Gå til innhold
Hundesonen.no

bur til valpen


lise og bajas

Recommended Posts

jeg har innsett at jeg MÅ ha tilvenning på bur for min Bajas.

jeg brukte (prøvde) bur til ham da han var bare 6 uker men han fikk klaus der inne. så jeg bestemte meg for å trene ham til å ikke trenge bur.

men jeg må krype til korset å starte tilvenningen på nytt. han har virkelig separasjonsangst å vi jobber aktivt med påvenning av hjemmealene tid...men ...

han ødelegger huset.

i dag når jeg tok på jakke og sko ,gikk ut døren så sprang han rett opp på stua og opp på stuebordet og spiste talglys...samtidig som han uler.

da har jeg bare rukket å hatt gjenn døren. sukk...

beklager folkens men jeg blir frustrert...han er 3 mnd...har jobbet med dette helt siden han kom hit til oss...

da han var mindre så sov han om han var alene noen minutter, han tuslet å la seg. men nå blir han værre og værre. hjelp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du trenger å venne han på bur, men du kan jo prøve å ha han inne på et rom du vet han føler seg trygg på å ta det derfra. Eller så kan du kjøpe kompostbinge å ha han i den med leker å godbiter.

Jeg ville ikke brukt bur, han er bare 3 mnd, å du kan fint lære han å være alene hjemme unten bur.

Lykke til. :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir det vel enda en av disse neverending burdiskusjonene. Men, hvorfor tror du det vil hjelpe på seperasjonsangsten med bur? Når du sier at sist du prøvde så viste han tegn til klaustrofobi?

Bedre valpesikring og starte helt på scratch med treningen, noe som vil innebære å aldri, ever, gå fra han lenger enn han takler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror jeg trenger bur for å berge innventaret. har prøvd det meste...har begynt på skratsj, er utenfor døren i tre sekunder...han starter tvert med bjeffing og uling...raser rundt og stresser. tar lang tid før han roer seg når jeg kommer inn også,. vi bor i blokk så...er en smule fortvilet akkurat nå...men det kan jo gå over dette. håper det er en fase. vi jobber videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror så definitivt dette ikke "går over" uten hjelp fra deg, men med litt effektiv trening bør det kunne gå.

Det er viktig å ikke ta for store steg. Du mener kanskje at det å lukke ytterdøra ikke er noe big deal, men det er tydeligvis for hunden. Start med bare påkledningen. Og kle av og på deg MANGE ganger. Når det er gjort så bare stå utforbi dørstokken. Mange liker også å gi hunden litt godbiter. Noen kommanderer også hunden til f.eks dekk sånn at den får "noe å tenke på".

Hvordan reagerer egentlig hunden dersom du går ut mens det er andre i leiligheten? Jeg må også spørre, ender alle treningsøktene dine i at hunden hisser seg opp? Du kommer ikke kjempelangt på en dag. Viktig å ikke presse hunden sin for langt slik at det alltid blir noe negativt når du er i nærheten av døra.

Å putte hunden i bur vil løse problemet med talglysa, men ikke gjøre det bedre for hunden. Men selv om du ikke har noe bur, har hunden "sitt sted" i leiligheten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når jeg tar på jakke og sko så legger han seg ned og er rolig. dette har jeg lært ham pga trengsel i gangen når vi alle skal ut ( meg,barn og hund). det er når jeg går ut og lukker døren han hyler og skraper på døren. eller raser opp på stua og spiser alt som er...han har tilgang til soverommet der han har sin yndlingsplass...samt resten av huset. har prøvd med kunn soverommet men med lite hell da han markerte full hele senga mi...( usj) dette var for en stund siden da han kunne være alene en kortere tid. ikke alle treningsøkter ender med stress nei...bare dette med å være alene. når det er andre folk i huset er han rolig. syter litt etter matmor ir seg raskt. men nå er jeg alene med barna så han er ikke alene med dem. det blir feil da han kan være ganske dominerende. ( kunn for barna)

som dere ser har vi endel å jobbe med. men han er meget lærevillig på alt annet enn å være alene.

kanskje det ikke går an?

tenkte kanskje om han ble trygg i ett bur att han har lettere for å godta å være alene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sleit lenge med samme problem på min lille, etter at vi mista den andre hunden min så takla hun ikke å være alene, hylte og bjeffa som besatt med en gang jeg gikk ut. Så hos meg ble løsningen å gå til døra. Mange, mange mange ganger til dagen. Bare rett og slett gå til døra, ikke åpne, ikke kle på meg, ingenting i starten. Når hun ikke ble superstressa av de lenger, så begynte jeg å ta i døra, åpne litt, titte ut, lukke igjen. Mange ganger. Så gå ut i gangen, og inn igjen, så gå til heisen og tilbake igjen, så trykke på heisen (den lager lyd når den kommer opp, det hører hunden), gå tilbake. Og så videre. Det kritiske hos meg var å ha noen til å passe henne de gangene hun absolutt ikke kunne være med, slik at jeg ikke ødela alt igjen. Vi har fremdeles et stykke å gå før jeg tør å gå fra henne mer enn en halvtimes tid, men ser definitivt lyset i enden av tunellen. Så ikke gi opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Hmm.... Ja, du kan jo trene hunden din til at den er i buret i fem minutter så tar du hunden ut,

også venter du litt så tar du hunden oppi igjen i buret i fem minutter til, og sann

fortsetter du med jevne mellomrom. Hunden kan ca. være et kvarter nede med deg

før du tar hunden opp igjen i buret. Da lærer hunden at han får komme ned igjen til deg. :lol:

Prøv det ialefall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har innsett at jeg MÅ ha tilvenning på bur for min Bajas.

jeg brukte (prøvde) bur til ham da han var bare 6 uker men han fikk klaus der inne. så jeg bestemte meg for å trene ham til å ikke trenge bur.

men jeg må krype til korset å starte tilvenningen på nytt. han har virkelig separasjonsangst å vi jobber aktivt med påvenning av hjemmealene tid...men ...

han ødelegger huset.

i dag når jeg tok på jakke og sko ,gikk ut døren så sprang han rett opp på stua og opp på stuebordet og spiste talglys...samtidig som han uler.

da har jeg bare rukket å hatt gjenn døren. sukk...

beklager folkens men jeg blir frustrert...han er 3 mnd...har jobbet med dette helt siden han kom hit til oss...

da han var mindre så sov han om han var alene noen minutter, han tuslet å la seg. men nå blir han værre og værre. hjelp

Når jeg skulle begynne å tilvenne min hund til å være i bur, begynte jeg i små omganger. Når jeg gikk å la meg, fikk han sovne hos meg, og så la jeg han inn i buret. Da våknet han, men jeg lukket ikke døra. Så roet han seg, og jeg lukket døren. Dette gjorde jeg kanskje i en ukes tid ca (husker ikke helt:P) og så begynte jeg me å legge han i buret med en gang. Dette gikk veldig bra, så lenge han så meg. Hadde buret i senga, sånn at han ikke skulle begynne å pipe. Dette fortsatte jeg med helt til han var sikker på buret, og at han fikk komme ut igjen. Så satte jeg buret ned på gulvet, og lykkes godt :lol: Nå ligger han i bur på natta,( noen ganger i senga :P ) , når jeg er på skolen og i bil. Uansett hvor jeg setter buret tar jeg han inn, og han roer seg med en gang. Synes det med å ha bur er kjempefint, sikkerhet for hund, og mer avslapping fra din side ;) Hunder liker og ofte å ha et litt lite sted som de kan være på og føle seg trygg, så jeg anbefaler bur. Du kan og prøve å legge noen godbiter inne i buret, og så går hunden inn, og får belønning. Etter hvert kan du la han være inne i buret en liten stund, og la han komme ut til deg igjen. Sånn at han vet du kommer for å hente han igjen en gang, at han ikke må være der alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror jeg trenger bur for å berge innventaret. har prøvd det meste...har begynt på skratsj, er utenfor døren i tre sekunder...han starter tvert med bjeffing og uling...raser rundt og stresser. tar lang tid før han roer seg når jeg kommer inn også,. vi bor i blokk så...er en smule fortvilet akkurat nå...men det kan jo gå over dette. håper det er en fase. vi jobber videre.

Heller inventaret enn hunden liksom... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilvenning av bur, ja...

Enkleste måten er vel å gjøre som de fleste av oss som har flere hunder - og ikke gidder å "dille" med sånt i et så unaturlig miljø som hjemme på stua/kjøkkenet/soverommet.

Bruker bur i bilen - og der settes valpen fra dag 1 (når man skal ut å kjøre selvsagt). Tar den med så ofte som mulig i bilen, forhåpentligvis skjønner valpen fort at bil = kult, bur = bil og da er det sikkert helt greit det også.

Jeg har aldri tilvent en valp å stå i bur sånn hjemme - ser ikke vitsen av det, og kan med letthet se at det fort kan bli en traumatisk opplevelse for den lille i tilvenningsfasen på den måten.

Men alle mine synes bur er helt greit og de går gjerne inn i det jeg har stående hjemme (åpent, da det egentlig er "sengen" til en av dem) for å ta en liten høneblund, eller spise godteriet sitt i fred for de andre som vil ta smulene..

De gangene mine står i bur lengre tid er jeg jo i nærheten - dvs i bilen eller på utstillinger. Og da er det ingen som protesterer - selv ikke hunder jeg har i "pensjon" for valpekjøpere reagerer noe nevneverdig på dette. Og det er da hunder som aldri engang SER et bur i hverdagen...

Hjemme (inne) når jeg har en skikkelig "gnager"-valp, så bruker jeg slike kompostgitter (valpegrinder) - og mange av dem. Dog er det mer møblene enn hunden som blir buret inne. Jeg setter slike foran det valpen kan ødelegge (eller skade seg på). Dvs - foran spisebordet/stolene, knottene til kjøkkenskapet, pc-bordet med en million ledninger under, etc.

Men en ting jeg har tenkt på, som kanskje kan ha en medvirkende årsak til at såpass mange har problemer med alene-trening, er det at vi (de fleste?) faktisk ROSER valpen for at den kommer og søker oss opp...

Tenk litt på det - ny valp i hjemmet, den sovner på stuegulvet, vi går ut på kjøkkenet, og etter litt kommer valpen tuslende. Vi synes den jo er såååå søt, bare måååå kose-mose litt, og ikke minst ta den med ut så den får tisse.

Her roser vi faktisk valpen hver eneste gang den leter etter oss - men så plutselig en dag finner vi på at vi skal trene den på å være alene. Ikke så rart at den lille kroppen blir forvirret, synes jeg.

Det er jo så ille at noen ikke engang kan gå på badet i 5 minutter uten å sette valpen i bur/binge eller andre mer eller mindre "sikre" steder... Jeg går ifra dem stadig vekk - flytter meg fra rom til rom - og hvis jeg får en sånn "dilter", som bare kan sove/slappe av i samme rom som meg trener jeg aktivt på at den skal lære seg å bli igjen der den var (eller gå ut av rommet jeg er på).

Litt etter litt, skjønner også disse at de ikke "må" forfølge meg - og blir da liggende der de var...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

jeg ser ingenting galt med at du skal ha hunden din i bur for å spare både huset og hunden for ødeleggelser :) kjenner til fenomenet med ugang når den er alene og det er faktsik fort at hunden kan skade seg ... så over til trening...

hvorfor ikke gjøre buret til et koselig sted.. legg en dyne eller teppe over så det blir som en hule, gi den mat og godbiter inni der uten og lukke døra selfølgelig, sett deg inni der sev hvis buret er stort nok og ha kose og kvalitets tid sammen der inne!

når den sovner kan du bære den inn i buret så den vokner der inne fortsatt med døra åpen, når den da vokner kommer den tuslende og finner deg =)! hold på sånn en stund til den føler seg bekvem med buret.

jeg gjorde det og nå går hunden min og legger seg i buret helt av seg selv, på dagtid med døren åpen for det er hennes fri område der ingen får forstyrre henne! INGEN! og om natta har jeg døra igjen.

det tok 1.5 uke ca fra jeg fikk henne i hus til jeg sov i egen seng igjen !

jeg lå på madrass ved siden av henne med døra til buret lukket.

når hu da ula kunne jeg ta en figer igjennom og ''trøste'' på den måten for da hadde hun selskap,

hun ula i et par tre dager også slo hun seg mer eller mindre til ro inni der men jeg ville ligge nede fortsatt så jeg skulle være der hvis det skullebli noe! det eneste som var vanskelig med dette var og IKKE åpne døra når hun uler de første nettene, ikke før hu da er stille igjen hvis du må lukke opp.

selfølgelig midt på natta hvis hun må på do må du jo det, men da er det ut på do uten noe mer styr og rett i seng igjen !

jeg var konsekvent på dette, nå er hun 4.5 mnd og hun går i buret sitt på dagtid for å slappe av ... og rundt kl 23 er det natta, da går hun i buret sitt og legger seg frivillig så lukker jeg bare døra inntil henne når jeg finner det forgodt å legge meg, så nå står døra fortsatt åpen ;)! ikke veldig lenge til men...

spar meg for alle disse anti bur kommentarene nå a... det er det en egen tråd til!

jeg forklarte bare det som var sp.målet etter egen erfaring på best mulig måte !

LYKKE TIL =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...