Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar dere barna være alene med hunden?


LeneG

Recommended Posts

Skrevet
Synes det har vært mye diskusjon om hund og barn her.

Tar derfor opp dette i en egen tråd.

Det virker for meg som om "familiehunden" snart er saga blott.

Hvis man skal ha en hund i huset er man visst hjernedød

om man skulle la den komme i nærheten av barna.

Hunder skal være forbeholdt mennesker uten barn eller

være fysisk avsperret fra dem.

Dette er kanskje å ta litt hardt i men jeg blir fryktelig

provosert av å bli beskyldt for barnemishandling fordi hunden vandrer

fritt iblant oss her hjemme.

Jeg tror at endel enkelthendelser rundt om i verden og spesielt Amerika

og England har gjort alle helt tussete.

At hunder som eierne bedyrer er såååå snille men alikevel dreper, setter standaren

for den normalt trygge "familiehunden" vi har hjemme i stua.

Hadde vært interessant å vite hva dere gjør.

Har dere hunden sammen med barna?

Hvis ikke, hva gjør dere for å skille dem og hvor mye passer dere på?

Selvom man har den snilleste, kosete familiehunden, burde man ikke la ett barn være alene med en hund..

Hund er en hund uansett hvordan vi mennesker ønsker at de skal være ett praktekemplar av ett eller annet

de flerste barn har blitt bitt eller drept når de er alene med hunden.. sier vel sitt

hunden ser ett lett bytte..

Skrevet
Hehe.. ja, jeg ser nå at dette kom uheldig ut. Det jeg forsøkte å få frem er at man kommer til et punkt hvor en kan se mer eller mindre hva som bor i både hund og barn (9 år som sagt) og ikke minst, dem imellom. Dette ser en jo mens man iaktar og følger med samspillet dem imellom. Det har tatt tid før jeg har følt at jeg kunne ta en dusj uten å måtte putte pelsen i ett rom og tøtto i et annet. Men nå har den tiden kommet. Og nei, jeg er ikke for at ved en hvis alder, så kan man automatisk la dem være alene sammen.

Jeg har brukt tid på å finne ut hvor mye og når akkurat mitt barn og akkurat min hund kan være sammen. Andre får kjenne seg frem med sitt eget.

Ja, det er klart. Man ser an sine egne barn og egne hunder til en viss grad. Men sånn som jeg leser disse diskusjonene, så virker det jo som at man ikke kan ha et forhold til hund om man ikke får være alene med den, og jeg skjønner ikke helt det. Jeg tror at jeg har hatt så barnevennlige hunder nettopp fordi at de aldri har måtte si fra på noe vis, jeg har alltid vært der og gjort det for dem. Jeg tror og at jeg har så hundevennlige barn fordi at jeg faktisk har vært der og hatt kontrollen, og mast om at de skal respektere, forstå og behandle bikkjene ordentlig - de er ikke leketøy!

Jeg har vokst opp med hund selv som ikke var spesielt barnevennlig - sannsynligvis fordi han ikke ble behandlet med den respekten han fortjente av oss barna - og det var ikke spesielt koselig å ha hund. Jeg foretrakk faktisk nabolagets hunder fremfor han.. Jeg har gått inn for å ikke lage sånne hunder av mine, og jeg føler at det har jeg klart! Jeg vil ikke ha en hund som "sier ifra", når alt jeg trenger for å unngå det, er å VÆRE der. Jeg sier fra her, det er jeg som bestemmer, diktatorwannabe og sjefen i huset som jeg er.

Totalt OT, men - første gangen jeg var hjemme alene en hel dag var den gangen jeg var 5,5 år og BLÅNEKTET å gå på "seksårsen" hvorpå pappa spurte om jeg bare skulle være hjemme hele dagen, da - og jeg svarte ja. Jeg overlevde det også, til tross for alle de skumle kjøkkenknivene og fyrstikkene jeg kunne ha funnet på å leke med - men greia er kanskje at pappa skjønte at jeg ikke kom til å leke med det?

Okay, jeg skal ikke si hva jeg tenker om foreldre som gjør sånt, men det hadde bare ikke skjedd her! For det første så er en femåring for liten til å være alene, for det andre så er en femåring for liten til å bestemme hva de skal gjøre sånn helt på egenhånd - og hadde min unge oppført seg sånn, så hadde jeg båret den i bilen og kjørt den på sekårsen allikevel.. Det er JEG som bestemmer her, ikke en liten drittunge på 5 som slår seg vrang..

EDIT: Jeg kjenner jeg blir litt irritert her! Nei, hunder ser sjeldent på barn som BYTTE, det er stort sett ikke MAT som er grunnen til at barn blir bitt. Det er som regel enten lek som har blitt for heftig, eller en reaksjon på ei grense som har blitt krysset. Helt greit at hunden er rovdyr altså, men ikke engang dens ville slektninger ulven har mennesker på matseddelen, så jeg tviler sterkt på at bittskader hos barn skyldes at hunden egentlig ville ha middag...

Skrevet

Jeg er helt enig med 2ne.

Har ikke barn selv, men når den tiden kommer så skal de ikke være alene uten tilsyn.

Helt enig med 2ne at det er vi som eiere som skal si fra og ikke hunden. Hunder er ikke leketøy og som Loke sier, barn kan fort bli monstre og gjøre ting de ikke burde ( som eks med gråpus ). Derfor skal de ikke være alene etter mitt syn.

Skrevet

Brødrene mine på 10 og 13 er hjemme alene med hunden min på 2 timer hver dag i hverdagen.

De har så og si vokst opp med Teddy, så jeg bekymrer meg ikke ..

Men jeg hadde aldri latt et fremmed barn være alene med ham, for jeg har egentli ikke peiling på hvordan han hadde reagert.. så Nei, jeg hadde ikke latt barn å hund vært alene hvis det var et fremmed barn..

Men, jeg har hatt ansvar for hunden min alene siden jeg fikk ham da jeg var 9.

Og sitter igjen med masse erfaringer osv.. jeg lærte hvordan jeg skulle behandle hunden helt selv..

( vi hadde en tibbe på prøve før vi skaffet oss hund, så vi kunne se hvordan det gikk ) ..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...