Gå til innhold
Hundesonen.no

Rått kjøtt


C.J

Recommended Posts

Poenget med at sprintere (veddeløp - ikke trekk) fôres på vesentlig mer karbohydrater er at de ikke benytter seg av fettreserver i kroppen.

For alle hunder (sikkert andre pattedyr også) gjelder dette: de første minuttene man er i aktivitet bruker man karbohydrater - veddeløpshunder og trekkhunder, bestemors sofa'pynt' og alle andre). Veddeløpshunder er i ekstrem aktivitet over relativt kort tid - dvs at kroppen vil ikke (under løp iallefall) trenge å benytte seg av evt fettreserver. En sledehund vil etter en viss tid gå over på å benytte fettreservene i kroppen som energikilde. De karbohydratene trekkhundene bruker i starten er i hovedsak (om hunden fungerer som den skal) tilstrekkelig omdannet fra protein (og fett) i glukoneogenesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med at sprintere (veddeløp - ikke trekk) fôres på vesentlig mer karbohydrater er at de ikke benytter seg av fettreserver i kroppen.

For alle hunder (sikkert andre pattedyr også) gjelder dette: de første minuttene man er i aktivitet bruker man karbohydrater - veddeløpshunder og trekkhunder, bestemors sofa'pynt' og alle andre). Veddeløpshunder er i ekstrem aktivitet over relativt kort tid - dvs at kroppen vil ikke (under løp iallefall) trenge å benytte seg av evt fettreserver. En sledehund vil etter en viss tid gå over på å benytte fettreservene i kroppen som energikilde. De karbohydratene trekkhundene bruker i starten er i hovedsak (om hunden fungerer som den skal) tilstrekkelig omdannet fra protein (og fett) i glukoneogenesen.

Ja, men så lenge en veddeløpshund får nok næring i sitt vanlige fôr, trenger man ikke å "carbo-loade" den for den ekstremt korte arbeidsøkta på banen. Løpet er over på få sekunder. En jakthund i sesongen trenger langt mer energi enn en løpsmynde som løper to runder på en dag, og neppe jobber mer enn en gang i uka.

Fra "The Science of Excel and Kasco", av Joe Runyan (2001): "[...] we have gone through periods when we thought glycogen loading only, that is the feeding of high carbohydrate rations, which has been popular with human athletes, would benefit dogs. Today we realize that high fat, low carbohydrate diets are actualle better for canine athletes."

Hunder som får "komplette" fôr uten noen variasjon, trenger en seksukers periode for å venne seg til større endringer i maten. Skal man fôre for best mulig styrke og utholdenhet, må man gjøre det på lang sikt. Det hjelper ikke å gi fôr for normalt aktive hunder, og så stappe i dem et eller annet høyenergi-tilskudd i forbindelse med arbeidsøktene. Jeg for min del fôrer sjelden med de samme råvarene flere dager på rad - jeg foretrekker å gi mest mulig variasjon, og jeg øker fettmengden når hundene er mye i aktivitet (eller når det er veldig kaldt).

Hadde jeg hatt jakthunder, ville jeg økt fettmengden i jaktsesongen, men jeg ville startet med både det og den fysiske kondisjoneringen i god tid før sesongen startet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg egentølig helt enig med deg Moghrebi, men... Det karbohydratet som en veddeløpshund bruker det ene minuttet den er i aktivitet kommer IKKE fra reservene i kroppene, men er glukose i blodet. Det er akkurat det samme som gjelder for jakt/trekkhunder den første tiden de er i aktivitet. forskjellen er at veddeløpshunder aldri kommer så lang som at kroppen får omdannet proteiner og fett til karbohydrater under aktivitet.

Jeg vil tro at dersom en hund går ETT løp i uka har det ingen betydning for prestasjonen om den fôret med eller uten karbohydrater. Forskjellene kommer nok hos hunder som trenes hardt daglig og som går tre løp på løpsdager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg egentølig helt enig med deg Moghrebi, men... Det karbohydratet som en veddeløpshund bruker det ene minuttet den er i aktivitet kommer IKKE fra reservene i kroppene, men er glukose i blodet. Det er akkurat det samme som gjelder for jakt/trekkhunder den første tiden de er i aktivitet. forskjellen er at veddeløpshunder aldri kommer så lang som at kroppen får omdannet proteiner og fett til karbohydrater under aktivitet.

Jeg vil tro at dersom en hund går ETT løp i uka har det ingen betydning for prestasjonen om den fôret med eller uten karbohydrater. Forskjellene kommer nok hos hunder som trenes hardt daglig og som går tre løp på løpsdager...

Mine to sloughis er sprintere, og de går løse her på småbruket hvor jeg bor. De løper så mye de måtte orke utpå kornåkeren. Dette er en rase som er sprintjegere, ikke veddeløpshunder, og deres "sprint-rekkevidde" er langt større enn for tradisjonelle veddeløpsmynder. De velger likevel å gi seg etter noen få minutters sprint, for da er de godt fornøyde. Hvis jeg har dem løs på tur, løper de i langt lavere hastighet - nesten så sakte at "ikke-mynder" kunne fulgt dem... :P Og da holder de ut i timesvis.

Forskjellen på kortdistanse-sprint og "tur-løping" er at det første er en såkalt "anaerobisk" aktivitet, mens det andre er en "aerobisk" aktivitet. Sprint (anaerobisk aktivitet) er avhengig av forbrenning av muskel- og lever-glykogen (glukose lagres i musklene og leveren i form av glykogen). Glykogen-lagrene økes ved regelmessig trening, OG man kan også øke dem ved å gi en diett med mye karbohydrat eller fett.

Men, så var det detaljene da... (oversatt fra Sighthounds Afield, side 518):

Forskning utført av Dr. Arleigh Reynolds, Dr. Gregory Reinhart og andre, har vist at hunder som trenes og gis høykarbo-dietter, også brukte opp mer glykogen ved sprinting. De "gikk tom for bensin" og hadde høye melkesyrenivåer. Dette er grunnen til at man ikke skal karbo-pakke sprintere - ja, de vil danne mer glykogen, men de vil også bruke mer glykogen og produsere mer melkesyre.

Forskningen viste at hunder som spiste mye fett, forbrukte glykogen betydelig langsommere. Ved å fôre med mye fett, både under anaerobisk og aerobisk trening, trener man hundens muskler til å forbrenne fett mer effektivt, og til å spare på glykogenlagrene.

Selve treningen i seg selv gir hunden større kapasitet til å lagre glykogen enn både fett- og karbohydratrike dietter, men en fettrik diett gjør hunden i stand til å bruke den lagrede glykogenmengden mer effektivt.

----------

Sprint-hunderaser har betydelig større mengder sprint-muskler (raskt sammentrekkbare muskelfibre) enn "normale" hunderaser. De har også større hjerte og lunger i forholdt til kroppsstørrelsen, og de har mindre fettlagere i kroppen. Dette gjør at det er vanskelig å sammenligne mynder med andre hunderaser når det gjelder optimal fysisk prestasjon.

Den beste måten å holde en sprint-hund i optimal form, er ved å gi en ganske fett- og proteinrik diett, unngå karbohydrater, og trene hunden regelmessig - både i sesongen og ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og alle hunder er anaerobe ved start på aktivitet!

Vi er enige... og jeg skal ikke krangle på at man ikke kan råfôre sprintere, men jeg har lest at prestasjonen på "proffe" sprintere er bedre når de fôres på en diet med karbohydrater. -i motsetning til trekkhunder som presterer mye dårligere når de fôres med karbohydrater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres ut som en veldig fin ordning  Min senior kan ikke gå så lange turer lengre pga. en dårlig skulder, men samtidig har hun bare ett gir, og det går i hundre hver eneste tur. Så jeg må begrense henne veldig for at den skuldra ikke skal bli enda verre. Hun er jo en liten hund så jeg hadde håpet på å kunnen gå turer med henne i sekk, men det var hun i hvert fall ikke interessert i 🙈 Hun har også blitt fullstendig hemningsløs på sine gamle dager (et snev av demens?), så hvis jeg ikke følger med på henne hele tiden driver hun med de mest utrolige akrobatiske påfunn (som å kaste seg ned trappa), så her er det selvmordsforebygging på daglig basis... Heldigvis har vi Nosework da, som hun elsker. Det er virkelig en fantastisk aktivitet for gamle hunder, og ettersom, det er uoffisielt kan vi konkurrere selv om hun går på medisiner. Til helga skal vi på kurs i Nosework, og i juli er vi påmelding Nord-Norges første Nosework-konkurranse  Så helt dødt er det ikke her, men savner det livet vi hadde før utrolig mye. Dette er første gang jeg har gammel hund, så jeg er nok litt i sjokk over hvor begrensende det faktisk er.  Ellers luftet jeg så smått tanken på å kjøpe ny hund som kan bo hos min mor inntil videre, og hun var ikke helt fremmed for det. Den eneste innvendingen var "men hva gjør vi når jeg skal reise bort?" 😅 Hun og samboeren har hatt hund i "alle år", men nå som pensjonister ønsker de et litt friere liv uten hund. Men en hund som kan bo der, samtidig som jeg har det meste an ansvaret ellers, er kanskje ikke en helt fjern idé? 🤔
    • Hilse på Izuba. Henter i juni.)  
    • Jeg har en eldre hund som ikke kan konkurre eller trene så mye lenger. Hun får lengere turer, masse bad og er mer på hengekøyetur. Hun blir også lånt ut til andre, hun er  med en som jogger korte strekninger , og elsker det. Får jo valp nå, og er utrolig fornøyd med den ordningen.
    • Ja, jo... Jeg får sikkert låne en turkamerat, men til konkurranser kreves det jo litt trening, og det hadde jo vært gøy med noen kurs innimellom. Det føles ikke som at jeg kan styre sånt selv når det ikke er min egen hund, men det kan jo hende det finnes en perfekt liten treningskamerat der ute.
    • Sikkert mange som sier ja takk til en sånn ordning så lenge man blir litt kjent først hvertfall. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...