Gå til innhold
Hundesonen.no

Mine hunder er best.


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Det hender ganske ofte at jeg synes litt synd på alle andre hundefolk.

Dere har jo fine hunder dere også, men dere har ikke akkurat lille Pippin Bamsefaj, som krøller seg sammen som en varm ball i sengen min og sukker av lykke, eller Symra Pjuskeguri, som er rampete av pur livsglede! Ingen andre hunder har poter som dufter jord og hund og helt herlig, og ingen andre hunder har øyne som kan være vakre, uskyldige og utspekulert skurkeaktige på en gang!

Andre hunder er liksom bare hunder!

Skrevet

Jeg mener selvsagt at du tar feil.. Joda, Symra og Pippin er fine bikkjer, men du har ikke Emma, som syns at Guds lykke på jord er å få være med på badet og legge hodet i fanget ditt mens du sitter på do bare for å få litt kos, og som krøller seg sammen på hodeputa mi om morran og i all sin glede over at det endelig er morgen bare må øse ut sin omsorg ved å snuse og vaske hår og ansikt.. Ikke har du Dina heller, som syns at jeg er det beste menneske på jord, og som kommer og legger seg tett inntil meg i sofaen med hodet på brystet mitt mens hun sukker tungt og lukker øynene bare fordi hun føler at jeg er litt trist. Så jeg har fine hunder jeg, du har fine bikkjer :D

Guest Gråtass
Skrevet

Pøh dere tar feil alle sammen! Jeg har verdens beste schäfer jeg tenk. Dessuten så er den yndigste border collien den som ligger i min sofa. Men dere andre kan ha hva dere vil for meg..

Skrevet

Må nok skuffe dere alle, men min er nok den aller fineste!

I de tidlige morgentimene så våkner jeg av et 'fnuff' når hunden går inn på soverommet mitt bare for å sjekke at jeg er der. Kosestunder på do er det flere som har, ser jeg, men hvilken annen hund tramper i bakken for å si at han vil ha enda mer kos? Foran Tv'en blir det enda bedre. Da setter han seg oppå foten min med ryggen til for å tipse om at han har en rygg som skal kløs og masseres. Når jeg klipper tåneglene så sitter hunden ved siden av og piper i empati. Og når jeg har mensen så sjekkes sengetøyet omsorgsfult hver eneste morgen og eventuelle lekkasjer slikkes vekk med stor omhu. Hvis jeg har plastret tærne pga av gnagsår så drar hunden plastrene av så forsiktig, så forsiktig mens jeg sover slik at han kan få pleiet sårene selv. Når jeg skal sette på en klesvask så kommer han løpende etter med et plagg i kjeften. Skal hjelpe til, må vite! Og ingen går ned bratte heng så forsiktig som min, bare for å forsikre seg om at matmor klarer å henge med og ikke sklir.

Men en ting misunner jeg dere og det er hunder som vil være i sofa og seng. Sengeavtalen er jeg fornøyd med, men det hadde vært koselig med et hundehode i fanget av og til.

Skrevet

Er dere helt på jordet eller? Hello?

Alle vet jo at JEG har den beste bisken, som kommer styrtende hvis jeg er lei meg, og som møter alle nye mennesker og dyr med en logrende hale! :D

Skrevet
Må nok skuffe dere alle, men min er nok den aller fineste!

I de tidlige morgentimene så våkner jeg av et 'fnuff' når hunden går inn på soverommet mitt bare for å sjekke at jeg er der. Kosestunder på do er det flere som har, ser jeg, men hvilken annen hund tramper i bakken for å si at han vil ha enda mer kos? Foran Tv'en blir det enda bedre. Da setter han seg oppå foten min med ryggen til for å tipse om at han har en rygg som skal kløs og masseres. Når jeg klipper tåneglene så sitter hunden ved siden av og piper i empati. Og når jeg har mensen så sjekkes sengetøyet omsorgsfult hver eneste morgen og eventuelle lekkasjer slikkes vekk med stor omhu. Hvis jeg har plastret tærne pga av gnagsår så drar hunden plastrene av så forsiktig, så forsiktig mens jeg sover slik at han kan få pleiet sårene selv. Når jeg skal sette på en klesvask så kommer han løpende etter med et plagg i kjeften. Skal hjelpe til, må vite! Og ingen går ned bratte heng så forsiktig som min, bare for å forsikre seg om at matmor klarer å henge med og ikke sklir.

Men en ting misunner jeg dere og det er hunder som vil være i sofa og seng. Sengeavtalen er jeg fornøyd med, men det hadde vært koselig med et hundehode i fanget av og til.

Hahaha, jeg kjente igjen et par ting her gitt! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...