Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Spennende Marirari! Hvem er foreldrene? :icon_redface:

Fabienne's Kristorn og Fabienne's Aicha. Vet ikke hvordan faren ser ut, men Leo ligner veldig på moren. Da vi hentet han sa Trude at han oppførte seg på samme måte som Kris, altså faren.

  • 1 year later...
Skrevet

Hei! Jeg har to Cairn Terriere! Og kan skrive under på det noen andre skrev her at de er noen rakkere og tåler en trøkk - psykisk og fysisk.

Jeg trener hannhunden min i bruks og starter nå med den lange og vanskelige veien til å bli redningshund i NRH. Det mangler ikke på skepsis - '- hmm kan den hårete tassen der redde folk liksom?' Vi satser på barmark ettersøk da og ikke lavine. En Cairn på 28 cm og litt hårete ben må nok gi tapt for store snømasser. Men jeg tror ikke det er så mye annet som stopper dem :icon_redface: Jeg har heller ikke sett dem vike for skumle ting (mine er i spøkelsesaldern) - der gåes det på med full trøkk.

Til dags dato har jeg heller aldri sett dem slitne på tur. Og vi har gått mange lange marsjer! Om vi menneskene har pause, så er det sjeldent Terrier'n nedlater seg til å hvile. Kanskje en liten sitt, men aldri noe slækking på tur nei. Hjemme er de slakt selvsagt :icon_redface: Jeg ser at i raseinfo og slikt står det ofte aktivitetsbehov: lite. Jeg blir like sjokkert hver gang. For det er veldig feil. Det er kanskje derfor man ser endel utilpasse overvektige representater for rasen som tilbringer livet i bånd og foran peisen gumlende på kakestykker? Vet ikke jeg altså, er bare en teori jeg har. De jeg har sett som har det sånn bjeffer da hysterisk, jager alt og hannhundene er dritsinna.

Så husk på det - Cairn Terrier er en Working Dog! Det står i rasebeskrivelsen det!

Les gjerne mer om mine hunder her:

http://krikoshka.wordpress.com

  • 1 year later...
Skrevet

En robust og aktiv hund som elsker mennesker og kos er akkurat det jeg vil ha. At den har lang gjennomsnitlig levealder og regnes som en ganske frisk rase er et stort pluss. Dette er en rase som har klatret til toppen av listen over raser jeg kunne tenkt meg når jeg skal kjøpe hund nummer to. Den virker ikke helt ulik i lynne som min dachs (kanskje fordi strihåret dachs er krysset med en eller flere terriere?), og jeg håper at det betyr at det er hunder som kan trives godt sammen. Også er de kanskje noe mindre sta enn en dachs? Cairn virker som en herlig hund med mye personlighet!

Skrevet

Noe mindre sta enn dachs kan fremdeles bety sta ;)

Enkelte skriver at Cairn er lettlært, da tviler jeg sterkt på at de er stabeist i dachs-forstand. Men det finnes nok individer som er staere enn andre hehe...

Jeg må innrømme at jeg liker stabeist. Egenvilje sjarmerer meg. Også hjelper det at jeg er tålmodig, og ikke krever at hunden min skal gå pent ved siden av meg på tur eller gå løs overalt. Så litt stahet i en Cairn gjør meg ingenting. Hvis ikke en eventuell valp vi får er sta kan sikkert dachsen min lære ham det.

  • 6 months later...
Skrevet

Det ble Cairn på oss, og etter fire måneder med det lille sjarmtrollet kan jeg si at jeg er strålende fornøyd med både rasevalg, valg av oppdretter og spesielt med den lille gutten vår. Jeg kjenner igjen veldig mye av det dere har beskrevet. Valpen min er særdeles utadvendt, elsker alt og alle. Han er nesten alltid glad og fornøyd. Han er allerede blitt flink til å gå på tur og blir glad for det han får, men siden han fremdeles er en valp er det selvsagt grenser for hva han orker foreløpig. Han er en tøff liten kar som liker å være med på det meste, han er kosete men er også selvstendig. Han må ikke følge etter oss hvor enn vi går. Også er han et matvrak, noe som gjør det genialt enkelt å trene med ham, for han gjør hva som helst for en godbit. Men det betyr selvfølgelig også at vi må passe på at han ikke får for mye mat.

Det er mye lyd i ham, i motsetning til de andre valpene i kullet, men det har han nok fra "storebror". Vi gjør nå forsøk på å dempe bjeffingen. Han er utrolig spretten, elsker å hoppe, enten det er rett opp og ned i luften, hoppe opp på mennesker eller hoppe opp etter dørhåndtak :sweat: Også liker han å bruke dachsen vår som hinder, han hopper ofte over han. Cairn er en herlig rase, jeg skjønner godt at det er mange som skaffer seg flere enn en. Guttene våre kommer heldigvis godt overens de også til tross for at de ikke er samme rase, men valpeherjing synes ikke dachsen noe om. Det blir spennende å se hvordan forholdet mellom hundene vil endre seg etterhvert som de blir eldre.

Lille Max:

minimax1.jpg

minimax.jpg

En litt større Max:

Max.jpg

Maxflode.jpg

  • Like 1
  • 1 year later...
Skrevet

Er cairn terrier allergivennlig? Noen erfaringer på det? Har lest både at de er det og ikke er det.

Nei.. De regnes vel ikke som allergivennlig.. Men allergi er individuelt og noen reagerer på allergivennlige raser, mens noen tolererer raser som ikke er allergivennlige.. Feks min far tåler havanaisen vår, mens maltesern til søstra mi reagerer han på. Han tåler heller ikke cairn terrier.. Så jeg vil råde deg/den allergiske å besøke flere individer, og kjenne på om man reagerer :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...