Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags menneske er du, og hvordan trener du?


Maria

Hva trener du?  

33 stemmer

  1. 1.

    • Klikker
      13
    • Nordenstam
      3
    • En mellomting
      15
    • Vet ikke helt
      2


Recommended Posts

Syns dette er et interessant spørsmål. Hvordan er du som person, og hvordan trener du hunden din? Har dette noen sammenheng?

Kan man se på en person om han/henne trener Nordenstam eller klikker?

Fortell :lol: Hadde vært moro å få til en konklusjon etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hissig av meg, tar ting fort personlig, kort lunte. Men jeg er aldri langsint, og jeg er trofast mot vennene mine og ganske lojal. Sier ting rett ut.

Jeg trener med litt korrigering, feks sette hunden nærmere beinet, og dersom dengjør noe galt straffer jeg den. Ikke under trening, men i oppdragelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en person som lager mye lyd, kjefter nesten hele tiden, er veldig utolmodig, kortsint, reagerer ofte med sterke ord/vold (slenge noe i veggen for eks.) og er generet sett vanskelig å ha med å gjøre. Samtidig er jeg barnslig, ikke redd for å drite meg ut og sier ting som det er.

Jeg kan personlig ikke se meg selv som en ideell klikkerperson. Men allikevel er det treningsmåten jeg mener passer best for HUNDEN min. For min egen del ser jeg på klikker som god terapi for meg, som er såpass uberegnelig. :):D

Det er bra for meg å ta meg skikkelig sammen..! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en følsom person. Glad og omtenksom, sjenert, stille og omgjengelig. Utadvent og morsom. Prøver å gjøre folk tilags. Liker ikke krangling og å diskuktere. Liker ikke kritikk. Er ydmyk og samvittighetsfull. Men er desverre langsint.

Når det gjelder hundehold, er jeg bestemt og setter grenser. Liker ikke tull. Har strenge grenser som jeg vil at hunden skal forholde seg til. Gjør hunden noe uønsket eller bryter grenser straffer jeg den fysisk. Jeg behandler ikke hunden som glass. Jeg viser også tydelig mitt humør, kan være ganske høyrøstet og kjefter! Blir fort irritert og har kort lunte. Blir fort lei. Men jeg tar godt vare på hunden og er ganske hønemor også. Vil det beste for min hund. :lol:

Egentlig er jeg ganske motsatt innen hundehold enn jeg er personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er snarsint, blir fort irritert og lei meg, følsom, kan være vanskelig og ha i hus, samvitiheten min kan ta livet av meg, kan bli langsint, men ikke F om jeg lar det gå utover hunden...

jeg trener en mellomting mellom N og klikker, korrigerer, straffer ikke, visst hunden ikke lystrer feks komando,( da er det som oftest min feil, ikke hans) og kjefter visst hunden gjør noe galt, feks, stjele mat. men treningen her baserer mye mer på et tilitsfult vennskap en noen spesiell treningsmetode, ros, klapp og gobit er en langt større del av hverdagen en kjeft og korrigering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er hissig og nok litt utolmodig... snarsint, men det går fort over. Men når det gjelder å trene hund kan jeg ha en meget lang lunte.Men selvfølgelig bare til en viss grense, om hunden viser bare "bøllefakter" så blir hun korrigert. Og treningsmetode...? Jeg trener positivt med masse ros og gjerne godbit. Og når jeg vet at hunden kan det kommandoen så begynner jeg å kreve av henne. Så jeg er vel hverken klikker eller nordenstam, men har lyst å prøve klikker på neste hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hissig av meg, tar ting fort personlig, kort lunte. Men jeg er aldri langsint, og jeg er trofast mot vennene mine og ganske lojal. Sier ting rett ut.  

Jeg trener med litt korrigering, feks sette hunden nærmere beinet, og dersom dengjør noe galt straffer jeg den. Ikke under trening, men i oppdragelsen.

Akkurat som om du beskrev meg der! Da slapp jeg å skrive opp det samme på nytt igjen, hihi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sta og litt kverulerende person... Jeg går helst med joggebukse og ulvang sokker. Jeg er veldig laidback sier de fleste, og jeg tar livet heeelt med ro... nesten litt for mye noen ganger. Jeg er ikke følsom til vanlig, men når jeg først er det er jeg overfølsom. Jeg liker å hjelpe andre hvis jeg kan, noen ganger blir jeg trukket med i det uten å se det selv.. Jeg sier aldri neitakk til en diskusjon, og skader noen mine venner bør de passe seg. ¨Når jeg spiller fotball blir jeg sinna, så det er ikke en sport jeg anbefales å spille. På playstation skjer det samme. Jeg har sære vaner, og jeg er alltfor opptatt av kvalitet...

Og jeg trener Nordenstam :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hissig av meg, tar ting fort personlig, kort lunte. Men jeg er aldri langsint, og jeg er trofast mot vennene mine og ganske lojal. Sier ting rett ut.

Jeg trener med litt korrigering, feks sette hunden nærmere beinet, og dersom dengjør noe galt straffer jeg den. Ikke under trening, men i oppdragelsen.

Temmelig lik meg det... :) Jeg prøver å ikke straffe og korrigere for ofte, og graver og spørr mye etter andre måter og metoder å gjøre det på... Jeg er ganske usikker på hva jeg trener, jeg trener positivt og bruker mye godbit og ros under trening. Har fått mange råd på valpekurset, og føler det går bedre... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er følsom og tar meg lett nær av kritikk. Men samtidig så sluuuker jeg komplimenter og lagrer dem i bakhodet :lol:

Jeg er sjenert når jeg er med mennesker jeg ikke kjenner. Men når jeg kjenner personene kan de nesten ikke få meg til å tie stille.

Jeg er hissig men ikke langsint og raser godt fra meg mens det foregår.

Hvis jeg blir lei meg/såret så stenger jeg det inni meg.

Kverulerer masse og når jeg har tapt en diskusjon så vil jeg nesten aldri inrømme det. Jeg har problemer med å svelge stoltheten.

Jeg har trent noe som minner om nordenstam helt ubevisst lenge men nå har jeg fått øynene opp for klikker og går mer og mer over på det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er følsom og tar meg lett nær av kritikk. Men samtidig så sluuuker jeg komplimenter og lagrer dem i bakhodet :lol:

Jeg er sjenert når jeg er med mennesker jeg ikke kjenner. Men når jeg kjenner personene kan de nesten ikke få meg til å tie stille.

Jeg er hissig men ikke langsint og raser godt fra meg mens det foregår.

Hvis jeg blir lei meg/såret så stenger jeg det inni meg.

Kverulerer masse og når jeg har tapt en diskusjon så vil jeg nesten aldri inrømme det. Jeg har problemer med å svelge stoltheten.

Jeg har trent noe som minner om nordenstam helt ubevisst lenge men nå har jeg fått øynene opp for klikker og går mer og mer over på det. :)

Er egentlig ganske lik deg også som person...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dårlig selvtillit, tar ting aaalt for nært til meg uansett hva det er,veldig sjenert mot folk jeg ikke kjenner, usikker på om de vil si hei til meg eller om de skjemmes for å kjenne meg ( ja sånn er jeg :) ) men med folk jeg kjenner klarer ikke jeg heller å tie hehe. ganske kort lunte og hissig, hater å ta feil.liker diskusjoner men dårlig til å diskutere selv, klarer ikke å forklare. også liker jeg å prate :lol:

jeg trener vel også litt blanding roser og gir godbit når han er flink, korrigerer når han gjør feil altså: sier neei (ikke hardt) og dytter ned rompa sier sitt og gir godbit. hvis han gjør noe han ikke får lov til straffer jeg, men i å med at han er så liten så går jeg ikke hardt tilverks, bare et lite klyp, trenger ikke bestandig det heller. holder å si nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en ganske rolig person på en måte - liker ikke knuffing og bråk. Men er også veldig glad og .. rar. Liker å ha kontrollen over ting, jeg må vite hva som skjer. Kan gjerne finne på å gjøre helt uplanlagte ting, men da må jeg være fullt klar over hva den uplanlagte tingen er. Jeg bryr meg svært lite om hva andre mener om meg og hva jeg gjør, selv om jeg bryr meg svært mye om hva jeg mener om andre, hehe. Jeg er slett ikke bestevenn med alle og enhver, men de som jeg virkelig kjenner og liker tar jeg godt vare på og er veldig omtenksomme med.

Og jeg trener klikkertrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg blir lei meg/såret så stenger jeg det inni meg.

Kverulerer masse og når jeg har tapt en diskusjon så vil jeg nesten aldri inrømme det. Jeg har problemer med å svelge stoltheten.

Hvorfor ikke være mot andre slik du ønsker de skal være mot deg? :lol: Det virker :D og ikke gjør det vondt heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er hissig og blir fort irritert :lol:

Men kan ikke sammenlignes hundetreningen min, jeg trenger hverken NS eller klikker, jeg tar hunden min hvis den gjør noe uakseptabelt men ikke under trening, jeg trener med godbit, stemme og leke for å få hunden til å synes at dette er gøy, når hunden kan øvelsen terper jeg en del for at det skal gjøres riktig, ikke ved å ta i hunden men gjenta ordet til den gjør det helt riktig og rett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en følsom person. Glad og omtenksom, sjenert, stille og omgjengelig. Utadvent og morsom. Prøver å gjøre folk tilags. Liker ikke krangling og å diskuktere. Liker ikke kritikk. Er ydmyk og samvittighetsfull. Men er desverre langsint.

Når det gjelder hundehold, er jeg bestemt og setter grenser. Liker ikke tull. Har strenge grenser som jeg vil at hunden skal forholde seg til. Gjør hunden noe uønsket eller bryter grenser straffer jeg den fysisk. Jeg behandler ikke hunden som glass. Jeg viser også tydelig mitt humør, kan være ganske høyrøstet og kjefter! Blir fort irritert og har kort lunte. Blir fort lei. Men jeg tar godt vare på hunden og er ganske hønemor også. Vil det beste for min hund. :lol:

Egentlig er jeg ganske motsatt innen hundehold enn jeg er personlig.

Minner meg faktisk veldig om meg selv du djervekvinnen :)

Trener Nordenstam seff :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er barnslig og glad.. Ler konstant egentlig... Liker ikke kritikk og kan ta meg lett nær av ting.. Er langsint.. Men tilgir egentlig veldig fort.. hehe...

Er utadvendt og liker aller best å ha det moro. Er folk glade smitter det over på meg. Liker godt å gå med joggebukser, men det går mest i dungeri her i gården Har mange gode venner, og er trofaste mot dem

Er klikkertrener, for vil ha et positivt hundehold. Elsker at hunden smiler til meg og syns trening er KJEMPEMORO! Aldri om jeg uroer meg i ringen når jeg ser hvordan hunden min stråler :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Å beskrive seg selv må vel være noe av det vanskeligste som finnes.. Jeg er laaaat, og tar livet veldig med ro.. De fleste kaller meg gal, og tror jeg kommer fra en annen planet.. (På min forrige skole kalte de meg som regel bare alien).. Hehe.. Kanskje fordi jeg ligner så på en :) Jeg er det motsatte av langsint.. Og blir veldig sjelden sint.. Er ekstremt følsom.. Helten min er Robin Hood 8) Jeg er som flere her, ganske sjenert mot fremmede, men snakker som en foss med de jeg kjenner godt. Jeg foretrekker få, nære venner fremfor mange, fjerne.. Jeg er en særdeles laid-back type, som ikke bryr meg stort om hva andre mener om meg. Jeg går som regel i joggebukse.. Og jeg kan være litt melankolsk til tider.. Jeg er tålmodig, naiv og alt for snill...

Jeg trener klikker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en smiley på to bein, veldig glad og munter, noe som går igjen i hundetreningen. Jeg har derimot dårlig tålmodighet, og har ikke tid til tullball. Jeg er kjærlig, rettferdig, mild, konsekvent og bestemt. Jeg er ikke typen som sier "sitt, siit da, sitt, sitt, siiiitt" til hunden min, jeg gir håndsignal og "sss" og så detter rumpa hennes i bakken. Hvis hun gjør feil, så er det greit, for da har hun ikke lært det og da er det min feil. Slik er jeg rettferdig. Hvis hun prøver seg på bordet så river jeg henne vekk EN gang, og så er vi venner igjen like etterpå. Slik er jeg bestemt og konsekvent. Ellers jeg veldig rolig, balansert og har god selvtillit. Jeg bruker fysisk avstraffelse om det virkelig er noe galt som blir gjort, så det heller vel mot Nordenstam hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...