Gå til innhold
Hundesonen.no

NKK og Innavlsgrad


Guest Jonna

Recommended Posts

Endelig har NKK fått innavlsgrad på Dogweb :innocent:

Den fungerer også på fiktive stamtavler, dog viser den noe lavere grad enn SKK avlsdata? Mulig SKK avladater runder opp. NKK fører med 3 desimaler, noe jeg syns er bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det ikke er 100% korrekt enda, da NKK ikke har fullstendige stamtavler (lengre enn 3 gen.) på hunder når det er brukt utenlandske hannhunder, eller importerte hunder.

Min egen tispe har en innavlsgrad på 0%, og det vet jeg ikke er korrekt, da hun har et par hunder (i 3 og 4 gen.) som går igjen (en svært populær kombinasjon på 90-tallet i Frankrike som er gjort 4 ganger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Ser at det ikke er 100% korrekt enda, da NKK ikke har fullstendige stamtavler (lengre enn 3 gen.) på hunder når det er brukt utenlandske hannhunder, eller importerte hunder.

Min egen tispe har en innavlsgrad på 0%, og det vet jeg ikke er korrekt, da hun har et par hunder (i 3 og 4 gen.) som går igjen (en svært populær kombinasjon på 90-tallet i Frankrike som er gjort 4 ganger).

Stamtavlen går vel 4-5 generasjoner bakover om du trykker på foreldrenes foreldre osv. - så kommer du lenger bakover, men det mangler litt på morsidden - der er det bare 4 tror jeg. Men er det navn som går igjen på begge sider der da? (mor og fars side) - jeg kan liksom ikke umiddelbart se det.......... *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stamtavlen går vel 4-5 generasjoner bakover om du trykker på foreldrenes foreldre osv. - så kommer du lenger bakover, men det mangler litt på morsidden - der er det bare 4 tror jeg. Men er det navn som går igjen på begge sider der da? (mor og fars side) - jeg kan liksom ikke umiddelbart se det.......... *ler*

Jepp... på farssiden (på hans fars side) så kommer femto x eden kombinasjonen en gang. Men Xweet van de Hoge Laer står med ukjente foreldre, men hennes far er Lutin de la Clairiere aux Louves, som er helbror til morfar til Roma. :innocent: (jada, mye terv-stamtavle prat :thumbs: ) Men nå er jo ikke jeg 100% sikker på hvordan innavlsgraden regnes ut... :s

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det ikke er 100% korrekt enda, da NKK ikke har fullstendige stamtavler (lengre enn 3 gen.) på hunder når det er brukt utenlandske hannhunder, eller importerte hunder.

Min egen tispe har en innavlsgrad på 0%, og det vet jeg ikke er korrekt, da hun har et par hunder (i 3 og 4 gen.) som går igjen (en svært populær kombinasjon på 90-tallet i Frankrike som er gjort 4 ganger).

Innalvsgraden går veldig ned for hver generasjon bakover, så det er liten hensikt å ta med alt for mange generasjoner bakover. Min gamle tispe Lotta hadde en innavlsgrad på 6,08, mens Babs, som da er et resultat av en utavlskombinasjon har en innavlsgrad på 0,3 (da ligger de felles genene fra mor og far-siden 5-6 generasjoner bakover).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innalvsgraden går veldig ned for hver generasjon bakover, så det er liten hensikt å ta med alt for mange generasjoner bakover. Min gamle tispe Lotta hadde en innavlsgrad på 6,08, mens Babs, som da er et resultat av en utavlskombinasjon har en innavlsgrad på 0,3 (da ligger de felles genene fra mor og far-siden 5-6 generasjoner bakover).

Okej :innocent: Man lærer stadig noe nytt.... Men innavlsgraden er vel da forsåvidt kun en retningslinje/veiledning da... For det er vel da ikke helt gunstig å f.eks. bruke en hannhund på denne tispen, som har den samme kombinasjonen 2 ganger i stamtavlen han og (om enn 4-6 generasjoner bak).... Selv om begge har en innavlsgrad på lik eller tilnærmet lik 0. (genetisk sett.... eller er det en annen diskusjon *hehe*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Okej :innocent: Man lærer stadig noe nytt.... Men innavlsgraden er vel da forsåvidt kun en retningslinje/veiledning da... For det er vel da ikke helt gunstig å f.eks. bruke en hannhund på denne tispen, som har den samme kombinasjonen 2 ganger i stamtavlen han og (om enn 4-6 generasjoner bak).... Selv om begge har en innavlsgrad på lik eller tilnærmet lik 0. (genetisk sett.... eller er det en annen diskusjon *hehe*)

Det kommer jo helt an på hva man vil.

En viss innavlsprosent er skjelden feil dersom individene bakover er sunne og friske og er kjent for å gi sunne friske hunder, man skal imidlertid bare tenke på at man også dobler det negative.

Amerikanerne er veldig på dette med linjeavl, de utavler svært skjelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En viss innavlsprosent er skjelden feil dersom individene bakover er sunne og friske og er kjent for å gi sunne friske hunder, man skal imidlertid bare tenke på at man også dobler det negative.

Akkurat den er jeg enig med. Men som du sier, såfremt at individene er gode produsenter, og man tar visse hensyn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Hva regnes egentlig som "grensen" til en høy inneavlsgrad?

For min rase har raseklubben i Norge og Sverige samme grad som det anbefales som "høyeste", det er 3%. Men det kommer jo an på hvor stor rasen er også. For første år var hoffen på listen over de 50 mest populære rasene (2006) hos nkk. Og det er vanskelig å finne "partner" til vår eldste tispe i Norge/Sverige uten at de er "nært" beslektet. Eldste hunden vi har (eies sammen med oppdretter) har ifølge nkk en innavlsgrad på 12,5, men dette vet jeg ikke stemmer, for hans mor er paret med sin nevø og da skal jo graden bli litt høyere (pga graden til hundene videre bakover)...

Om man vil lese mer kan jeg anbefale genetica.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss må inn å sjekke med en gang.

Det var jo på tide at de fikk noe slikt da :innocent:

Vært inne å sett litt på hundene mine og må jo si at det er skremmendes å se at en hannhund vi hadde for mangen år siden(før vi visste hvordan en stamtavle bør se ut) hadde dette som innavlsgrad: 32,031% fy f...en det er mye altså, rart at NKK har godkjent et slikt kull spør du meg.

Den høyeste innavlsgraden jeg har funnet på mine kull er det siste vi hadde, og der ligger det på 1,655% uten om det så er første kullet vårt det som ligger høyest med innavls graden på 0,555%, må jo si at det ikke er så gale da.når resten er på 0% og et på 0,098%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er interessant å merke seg er at en hund som har sinnsykt høy innavlsgrad parret med en annen som ikke har noen felles slekninger med den innavlede hunden, gir avkom som har innavlsgrad 0. Man må derfor ikke skue seg blind på resultatene som framkommer for en enkelt hund.

En hund jeg kjenner har innavlsgrad 0. Hans mamma er imidlertid resultat av en helsøskenparring, og har dermed innavlsgrad 25 !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Noen som vet hvor stor innavels grad som er annbefalt som det høyeste? Eller noen som har link om innavels grad? Jeg klikket meg bakover i tavla til mine og der ble prosenten først lav for så å gå kraftig opp. :blink:

Før man stiller spørsmål så anbefaler jeg at man "googler" på emnet (jeg brukte "innavlsgrad hund"), det ga meg mange sider og velge mellom, bl.a. Slik beregner du slektskap og innavlsgrad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NEi, det er ikke høyt :lol:

Jeg synes ikke dette er bra nok, det er rett og slett ikke korrekt. Satt og sjekket opp noen hunder i går -hunder som jeg vet har høy innavlsgrad- og prosenten som kommer opp er bortimot halvert i forhold til den reelle prosenten på disse hundene. Videre tittet jeg på et kull hvor far er etter en helsøskenparring, og der er innavelsgraden beregnet til 0% fordi valpene er etter en utavlskombinasjon... Ergo er dette totalt misvisende og helt ubrukelig, så man må nok fortsette å beregne innavlsgrad på gammelmåten ennå en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv bruker jeg et egent program til det med å regne ut innavlsgrad. Det heter Breeders Assistant og kjøpes her. Det koster litt, men jeg synes det er det beste programmet jeg har testa ut. Det regner innavlsprosent helt til 10ende generasjon om man vil. Googler man rundt så trur jeg det skal finne enkle online kalulatorer som regner ut i tre generasjoner. Eneste med slike programmer, er jo at man må legge inn informasjonen selv (går nå raskt med copy and past).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Videre tittet jeg på et kull hvor far er etter en helsøskenparring, og der er innavelsgraden beregnet til 0% fordi valpene er etter en utavlskombinasjon... Ergo er dette totalt misvisende og helt ubrukelig, så man må nok fortsette å beregne innavlsgrad på gammelmåten ennå en stund.

Det er lenge siden jeg satte meg inn i beregning av innavlskoeffisienter, så det er mulig jeg er helt på jordet nå, men.... Hvorfor mener du dette er feil? Det er da riktig at kullet ikke er innavlet så lenge foreldrene ikke er i slekt? Ja, forfedrene på farssiden er i slekt, noe som får betydning for fars koeffisient, men innavlen brytes jo i neste generasjon i og med at mor er ubeslektet med far?

I følge en lærebok jeg fant her har innavlskoeffisienten sammenheng med sannsynligheten for at de to allelene i et gen hos et individ er identical by descent (IBD), dvs stammer fra samme felles forfar. Uansett hvor mange "møkka-alleler" far har arvet fra sine nært beslektede foreldre vil han kun videreføre ett av dem per gen videre til avkommet. Og siden mor er ubeslektet med far er det ingen sjanse for at hun og far har arvet det samme allelet fra en felles forfar, hun kan altså ikke videreføre det "samme" allelet til avkommene som far har gjort, ergo har avkommet ingen IBD alleler og er dermed heller ikke innavlet.

Men mulig jeg misforstår hva du mener?

Det som uansett er en ulempe med NKKs innavlskoeffisienter er at de som noen allerede er påpekt bare er beregnet ut fra de dyrene som er registrert i NKK. Ene hunden min har noen forfedre som går igjen uhorvelig mange steder i stamtavla (dvs en stamtavle jeg satte opp selv ved å spore linjene bakover til diverse andre land), men siden disse dyrene ikke finnes i NKKs registre ser koeffisienten veldig bra ut på papiret. Den andre hunden min har egentlig en lavere koeffisient enn den førstnevnte hunden, men siden forfedrene her stort sett er norske er disse tatt med i beregningene og dermed får denne hunden en koeffisient som høres verre ut enn den førstnevnte hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...