Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor holde gigantraser?


vipsen

Recommended Posts

Folk er forskjellige. Noen trenger ikke bøye seg for å klappe lave hunder, andre trenger ikke bry seg om hunden spiser for noen ekstra lapper i året :P De "ulempene" du nevner er ikke særlig vesentlige for mange og noe er overdrivelser, som f.eks rimiposen.

Apropo stor bil. Kjente ei jente som hadde Leonberger og Nissan Micra! Det var ett fabelaktig syn. Spesielt siden jenta neppe var mer enn 1.60 :P

Måtte være litt av ett syn ja :P

Spiser egentlig en stor hund for så mye mer enn en liten en, det lages jo så mange små delikattesser til disse småtassene og disse er jo rimlige kostbar?? Vet ikke helt om jeg er på feil spor nå, men tenker jo på de minste hundene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar
Nå ble jo hele tråden snud helt her.

Jeg har ikke noe imot store hunder, men jeg liker det små best.

Høres ut som det er mange som har noe imot de små hundene her også da?

Hvorfor det?

Er det fordi chihuahuaène bjeffer at dere ikke liker små hunderaser?

Det finnes nemlig veldig mange fine små hunderaser som ikke bjeffer stort i det hele tatt.

Og det er jo minst like mye kos og kjærlighet å gi til en liten hund som til en stor hund.

Eeh, tittelen er Hvorfor holde gigantraser? - er det ikke da naturlig å ramse opp fordeler med å ha store hunder?

Jeg har ingenting i mot miniatyrhunder, men det har mye med hva man er vant til! Jeg liker å gi et vennskapelig klask i siden på hunden, noe som med en miniatyrhund sikkert ville ført til ribbensbrudd. Jeg omgås svært sjelden små hunder, og har dermed ikke fått skikkelig inntrykk av dem - men jeg kan ikke helt forestille meg med en liten hund, da jeg liker... hmm, ja - størrelse rett og slett! Kan innrømme at det er enkelte miniatyrhunder jeg ikke er spesielt glad i, og det skyldes i hovedsak mye gneldring og at dem er skeptiske til fremmede (en ting er reservert, en annen er skeptisk), sistnevnte er jo ikke rasebetinget (har med sosialisering å gjøre), men har støtt på en del skeptiske, gneldrete miniatyrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe galt med alle raser, avhengig av hvem man spør. Småttiser er for små, gneldrete, hissige, forlite "hund" osv osv. Terriere er for sta, for bjeffete and so on. Gjetere for gjetete, for hypre for ditt, for datt. Mastiffer er for store, skumle, drapsmaskiner, pudler har krøller, bartehunder har bart, for store hunder driter for mye. Yes.

Syns det er merkelig at ikke hundefolk er mer tollerante enn de er, jeg. Men det er vel fordi at mange hundefolk som samles/prater kun har hund som felles interesse. Da jeg hadde schnauzer var det galt, de er for nervøse, reserverte, de har bart, for stri pels and so on. Cavalieren var for lita og gneldrete, enda min aldri bjeffa, for kort i snuta, for lang i kroppen, for lange ører, collien var for lang i snuta, for mye pels, for stor, for nervøs (hah!), for lekete, for mye lassie... Knøttis er stort sett bare forlita, er liksom ikke hund det. :P Enda ikke snublet over en rase alle godkjenner.

Finnes det, tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe galt med alle raser, avhengig av hvem man spør. Småttiser er for små, gneldrete, hissige, forlite "hund" osv osv. Terriere er for sta, for bjeffete and so on. Gjetere for gjetete, for hypre for ditt, for datt. Mastiffer er for store, skumle, drapsmaskiner, pudler har krøller, bartehunder har bart, for store hunder driter for mye. Yes.

Syns det er merkelig at ikke hundefolk er mer tollerante enn de er, jeg. Men det er vel fordi at mange hundefolk som samles/prater kun har hund som felles interesse. Da jeg hadde schnauzer var det galt, de er for nervøse, reserverte, de har bart, for stri pels and so on. Cavalieren var for lita og gneldrete, enda min aldri bjeffa, for kort i snuta, for lang i kroppen, for lange ører, collien var for lang i snuta, for mye pels, for stor, for nervøs (hah!), for lekete, for mye lassie... Knøttis er stort sett bare forlita, er liksom ikke hund det. :P Enda ikke snublet over en rase alle godkjenner.

Finnes det, tro?

Godt spørsmål! Jeg tror ikke (håper i allefall ikke) at hundefolk virkelig misliker en rase, det er vel heller det at vedkommende har funnet "sin" rase og elsker den over alt på jord, og da er det lett å komme med et eller annet negativt med andre raser. Men ingen rase passer for alle (heldigvis), og er det egenskaper ved en hund du misliker, ja, da finner du gjerne rasen generelt lite tiltrekkende. At vi hundefolk er lite tollerante? Skal man, bare fordi man er glad i hunder, like alle hunder/raser? Man respekterer de som liker en rase, selv om man selv ikke finner den tiltrekkende :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunne til at jeg fikk meg stor rase var at jeg ikke fant noen av di egenskapene jeg ønsket hos en liten hund

min snuppe på 57kg tar faktisk mindre plass i huset en 3kg enn så teit det høres ut:)

Einstein bruger også mindre bevægelsesplads end Charlie, har ikke mødt nogen små eller mellemstørrelse hunde med de egenskaber/udstråling overfor andre hunde som Einstein Har.

Ikke fordi jeg skal fremhæve ham eller noget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det går på hat, men at man forsvarer det man selv liker.

Kanskje, men dette ligger jo ofte bak rasisme også. Nå skal jeg ikke si at alle som hater hunderaser er menneskehatere, mange er nok bare redde eller har missforstått dem. Men, tror nok at endel finner andre utløp når de ikke kan gi uttrykk for sin mening andre plasser fordi konsekvensene blir for store for dem. Alle "ting" må ut et sted.

Ser uansett med skråblikk på personer som gir uttrykk for hat av hunderaser eller typer, virker som de ofte er meget uinformerte om hva de ikke liker, mennesker frykter ofte det som er fremmed.

- - -

Må si meg enig med endel andre her i tråden at det å finne de kvalitetene man leter etter er ikke alltid like lett om man går på andre "Vektklasser", men det er ganke naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veel jeg er vel litt enig med vipsen jeg da, selv om Andre kommer med flotte argumenter.

Og jo jeg synes det er noen pene gigant hunder, synes personlig at en velholdt berner sennen er utolig vakker :P

Berner blir det nok aldri for min del, kunne vel hatt 4-5 pyrrer på en slik :rolleyes:

Som nevnt tidligere i innlegget, det hele handler om smak, stort eller smått, kort el lang pels osv...

Og ikke minst bruksmessig, skal man ha en turkompis som ikke krever mengder av aktiv og mentalt stimili jevnlig så er det vel kanskje like greit av man ikke risikerer å sette seg på dyret :P

For noen er hund en diger kosebamse som driter mye, sikler og spiser masse, men det blir jo isåfall deres problem... Ikke sant? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff det er lørdags kveld og her sitter jeg og skal prøve og klatre over den svære bikkja mi som enda er en liten valp på kun 15 kilo :P . Ble tråden forresten snudd, nei jeg kan ikke se det, må jo se på trådstarter her. Har jo nevnt alle fordelene med små hunder så da må vi jo svare for de store :P

Arrester meg om jeg misforstod, er fremdeles lørdag kveld :P og nå staret dansebandsonen på nrk1 :P

Tja, nå er jo Sofus ikke noen gigantrase, men heller ingen småhund. Men **** som jeg snubler i den idioten der! Dvs jeg snubler ikke, men kræsjer heter det vel..

Og vedr. småhunder, hva mener du med det? Vipsen startet jo diskusjonen med en mellomstor hund, ingen liten hund altså. Jeg skjønner godt hva hun mener, det er et enkelt rasjonelt spørsmål som faktisk Andre har svart godt på (selv om ja, mange av disse tingene finner man i andre størrelser også- det er jo tross alt ikke størrelsen som betyr noe :P *ler*)

Kanskje, men dette ligger jo ofte bak rasisme også. Nå skal jeg ikke si at alle som hater hunderaser er menneskehatere, mange er nok bare redde eller har missforstått dem. Men, tror nok at endel finner andre utløp når de ikke kan gi uttrykk for sin mening andre plasser fordi konsekvensene blir for store for dem. Alle "ting" må ut et sted.

Ser uansett med skråblikk på personer som gir uttrykk for hat av hunderaser eller typer, virker som de ofte er meget uinformerte om hva de ikke liker, mennesker frykter ofte det som er fremmed.

- - -

Må si meg enig med endel andre her i tråden at det å finne de kvalitetene man leter etter er ikke alltid like lett om man går på andre "Vektklasser", men det er ganke naturlig.

Men det er da virkelig ingen som har sagt at de hater andre raser i denne tråden? Nå må du ikke ta helt på vei.

Uansett, jeg har altså en mellomstor hund og trives virkelig med det. Da jeg gikk til anskaffelse av ham så var større hunder utelukket pga størrelse (praktisk) og mindre hunder utelukket fordi ja, jeg oppfatter dem litt pinglete. Men ting endrer seg med tiden. Og som neste hund titter jeg faktisk "ned" i størrelse. Nå, fordi dette vil være praktisk pga bosituasjon MEN også fordi de rasene jeg titter på passer godt innenfor det jeg interesserer meg for- agility :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen er hund en diger kosebamse som driter mye, sikler og spiser masse, men det blir jo isåfall deres problem... Ikke sant? ;)

Dette er ikke spesielt ment mot deg, men til alle de som også skriver det samme som deg i tråden her.

Hvor kommer den selvfølgen fra, at alle store hunder sikler og spiser masse? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kommer den selvfølgen fra, at alle store hunder sikler og spiser masse?

Det lurer jeg på også ;)

Min hund sikler ikke, jeg har problemer med å få i henne mat til tider og det hun driter går

i 1 hundepose og det må man vel bruke alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, Mona får under en kilo om dagen. Mange som hever øyenbrynene av det. Det er jo ikke en ekstremt aktiv rase, så hun får jo mat deretter. Ingen sikling her heller. Hun svetter jo selvfølgelig om sommeren, men det gjør vel de fleste hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Nååh - jeg vil ha stooor hund! ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Du skriver bra, fortjener pokal jo ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også jeg har hørt om noen som har hørt av noen som kjenner noen som har hørt rykter om at store pokaler sikler og driter mye også. Jeg vet ikke selv da, for jeg har aldri møtt store pokaler bortsett fra at jeg har sett de der store pokaler befinner seg, så på grunnlag av dette, dømmer jeg store pokaler nedenom og hjem, for de små er mye bedre. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...