Gå til innhold
Hundesonen.no

HIssig pomeranian


Jeampi

Recommended Posts

Er så utrolig trist jeg nå... :D

Var på besøk hos ei i klassen min som passet på pommen til kusina si mens hu var i syden.

Hun har sagt til meg før at hunden er ekstremt hissig men at det var SÅ ille hadde jeg ALDRI trodd!

Jeg gikk ned til henne etter skolen og når vi kom inn så var hunden på rommet hennes. Jeg satte meg ned for å ikke virke skremmende på hunden når jeg var fremmed. Hunden sprang ut og rett mot meg. Så sto den halvannen meter foran meg og bjeffa og snerret og viste heeele tannraden.

Jeg snudde hodet vekk og gjespet så jeg ikke skulle virke truende.

Hunden fortsatte og bjeffe og bjeffe og bjeffe. Jeg hadde enda ikke rørt en finger. Jeg bare så vekk,blunket masse og gjespet. Etter ca 15 minutter uten å omtrent ha rørt en finger så turte han å komme forsiktig bort å lukte på hendene mine. jeg rørte ikke på meg enda..

Etter en liten stund så ble jeg litt mer "godtatt" det vil si at jeg kunne snakke uten å bli bitt. Hvis jeg reiste meg så hang den etter buksene,hvis jeg klappet den så beit den meg,hvis jeg snakket til den så løp den bort og glefset etter meg. Jeg hadde ikke gjort NOE som virket truende. Jeg snudde hodet vekk og gjespet masse.

Det endte med at jeg kunne klappe den forsiktig på brystet og på siden uten at den beit. Men hvis jeg gjorde en liten brå bevegelse så glefset den og bjeffet masse.

Så gikk jeg opp til frisøren. Jeg ba mamma komme inn med Pito etterpå for jeg ville se hvordan hun (og han) håndterte dette.

Vi introduserte dem og jeg har ALDRI vært så stolt over Pito! Hun hater jo store hunder og flyr rett på den og bjeffer mens nå så var hun veldig ivrig i begynnelsen. Men når hun så at hunden var redd så dempet hun MASSE og gikk saaaakte bort til den. Jeg var så stolt!!!!!

Hun dempet og dempet og dempet og det gikk kjempefint! Tilslutt så kunne jeg faktisk løfte litt på hunden uten at den beit fordi at Pito hadde roet dem kraftig ned.

Stolt? JA GJETT!

Men det som er så dumt er at pommer skal SLETT ikke være aggresive! De er reservert MEN ikke redd og aggresive!!!!

Hun i klassen min sier at grunnen til at hunden er sånn er fordi at den ble så masse ertet og skremt som liten og derfor er den slik nå..

Jeg får helt vondt inni meg av å se hvor vondt hunden har det som må leve med det sinnet og den redselen inni seg hver dag. GRUSOMT! Jeg blir FORBANNA på eierne som ikke har gjort en bedre jobb med sosialisering og som ERTER hunden til å bli aggressiv!!! At de klarer å leve med en slik hund!!!!

De hadde også fått vite at det ikke gikk an å trene små hunder så de gadd ikke prøve heller...HERREGUUUUD! Hadde jeg fått tak i personen som satte ut dette ryktet så skulle jeg banket litt vett inni skolten på ham/henne!!

Denne hunden har det ikke godt! Hvis hu i klassen min skulle sette på ham bånd så beit og glefset han så masse at en skulle tro hun torturerte ham!!!

Huff måtte bare få ut litt fustrasjon :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...