Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar dere barna være alene med hunden?


LeneG

Recommended Posts

Synes det har vært mye diskusjon om hund og barn her.

Tar derfor opp dette i en egen tråd.

Det virker for meg som om "familiehunden" snart er saga blott.

Hvis man skal ha en hund i huset er man visst hjernedød

om man skulle la den komme i nærheten av barna.

Hunder skal være forbeholdt mennesker uten barn eller

være fysisk avsperret fra dem.

Dette er kanskje å ta litt hardt i men jeg blir fryktelig

provosert av å bli beskyldt for barnemishandling fordi hunden vandrer

fritt iblant oss her hjemme.

Jeg tror at endel enkelthendelser rundt om i verden og spesielt Amerika

og England har gjort alle helt tussete.

At hunder som eierne bedyrer er såååå snille men alikevel dreper, setter standaren

for den normalt trygge "familiehunden" vi har hjemme i stua.

Hadde vært interessant å vite hva dere gjør.

Har dere hunden sammen med barna?

Hvis ikke, hva gjør dere for å skille dem og hvor mye passer dere på?

Selvom man har den snilleste, kosete familiehunden, burde man ikke la ett barn være alene med en hund..

Hund er en hund uansett hvordan vi mennesker ønsker at de skal være ett praktekemplar av ett eller annet

de flerste barn har blitt bitt eller drept når de er alene med hunden.. sier vel sitt

hunden ser ett lett bytte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. ja, jeg ser nå at dette kom uheldig ut. Det jeg forsøkte å få frem er at man kommer til et punkt hvor en kan se mer eller mindre hva som bor i både hund og barn (9 år som sagt) og ikke minst, dem imellom. Dette ser en jo mens man iaktar og følger med samspillet dem imellom. Det har tatt tid før jeg har følt at jeg kunne ta en dusj uten å måtte putte pelsen i ett rom og tøtto i et annet. Men nå har den tiden kommet. Og nei, jeg er ikke for at ved en hvis alder, så kan man automatisk la dem være alene sammen.

Jeg har brukt tid på å finne ut hvor mye og når akkurat mitt barn og akkurat min hund kan være sammen. Andre får kjenne seg frem med sitt eget.

Ja, det er klart. Man ser an sine egne barn og egne hunder til en viss grad. Men sånn som jeg leser disse diskusjonene, så virker det jo som at man ikke kan ha et forhold til hund om man ikke får være alene med den, og jeg skjønner ikke helt det. Jeg tror at jeg har hatt så barnevennlige hunder nettopp fordi at de aldri har måtte si fra på noe vis, jeg har alltid vært der og gjort det for dem. Jeg tror og at jeg har så hundevennlige barn fordi at jeg faktisk har vært der og hatt kontrollen, og mast om at de skal respektere, forstå og behandle bikkjene ordentlig - de er ikke leketøy!

Jeg har vokst opp med hund selv som ikke var spesielt barnevennlig - sannsynligvis fordi han ikke ble behandlet med den respekten han fortjente av oss barna - og det var ikke spesielt koselig å ha hund. Jeg foretrakk faktisk nabolagets hunder fremfor han.. Jeg har gått inn for å ikke lage sånne hunder av mine, og jeg føler at det har jeg klart! Jeg vil ikke ha en hund som "sier ifra", når alt jeg trenger for å unngå det, er å VÆRE der. Jeg sier fra her, det er jeg som bestemmer, diktatorwannabe og sjefen i huset som jeg er.

Totalt OT, men - første gangen jeg var hjemme alene en hel dag var den gangen jeg var 5,5 år og BLÅNEKTET å gå på "seksårsen" hvorpå pappa spurte om jeg bare skulle være hjemme hele dagen, da - og jeg svarte ja. Jeg overlevde det også, til tross for alle de skumle kjøkkenknivene og fyrstikkene jeg kunne ha funnet på å leke med - men greia er kanskje at pappa skjønte at jeg ikke kom til å leke med det?

Okay, jeg skal ikke si hva jeg tenker om foreldre som gjør sånt, men det hadde bare ikke skjedd her! For det første så er en femåring for liten til å være alene, for det andre så er en femåring for liten til å bestemme hva de skal gjøre sånn helt på egenhånd - og hadde min unge oppført seg sånn, så hadde jeg båret den i bilen og kjørt den på sekårsen allikevel.. Det er JEG som bestemmer her, ikke en liten drittunge på 5 som slår seg vrang..

EDIT: Jeg kjenner jeg blir litt irritert her! Nei, hunder ser sjeldent på barn som BYTTE, det er stort sett ikke MAT som er grunnen til at barn blir bitt. Det er som regel enten lek som har blitt for heftig, eller en reaksjon på ei grense som har blitt krysset. Helt greit at hunden er rovdyr altså, men ikke engang dens ville slektninger ulven har mennesker på matseddelen, så jeg tviler sterkt på at bittskader hos barn skyldes at hunden egentlig ville ha middag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med 2ne.

Har ikke barn selv, men når den tiden kommer så skal de ikke være alene uten tilsyn.

Helt enig med 2ne at det er vi som eiere som skal si fra og ikke hunden. Hunder er ikke leketøy og som Loke sier, barn kan fort bli monstre og gjøre ting de ikke burde ( som eks med gråpus ). Derfor skal de ikke være alene etter mitt syn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brødrene mine på 10 og 13 er hjemme alene med hunden min på 2 timer hver dag i hverdagen.

De har så og si vokst opp med Teddy, så jeg bekymrer meg ikke ..

Men jeg hadde aldri latt et fremmed barn være alene med ham, for jeg har egentli ikke peiling på hvordan han hadde reagert.. så Nei, jeg hadde ikke latt barn å hund vært alene hvis det var et fremmed barn..

Men, jeg har hatt ansvar for hunden min alene siden jeg fikk ham da jeg var 9.

Og sitter igjen med masse erfaringer osv.. jeg lærte hvordan jeg skulle behandle hunden helt selv..

( vi hadde en tibbe på prøve før vi skaffet oss hund, så vi kunne se hvordan det gikk ) ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...