Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunden din noen uvaner ?


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Spørs hva du legger i Uvaner? Hunden min har mange rare vaner iallefall..

Når hun er sulten og vil ha mat så går hun og slikker i den tomme skåla si så det bråker skikkelig.. Så får hun mat.

Når hun vil ha oppmerksomhet og alle menneskene i rommet ser TV går hun og legger seg på gulvteppet foran TV'n og ruller rundt og gnur seg på ryggen mens hun lager de rareste lyder.

Når det kommer folk skal det alltid boffes litt, også er man generellt helt "velkomstkomitè"

Når hun tisser tar hun den ene bakfoten opp i lufta.

Når hun leker knurrer hun som en forbanna isbjørn!

Når jeg bøyer meg ned hopper hun ofte opp på ryggen min.

Når hun blir kost med begynner hun å slikke med tunga helt automatisk. Finner hun ikke hud hun får lov å slikke på så prøver hun å slikke oss i ørene. Får hun ikke lov å slikke der heller slikker hun i løse lufta. Tunga går av seg selv.

Når man klør henne på "rumpa" (ved halerota) så trykker hun rumpa mot hånda eller mennesket som klør på henne.

Når hun vil ha andre hunder vekk fra meg så slikker hun dem vekk. :yawn:

Emma elsker å erte på seg hunder, da henter hun seg en leke, et bein eller noe som hun vet den andre hunden vil ha også stiller hun seg foran øynene på hunden og logrer som besatt med halen. Hver minste bevegelse fra den andre hunden gjør at hun spurter så fort hun kan, nesten "hoppende" bortover gulvet.

Skrevet

Bessie har matskålen stående på kjøkkenet.

Hver gang hun spiser tar hun en munnfull mat med seg ut i stuen og står å tygger den foran oss som sitter i sofaen.

Dette resulterer i at omtrent halvparten av maten ligger utover stuegulvet.

Pus pleier å sitte på kjøkkenbenken å drikke melk.

Dette til Bessies store frustrasjon da hun ikke får lov å ta ting

på benken.

Virker som hun vil ta pus litt så hun går sakte bort til pus

og gaper over hele katta med munnen ( kunne lett slukt henne ) trekker hodet til seg igjen og går videre.

Pus sitter med rumpa til og merker ingenting :Laugh:

Skrevet

Kommer selvsagt an på hva du mener med uvaner - men min er...

en hund etter alt som kan minne om mat, en bikkje som bjeffer og biter av hat,

et dyr som er dyrt i drift og er lat, en kjøter med potene på mitt fat...

Eller, hun biter ikke av hat - men bjeffe gjør hun; på ringeklokka og på mennesker som risker seg til å gå over åkeren på sommeren (fyfy, veit de ikke at sånt ikke er lov liksom?).

Skrevet
Bessie har matskålen stående på kjøkkenet.

Hver gang hun spiser tar hun en munnfull mat med seg ut i stuen og står å tygger den foran oss som sitter i sofaen.

Dette resulterer i at omtrent halvparten av maten ligger utover stuegulvet.

Måtte le høyt av denne rare vanen - høres veldig skjønt ut, dog kanskje litt irriterende! :yawn:

Skrevet
Måtte le høyt av denne rare vanen - høres veldig skjønt ut, dog kanskje litt irriterende!

Det er irriterende men jeg tror hun liker å ha selskap når hun spiser. :yawn:

Skrevet

Flere stuespisere ja. Emma tar også munnfuller og drar med seg på gulvteppet. Eller så plukker hun med seg en og en kule som hun drar med seg bort på teppet, spytter ut og leker med (hopper rundt og styrer fælt) før hun gomler den i seg og henter neste. Heldigvis gjør hun ikke dette med HELE måltidet sitt :yawn: Men støvsugeren er min venn ja!

Skrevet

Symra tar en munnfull tørrfor med seg og legger det på gulvet, der står hun og spiser det opp og så henter hun en ny munnfull. Jeg synes dette er mer en vane enn en uvane jeg da, det har ikke noe å si egentlig.

Pippin har derimot en uvane som er skikkelig plagsom, og det er at han stresser seg voldsomt opp når vi får gjester. På ekte terriervis blir han som e spent fjær, han blir så gira at han vet ikke hvor han skal gjøre av seg, han avreagerer med å stressdrikke vann og stjele luer og denslags. Lurer på om jeg skal leie en av dere garva hundefolk til å komme hit og lage et treningsopplegg til oss... Et av problemene er at vi får såpass sjelden besøk, unntatt noen få som han kjenner godt, så han får aldri lært seg å takle situasjonen.

Skrevet

Aron tar med seg tørrforet og legger på teppet. Der legger han seg og spiser. Altså, det tar ganske lang tid før han er ferdig å spise + at han er veldig kresen&spiser lite.

Og når han møter nye mennesker så tar han labbene langs beina deres og strekker seg mens han gjesper. Det er neste litt flaut til tider :yawn:

Han varsler med å bjeffe når det ringer på døren. (Var på dyrebutikken med han i går for å prøve halsbånd, for hver gang de kom noen inn i butikken hadde de en automatisk ringeklokke, så HVER gang det kom noen inn i butikken så bjeffa han som en gal :D Hun som jobba der syns bare det var søtt. Gid viss jeg (og andre folk) hadde synes det var så søtt :)

Så bjeffer han på barnevogner og unger + han bjeffer når han er veldig gira eller leker og har det morro med andre hunder. Kan til tider bli litt plagsomt. Alle disse "uvanene" har jeg vel egentlig ingenting imot, klarer å leve med de liksom ;)

Edit; Noe han synes er utrolig morsomt er å nyse meg i ansiktet. <_<

Skrevet

Åh, så merkelig å høre om alle hundene som legger merke til hver eneste fôrkule og til og med tar seg tid til å gå bort fra matskåla mens det fremdeles er mat oppi der! Gir jeg maten helt tørr er den borte på ca fem-sju sekunder...

Skrevet

Vaner eller uvaner... man får vel se det som man vil :yawn:.

- går og letter på lokket til søppelbøtta på kjøkkenet, ikke for å ta noe, men... jeg vet ikke hvorfor jeg. Just checking liksom :).

- etter å ha spist, kommer hun som en tulling og gnir skjegget først langs stolkanten, så langs hele sofaen - og så på meg.

- mååååå legge seg på ryggen og "ake" når man kommer ut (og det er ikke nødvendig med snø)...

2007-04-07-Babs11.jpg

2007-04-07-Babs12.jpg

Skrevet
2007-04-07-Babs11.jpg

Å, en sånn har jeg også! Men hun gjør det bare på snø - da gjør hun det riktignok hele tiden... Kjempeartig når man har det travelt og hunden legger seg ned og ruller seg 10 ganger i løpet av den fem minutter lange tisseturen (og om du med båndet ymter frampå at det kanskje er på tide å gå videre, kommer hun seg faktisk løs - og DET er kult, du). :Laugh:

Skrevet

Bortsett fra at han ikke liker de fleste andre hannhunder og jager katter så syns jeg han har veldig få uvaner. Den eneste han har har han lært av meg og det er at bein skal tygges på teppet. Når jeg bodde i gamle bygårder i Oslo så visste jeg godt hvor lytt det var og av hensyn til naboer så lærte jeg hunden min at bein og tepper er noe som hører sammen. Ikke like stas når man snakker om finere håndknyttete tepper i andre folks hjem. Eneste måten å løse problemet på er å ikke gi hunden ben eller å legge utover et laken eller håndkle som det ikke er så farlig med. Det er plent umulig å få ham til å gnage bein på en hard overflate.

Skrevet
Åh, så merkelig å høre om alle hundene som legger merke til hver eneste fôrkule og til og med tar seg tid til å gå bort fra matskåla mens det fremdeles er mat oppi der! Gir jeg maten helt tørr er den borte på ca fem-sju sekunder...

Så heldig du er da! Jeg vil også ha en matglad hund :yawn:

Skrevet
Åh, så merkelig å høre om alle hundene som legger merke til hver eneste fôrkule og til og med tar seg tid til å gå bort fra matskåla mens det fremdeles er mat oppi der! Gir jeg maten helt tørr er den borte på ca fem-sju sekunder...
Jeg tror (etter hva du har fortalt i ulike innlegg) at jeg og deg har hundesonens verste matvrak! Slik du skildrer hunden din sitt forhold til mat er akkurat slik jeg skildrer min sitt! Hun bruker maks 1,5 min. på å spise et måltid tørrfór. Pleier alltid å slippe henne ut i hagen for tissing før mat, og da galopperer hun ut på gresset, setter seg raskt ned og stirrer mot døren hvor jeg står med matskålen hennes, og kan nesten ikke vente med å bli ferdig før hun løper alt hun kan inn igjen. Er ikke sjelden at hun snubler i trappen fordi øyene fokuser på matskålen..Kan også finne på å smyge seg langs det lave stuebordet og så PANG - i et uoppmerksomt øyeblikk stjele mat som ligger på bordet.. Hun er også så utspekulert at hun, dersom vi legger igjen noe mat på middagsbordet og deretter går opp eller ned for å bare hente noe e.l, trasker etter oss, for så å snike seg opp/ned igjen og undersøke bordet. Veldig slitsomt med en slik hund (matvrak av dimensjoner) - da man hele tiden må passe på at hunden ikke får i seg noe som ikke er heldig for den (en rosinpakke, en sjokolade o.l).

Wesminster, - er din hund også slik? At hun stjeler all mat hun kommer over?

Skrevet
Wesminster, - er din hund også slik? At hun stjeler all mat hun kommer over?

Selvsagt!! All mat hun kommer over, samt en del ting hun definerer som mat og som jeg ikke definerer som mat og noen ting som jeg tviler på at hun kan definere som mat, men som kanskje en gang i tiden kan ha lignet på mat. Det er umulig å lære det av henne, så vi prøver å være så flinke vi kan og rydde bort mat og sånt, men hun klarer å få tak i det uansett.... Snu hodet i et halvt sekund og plutselig har hun hugget fast tenna i osten som stod på bordet. Det er liksom ikke bare alt det merkelige hun liker og syns er nødvendig å spise, det er også hvor fort hun spiser det og hvor grisk og slu hun er når hun jakter på mat. Jeg har aldri vært borti noe lignende, ikke engang hos andre labradorer liksom...

Skrevet

Ja, min hund har en jæ**a irriterende uvane.

HVER gang vi starter opp å kjøre og det sitter noen i passasjersetet, begynner han å bjeffe. Og dette gjelder HVER gang. Om vi stopper på en bensinstasjon på veien, er det full bjeffing når vi starter igjen.

Og det er kun når det sitter noen i passasjersetet... :yawn:

Jeg aner ikke hvorfor han gjør det, og jeg aner ikke hvordan angripe det, annet enn å advare medpassasjer...

Ellers så "knurrer" han når han blir tørket med håndkle. Dette er "kose-knurring" men det er mer enn en barnevakt som har blitt litt småsjokkert etter våte lufteturer der han må tørkes på beina... :)

Skrevet
- etter å ha spist, kommer hun som en tulling og gnir skjegget først langs stolkanten, så langs hele sofaen - og så på meg.

Skikkelig koselig det der :yawn: Takk for maten liksom..

Bessie gjør sånn når hun har drikki.

Jeg blir jo klissvåt...

Skrevet

Før jeg begynte å bløte opp foret til Rikke pleide hun også å komme ut til meg for å spise. Ta med seg noen kuler av gangen, spise dem foran meg, løpe ut å hente noen kuler til, ut til meg o.s.v.! Da jeg bodde hos mamma sto maten hennes på kjøkkenet i 2.etasje. Mitt soverom var i 1.etasje og da var det et par ganger hun måtte ta med maten ned til meg på rommet.. Opp og ned trappa med maten. Merkelige lille dyret..

- etter å ha spist, kommer hun som en tulling og gnir skjegget først langs stolkanten, så langs hele sofaen - og så på meg.

Nesten sånn gjør Rikke å :yawn: Hun MÅ oppi sofaen eller senga hennes å gnikke seg når hun har spist. Standard! Og så strekker hun seg alltid når hun er ferdig med å spise.

Java er egentlig bare rar hu, så orker ikke å skrive alt nå :) De har vel ingen sånne "problem-uvaner" noen av dem. Mer sånn som Pippin&Symra sier, så har de litt rare vaner :D

Skrevet

Haha, uvaner ja.. Eller bare rare vaner.

Han ble liksom plutselig "stående lemenhund" og "rådyrjakthund" iløpet av høsten... (koslig å ha en hund som stikker til skogs ved første anledning!)

Om vi klør han ved halefestet tripper han med bakbeina.

Blir lett redd fremmede menn. -og damer som vil berøre hans edlere deler, som det så fint sto i utstillingskritikken...

Tigger etter mat han ikke vil ha.

Når han er heldig og får middagsrester (f.eks. bein), er han alltid så vennlig å ta det med seg inn på det nesten hvite stueteppet.

Han bjeffer på folk som er så uhøflige å gå forbi hans hus.

Han har lett for å forveksle ringeklokka på TV og hjemme...

:yawn:

Skrevet

Milli rister seg veldig ofte.. Har hun ligget og reiser seg rister hun seg. Hopper hun ned fra en stol rister hun seg. Kommer hun inn fra tur rister hun seg. Ut fra tur. Etter lek.. Imminmellom lek. Etter mat.. Og om det er lenge siden hun har ristet seg :yawn:

Og så piper hun i bur i bilen <_<

Og gjør som mange andre her, drar med seg maten eller godbiter vekk fra skålen.. Hun slenger gjerne rundt på det også, ruller rundt og skikkelig leker med maten.. Er morsomt å se på da :)

Skrevet
Jeg tror (etter hva du har fortalt i ulike innlegg) at jeg og deg har hundesonens verste matvrak! Slik du skildrer hunden din sitt forhold til mat er akkurat slik jeg skildrer min sitt! Hun bruker maks 1,5 min. på å spise et måltid tørrfór.

*Klippet

1,5 min? Det var jo lang tid.... Bor en labrador her og ;)

Tja mine har da noen få uvaner / vaner, noen mindre delikat enn andre...

Merethe:

- spiser og ruller seg i all slags møkk hun finner i skogen...

- mat tygges ikke, den slukes, etter støvsuger-prinsippet!

- etter hvert måltid kommer hun løpende for å sitte på fanget og rape :)

Birk:

- etter tur løper han inn i stuen for å kneke/klø seg på ryggen oppetter sofaputene

- etter trening løper han inn i skuret for å rulle seg i røret, spesielt hvis han er våt :)

- når han har vært hjemme alene hilser han raskt og løper så rett til utgangsdøren. Ut skal man enten det er 1/2 eller 8 timer siden sist :P

Skrevet

Tulla er litt rar hun også faktisk. :closedeyes:

Når hun har drukket, må hun tørke tunga, så da kommer hun og slikker på sofaen eller et bukseben for å tørke av vannet.

Når hun vil opp i sofaen, har hun fått det for seg at hun må spørre om lov, selv om hun alltid har fått ligge i sofaen her hjemme..

Når jeg kommer ut fra badet om morgenen, stormer hun bort for å hilse på meg; ved å ta ene framfoten godt opp på leggen og krafse den nedover samtidig som hun strekker seg. En fordel å ha fått på klær først.. <_<

Når hun har fått mat og er ferdig, kommer hun og finner meg, og er kjempelykkelig. Det virker nesten som om hun prøver å si takk (eller klikkertrene meg til å gi henne mat oftere..) :rolleyes:

Hun trykker også rumpa opp mot en kløende hånd. Eller gjerne bare mot en stol. Horny kan man nemlig bli på egen hånd har Tulla funnet ut.. ;)

Hun grynter noe innmari når jeg renser ørene hennes, eller når hun får ørene ristet, eller hun gnir de nedi sofaen selv.

Når hun blir sendt inn på soverommet for å vekke meg om morgenen, hopper hun glad opp i sengen, tråkker på puppene mine (og 22kg hun akkurat der gjør ganske vondt), før hun legger seg ved siden av meg og sovner.

Når jeg endelig våkner, kommer hun og gir meg klem mens jeg fniser; og det gjør hun ved å legge kinnet sitt inntil mitt, blåse litt luft i øret mitt samtidig som hele kroppen logrer. Når jeg sier "opp og hopp" er hun klink våken og stormer ut. Fatter ikke hvordan hun har lært det, for jeg står da aldri opp når jeg sier det..! :)

Før kunne man stille klokka etter henne; kl 2200 var det nemlig kveldsmat-tid! Og fikk hun ikke mat da, så døde hun nemlig!

Hvis noe har trillet under sofan eller en kommode, bøyer hun seg ned og bjeffer på det. Så kikker hun på oss, og bjeffer mot sofaen/kommoden igjen. Og så går jeg og henter frem det hun bjeffer på.. :)

Hun ser generelt fryktelig trist ut for tiden, fordi det er absolutt ingen som skjønner at hun er drektig, og derfor må ha en massevis av mat! Hun er også ekstremt lat, og vil aller helst bare ligge og sove. Før løpetiden er kommet, er hun derimot helt annerledes; ivrig og giret og har til tider lopper i blodet.

Tulla kan ikke ordet "tur". :shocked:

Hun elsker pipeleker, og noen kan hun gå og pipe på i timesvis (noe som er sinnsykt irriterende for de av oss som ikke takler timeslang piping..)

Når det kommer noen, må hun ha noen i munnen; hun er lystapportør. Hvis hun ikke har noe i munnen, hopper hun opp, men hvis hun har noe i munnen er det veldig sjelden at hun hopper; da går hun bare rundt og rundt i ring rundt besøket/oss.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...