte og kontaktsøkende. De er jo digre da! Aner ikke noe om gemyttet..

Traff disse to på Haslemoen i fjor på dobbel jaktprøve:

ches.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg titta på Chessien for en del år tilbake siden. Var bl.a. på en spesialutstilling i Sverige, og fikk sett mye hunder. Trur det er så lenge siden som 1995 eller 1996 faktisk, så rasen kan jo ha forandra seg veldig siden det.

Intrykket jeg satt igjen med møtet etter 50+ chessier i de årene, var at de jamt over hadde et veldig godt gemytt. Tilgjengelige og trivelige. Kan ikke huske en eneste nervøs hund faktisk, selv om det var et par hunder der som var berørt på skudd. Men jeg hadde også inntrykket av at de er noe skarpere enn andre retrievere. De voktet tingene sine eks noe mer enn jeg var vant til med de hundene jeg omgikk da (for det meste bruksraser).

Men blir det retriever i hus her noen gang, så er jeg ikke i tvil om hvilken rase... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg SKAL ha curly som "maskot-hund" en gang. ;)

Mitt inntrykk av curlyen er at den selvsagt er en retriever på veldig mange måter - den er trygg, relativt førerorientert osv. Men de er også hakket mer reserverte enn f.eks. labrador. For all del, de elsker mennesker - mennesker den kjenner og mennesker som er hundevante og kan å oppføre seg rundt hunder, men de har kanskje ikke det behovet for å hilse på alle og enhver som det en del labradorer og goldens kan ha. På mange måter tror jeg curlyen kan egne seg i trening, men man må nok ha en god porsjon tålmodighet da de er litt mer .... tja, vimsete blir kanskje riktig ord å bruke? Jeg har passet en curly noen ganger, og hun er en fantastisk kul hund - sosial, glad, søt og stabil - men hun var langt ifra så lett å forsterke som f.eks. Tinka (men hun går jo gjennom ild og vann for en tørrfôrbit, så det trenger ikke nødvendigvis å si så mye). Jeg vil tro en curly egner seg godt i f.eks. spor- og søksarbeid, men det er kanskje ikke helt det man satser på om man vil ha en LPCH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra de curlyene jeg har møtt i retrieverklubben, så er det en roligere retrieverrase enn de andre.

De skiller seg litt ut ift det å være mer selvstendig og sta "jada jeg kommer snart, skal baaare..."

Arbeidskapisete har ikke jeg sett så mye til, de jeg kjenner er familie-/turhunder, et par trener blodspor med varierende resultat.

Noen av de jeg har møtt har hatt et ganske sterkt vaktinnstinkt og vært hakket for skarp, etter min smak ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en curly og følte derfor jeg MÅTTE svare på denne linken!

Personlig ville jeg, uten den minste betenksomhet, kunne anbefale en curly både som familiehund, men også trenings/konkurranse hund. (Må selvfølgelig velge kennel og linjer etter bruksområdet som man nå må mad flere av retrieverrasene.

Forskjellen på curlyen kontra de andre retrieverrasene er mange, og kommer helt ann på hvilken retrieverrase en sammenlikner med!

Noen av missforståelsene ang rasen: at de er harde i munnen, noe skarpere og mer vaktsomme i gemytt samt vanskelige å trene kan jeg slå døde med en gang!

Som med alle andre raser kommer trenbarhet mye i hvilke metoder man benytter, hvilke forsterkere en klarer å finne samt hvor mye erfaring en har med trening av hund. Jeg er enig i at dersom målet er å oppnå tittelen LpCh er det nok andre raser som en lettere kan komme seg i mål med, hunder mer høyere "turtall" som de typiske gjeterhundene. (curlyen er jo tross alt en stor hund og krever derfor litt lengre tid enn feks borderen til å reagere på en dekk under innkalling etc)

Er målet derimot å trene samt starte, lære masse om hund, ha en ukomplisert hund i hverdagen og en alle tiders tur kompis vil jeg anbefale curlyen på det sterkeste.

Dette er en artig hund å trene, den stiller derimot krav til deg som fører (dette er en hund som ikke finner seg i hva som helst - der det er opp til fører å gjøre treningen til dagens høydepunkt!). Min erfaring er at de ikke er så vaktsomme som man ofte hører, men heller "uinterresert" i fremmede man møter på gaten etc.

Besøk i hjemmet blir derimot tatt meget godt imot med viftende hale.

Jeg har startet på jaktprøve 2 ganger og begge gangene fått tilbakemeldinger på meget godt og mykt bitt. Tror mye av den "hard i munnen" problematikken kommer av både innlæring, men også stress/forventning. Syntes ofte å se at det er hunder med høyt stressnivå på trening og prøver som ofte knekker vildtet. Passivitetstrening og trening på selvkontroll er kanskje nøkkelord her??

Jeg trener og starter selv LP og vil så absolutt anbefale curlyen som brukshund, ikke bare som Maskott..... syntes den er for elegant, stolt og høyreist for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moro å høre at det faktisk er bare et "dårlig rykte" at den er hard i munnen. For jeg synes curlyer er kjempefine, og jeg driver kun med jakt så det måtte jo vært en hund med godt utgangspunkt for jaktprøver osv. Finnes det noen curlyer som er NJCH i Norge? Er det jaktlinjer på disse i Norge eller må man over grensa?

Legg inn bilde av din da :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er pr. idag ingen oppdrettere i Norge som avler RENE jaktlige egenskaper, da må du såvidt jeg vet over grensa. (??)

Dette er kanskje ikke så rart da retrieverjakt miljøet i Norge ikke er så altfor stort i utgangspunktet, og da det er svært få som starter med Curly. Som du vet er jakt labbene og flattene overrepresentert i forhold til de andre retrieverene. Dette er derimot trist da Curlyen både innehar brains AND beauty!

I Sverige er det flere jakt championer av rasen Curly, noe som beviser dette!

Vil du se bilder kan du gå inn på min blogg

Prøver å få lagt ut noen videoer der nå, men youtube er tydeligvis ikke i humør idag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid en eller to chesapeak'er på jaktprøver, og de virker ganske førerorienterte og kontaktsøkende. De er jo digre da! Aner ikke noe om gemyttet..

Traff disse to på Haslemoen i fjor på dobbel jaktprøve:

ches.jpg

På kursene jeg har gått og treningene jeg går på er det en chesapeak. Tror den er 6 mnd, men den har en helt super kontakt når den går "fot" feks. Virker veldig førerorientert og bra oppdratt. Har møtt den på tur ett par ganger også. Da virker den vertfall kjempeivrig. :blink: Ikke så rart siden det bare er valp enda da men. Virker som en super hund. :blink:

Curlyen har jeg sett lite til egentlig. Kun utstilling. Men som de andre retriverene - flotte hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg skulle legge ut et bilde av min også.. for jeg er jo selvfølgelig HELT enig med Izzibelle:

curly coated retrieveren er den desidert vakreste av retrieverne

Prøvde å laste opp bilde som vedlegg, men det fungerer kanskje ikke?? MÅ jeg ha en URL-adresse??

Går det ikke ann å laste opp bilder fra egen maskin?

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Det er pr. idag ingen oppdrettere i Norge som avler RENE jaktlige egenskaper, da må du såvidt jeg vet over grensa. (??)

Dette er kanskje ikke så rart da retrieverjakt miljøet i Norge ikke er så altfor stort i utgangspunktet, og da det er svært få som starter med Curly. Som du vet er jakt labbene og flattene overrepresentert i forhold til de andre retrieverene. Dette er derimot trist da Curlyen både innehar brains AND beauty!

I Sverige er det flere jakt championer av rasen Curly, noe som beviser dette!

Vil du se bilder kan du gå inn på min blogg

Prøver å få lagt ut noen videoer der nå, men youtube er tydeligvis ikke i humør idag :)

kjempefin hund du har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...