Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor holde gigantraser?


vipsen

Recommended Posts

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Jeg er jo i motsatt ende av skalaen her siden hunden min er et lite knøtt. (Må bare nevne at han verken er skeptisk til fremmede (heller motsatt...), og HVERTFALL ikke gneldrete som flere har nevnt her, men det er OT.) Men jeg har absolutt ingen problemer med å skjønne hvorfor mange vil ha store raser. Jeg synes "gigantrasene" er kjempeflotte hunder med en herlig ro og vennlighet ved seg. Store kosebamser med masse sjarm. ;) Og hva har litt ekstra fôrkostnader å si hvis du liker en rase? Å ha hund koster penger uansett, og selv om man har en liten hund som ikke spiser noe særlig så kan det jo i noen (ikke alle!) tilfeller veie opp at eieren kjøper masse dill til den. Smak og behag, sier jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo i motsatt ende av skalaen her siden hunden min er et lite knøtt. (Må bare nevne at han verken er skeptisk til fremmede (heller motsatt...), og HVERTFALL ikke gneldrete som flere har nevnt her, men det er OT.) Men jeg har absolutt ingen problemer med å skjønne hvorfor mange vil ha store raser. Jeg synes "gigantrasene" er kjempeflotte hunder med en herlig ro og vennlighet ved seg. Store kosebamser med masse sjarm. ;) Og hva har litt ekstra fôrkostnader å si hvis du liker en rase? Å ha hund koster penger uansett, og selv om man har en liten hund som ikke spiser noe særlig så kan det jo i noen (ikke alle!) tilfeller veie opp at eieren kjøper masse dill til den. Smak og behag, sier jeg.

Bra svar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, en liten ting jeg lurer på da... Er det noen med STOR hund her inne som bruker den til noe? Annet enn kos, tur osv?

Dette er ikke ment som noe negativt på noe som helst vis, selv om jeg ser problemet med å skrive dette spørsmålet på en fin måte.

Eller er nuffer, ST. bernhard, berner kun i hus hos folk for kos, tur evnt kløv og andre ting som ikke krever hverken smidighet, lydighet eller noe annet?

Jeg har absolutt ingenting i mot store hunder, så langt derifra. De er flotte, og jeg kunne gjerne tenkt meg en Berner eller Nuffe. Men jeg liker dem litt mindre rett og slett av praktiske årsaker som at jeg kjører Golf (er vel ikke samme grunn til at jeg ikke vil ha lminiatyr hund da, men det blir liksom for smått for meg) osv. Men flotte hunder, uten tvil! Både de store og de små. Så lenge de får være hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker ikke Bessie til noe.

Hadde jeg hatt henne fra hun var valp hadde kanskje saken stilt seg litt annerledes.

Prøvde å få henne til å trekke.

Det gikk bra men så ikke ut som hun trivdes så jeg droppet det.

Kanskje hoftene hennes hadde begynt å skrante allerede da?

Oppi skauen her er det en gjeng Nuffer som pleier å samles ganske ofte.

Vet de trener opp redningshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg å ha en hund som er så høy at du slipper å bøye deg for å klappe den, som kanskje kommer med et boff en gang hver 14 dag, som er så selvsikker at den ignorerer de små gneldrebikkjene totalt og som er bygget så robust at om den fikk en steikepanne i skallen så var eneste resultat at steikepannen ble ødelagt.

En hund som er så rolig å ha i hus at det kanskje bare er snorkingen som røper størrelsen.

En hund som barna i gaten klatrer og henger på, og som elsker dem for det.

En hund som ikke enhver idiot prøver å løfte opp for å kose med.

En hund som er sterk nok til å bære sin egen og andres mat hjem.

En hund som er så trygg at den faktisk liker å bli holdt på og klemt på.

En levende bamse som man VIRKELIG kan ta og holde på og som man faktisk kan snuble i uten at den blir skadet eller dør.

Vel... så spiser de kanskje for en tusing i måneden på godt for, og det kommer selvfølgelig STORE lass ut igjen også.

Men det gjør det virkelig av oss mennesker også.

Hundene er familiemedlemmer uansett størrelse og praktikalitet.

Selv har jeg ikke hatt noen ulemper med å ha hund av større type enn gjennomsnittet. Heller det motsatte.

Jeg har ikke av de største, men 60 kilo tispe er i mine øyne akkurat passe.

Jeg har de hatt tyngre jenter på fanget, så hvorfor ikke løfte og bære litt på bikkja også?

Skal jeg være ærlig så er det stor sjanse for at det blir en stor vov neste gang også...

herlig sagt!

smaken er jo som baken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det mest fantastiske jeg leser i denne tråden er "passer mitt aktivitetsnivå" og "trenger ikke to timers turer i skogen hver dag"

Sånt blir jeg fasinert av - hvordan i all verden kan man forsvare at en hund på 60-100 kilo ikke trenger masse mosjon for å holde seg frisk og fin?

Hva slags holdning er det - jeg skaffer meg gigarase for da slipper jeg å trimme den - de trenger ikke turer de? Så trist ......

Jeg har vært heldig å kjenne mennesker med diverse gigaraser - blant annet GD, nuffe og St. Bernhard - som alltid har hatt hunder i fantastisk kondisjon, de har syklet mange mil ukesvis, trukket kjærre, gått på lange lange turer og i det hele tatt.

Flotte hunder, som har blitt steingamle - uten at de har sett ut som livstrøtte gyngehester i en alder av 5 år (som svært mange av disse gigantrasene gjør - ryggen sagger og bakbeina kan knapt flyttes i fartsretningen) . De har vært spreke til det siste.

Jeg har ingenting imot gigaraser - sånn egentlig - men aldri i verden om jeg ville hatt en inn i heimen - de er altfor svære, de sikler og sist men ikke minst - de lukter usannsynlig vanvittig vondt.............. i alle fall de langhåra variantene..... Jeg får fortsatt brekningsfornemmelser ved tanken på siste gang jeg passerte en utstillingsring hvor det var hauger og lass av St. bernharder som ventet på tur........ stanken var uutholdelig og jeg husker jeg tenkte - stakkars stakkars dommer........ ugh...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda...

Er jeg en raring da, som gir bikkja 3-4 (mer i helgene) timer med mosjon, lek og moro for dagen om det passer henne?

Som har et dyr med en enorm spenst (spretter over det meste når hun vil) og som slipper både dårlig lukt, sikling og de der STORE lassene som alle er så redd for.

Og MÅ alle hunder brukes til noe?

Ideellt sett så er jo de fleste brukshunder mellom 15 og 35 kilo, men det er jo bare flertallet.

Kjæledyr er da også akkurat hva de blir omtalt som, uansett størrelse.

Min egen er den fødte vokter både på jobben hjemme og ute blandt andre, dette er noe hun selv har funnet ut av.

Kløv er greit på de dagene det passer henne, og det samme gjelder turer og trening.

Jeg er ingen fanatiker som MÅ ut uansett vær, og som tvinger bikkja til alt mulig.

Xena får gjøre som hun vil når det passer henne, og når jeg forstår språket hennes som jeg gjør så ser jeg også når det er nok eller om hun vil mer av noe.

De som kjenner Xena kan nok skrive under på at det ikke er en hverken understimulert eller overtrent hund jeg har.

Hun er som hun selv velger å være, hverken mer eller mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest fantastiske jeg leser i denne tråden er "passer mitt aktivitetsnivå" og "trenger ikke to timers turer i skogen hver dag"

Sånt blir jeg fasinert av - hvordan i all verden kan man forsvare at en hund på 60-100 kilo ikke trenger masse mosjon for å holde seg frisk og fin?

Hva slags holdning er det - jeg skaffer meg gigarase for da slipper jeg å trimme den - de trenger ikke turer de? Så trist ......

Jeg har vært heldig å kjenne mennesker med diverse gigaraser - blant annet GD, nuffe og St. Bernhard - som alltid har hatt hunder i fantastisk kondisjon, de har syklet mange mil ukesvis, trukket kjærre, gått på lange lange turer og i det hele tatt.

Flotte hunder, som har blitt steingamle - uten at de har sett ut som livstrøtte gyngehester i en alder av 5 år (som svært mange av disse gigantrasene gjør - ryggen sagger og bakbeina kan knapt flyttes i fartsretningen) . De har vært spreke til det siste.

Jeg har ingenting imot gigaraser - sånn egentlig - men aldri i verden om jeg ville hatt en inn i heimen - de er altfor svære, de sikler og sist men ikke minst - de lukter usannsynlig vanvittig vondt.............. i alle fall de langhåra variantene..... Jeg får fortsatt brekningsfornemmelser ved tanken på siste gang jeg passerte en utstillingsring hvor det var hauger og lass av St. bernharder som ventet på tur........ stanken var uutholdelig og jeg husker jeg tenkte - stakkars stakkars dommer........ ugh...

Ok, jeg hadde egentlig tenkt jeg skulle holde litt munn i denne diskusjonen jeg, men... *flir*. Jeg sitter vel igjen med akkurat samme inntrykk som Belgerpia...

ALLE hunder fortjenter god trim og trening, uansett størrelse, men jeg ser jo helt klart at det er forferdelig upraktisk å få trimmet et digert drog. Jeg har friskt i minne den gangen jeg for en kortere periode huserte med en rase av gigantstørrelse. Der jeg og min hund gikk lett og elegant oppå snøen, kom eieren av denne hunden langt bak fordi hunden til stadighet gikk gjennom fordi potestørrelsen ikke hadde bæreflate stor nok i forhold til hundens størrelse og tyngde (vi trasket da i oppkjørte skiløyper - å gå på ski var utenkelig, det kunne man ikke med en sånn hund). Denne personen har forresten hatt flere hunder av denne rasen, og ingen av dem har hittil passert 7 års alder dessverre.

Jeg minnes også veldig godt at jeg følte jeg gikk og VASSET i hund hele tida... den tok jo uvanlig stor plass i en leilighet, og nei - det ER ikke spesielt praktisk å måtte klatre over en diger hund som uansett hvor du snur deg ligger i veien. Takke meg til en liten hund som bare skvetter unna ;). Det merkelige var vel også at INGEN av de hundene denne eieren har hatt, har vært spesielt rolige innendørs, dvs de har ikke løpt og herjet rundt, ei heller fotfulgt meg rundt i huset, men de har alle sammen vært svært masete og pipete faktisk... peste og stressa INNVENDIG... nå skal jeg ikke dra alle storhunder over en kam selvsagt, men det er iallefall ikke slik at ALLE store hunder er rolige og avbalanserte bare fordi de er store. Og jepp - jeg innrømmer det - jeg måtte brekke meg flere ganger når jeg skulle plukke opp etter hundene - det var jo MENGDER å ta opp faktisk (og nei - kom ikke her å si at en chihuahua driter like mye som en irsk ulvehund liksom - det er ikke bare fôret det kommer an på).

Jeg har også merket meg at en stor del av de digre rasene er utpreget siklete og illeluktende, og jeg har også - som Belgerpia - måttet holde for nesa når jeg har passert ringen med diverste litt langhårete, digre hunder... Jeg kan godt kjenne at det lukter hund av min egen hund også jeg, men det kan liksom ikke MÅLE seg med den stanken det ofte er av mange slike raser...

MEN - nå er dette MIN høyst personlige oppfatning, og jeg har da overhodet ikke tenkt å spørre engang HVORFOR folk skaffer seg gigant-raser, det får bli opp til hver og en, men JEG greier nok ikke å se noe som helst praktisk med dem som man ikke finner i litt mindre raser med litt mer håndterlig størrelse ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreløpig bruker jeg ikke min valp til noe, men planen er å kunne trekke vogn/pulk eller event kløv. Blir også til å trene henne opp i vann, noe som er nuffens rette element, og jeg skal ha en lydig hund og det begynner lydighetskurs her i mars og jeg har allerede meldt meg på

Hunder trenger mosjon ja, både store og små, men d store trenger å få brukt kroppen sin mer, og ikke minst hjernen trenger trim. De blir faktisk sliten av det og ;) . Du får hva du trener for å si det sånn, vil du ha en lat stor hund, så gå korte turer, vil du ha en sprek stor hund, så mosjoner mere. Min rase er kanskje ikke den sprekeste oppetter fjellsidene,, men så har jeg da tre små jeg også skal ha med meg, blir kjekt å ha vogn og putte minstemann oppi der og la hun dra når vi er på tur ja ;)

Må bare kommentere dette med lukt, hvor i alle dager kommer det fra, fatter det ikke, ingen av hundene til far lukter! Jo når dem er våt ja, men det gjør vel alle??

Sikler??? nei ikke alle gjør det faktisk. Men nå tror jeg jeg gir meg i denne diskusjonen her, jeg respekterer at andre har andre raser så da bør andre repsekterer at jeg har gigarase ;):P

Psst nå la hun hodet akkurat over min kalde fot, og gud så godt og varmt det ble (sikler ikke!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forleden gikk jeg tur og traff på en St. Bernhard, eier hadde ikke stort å si og fulgte på stive bein om hunden ville en plass - og ruken pelsen la fra seg hadde krevd en bærepose fra Rimi (om eieren hadde plukket opp vel og merke).

Enorme hunder spiser for en formue og driter i tilsvarende mengder, de sikler mer, røyter mer, tar enorm plass både inne og i bil, man blir unektelig mer låst - det er ikke barebare å ta med seg en halvvoksen ponni på kollektivtrafikk, i besøk eller andre steder man ferdes.

Hva er det man finner i hunder str XXL som man ikke finner i mellomstore og store raser?

Jeg har både en gigant (Grand Danois) og en mini (Chinese Crested), og bor fra og til sammen med en mellomstor hund (Schapendoes), og jeg ser positive og negative ting med alle størrelser. At en gigant spiser og driter mer enn en mindre hund sier seg vel sel, men man kan da virkelig si det samme om man sammenligner en mini og en mellomstor hund også? Regner med at din Groenendael både spiser for en formue og driter hauger i forhold til mitt 3 kilos knøtt! Forøvrig har jeg aldri opplevd at dritten til Grand Danoisen min ikke får plass i en vanlig svart hundepose.

Min GD sikler ikke, kan komme noen dråper når hun sitter og venter på at jeg lager i stand maten hennes. Schapendoesen sikler mer i samme situasjon. Ingen av hunden mine røyter noe særlig, faktisk er det at det er så lite både røyting og pelsstell noe av det som tiltrekker med med Grand Danois. Hvorfor i all verden holde langpelsa hunderaser, liksom. ;)

Klart en gigantrase er sterk, men lærer man den å gå i bånd henger man ikke noe mer etter den enn andre raser. Jeg har da sett folk med minjatyrer som henger etter båndet også jeg. Jeg tar ikke buss, og har heller ikke noe behov for at hunden min skal ta buss . ;)

Ja, det er fryktelig trist at en gigant ikke lever like lenge som mindre hunderaser, men de aller fleste GD eiere mener de unike årene man får sammen er verdt det. En Grand Danois er en spesiell hund på mange måter, og krever en spesiell eier. Det er en del negative ting med en så stor rase, men jammen er det enormt mange positive også!

Grand Danoisen passer meg ypperlig fordi det er en fin "allround" hund. Jeg kan trene lydighet, agility og søk, og jeg har en hund som elsker å løpe rundt i skogen og på fjellet med kløv. Har jeg lyst til å slappe av på sofaen en dag eller en uke, har jeg en hund som elsker å ligge der sammen med meg uten å bli gal fordi den ikke får nok trening. Jeg føler meg alltid trygg når jeg går ute om kvelden eller er hjemme alene om natta. Grand Danoisen er en skikkelig "cuddly" hund, mer enn noen annen rase jeg har kjent elsker den å bli tatt på og vil kose, ikke klødd (vel det også), men KOSE - kommer bort og legger hodet ved siden av mitt kinn og vil bare stå å klemme og kjenne nærheten. De elsker å sitte på fanget, altså med rumpa på fanget ditt som en unge. Jeg har faktisk aldri opplevd at noen har blitt redd hunden pga størrelsen, heller det motsatte; folk blir ofte fascinert og vil hilse. GD'n er generelt en myk hund. En del av de har mange rare påfunn og ideer, men de er myke skapninger som helst ikke vil gå inn de helt store konfliktene med deg. Og selvfølgelig så er de VAKRE! Klønete som få spesielt når de er unge, men gud så elegante når de galopperer av gårde som en edel hest. Stooore myke gode ører (som forresten er lett å holde rene og pene for alt er så stort og ukomplisert :P ), og generelt store kroppsdeler som er lette å sjekke og holde orden på. Um ja, jeg skal la være å skrive side opp og side ned om hva som er positivt med en gigant, du kan jo heller for eksempel gå til et raseforum og spørre der hvorfor folk velger en gigant.

PS, hun lukter heller ikke vondt. ;) Personlig synes jeg langhåra hunder (uansett størrelse) ofte lukter mer ubehagelig.

Edit: Redigert den siste linja siden den ble moderert pga en link.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri (og resten som kommenterer avføring):

Man kan ikke legge skylden på hunderasene for at hundene har mye, og vondtluktende avføring når de blir feilforet. Forer man med et for som har høy opptaksprosent (96% som V&H f.eks.) får man meget lite i "retur" selv når man forer ekstremt som jeg gjør (1.75kg per dag), og man har luktfri avføring ved riktig avføring (råforing er hvertfall luktfritt).

Hvis man ikke tåler 60gram dritt, luktende eller ikke, bør man ikke ha hund. (regner med at 1kg mat er snittet her).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri (og resten som kommenterer avføring):

Man kan ikke legge skylden på hunderasene for at hundene har mye, og vondtluktende avføring når de blir feilforet. Forer man med et for som har høy opptaksprosent (96% som V&H f.eks.) får man meget lite i "retur" selv når man forer ekstremt som jeg gjør (1.75kg per dag), og man har luktfri avføring ved riktig avføring (råforing er hvertfall luktfritt).

Hvis man ikke tåler 60gram dritt, luktende eller ikke, bør man ikke ha hund. (regner med at 1kg mat er snittet her).

Men kjære, søte lille.... Det er vel en fysisk umulighet at en irsk ulvehund driter like lite som en chihuahua liksom - forutsatt at den store får nok mat liksom... Vi gir det med t-skje vi: ALTSÅ: dersom du hadde hatt to hunder - en bitteliten og en kjempestor, som hadde fått akkurat samme mat å spise, men tilpasset sin størrelse: tror du de hadde lagt fra seg like mye i skauen da ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjære, søte lille.... Det er vel en fysisk umulighet at en irsk ulvehund driter like lite som en chihuahua liksom - forutsatt at den store får nok mat liksom... Vi gir det med t-skje vi: ALTSÅ: dersom du hadde hatt to hunder - en bitteliten og en kjempestor, som hadde fått akkurat samme mat å spise, men tilpasset sin størrelse: tror du de hadde lagt fra seg like mye i skauen da ?

Jeg får gjenta det siste jeg sa:

Om du ikke greier å ta i 60 gram dritt, har du ingenting med hund å gjøre, uansett om det lukter (noe det ikke skal) eller ikke.

Det blir faktisk 40gram dritt, regnet feil istad :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nu har jeg en mindre hund og en stor hund/gigant, jeg vil sige det ikke er kæmpe mængder med drit min stor hund laver, ikke mere end en håndfuld af mine pigehænder, så nej det er ikke galt, og det er samme mængde som min fars labrador/schaefer mix også laver.

Nu er Einstein også langhåret, jeg synes ikke at hans pels lugter dårligt, og både min kæreste og jeg er ikke glad for lugten af våd hund, om den enten er stor eller lille. Men det kommer jo nok an på hvad man fodrer sin hund med og hvor ofte man bader den, og hvor renlig hunden selv er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får gjenta det siste jeg sa:

Om du ikke greier å ta i 60 gram dritt, har du ingenting med hund å gjøre, uansett om det lukter (noe det ikke skal) eller ikke.

Det blir faktisk 40gram dritt, regnet feil istad :P

Skal ikke dritt lukte dritt? :lol: Da må hunden min være syk han da,for det lukter faktisk ikke roser når han driter nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, en liten ting jeg lurer på da... Er det noen med STOR hund her inne som bruker den til noe? Annet enn kos, tur osv?

Vi har jo startet lydighet en gang, med litt artig resultat :P Og gått masser av kurs. Men nei, som du sier, det er jo ingen smidig hund som snor seg gjennom slalomen.. mange av de store er også tunge å jobbe med, og det krever mye av eier. Personlig skaffet jeg meg ulvehund fordi jeg syntes det var en nydelig hund, og heldigvis hadde den ingen egenskaper som ikke passet meg da jeg skulle ha hund (f. eks aktivitetsnivå som en herda brukshund eller vokting og bjeffing). Men så plutselig utvidet hundehorisonten seg, og såklart da ble det mer trening og aktivisering. Bare ikke på samme måte som en brukshund.

Det mest fantastiske jeg leser i denne tråden er "passer mitt aktivitetsnivå" og "trenger ikke to timers turer i skogen hver dag"

Sånt blir jeg fasinert av - hvordan i all verden kan man forsvare at en hund på 60-100 kilo ikke trenger masse mosjon for å holde seg frisk og fin?

Tja, for å si det sånn da; det er ikke det at store hunder ikke TRENGER mosjon, for det gjør de absolutt. Som du skriver selv, det er et stort maskineri som skal holdes igang, og det blir da automatisk en kropp som trenger en viss muskelmengde for å fungere uten å bli syk.

At det er kort levetid på mange av rasene kan du nok til en viss grad skylde på udugelige eiere, men det er også dessverre mange oppdrettere som avler mye på størrelse, og da ser bort fra en del helsespørsmål (på min egen rase også). Og får du hjerteproblemer inn i gigantraser så er det jo selvsagt at det blir et problem. Det krever mye av et hjerte for å kunne pumpe blod i en 70kgs kropp i mange år, spesielt om den ikke er i god nok kondisjon.

Kanskje en annen grunn til at lavt aktivitetsnivå blir nevnt, er fordi veldig mange spør om det er upraktisk med en slik hund. Bare på gata møter man folk som spør om den ikke trenger ekstreeemt med mosjon, fordi de har da så lange bein. Jo, såklart skal de ha mosjon, men ikke (dette varierer jo som sagt mellom individer) på samme måte som en del andre raser. Hvertfall ikke før de er trent opp til det.

ALLE hunder fortjenter god trim og trening, uansett størrelse, men jeg ser jo helt klart at det er forferdelig upraktisk å få trimmet et digert drog. Jeg har friskt i minne den gangen jeg for en kortere periode huserte med en rase av gigantstørrelse. Der jeg og min hund gikk lett og elegant oppå snøen, kom eieren av denne hunden langt bak fordi hunden til stadighet gikk gjennom fordi potestørrelsen ikke hadde bæreflate stor nok i forhold til hundens størrelse og tyngde (vi trasket da i oppkjørte skiløyper - å gå på ski var utenkelig, det kunne man ikke med en sånn hund). Denne personen har forresten hatt flere hunder av denne rasen, og ingen av dem har hittil passert 7 års alder dessverre.

Det er jo beklagelig at eieren ikke klarer å finne passende steder å mosjonere hunden sin, spesielt om h*n ikke får noen av dem over sju år.

Dersom det er for mye snø velger hvertfall ikke jeg å vasse rundt utti der - med mindre det er tiltenkt som muskeltrim av en hoppende hund :P

Det er ingen problemer å få seg en stressa, stor hund. Som sagt finnes det dårlige hundeeiere uansett størrelse på hunden, og selvfølgelig kan man "ødelegge" en rolig hund, eller være uheldig med individet. Ikke alle store raser er like rolige i gemyttet, selvfølgelig.

Jeg har ingenting imot gigaraser - sånn egentlig - men aldri i verden om jeg ville hatt en inn i heimen - de er altfor svære, de sikler og sist men ikke minst - de lukter usannsynlig vanvittig vondt.............. i alle fall de langhåra variantene..... Jeg får fortsatt brekningsfornemmelser ved tanken på siste gang jeg passerte en utstillingsring hvor det var hauger og lass av St. bernharder som ventet på tur........ stanken var uutholdelig og jeg husker jeg tenkte - stakkars stakkars dommer........ ugh...

Jeg har også merket meg at en stor del av de digre rasene er utpreget siklete og illeluktende, og jeg har også - som Belgerpia - måttet holde for nesa når jeg har passert ringen med diverste litt langhårete, digre hunder... Jeg kan godt kjenne at det lukter hund av min egen hund også jeg, men det kan liksom ikke MÅLE seg med den stanken det ofte er av mange slike raser...

Kan være enig i at en del store hunder sikkert lukter vondt (har aldri sniffa St. Bernhard, så jeg veit ikke hundre prosent). Men dette gjelder da for mindre hunder som uvaska Golden også, så at det KUN er et gigant"problem" vil jeg ikke påstå. Dessuten, er det ikke eiers ansvar å holde hunden slik at den lukter godt da, og man ikke må bruke gassmaske i utstillingsringen? :closedeyes:

Og det siste Siri skrev, som går på personlig smak, joda - vi må kanskje plukke mer dritt enn dere med mindre hunder. Og den TAR større plass inne. Så hvorfor velger jeg ikke da en Bearded Collie eller en Schnauzer som også har barter? Enkel forklaring. Fordi de ikke har utseendet eller gemyttet til en irsk ulvehund. Gi meg en klone av en ulvehund som er 50cm høy, så skal jeg glatt kjøpe den :lol:

Edit: Jeg vil legge til en ting.

Mange hundesporter er lagt opp for å passe en del hunder. F. eks agility blir meget vanskelig for en gigantisk hund fordi den vil slite med mange av hindrene. Skal jeg da sutre over at "buhu, agility er en teit sport, den er ikke for alle og dustete hindre"? Nei. For du skaffer deg ikke en gigantisk hund for å gå agility, for det ER ikke for alle! Akkurat som en liten Chi vil aldri nå til toppen fordi den blir rett og slett for liten (kan man snakke meter per sekund på en sånn en?). Så man skaffer seg jo hund littegrann etter hva man vil bruke den til, så får man tilrettelegge etterpå.

Vi trener f. eks ikke pølse og hjul på trening, men kan trene enkelthindre for moroskyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig til oppheng på det er med størrelsen på hundemøkk her. Om det er det det kommer an på når man kjøper hund får man jo heller kjøpe den minste rasen man finner da. Virker nå som om det er konkurranse i hvem som bæsjer minst her. "Nei, min boxer driter definitivt mindre enn din din labrador!" :lol: Selvfølgelig kommer det mindre dritt ut av en liten hund enn enn stor, men so what?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig til oppheng på det er med størrelsen på hundemøkk her. Om det er det det kommer an på når man kjøper hund får man jo heller kjøpe den minste rasen man finner da. Virker nå som om det er konkurranse i hvem som bæsjer minst her. "Nei, min boxer driter definitivt mindre enn din din labrador!" :P Selvfølgelig kommer det mindre dritt ut av en liten hund enn enn stor, men so what?

:P:Laugh:

Viktig ser du - Men det er forhåpentligvis andre ting man tenker på når man kjøper seg hund enn hvor stor dritten dens er... Burde man kjøpe fisk om man ikke tåler det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med IW at man ikke kjøper en gigantrase om det største målet med hundeholdet er å nå til toppen i for eksempel lydighet eller agility! Men vil bare vise at giganter kan bli brukt til ting hvis de har en ivrig/tålmodig eier og ting blir tilrettelagt, de er ikke bare siklete dråg som drar deg overende og bæsjer stort. I USA er de kommet litt lengere enn oss og der har de faktisk skjønt at agilitybanen ikke må være pitteliten og bare passe enkelte raser. Postet en video av en Grand Danois i en agilitykonkurranse i YouTube tråden lengere opp på siden her http://dyresonen.no/forum/index.php?showto...mp;#entry459999 :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flink Gd, den kan jo knap komme rundt på banen da den er for lille, og ikke hunden der er for stor, for den gør det jo fint.

det er jo op til gigant hundejere om de vil gå/bruge hunden til lydighed, ligesåvel som en hundeejer af en mindre hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså - det blir jo det samme som å spørre: Hva skal vi med XS-rasene?? En chihuahua må hele tiden holdes under oppsikt så man ikke trakker på den, faller den ned fra sofaen knekker den benet og får den en labb på ryggen knekker den ryggen. Skal man liksom luke ut enkelte hunderaser på grunn av hvor store mengder avføring som kommer ut eller hvor mye spytt den produserer ? ? Det er alltid et eller annet feil med alle raser - kanskje finner du den "perfekte" for deg, ingen giganthund nei, men en annen finner kanskje sin perfekte rase i den størrelsesklassen.

Vær glad for mangfoldet! :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var dette ironisk ment?? Ha-ha, nuffen er jo helt ekstrem med den siklingen! En venninne av meg har et håndkle liggende på gulvet i stuen etc. med det formål å tørke opp slev etter bikkjen! :lol:

Det gjør IKKE alle. Aussien min sikler mer enn min forrige newfoundlandshund.

Jeg syns gigantrasene er de beste hundene i verden. Roligere og snillere hunder skal man lete lenge etter. I tillegg er de ofte en utfordring innenfor lydighet, agility og andre grener, og det gjør det enda gøyere å konkurrere enn om jeg hadde konkurrert med en hund som ikke var noe særlig utfordring i det hele tatt, som f.eks en gjeterhund som gjøre ti øvelser uten belønning i mellom, uten å ha trent på det i det hele tatt tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...