Gå til innhold
Hundesonen.no

Guppy-yngel


Maria

Recommended Posts

Jeg har ca. 20 stk. guppy-yngel i en 22 liter, og lurer egentlig på om plassen er for liten? Høres det veldig lite ut, eller kan jeg fortsette å ha alle i dette karet en stund til? Når skal jeg eventuelt flytte dem?

Yngelen er ca. 2 uker gammel, så de er ikke veldig store ennå. De går i dette karet alene, og det ser ikke ut til at de har det trangt om plassen foreløpig.

Og et spm. til. Når kan jeg regne med å kunne kjønnsbestemme dem? Foreløpig ser alle ganske så like ut. Det ser forøvrig ut som at de alle fleste har arvet fargen til moren sin, sort hale. :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ikke husker veldig feil (noe som godt kan være jeg gjør) så var det noe med en tommel finger regel om 1 liter vann pr fisk eller noe sånt... Husker ikke helt. Noen akvarie mestere kommer sikkert snart og svarer :yawn:

Men kjønnsforskjellen burde vell vise seg om ikke så lenge om jeg ikke husker feil. Kanskje 1 til 2 uker til.

Hannene er mer fargerikere og har lengre hale en hunnene.

Slik ser som oftest hunn guppyene ut:

MBStoreGuppy050101.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som rent oppforingskar kan det nok gå en bitteliten stund til men det mest optimale er om du har muligheten til å gi de større plass - ikke bare for at guppyen trenger større kar men og fordi oppforing av yngel medfører masse, masse avfall og forrester som igjen gjør det vanskelig å opprettholde et rent og stabilt miljø for yngelen.

Det krever ofte og små vannbytter med mye slamsuging i et oppforingskar.

Kjønnet ser du best ved å se etter hannens gonopodium. Kan hende det er litt tidlig enda å se den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, begge to.. :yawn:

Jeg merker at det er mye avfall i yngelakvariet, helt klart!

Har slamsugd ganske ofte, så jeg passer på at det ikke blir for mye skitt.

Når det gjelder de små så ser de forsåvidt helt like ut ennå, så jeg får nok vente litt til med å gjette kjønn.

Men et spm.. En av de små er misdannet i formen (har en svakt v-formet kropp). Hva skal jeg gjøre med denne? Den spiser og er ellers lik de andre. Burde jeg ta den ut/ta livet av den, eller skal jeg bare la den være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...