Gå til innhold
Hundesonen.no

Tur og vær


C.J

Recommended Posts

Sikkert et dumt spørsmål (jo, det finnes dumme spørsmål også - ikke bare dumme svar!), men altså: har været noe å si for hvor lang tur, og hvilken type tur (rundt nabolaget, skogen, fjellet) du og hunden(e) går? Jeg har inntrykk av at de fleste hundefolk blåser i været - vi vet hvordan en skal kle seg! Men det er også de som ikke orker å gå ut i øsende regnvær og storm. Jeg er ute uansett vær - og jeg elsker faktisk å gå tur i møkkavær - regn er deilig! Og i går og i dag har det vært storm her på vestlandet. Helt tørt vær, bare mye vind - fantastisk å gå tur i slikt vær!

Hva synes dere om å gå tur i møkkavær? Blir det kortere turer/mindre aktivitet utendørs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det også blåst.

Ble faktisk mye mer motivert til å dra meg vekk fra tv og pc, for det er "spennende" å gå tur når det er møkkavær.¨

kjekkt å se hva slags folk som er ute og ikke med en gang det blir drittvær..

Har du forresten merka at det er mangen hunder som ikke "trenger" tur når det er møkkavær ute :yawn: ?

treffer myyye mindre folk med en gang det er styggt vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er stas å gå ute helt til det blir veeeldig mye vind og nedbør samtidig.. Da løper jeg omtrent hjem. Syns det er utrolig deilig å gå tur om sommeren når det regner, og ikke minst moro! Bikkja er så søt og rar når hun blir våt i pelsen. Om vinteren er hun så påkledd, og blir hun våt fryser hun halvt ihjel. Men ja, vi går ut uansett vær, men er det HELT ille (vi bor i NORD-norge ffs!) så gidder vi ikke gå så langt. :yawn:

Ikke har vi hage heller, og det hunder spiser og drikker kommer vanligvis ut igjen, så ut må vi jo uansett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær spiller ingen rolle nei. ^_^

Bortsett fra om sommeren, da sliter Bastian med varmen pga en hjertefeil. Så er det sol og over 17 grader, blir det kun kveldstur. Så må han ligge i hagen og sløve i skyggen ellers... Stakkar.

Bor i Trondheim, så varmen er heldigvis ikke altfor intens selv på sommermånedene :yawn:

Det kan tenkes at når det en sjelden gang er -15 og -20 så må vi ta det rolig. Sokker og dekken greitt nok, men lavt aktivitetsnivå er vel uansett anbefalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt værsjuk, så om det er veldig dårlig vær blir turene ofte kortere. Kulde er greit, men jeg liker ikke vind og regn. Så det blir med tisseturer når det er dårlig vær, så får han heller mer mosjon og bedre turer når været er bedre. Om det er veldig varmt legget vi ofte turen til den skyggefulle skogen eller ned i fjæra, men det er ofte vi går ganske lange turer på sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tydeligvis unormal hundeeier (according to the responses so far i alle fall) siden vær har mye å si for hvor lang og ikke minst hva slags tur Tinka får. Hun driter vel egentlig i været, men jeg gjør ikke det. Hvis det er høljregn, iiiiiiskaldt eller masse vind gidder jeg for eksempel ikke å trene lydighet (noe jeg pleier å gjøre på de fleste turene våre ellers), da dette er forhold det rett og slett blir utrolig surt å trene i når man har en siklehund som skal få godbiter.

Er det skikkelig, skikkelig møkkavær, syns jeg det kan være litt artig å ta på meg masse klær og gå en times rask gange i nabolag etc og komme inn med god samvittighet - men dette gjør jeg nesten aldri om det er ok vær, for da syns jeg det er mye mer moro å legge inn trening eller gå i områder hvor Tinka kan gå løs.

Og på sommeren, når det en sjelden gang blir glovarmt, går jeg nesten ikke tur i det hele tatt utenom tisseturer. Men sånn i vanlig sommertemperatur (ca 15-25 grader) liker vi å gå tur til steder hvor Tinka kan bade. Rett i nærheten av meg er det for eksempel en dal hvor det egentlig er helt perfekt å gå tur (ikke så mye folk, tar ca 1,5 time å gå opp og ned og det er en bekk langs hele stien), men der går jeg av en eller annen grunn nesten bare på sommeren, for det er det nokså svalt.

Så ja - været har definitivt påvirkning på turene våre. I dag har det blåst skikkelig surt og kaldt, og jeg har ikke vært motivert for noe annet enn små tisseturer, godbitsøk ute og trening på triks inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær og føre bestemmer mye, ja. Har dårlige knær så dagsform påvirker også.

Og så har jeg et par hunder som ikke vil ut hvis det er dårlig vær.... Utrolig hvor lenge gamle damer kan holde seg hvis det øsregner.... De bare ligger som døde når de skjønner det er deres tur til å gå ut, så hvis jeg på død og liv vil ha dem ut, så må jeg bære dem, og et sted får vel grensen gå????

På sommeren kan akitaene være ganske dorske når det er varmt, så vi har gått mye tur etter kl 23 på sommerkvelder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er "dørstokkmila" utrolig lang i ruskevær,men når vi først kommer ut er det ingenting som er flottere enn å stå ytterst på moloen og kjenne at det river i en:)

Turene bli gjærne x-tra lange i regn og vind,men er det 12-15 minus og klarvær blir de nokk kortet inn en del:) er en skikkelig frossenpinn:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, været spiller noen rolle hva tur angår.... :icon_fun:

Enig.

Jeg kler både meg og hunden min etter været. Om det er snø, vind eller regn.

Men når jeg ser at hunden min mildt sagt misstrives i regnet og går med hode senket ser jeg ingen grunn til å gå i flere timer.

Hadde jeg hatt en større hund (har inntrykk at de er mer værharde kanskje ;) ) som ikke hadde noe i mot hvilket vær det var hadde jeg selvsagt gått tur som "normalt"

Så ja, selvfølgelig spiller været en rolle. Tviler på at folk hadde dratt med bikkja på lang tur i 30 varmegrader liksom. Alt for mye regn, alt for mye vind eller for varmt, betyr mindre tur og heller finne på andre fornutige ting inne Aron setter mye mer pris på en morsom treningsøkt enn ut i drittvær. Gladere blir han også. :D Så jeg gjør det som passer hunden best. Er ikke jeg som bestemmer hva han vil :yawn:

Forresten; ingen sprørsmål er for dumme Showtime! ;)

For å svare på spørsmålet ditt; Ja, det blir mindre aktivitet utendørs de dagene, men det blir enda mer aktivisering og trening inne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er "dørstokkmila" utrolig lang i ruskevær,men når vi først kommer ut er det ingenting som er flottere enn å stå ytterst på moloen og kjenne at det river i en:)Turene bli gjærne x-tra lange i regn og vind,men er det 12-15 minus og klarvær blir de nokk kortet inn en del:) er en skikkelig frossenpinn:)

Signerer den, det er dørstokkmila som er lengst... Har jeg først kommet ut, ender jeg oftest med en lengere tur enn jeg hadde regnet med... Lite trening blir det når det er kaldt og ruskete, men tur blir det...

Jeg synes egentlig at det er bedre med skikkelig dårlig vær, enn sånn halvveis... Er det skikkelig ruskete er det på med skikkelig klær og fottøy, og det er helt greit å være ute, er det sånn halvveis så slenger man liksom bare på seg jakka, og opplever ofte at det er litt for kaldt.

Eneste hunden ikke synes noe om, er ekstrem varme, så jeg har ingen annen unnskyldning enn at jeg sjøl ikke gidder..

Edit: Så jeg uthevet litt mye... Lite molo her midt i Oslo... :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ja, selvfølgelig spiller været en rolle. Tviler på at folk hadde dratt med bikkja på lang tur i 30 varmegrader liksom.
Jeg tenkte mer på "normalt" vær da - å dra en hund med på langtur i 30 varmegrader tviler jeg på at er noen suksess for hunden med mindre det er snakk om bekkevandring i skyggen.

Forresten; ingen sprørsmål er for dumme Showtime! :)
Der sa du det! Noen spørsmål kan være dumme, men ingen er for dumme! :yawn:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turene bli gjærne x-tra lange i regn og vind,men er det 12-15 minus og klarvær blir de nokk kortet inn en del:) er en skikkelig frossenpinn:)

Her er det motsatt, vått vær kombinert med vind er pyton :glare: Og for å svare på spørsmålet, ja vær og føre har noe å si for type tur og lengde på turen. Er det snøstorm, eller det fyker veldig mye gidder jeg ikke å traske på tur for å være ærlig, og er det skikkelig vått og surt ute så blir turene kortet inn, eventuelt gjort om til at hundene løper løs på åkeren sammen ei stund. Tar ikke så lang tid før de blir fornøyde da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte mer på "normalt" vær da - å dra en hund med på langtur i 30 varmegrader tviler jeg på at er noen suksess for hunden med mindre det er snakk om bekkevandring i skyggen.

Der sa du det! Noen spørsmål kan være dumme, men ingen er for dumme! :yawn:

Ikke dumt! Tror vi skal legge sommerturene til bekkevanding i skyggen! :) Bare dumt voffsen ikke er så glad i vann :rolleyes:

Hehe, ja. Vet / trodde du mente det, men måtte bare få sette ting på spissen at værforholdene spiller en rolle ;) Om det er 30 varmegrader eller storm. (En anelse overdriving fra min side) OT: Var faktisk på lang tur i går, mens "stormen" i Stavanger herjet på sitt værste. Aron er ganske lett og liten da, så det skal ikke så mye til for at han seiler med vinden ;) hehe.

Stemmer det! Ingen sprs. er for dumme :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er veldig glatt blir turene korte, jeg har rett og slett problemer med å takle to nokså sterke hunder på holka. Isbrodder hjelper litt, men jeg sliter fortsatt. Iskald vind og mye regn gjør også at turene blir korte her i huset. Kulde derimot kan man kle seg for, og pelsballene mine tåler endel av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...