Gå til innhold
Hundesonen.no

bur til valpen


lise og bajas

Recommended Posts

jeg har innsett at jeg MÅ ha tilvenning på bur for min Bajas.

jeg brukte (prøvde) bur til ham da han var bare 6 uker men han fikk klaus der inne. så jeg bestemte meg for å trene ham til å ikke trenge bur.

men jeg må krype til korset å starte tilvenningen på nytt. han har virkelig separasjonsangst å vi jobber aktivt med påvenning av hjemmealene tid...men ...

han ødelegger huset.

i dag når jeg tok på jakke og sko ,gikk ut døren så sprang han rett opp på stua og opp på stuebordet og spiste talglys...samtidig som han uler.

da har jeg bare rukket å hatt gjenn døren. sukk...

beklager folkens men jeg blir frustrert...han er 3 mnd...har jobbet med dette helt siden han kom hit til oss...

da han var mindre så sov han om han var alene noen minutter, han tuslet å la seg. men nå blir han værre og værre. hjelp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du trenger å venne han på bur, men du kan jo prøve å ha han inne på et rom du vet han føler seg trygg på å ta det derfra. Eller så kan du kjøpe kompostbinge å ha han i den med leker å godbiter.

Jeg ville ikke brukt bur, han er bare 3 mnd, å du kan fint lære han å være alene hjemme unten bur.

Lykke til. :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir det vel enda en av disse neverending burdiskusjonene. Men, hvorfor tror du det vil hjelpe på seperasjonsangsten med bur? Når du sier at sist du prøvde så viste han tegn til klaustrofobi?

Bedre valpesikring og starte helt på scratch med treningen, noe som vil innebære å aldri, ever, gå fra han lenger enn han takler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror jeg trenger bur for å berge innventaret. har prøvd det meste...har begynt på skratsj, er utenfor døren i tre sekunder...han starter tvert med bjeffing og uling...raser rundt og stresser. tar lang tid før han roer seg når jeg kommer inn også,. vi bor i blokk så...er en smule fortvilet akkurat nå...men det kan jo gå over dette. håper det er en fase. vi jobber videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror så definitivt dette ikke "går over" uten hjelp fra deg, men med litt effektiv trening bør det kunne gå.

Det er viktig å ikke ta for store steg. Du mener kanskje at det å lukke ytterdøra ikke er noe big deal, men det er tydeligvis for hunden. Start med bare påkledningen. Og kle av og på deg MANGE ganger. Når det er gjort så bare stå utforbi dørstokken. Mange liker også å gi hunden litt godbiter. Noen kommanderer også hunden til f.eks dekk sånn at den får "noe å tenke på".

Hvordan reagerer egentlig hunden dersom du går ut mens det er andre i leiligheten? Jeg må også spørre, ender alle treningsøktene dine i at hunden hisser seg opp? Du kommer ikke kjempelangt på en dag. Viktig å ikke presse hunden sin for langt slik at det alltid blir noe negativt når du er i nærheten av døra.

Å putte hunden i bur vil løse problemet med talglysa, men ikke gjøre det bedre for hunden. Men selv om du ikke har noe bur, har hunden "sitt sted" i leiligheten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når jeg tar på jakke og sko så legger han seg ned og er rolig. dette har jeg lært ham pga trengsel i gangen når vi alle skal ut ( meg,barn og hund). det er når jeg går ut og lukker døren han hyler og skraper på døren. eller raser opp på stua og spiser alt som er...han har tilgang til soverommet der han har sin yndlingsplass...samt resten av huset. har prøvd med kunn soverommet men med lite hell da han markerte full hele senga mi...( usj) dette var for en stund siden da han kunne være alene en kortere tid. ikke alle treningsøkter ender med stress nei...bare dette med å være alene. når det er andre folk i huset er han rolig. syter litt etter matmor ir seg raskt. men nå er jeg alene med barna så han er ikke alene med dem. det blir feil da han kan være ganske dominerende. ( kunn for barna)

som dere ser har vi endel å jobbe med. men han er meget lærevillig på alt annet enn å være alene.

kanskje det ikke går an?

tenkte kanskje om han ble trygg i ett bur att han har lettere for å godta å være alene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sleit lenge med samme problem på min lille, etter at vi mista den andre hunden min så takla hun ikke å være alene, hylte og bjeffa som besatt med en gang jeg gikk ut. Så hos meg ble løsningen å gå til døra. Mange, mange mange ganger til dagen. Bare rett og slett gå til døra, ikke åpne, ikke kle på meg, ingenting i starten. Når hun ikke ble superstressa av de lenger, så begynte jeg å ta i døra, åpne litt, titte ut, lukke igjen. Mange ganger. Så gå ut i gangen, og inn igjen, så gå til heisen og tilbake igjen, så trykke på heisen (den lager lyd når den kommer opp, det hører hunden), gå tilbake. Og så videre. Det kritiske hos meg var å ha noen til å passe henne de gangene hun absolutt ikke kunne være med, slik at jeg ikke ødela alt igjen. Vi har fremdeles et stykke å gå før jeg tør å gå fra henne mer enn en halvtimes tid, men ser definitivt lyset i enden av tunellen. Så ikke gi opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Hmm.... Ja, du kan jo trene hunden din til at den er i buret i fem minutter så tar du hunden ut,

også venter du litt så tar du hunden oppi igjen i buret i fem minutter til, og sann

fortsetter du med jevne mellomrom. Hunden kan ca. være et kvarter nede med deg

før du tar hunden opp igjen i buret. Da lærer hunden at han får komme ned igjen til deg. :lol:

Prøv det ialefall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har innsett at jeg MÅ ha tilvenning på bur for min Bajas.

jeg brukte (prøvde) bur til ham da han var bare 6 uker men han fikk klaus der inne. så jeg bestemte meg for å trene ham til å ikke trenge bur.

men jeg må krype til korset å starte tilvenningen på nytt. han har virkelig separasjonsangst å vi jobber aktivt med påvenning av hjemmealene tid...men ...

han ødelegger huset.

i dag når jeg tok på jakke og sko ,gikk ut døren så sprang han rett opp på stua og opp på stuebordet og spiste talglys...samtidig som han uler.

da har jeg bare rukket å hatt gjenn døren. sukk...

beklager folkens men jeg blir frustrert...han er 3 mnd...har jobbet med dette helt siden han kom hit til oss...

da han var mindre så sov han om han var alene noen minutter, han tuslet å la seg. men nå blir han værre og værre. hjelp

Når jeg skulle begynne å tilvenne min hund til å være i bur, begynte jeg i små omganger. Når jeg gikk å la meg, fikk han sovne hos meg, og så la jeg han inn i buret. Da våknet han, men jeg lukket ikke døra. Så roet han seg, og jeg lukket døren. Dette gjorde jeg kanskje i en ukes tid ca (husker ikke helt:P) og så begynte jeg me å legge han i buret med en gang. Dette gikk veldig bra, så lenge han så meg. Hadde buret i senga, sånn at han ikke skulle begynne å pipe. Dette fortsatte jeg med helt til han var sikker på buret, og at han fikk komme ut igjen. Så satte jeg buret ned på gulvet, og lykkes godt :lol: Nå ligger han i bur på natta,( noen ganger i senga :P ) , når jeg er på skolen og i bil. Uansett hvor jeg setter buret tar jeg han inn, og han roer seg med en gang. Synes det med å ha bur er kjempefint, sikkerhet for hund, og mer avslapping fra din side ;) Hunder liker og ofte å ha et litt lite sted som de kan være på og føle seg trygg, så jeg anbefaler bur. Du kan og prøve å legge noen godbiter inne i buret, og så går hunden inn, og får belønning. Etter hvert kan du la han være inne i buret en liten stund, og la han komme ut til deg igjen. Sånn at han vet du kommer for å hente han igjen en gang, at han ikke må være der alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror jeg trenger bur for å berge innventaret. har prøvd det meste...har begynt på skratsj, er utenfor døren i tre sekunder...han starter tvert med bjeffing og uling...raser rundt og stresser. tar lang tid før han roer seg når jeg kommer inn også,. vi bor i blokk så...er en smule fortvilet akkurat nå...men det kan jo gå over dette. håper det er en fase. vi jobber videre.

Heller inventaret enn hunden liksom... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilvenning av bur, ja...

Enkleste måten er vel å gjøre som de fleste av oss som har flere hunder - og ikke gidder å "dille" med sånt i et så unaturlig miljø som hjemme på stua/kjøkkenet/soverommet.

Bruker bur i bilen - og der settes valpen fra dag 1 (når man skal ut å kjøre selvsagt). Tar den med så ofte som mulig i bilen, forhåpentligvis skjønner valpen fort at bil = kult, bur = bil og da er det sikkert helt greit det også.

Jeg har aldri tilvent en valp å stå i bur sånn hjemme - ser ikke vitsen av det, og kan med letthet se at det fort kan bli en traumatisk opplevelse for den lille i tilvenningsfasen på den måten.

Men alle mine synes bur er helt greit og de går gjerne inn i det jeg har stående hjemme (åpent, da det egentlig er "sengen" til en av dem) for å ta en liten høneblund, eller spise godteriet sitt i fred for de andre som vil ta smulene..

De gangene mine står i bur lengre tid er jeg jo i nærheten - dvs i bilen eller på utstillinger. Og da er det ingen som protesterer - selv ikke hunder jeg har i "pensjon" for valpekjøpere reagerer noe nevneverdig på dette. Og det er da hunder som aldri engang SER et bur i hverdagen...

Hjemme (inne) når jeg har en skikkelig "gnager"-valp, så bruker jeg slike kompostgitter (valpegrinder) - og mange av dem. Dog er det mer møblene enn hunden som blir buret inne. Jeg setter slike foran det valpen kan ødelegge (eller skade seg på). Dvs - foran spisebordet/stolene, knottene til kjøkkenskapet, pc-bordet med en million ledninger under, etc.

Men en ting jeg har tenkt på, som kanskje kan ha en medvirkende årsak til at såpass mange har problemer med alene-trening, er det at vi (de fleste?) faktisk ROSER valpen for at den kommer og søker oss opp...

Tenk litt på det - ny valp i hjemmet, den sovner på stuegulvet, vi går ut på kjøkkenet, og etter litt kommer valpen tuslende. Vi synes den jo er såååå søt, bare måååå kose-mose litt, og ikke minst ta den med ut så den får tisse.

Her roser vi faktisk valpen hver eneste gang den leter etter oss - men så plutselig en dag finner vi på at vi skal trene den på å være alene. Ikke så rart at den lille kroppen blir forvirret, synes jeg.

Det er jo så ille at noen ikke engang kan gå på badet i 5 minutter uten å sette valpen i bur/binge eller andre mer eller mindre "sikre" steder... Jeg går ifra dem stadig vekk - flytter meg fra rom til rom - og hvis jeg får en sånn "dilter", som bare kan sove/slappe av i samme rom som meg trener jeg aktivt på at den skal lære seg å bli igjen der den var (eller gå ut av rommet jeg er på).

Litt etter litt, skjønner også disse at de ikke "må" forfølge meg - og blir da liggende der de var...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

jeg ser ingenting galt med at du skal ha hunden din i bur for å spare både huset og hunden for ødeleggelser :) kjenner til fenomenet med ugang når den er alene og det er faktsik fort at hunden kan skade seg ... så over til trening...

hvorfor ikke gjøre buret til et koselig sted.. legg en dyne eller teppe over så det blir som en hule, gi den mat og godbiter inni der uten og lukke døra selfølgelig, sett deg inni der sev hvis buret er stort nok og ha kose og kvalitets tid sammen der inne!

når den sovner kan du bære den inn i buret så den vokner der inne fortsatt med døra åpen, når den da vokner kommer den tuslende og finner deg =)! hold på sånn en stund til den føler seg bekvem med buret.

jeg gjorde det og nå går hunden min og legger seg i buret helt av seg selv, på dagtid med døren åpen for det er hennes fri område der ingen får forstyrre henne! INGEN! og om natta har jeg døra igjen.

det tok 1.5 uke ca fra jeg fikk henne i hus til jeg sov i egen seng igjen !

jeg lå på madrass ved siden av henne med døra til buret lukket.

når hu da ula kunne jeg ta en figer igjennom og ''trøste'' på den måten for da hadde hun selskap,

hun ula i et par tre dager også slo hun seg mer eller mindre til ro inni der men jeg ville ligge nede fortsatt så jeg skulle være der hvis det skullebli noe! det eneste som var vanskelig med dette var og IKKE åpne døra når hun uler de første nettene, ikke før hu da er stille igjen hvis du må lukke opp.

selfølgelig midt på natta hvis hun må på do må du jo det, men da er det ut på do uten noe mer styr og rett i seng igjen !

jeg var konsekvent på dette, nå er hun 4.5 mnd og hun går i buret sitt på dagtid for å slappe av ... og rundt kl 23 er det natta, da går hun i buret sitt og legger seg frivillig så lukker jeg bare døra inntil henne når jeg finner det forgodt å legge meg, så nå står døra fortsatt åpen ;)! ikke veldig lenge til men...

spar meg for alle disse anti bur kommentarene nå a... det er det en egen tråd til!

jeg forklarte bare det som var sp.målet etter egen erfaring på best mulig måte !

LYKKE TIL =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...