Gå til innhold
Hundesonen.no

Bridie - et år hos oss


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

På søndag, den 13. januar, har jeg altså vært aussie eier i et helt år! Tiden har gått fort!

Vi hentet Bridie på Otta for et år siden, hadde henne på prøve i en mnd, men etter mye tanker frem og tilbake så ble det jo til at vi skrev kontrakt og overtok henne "for godt".

Vi har vært gjennom mye på denne tida. Bridie har slitt med både løpetider og innbildt, så i Oktober ble hun sterilisert av medisinske årsaker.

Da Bridie kom til oss var hun en djevel til å stjele mat, men vi brukte tre måneder på å jobbe vekk dette, og det ble bra. Helt til hun ble sterilisert, da var samme uvane tilbake, og denne gangen i mye sterkere grad. Antageligvis fordi hu faktisk har klart å skaffe seg mat på denne måten.. Vi sliter fortsatt, men har ikke gitt opp.

Vi har blitt gode venner med dyrlegen på denne tiden, først fordi vi var inne til vektkontroll ca 1 gang i uka, så pga løpetid og innbilt, pga fjerning av en vorte og bare for å hilse på. Fra å være en hund som krøp inn døra og bjeffet på veterinæren, så logrer Bridie dem nå i møte og skal ha kos.

Jeg har vurdert tanken mer enn engang om aussie faktisk ER hunden for meg, men Bridie har overbevist meg om at ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid... Det er en veldig smal balansegang mellom for lite og for mye på Bridie, så vi sliter enda med dette, men ikke værre enn at vi fint klarer oss alle sammen!

I tilegg til problemene har det jo vært flest lyspunkter. Vi har vært på hytta sammen, både alene og med andre, vi har syklet til Svartisen sammen, og gått opp til Torghatten. Vi har campert både i Norge og Sverige, kjørt mange 100mil med bil, lekt med aussier i tromsø og sosialisert bikkje på x antall utstillinger. Vi har trent både lydighet og agility, men kun "for oss selv" (pga eiers lille angst problem;)), i tilegg har vi tatt ca 11.000 bilder sammen, og vært på x antall turer ut med kamera bare for å ta "enda et bilde" av den nydelige smilende hunden. :ahappy:

Vi har klart å kapre midtsida i Aussieposten (:)), og jeg håper det bare tar kort tid før vi entrer Se og Hør (flire).

Sånn kort oppsummert, vi har hatt et veldig beriket år sammen med denne galskapen av en aussie, som både tror hu kan fly og vokte hele huset for skygger utenfor. Og vi har hatt x antall timer kosende både i senga på hytta, og i sofaen hjemme. Og Bridie blir hos oss til den dagen hu dør.

På søndag feiret vi med en 3 timer lang fototur på Stenberg, Bridie var god og sliten i hodet sitt, gubben var gjennomfrossen, men jeg hadde det flott. Og endelig fikk jeg tatt "familie bilde" av oss!

13010815.jpg

Jeg kommer absolutt til å vurdere omplasseringshund neste gang også, om jeg kan være like heldig med den som med Bridie!

Selv om det er vanskelig å overta en hund man strengt tatt egentlig ikke vet noen ting om... En ting som har vært viktig hos oss er god kontakt med både oppdretter og tidligere eier av hunden.

men omplasserings hund er å anbefale!

Skrevet

Fint skrevet. Har selv tenkt tanken på omplassering, men er jo litt redd for å få mer slit enn glede. Men når jeg leser dette så vet man jo at det er håp for å få en flott hund man blir glad i. Kjempefint bilde. SKjønner veldig godt at du er fornøyd med jenta di! :ahappy:

Skrevet
men omplasserings hund er å anbefale!

Skriver under på den :ahappy:

Fint at det kommer noen flotte historier om det.

Er tross alt mange voksne hunder som trenger ett hjem.

Skrevet

Kjempe flott skrevet, har vært inne på hjemmesiden og bildene du tar av Birdie er helt utrolige. Høres ut som dere trives godt sammen. Jeg skal prøve å koble sammen ei venninne med en dvergpincher som skal omplasseres og gleder meg. Håper han er en flott kar og de får samme tonen som du og Birdie har sammen.

i228742548_79245_7.jpg

Skrevet

Så koselig å lese :)

Igår var det 1år siden jenta mi flytta inn her også, har vært utrolig mye arbeid, og har av og til nesten angret på hele hunden. Men har den dag idag en kjempe herlig bc jente på 4år som fungerer gasnke så greit i hverdagen :D Mye jobbing har det vært, men er utrolig glad for jeg fikk henne!

Vet egentlig ikke om jeg hadde tatt en omplasseringshund igjen, hvertfall ikke en Sasha til *flir* Ikke det, hun er verdens herligste hund da :ahappy:

Du tar forresten nydelige bilder av den smilende jenta de! :)

Skrevet

Tusen takk for det!

Nå skal forresten broren til Bridie omplasseres, så vet dere om noen som er ute etter aussie, så kontakt meg på PM, så skal jeg fortelle mer om han...

Skrevet
Tusen takk for det!

Nå skal forresten broren til Bridie omplasseres, så vet dere om noen som er ute etter aussie, så kontakt meg på PM, så skal jeg fortelle mer om han...

*Sukk*

Hurra med ett års dagen:D Det virker da virkelig ikke SÅ lenge siden? Jeg husker godt da hun kom.. Og må bare beklage at jeg tidvis kanskje har vært litt negativ, ehem:p Det er veldig godt å se at det går så bra med dere:D

Skrevet

Kos lesning!

Jeg har absolutt vurdert omplasseringshund. Nå ble det ikke det likevel nå snart, men når vi skal ha hund til sambo en gang (som ikke skal ha annet enn tur/koskamerat) da blir det nok en eldre hund fra omplassering.

Litt mer vrient hvis man har ambisjoner om å drive aktivt med konkurranse lydighet o.l.

Skrevet
*Sukk*

Hurra med ett års dagen:D Det virker da virkelig ikke SÅ lenge siden? Jeg husker godt da hun kom.. Og må bare beklage at jeg tidvis kanskje har vært litt negativ, ehem:p Det er veldig godt å se at det går så bra med dere:D

hmm *sukk* ja.. bror nr to i kullet ble jo avlivet i sommer så.... Men har mye info om han her om noen vil vite.

og ja. Jeg forstår deg godt og alt du har sagt. Absolutt no hard feelings. :wub:

Skrevet

Så utrolig fort tiden går. Er da ikke såååå lenge siden dere var på besøk hos meg og jeg fikk en koseklump av en Bridie i fanget som skulle trøste meg. Søte snuppa!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...