Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon Dachsverk


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Vanskelig tema dette. Det er grusomt å ta avgjørelsen om å avlive hunden. Jeg har definitivt ikke den holdningen at jeg setter prisen på operasjon opp mot prisen på ny valp, men når vi snakker operasjoner til 50 000kr så er det jo gjerne forbundet med mye lidelse før operasjon, lang behandling og med svært usikre fremtidsutsikter. Da er det vanskelig. En ting er jo hva man klarer økonomisk, men den etiske biten er vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva hvis det er en operasjon med gode prognoser, og hunden får et ganske langt og godt liv etterpå? Se på endel "vanlige" og relativt enkle operasjoner, de er ratt oppe i 30.000 og mer med "alt" de også - og det baller gjerne på seg etterhvert, med rehabilitering, kosttilskudd og behandlinger.

Ja, man kunne kjøpt seg et par-tre nye hunder for det, men ville man kunnet avlive hvalpen som du VET får et godt liv etterpå? Det er et vanskelig spørsmål.

Jeg har litt sansen for det som later til å skje i USA, iallfall der kamera ruller og opptakene til Animal Cops pågår - at eiere som har syke hunder som det kommer "bekymringsmelding" om, kan levere dem til dyrebeskyttelsen og gi opp eierskapet sitt, og så tar man der avgjørelsen og bruker veldedige midler til finansieringen. I en annen tråd er det om den australske hunden som havnet på en fjellhylle i en nasjonalpark, der man hadde tenkt å bruke helikopter til å hente den ned - der var det faktisk en ASPCA-leder (altså dyrebeskyttelsen) som gikk i bresjen, og beordret helikopteret til et nyhetsteam brukt for å hente ned hunden (nå reddet noen klatrere den). Vi "mangler" litt denne biten, men nå er det vel for å si som sant er bare deler av bildet vi ser. Men idag er det opp til eieren alene om man vil "redde" egen hund, og om man faktisk har råd til det.

Nå er det ikke samme motetrenden her til lands som i USA med å "redde" hunder - rescue er jo stort der borte, og kjendiser i fleng har omplasseringshunder. Og der later det til å være litt i mor godhjertaånden å ta til seg trebeinte dyr og så videre. Det finnes til og med et eget sted for blinde dyr...

Men strålende overskrift, ja. Litt synd at caset ikke var litt mer "normalt"; at det ble en litt touch and go som virker ekstremt i to av operasjonene de nevnte. For det er jo mange inngrep som foretas som er mer "normale". Men sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om flere som faktisk ikke har råd til å makse på forsikringen, men som uten store "katastrofer" likevel har et godt hundehold og er i stand til å dekke alle daglige og mer normale veterinærutgifter, eller som ikke vet hvor dyrt slike ting faktisk kan bli - og velger moderat greie løsninger.

For jeg synes operasjoner er i ferd med å bli veldig dyrt? MÅ de være så dyre, anyone - eller er det bare jeg som synes at det ikke er lenge siden bussbillettene var mye rimeligere enn idag... Går operasjonsprisene i været i takt med forsikringsnivået, slik noen har antydet her inne før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om flere som faktisk ikke har råd til å makse på forsikringen, men som uten store "katastrofer" likevel har et godt hundehold og er i stand til å dekke alle daglige og mer normale veterinærutgifter, eller som ikke vet hvor dyrt slike ting faktisk kan bli - og velger moderat greie løsninger.

For jeg synes operasjoner er i ferd med å bli veldig dyrt? MÅ de være så dyre, anyone - eller er det bare jeg som synes at det ikke er lenge siden bussbillettene var mye rimeligere enn idag... Går operasjonsprisene i været i takt med forsikringsnivået, slik noen har antydet her inne før?

Tror det er en kombinasjon av markedets økende kjøpekraft... Å ha forsikkret dyret for si hvertfall 50,000kr koster meg 2200kr per år via. Agria, dette er i mine øyene ingenting, vi snakker om mindre enn 200kr per mnd. Noe alle har rød til, jeg jobber deltid og har lån, masse utgifter på siden og overlvere fremdeles. Et par mindre øl i måneden det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Tror det er en kombinasjon av markedets økende kjøpekraft... Å ha forsikkret dyret for si hvertfall 50,000kr koster meg 2200kr per år via. Agria, dette er i mine øyene ingenting, vi snakker om mindre enn 200kr per mnd. Noe alle har rød til, jeg jobber deltid og har lån, masse utgifter på siden og overlvere fremdeles. Et par mindre øl i måneden det.

Ja, og så kan du gange 2200 med 4, 6 eller 8 - og dermed kommer summen opp i anseelig størrelse. I tillegg så kommer en SVÆR egenandel........ Egenandelen på 55 000 er faktisk over 15000 - og jeg ville faktisk ikke hatt råd til deg jeg.

Og ikke pokker om jeg skal ha det på meg at jeg derfor er en dårlig hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og så kan du gange 2200 med 4, 6 eller 8 - og dermed kommer summen opp i anseelig størrelse. I tillegg så kommer en SVÆR egenandel........ Egenandelen på 55 000 er faktisk over 15000 - og jeg ville faktisk ikke hatt råd til deg jeg.

Og ikke pokker om jeg skal ha det på meg at jeg derfor er en dårlig hundeeier.

Har aldri sagt at du er en dårlige hundeeier om du ikke har slik forsikring, nå må du slutte å være så hårsår.

Hvorfor skulle man gange 2200kr med 4 6 eller 8?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri sagt at du er en dårlige hundeeier om du ikke har slik forsikring, nå må du slutte å være så hårsår.

Hvorfor skulle man gange 2200kr med 4 6 eller 8?

Hvis man har flere hunder for eksempel...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går operasjonsprisene i været i takt med forsikringsnivået, slik noen har antydet her inne før?

Sannelig om jeg vet, men jeg har inntrykk av at det går en viss spekulasjon i dette med forsikring. Jeg har ihvertfall vært i kontakt med klinikker som opererer åpenlyst med ulike takster alt ettersom forsikring. Der avklarer man først om hunden er forsikret eller ei, og så setter man opp et kostnadsoverslag. Men man pynter selvsagt litt på det, og kaller det "rabatt" hvis hunden ikke er forsikret :P Hah! :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I løpet av 2 år hadde jeg rundt 70.000 i veterinær utgifter på Ebbe. Det er da utenom mengder med medisiner, reise og opphold hit og dit... Men det var hele tiden viktig for meg at han hadde god livskvalitet og at det var stor sjanse for at han skulle bli bra. Da han begynte å bli veldig dårlig og det ble klart at han aldri ville bli bedre så fikk han slippe i påsken i fjor.

Jeg hadde gjort det samme om igjen og hadde Molly blitt syk og trengt en operasjon til 50.000+ så hadde jeg gledelig betalt om det var rimelig sikkert at hun ville bli ordentlig frisk etterpå...

Noe annet blir det om hunden er gammel, operasjonen er usikker og kanskje bare gir hunden ett år ekstra med halvgod livskvalitet. Da er det bedre å innse at det er over synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant artikkel. Hunden min ble operert av veterinær Ulf Erlandsen, som er utrolig dyktig! Vi var heldige ved at det var nettopp denne veterinæren som var på vakt den kvelden da min hund skadet seg alvorlig. De andre ville nok anbefalt avlivning. 4 operasjoner, lang tid med sykdom og flerfoldige tusen ga hunden 9 gode år, hvor han løp rundt som en hvilken som helst annen hund. Det var verdt det :ahappy: Det spørs helt på prognosen etterpå, hvor mye jeg vil være villig til å gjøre for hunden. Får den et par mnd med sterkt redusert livskvalitet, så nei, men mange gode år, så ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...