Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor er hunden når den er alene?


Raksha

Recommended Posts

Toya går i hele leiligheten, så aner ikke hvor hun ligger, men tipper på senga mi, hundesenga på kontoret, sofaen og hundesenga i stua. Tror hun bytter på litt. Finner henne ulike steder, men som regel venter hun på meg i gangen ( tror hun hører bilen min ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste stedet de ikke har tilgang til er badet, vaskerommet og min o'superstore bod. Ellers rusler de rundt som de vil og sover nok der det passer de. Begge oppfører seg pent alene, og Vida har slutta å demontere ting. Her stjeles heller ikke mat på bord og benker på kjøkkenet selv om det står framme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Coyote ligger nok i sofaen oppe i stua, tenker jeg. Arn er ikke så flink å være alene, så han ligger mest i buret i bilen når vi er borte... men de få gangene han er alene, sammen med Coyote, så tipper jeg han står foran det store vinduet i stua... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Mine to har tilgang til hele huset, untatt soverommene, bad og yttergangen. Vet ikke hvor de er eller hva de gjør om dagene, men velger å tro at de ligger i en seng som står i 2.etg. De dagene de ikke står rett innenfor døra å venter på meg når jeg kommer hjem, så kommer de ned trappen, så :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leif Oscar har tilgang til hele leiligheten når han er alene, men han har som mange andre lagt sin elsk på badet!

Jeg har aldri tatt ham "på fersken" i og med at han kommer galloperende når han hører nøkler utenfor. Likevel er det veldig morsomt å se at han har dratt med seg alle lekene sine og griseøret sitt inn på badet hvor alt ligger i et herlig kaos. Gutten er ganske kreativ også; i dag kom jeg hjem til en velta skittentøyskurv med Leife-leker inni.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leif Oscar har tilgang til hele leiligheten når han er alene, men han har som mange andre lagt sin elsk på badet!

Jeg har aldri tatt ham "på fersken" i og med at han kommer galloperende når han hører nøkler utenfor. Likevel er det veldig morsomt å se at han har dratt med seg alle lekene sine og griseøret sitt inn på badet hvor alt ligger i et herlig kaos. Gutten er ganske kreativ også; i dag kom jeg hjem til en velta skittentøyskurv med Leife-leker inni.

:lol:

:lol: Fant valpen min sovende oppi skittentøyskurven flere ganger der vi bodde før. Hadde en gammel fortønne som skittentøysdunk, så aner ikke hvordan hun kom seg oppi, men det gjorde hun jaggu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har også stort sett hele huset, men hun ligger som regel å slanger seg på O'store Fuskepelsteppe oppi sofaen, i 2.etage! Når jeg kommer hjem nå låser jeg opp døra, tar av skoa, inn gjennom neste dør, og da kommer pelsen luskende for å hilse;)

Har hatt litt problemer hjemme alene, så er veldig deilig å se at hun ikke stresser når jeg kommer hjem!

Når hun var mindre, og vi dreiv med "hjemme alene trening" dro hun ut alle klærne i skittentøyskurven min, og la seg tett intill det som luktet mest meg..! hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...