Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor holde gigantraser?


vipsen

Recommended Posts

Folk er forskjellige. Noen trenger ikke bøye seg for å klappe lave hunder, andre trenger ikke bry seg om hunden spiser for noen ekstra lapper i året :P De "ulempene" du nevner er ikke særlig vesentlige for mange og noe er overdrivelser, som f.eks rimiposen.

Apropo stor bil. Kjente ei jente som hadde Leonberger og Nissan Micra! Det var ett fabelaktig syn. Spesielt siden jenta neppe var mer enn 1.60 :P

Måtte være litt av ett syn ja :P

Spiser egentlig en stor hund for så mye mer enn en liten en, det lages jo så mange små delikattesser til disse småtassene og disse er jo rimlige kostbar?? Vet ikke helt om jeg er på feil spor nå, men tenker jo på de minste hundene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar
Nå ble jo hele tråden snud helt her.

Jeg har ikke noe imot store hunder, men jeg liker det små best.

Høres ut som det er mange som har noe imot de små hundene her også da?

Hvorfor det?

Er det fordi chihuahuaène bjeffer at dere ikke liker små hunderaser?

Det finnes nemlig veldig mange fine små hunderaser som ikke bjeffer stort i det hele tatt.

Og det er jo minst like mye kos og kjærlighet å gi til en liten hund som til en stor hund.

Eeh, tittelen er Hvorfor holde gigantraser? - er det ikke da naturlig å ramse opp fordeler med å ha store hunder?

Jeg har ingenting i mot miniatyrhunder, men det har mye med hva man er vant til! Jeg liker å gi et vennskapelig klask i siden på hunden, noe som med en miniatyrhund sikkert ville ført til ribbensbrudd. Jeg omgås svært sjelden små hunder, og har dermed ikke fått skikkelig inntrykk av dem - men jeg kan ikke helt forestille meg med en liten hund, da jeg liker... hmm, ja - størrelse rett og slett! Kan innrømme at det er enkelte miniatyrhunder jeg ikke er spesielt glad i, og det skyldes i hovedsak mye gneldring og at dem er skeptiske til fremmede (en ting er reservert, en annen er skeptisk), sistnevnte er jo ikke rasebetinget (har med sosialisering å gjøre), men har støtt på en del skeptiske, gneldrete miniatyrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe galt med alle raser, avhengig av hvem man spør. Småttiser er for små, gneldrete, hissige, forlite "hund" osv osv. Terriere er for sta, for bjeffete and so on. Gjetere for gjetete, for hypre for ditt, for datt. Mastiffer er for store, skumle, drapsmaskiner, pudler har krøller, bartehunder har bart, for store hunder driter for mye. Yes.

Syns det er merkelig at ikke hundefolk er mer tollerante enn de er, jeg. Men det er vel fordi at mange hundefolk som samles/prater kun har hund som felles interesse. Da jeg hadde schnauzer var det galt, de er for nervøse, reserverte, de har bart, for stri pels and so on. Cavalieren var for lita og gneldrete, enda min aldri bjeffa, for kort i snuta, for lang i kroppen, for lange ører, collien var for lang i snuta, for mye pels, for stor, for nervøs (hah!), for lekete, for mye lassie... Knøttis er stort sett bare forlita, er liksom ikke hund det. :P Enda ikke snublet over en rase alle godkjenner.

Finnes det, tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe galt med alle raser, avhengig av hvem man spør. Småttiser er for små, gneldrete, hissige, forlite "hund" osv osv. Terriere er for sta, for bjeffete and so on. Gjetere for gjetete, for hypre for ditt, for datt. Mastiffer er for store, skumle, drapsmaskiner, pudler har krøller, bartehunder har bart, for store hunder driter for mye. Yes.

Syns det er merkelig at ikke hundefolk er mer tollerante enn de er, jeg. Men det er vel fordi at mange hundefolk som samles/prater kun har hund som felles interesse. Da jeg hadde schnauzer var det galt, de er for nervøse, reserverte, de har bart, for stri pels and so on. Cavalieren var for lita og gneldrete, enda min aldri bjeffa, for kort i snuta, for lang i kroppen, for lange ører, collien var for lang i snuta, for mye pels, for stor, for nervøs (hah!), for lekete, for mye lassie... Knøttis er stort sett bare forlita, er liksom ikke hund det. :P Enda ikke snublet over en rase alle godkjenner.

Finnes det, tro?

Godt spørsmål! Jeg tror ikke (håper i allefall ikke) at hundefolk virkelig misliker en rase, det er vel heller det at vedkommende har funnet "sin" rase og elsker den over alt på jord, og da er det lett å komme med et eller annet negativt med andre raser. Men ingen rase passer for alle (heldigvis), og er det egenskaper ved en hund du misliker, ja, da finner du gjerne rasen generelt lite tiltrekkende. At vi hundefolk er lite tollerante? Skal man, bare fordi man er glad i hunder, like alle hunder/raser? Man respekterer de som liker en rase, selv om man selv ikke finner den tiltrekkende :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunne til at jeg fikk meg stor rase var at jeg ikke fant noen av di egenskapene jeg ønsket hos en liten hund

min snuppe på 57kg tar faktisk mindre plass i huset en 3kg enn så teit det høres ut:)

Einstein bruger også mindre bevægelsesplads end Charlie, har ikke mødt nogen små eller mellemstørrelse hunde med de egenskaber/udstråling overfor andre hunde som Einstein Har.

Ikke fordi jeg skal fremhæve ham eller noget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det går på hat, men at man forsvarer det man selv liker.

Kanskje, men dette ligger jo ofte bak rasisme også. Nå skal jeg ikke si at alle som hater hunderaser er menneskehatere, mange er nok bare redde eller har missforstått dem. Men, tror nok at endel finner andre utløp når de ikke kan gi uttrykk for sin mening andre plasser fordi konsekvensene blir for store for dem. Alle "ting" må ut et sted.

Ser uansett med skråblikk på personer som gir uttrykk for hat av hunderaser eller typer, virker som de ofte er meget uinformerte om hva de ikke liker, mennesker frykter ofte det som er fremmed.

- - -

Må si meg enig med endel andre her i tråden at det å finne de kvalitetene man leter etter er ikke alltid like lett om man går på andre "Vektklasser", men det er ganke naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veel jeg er vel litt enig med vipsen jeg da, selv om Andre kommer med flotte argumenter.

Og jo jeg synes det er noen pene gigant hunder, synes personlig at en velholdt berner sennen er utolig vakker :P

Berner blir det nok aldri for min del, kunne vel hatt 4-5 pyrrer på en slik :rolleyes:

Som nevnt tidligere i innlegget, det hele handler om smak, stort eller smått, kort el lang pels osv...

Og ikke minst bruksmessig, skal man ha en turkompis som ikke krever mengder av aktiv og mentalt stimili jevnlig så er det vel kanskje like greit av man ikke risikerer å sette seg på dyret :P

For noen er hund en diger kosebamse som driter mye, sikler og spiser masse, men det blir jo isåfall deres problem... Ikke sant? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff det er lørdags kveld og her sitter jeg og skal prøve og klatre over den svære bikkja mi som enda er en liten valp på kun 15 kilo :P . Ble tråden forresten snudd, nei jeg kan ikke se det, må jo se på trådstarter her. Har jo nevnt alle fordelene med små hunder så da må vi jo svare for de store :P

Arrester meg om jeg misforstod, er fremdeles lørdag kveld :P og nå staret dansebandsonen på nrk1 :P

Tja, nå er jo Sofus ikke noen gigantrase, men heller ingen småhund. Men **** som jeg snubler i den idioten der! Dvs jeg snubler ikke, men kræsjer heter det vel..

Og vedr. småhunder, hva mener du med det? Vipsen startet jo diskusjonen med en mellomstor hund, ingen liten hund altså. Jeg skjønner godt hva hun mener, det er et enkelt rasjonelt spørsmål som faktisk Andre har svart godt på (selv om ja, mange av disse tingene finner man i andre størrelser også- det er jo tross alt ikke størrelsen som betyr noe :P *ler*)

Kanskje, men dette ligger jo ofte bak rasisme også. Nå skal jeg ikke si at alle som hater hunderaser er menneskehatere, mange er nok bare redde eller har missforstått dem. Men, tror nok at endel finner andre utløp når de ikke kan gi uttrykk for sin mening andre plasser fordi konsekvensene blir for store for dem. Alle "ting" må ut et sted.

Ser uansett med skråblikk på personer som gir uttrykk for hat av hunderaser eller typer, virker som de ofte er meget uinformerte om hva de ikke liker, mennesker frykter ofte det som er fremmed.

- - -

Må si meg enig med endel andre her i tråden at det å finne de kvalitetene man leter etter er ikke alltid like lett om man går på andre "Vektklasser", men det er ganke naturlig.

Men det er da virkelig ingen som har sagt at de hater andre raser i denne tråden? Nå må du ikke ta helt på vei.

Uansett, jeg har altså en mellomstor hund og trives virkelig med det. Da jeg gikk til anskaffelse av ham så var større hunder utelukket pga størrelse (praktisk) og mindre hunder utelukket fordi ja, jeg oppfatter dem litt pinglete. Men ting endrer seg med tiden. Og som neste hund titter jeg faktisk "ned" i størrelse. Nå, fordi dette vil være praktisk pga bosituasjon MEN også fordi de rasene jeg titter på passer godt innenfor det jeg interesserer meg for- agility :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen er hund en diger kosebamse som driter mye, sikler og spiser masse, men det blir jo isåfall deres problem... Ikke sant? ;)

Dette er ikke spesielt ment mot deg, men til alle de som også skriver det samme som deg i tråden her.

Hvor kommer den selvfølgen fra, at alle store hunder sikler og spiser masse? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kommer den selvfølgen fra, at alle store hunder sikler og spiser masse?

Det lurer jeg på også ;)

Min hund sikler ikke, jeg har problemer med å få i henne mat til tider og det hun driter går

i 1 hundepose og det må man vel bruke alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, Mona får under en kilo om dagen. Mange som hever øyenbrynene av det. Det er jo ikke en ekstremt aktiv rase, så hun får jo mat deretter. Ingen sikling her heller. Hun svetter jo selvfølgelig om sommeren, men det gjør vel de fleste hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Nååh - jeg vil ha stooor hund! ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Du skriver bra, fortjener pokal jo ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også jeg har hørt om noen som har hørt av noen som kjenner noen som har hørt rykter om at store pokaler sikler og driter mye også. Jeg vet ikke selv da, for jeg har aldri møtt store pokaler bortsett fra at jeg har sett de der store pokaler befinner seg, så på grunnlag av dette, dømmer jeg store pokaler nedenom og hjem, for de små er mye bedre. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...