Gå til innhold
Hundesonen.no

HIssig pomeranian


Jeampi

Recommended Posts

Skrevet

Er så utrolig trist jeg nå... :D

Var på besøk hos ei i klassen min som passet på pommen til kusina si mens hu var i syden.

Hun har sagt til meg før at hunden er ekstremt hissig men at det var SÅ ille hadde jeg ALDRI trodd!

Jeg gikk ned til henne etter skolen og når vi kom inn så var hunden på rommet hennes. Jeg satte meg ned for å ikke virke skremmende på hunden når jeg var fremmed. Hunden sprang ut og rett mot meg. Så sto den halvannen meter foran meg og bjeffa og snerret og viste heeele tannraden.

Jeg snudde hodet vekk og gjespet så jeg ikke skulle virke truende.

Hunden fortsatte og bjeffe og bjeffe og bjeffe. Jeg hadde enda ikke rørt en finger. Jeg bare så vekk,blunket masse og gjespet. Etter ca 15 minutter uten å omtrent ha rørt en finger så turte han å komme forsiktig bort å lukte på hendene mine. jeg rørte ikke på meg enda..

Etter en liten stund så ble jeg litt mer "godtatt" det vil si at jeg kunne snakke uten å bli bitt. Hvis jeg reiste meg så hang den etter buksene,hvis jeg klappet den så beit den meg,hvis jeg snakket til den så løp den bort og glefset etter meg. Jeg hadde ikke gjort NOE som virket truende. Jeg snudde hodet vekk og gjespet masse.

Det endte med at jeg kunne klappe den forsiktig på brystet og på siden uten at den beit. Men hvis jeg gjorde en liten brå bevegelse så glefset den og bjeffet masse.

Så gikk jeg opp til frisøren. Jeg ba mamma komme inn med Pito etterpå for jeg ville se hvordan hun (og han) håndterte dette.

Vi introduserte dem og jeg har ALDRI vært så stolt over Pito! Hun hater jo store hunder og flyr rett på den og bjeffer mens nå så var hun veldig ivrig i begynnelsen. Men når hun så at hunden var redd så dempet hun MASSE og gikk saaaakte bort til den. Jeg var så stolt!!!!!

Hun dempet og dempet og dempet og det gikk kjempefint! Tilslutt så kunne jeg faktisk løfte litt på hunden uten at den beit fordi at Pito hadde roet dem kraftig ned.

Stolt? JA GJETT!

Men det som er så dumt er at pommer skal SLETT ikke være aggresive! De er reservert MEN ikke redd og aggresive!!!!

Hun i klassen min sier at grunnen til at hunden er sånn er fordi at den ble så masse ertet og skremt som liten og derfor er den slik nå..

Jeg får helt vondt inni meg av å se hvor vondt hunden har det som må leve med det sinnet og den redselen inni seg hver dag. GRUSOMT! Jeg blir FORBANNA på eierne som ikke har gjort en bedre jobb med sosialisering og som ERTER hunden til å bli aggressiv!!! At de klarer å leve med en slik hund!!!!

De hadde også fått vite at det ikke gikk an å trene små hunder så de gadd ikke prøve heller...HERREGUUUUD! Hadde jeg fått tak i personen som satte ut dette ryktet så skulle jeg banket litt vett inni skolten på ham/henne!!

Denne hunden har det ikke godt! Hvis hu i klassen min skulle sette på ham bånd så beit og glefset han så masse at en skulle tro hun torturerte ham!!!

Huff måtte bare få ut litt fustrasjon :D

Skrevet

De burde være SJELEGLAD for at de har en såpass liten hund. Hadde dette vært en stor hund hadde den blitt skutt og drept på flekken av politiet! Den hadde rett og slett vært FARLIG... :D

Skrevet

Herregud! ikke trene den for den er liten å trenger ikke det? hva er det for noe å si da? :roll: stakkar hund sier nå jeg :D

Skrevet

stakkras lille hund da :? :-o .

høres ut som om den er overnervøs til de grader, og trenger så absolutt å få treffe andre hunder og ikke minst mennesker.

Skrevet

Uff det var jammen trist... :) Men flott at Pito taklet situasjonen sånn :lol: =D>

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...