Gå til innhold
Hundesonen.no

Bridie - et år hos oss


PsychoLynx

Recommended Posts

På søndag, den 13. januar, har jeg altså vært aussie eier i et helt år! Tiden har gått fort!

Vi hentet Bridie på Otta for et år siden, hadde henne på prøve i en mnd, men etter mye tanker frem og tilbake så ble det jo til at vi skrev kontrakt og overtok henne "for godt".

Vi har vært gjennom mye på denne tida. Bridie har slitt med både løpetider og innbildt, så i Oktober ble hun sterilisert av medisinske årsaker.

Da Bridie kom til oss var hun en djevel til å stjele mat, men vi brukte tre måneder på å jobbe vekk dette, og det ble bra. Helt til hun ble sterilisert, da var samme uvane tilbake, og denne gangen i mye sterkere grad. Antageligvis fordi hu faktisk har klart å skaffe seg mat på denne måten.. Vi sliter fortsatt, men har ikke gitt opp.

Vi har blitt gode venner med dyrlegen på denne tiden, først fordi vi var inne til vektkontroll ca 1 gang i uka, så pga løpetid og innbilt, pga fjerning av en vorte og bare for å hilse på. Fra å være en hund som krøp inn døra og bjeffet på veterinæren, så logrer Bridie dem nå i møte og skal ha kos.

Jeg har vurdert tanken mer enn engang om aussie faktisk ER hunden for meg, men Bridie har overbevist meg om at ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid... Det er en veldig smal balansegang mellom for lite og for mye på Bridie, så vi sliter enda med dette, men ikke værre enn at vi fint klarer oss alle sammen!

I tilegg til problemene har det jo vært flest lyspunkter. Vi har vært på hytta sammen, både alene og med andre, vi har syklet til Svartisen sammen, og gått opp til Torghatten. Vi har campert både i Norge og Sverige, kjørt mange 100mil med bil, lekt med aussier i tromsø og sosialisert bikkje på x antall utstillinger. Vi har trent både lydighet og agility, men kun "for oss selv" (pga eiers lille angst problem;)), i tilegg har vi tatt ca 11.000 bilder sammen, og vært på x antall turer ut med kamera bare for å ta "enda et bilde" av den nydelige smilende hunden. :ahappy:

Vi har klart å kapre midtsida i Aussieposten (:)), og jeg håper det bare tar kort tid før vi entrer Se og Hør (flire).

Sånn kort oppsummert, vi har hatt et veldig beriket år sammen med denne galskapen av en aussie, som både tror hu kan fly og vokte hele huset for skygger utenfor. Og vi har hatt x antall timer kosende både i senga på hytta, og i sofaen hjemme. Og Bridie blir hos oss til den dagen hu dør.

På søndag feiret vi med en 3 timer lang fototur på Stenberg, Bridie var god og sliten i hodet sitt, gubben var gjennomfrossen, men jeg hadde det flott. Og endelig fikk jeg tatt "familie bilde" av oss!

13010815.jpg

Jeg kommer absolutt til å vurdere omplasseringshund neste gang også, om jeg kan være like heldig med den som med Bridie!

Selv om det er vanskelig å overta en hund man strengt tatt egentlig ikke vet noen ting om... En ting som har vært viktig hos oss er god kontakt med både oppdretter og tidligere eier av hunden.

men omplasserings hund er å anbefale!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe flott skrevet, har vært inne på hjemmesiden og bildene du tar av Birdie er helt utrolige. Høres ut som dere trives godt sammen. Jeg skal prøve å koble sammen ei venninne med en dvergpincher som skal omplasseres og gleder meg. Håper han er en flott kar og de får samme tonen som du og Birdie har sammen.

i228742548_79245_7.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig å lese :)

Igår var det 1år siden jenta mi flytta inn her også, har vært utrolig mye arbeid, og har av og til nesten angret på hele hunden. Men har den dag idag en kjempe herlig bc jente på 4år som fungerer gasnke så greit i hverdagen :D Mye jobbing har det vært, men er utrolig glad for jeg fikk henne!

Vet egentlig ikke om jeg hadde tatt en omplasseringshund igjen, hvertfall ikke en Sasha til *flir* Ikke det, hun er verdens herligste hund da :ahappy:

Du tar forresten nydelige bilder av den smilende jenta de! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for det!

Nå skal forresten broren til Bridie omplasseres, så vet dere om noen som er ute etter aussie, så kontakt meg på PM, så skal jeg fortelle mer om han...

*Sukk*

Hurra med ett års dagen:D Det virker da virkelig ikke SÅ lenge siden? Jeg husker godt da hun kom.. Og må bare beklage at jeg tidvis kanskje har vært litt negativ, ehem:p Det er veldig godt å se at det går så bra med dere:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kos lesning!

Jeg har absolutt vurdert omplasseringshund. Nå ble det ikke det likevel nå snart, men når vi skal ha hund til sambo en gang (som ikke skal ha annet enn tur/koskamerat) da blir det nok en eldre hund fra omplassering.

Litt mer vrient hvis man har ambisjoner om å drive aktivt med konkurranse lydighet o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Sukk*

Hurra med ett års dagen:D Det virker da virkelig ikke SÅ lenge siden? Jeg husker godt da hun kom.. Og må bare beklage at jeg tidvis kanskje har vært litt negativ, ehem:p Det er veldig godt å se at det går så bra med dere:D

hmm *sukk* ja.. bror nr to i kullet ble jo avlivet i sommer så.... Men har mye info om han her om noen vil vite.

og ja. Jeg forstår deg godt og alt du har sagt. Absolutt no hard feelings. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...