Gå til innhold
Hundesonen.no

Rått kjøtt


C.J

Recommended Posts

Jeg har ingen erfaring eller kunnskap om råfóring av hund, men har sett at mange anbefaler det. Hva er det positive ved slik fóring? Finnes det noe negativt? Fare for mangelsykdommer? Du må vel gi et eller annet i tillegg til kjøtt vel? For å få dekket ernæringsbehovet mener jeg. Eller?

Må ha noen gode argumenter å gi min mor. Hun har ikke særlig greie på hund og fóring, og har vel egentlig aldri hørt om råfóring før jeg nevnte det. Nesten pinlig å si det, men fikk meg en god latter da hun sa noe så tåpelig som dette:

Hunder skal ikke ha rått kjøtt - de er ikke villdyr, og hvis de først får smaken på det kan de jo begynne å gå løs på unger! Du må aldri finne på å gi Chantana rått kjøtt! :(

EDIT: Hva med bakterier og slikt som kan finnes i rått kjøtt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:( Den var god! I så fall har jeg noen skikkelige monstre i heimen :(

Jeg råforer ikke, men hundene mine får jo massevis av avskjær (vom, strupe, kjøtt, bein) under hjortejakta. Det er masse proteiner i kjøtt og som er nødvendige byggesteiner for både muskulatur og skjelett. Spiser man ikke animalske proteiner så må man få tilskudd av slikt på annen måte - ellers vil man kunne få mangelsykdommer. Veganere mm får i seg proteiner fra andre kilder.

Å tygge på bein og rått kjøtt er sunt for hunden. De får renska tennene ved å gnage/tygge og de naturlige mikroorganismene som finnes i kjøttet er positivt å få i seg. Jeg ser ikke noe galt overhodet med å gi dyra rå mat. De er jo (på tross av det moren din sier :rolleyes: ) rovdyr og skapt for å spise rå mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring eller kunnskap om råfóring av hund, men har sett at mange anbefaler det. Hva er det positive ved slik fóring? Finnes det noe negativt? Fare for mangelsykdommer? Du må vel gi et eller annet i tillegg til kjøtt vel? For å få dekket ernæringsbehovet mener jeg. Eller?

Må ha noen gode argumenter å gi min mor. Hun har ikke særlig greie på hund og fóring, og har vel egentlig aldri hørt om råfóring før jeg nevnte det. Nesten pinlig å si det, men fikk meg en god latter da hun sa noe så tåpelig som dette:

Hunder skal ikke ha rått kjøtt - de er ikke villdyr, og hvis de først får smaken på det kan de jo begynne å gå løs på unger! Du må aldri finne på å gi Chantana rått kjøtt! :(

EDIT: Hva med bakterier og slikt som kan finnes i rått kjøtt?

Jeg fôrer kun med kjøtt, bein, innmat og egg. Hundene mine får ikke tørrfôr, ikke frukt og grønnsaker (de vil ikke ha det), og de får heller ikke matrester. Nesten samtlige av mine "hundevenner" driver også med 100% råfôring.

For mine hunder, og mine venners hunder, er fordelene dette:

Glansfull, flassfri pels uten "hundelukt". Plakkfrie tenner og frisk pust. Ingen problemer med tilstopping av analkjertlene. Prima helse, og hvis de blir smittet av noe (f.eks. kennelhoste) så får de bare noen få symptomer og det går over etter kort tid. Masse muskler, masse energi, ingen overvekt - bortsett fra én venninnes hund, som får altfor mye godteri og middagsrester.

Forskning har forøvrig vist at løpshunder (greyhounds) som får rått kjøtt, beviselig får færre belastningsskader og blir mye raskere bra av skader enn tilsvarende hunder som kun spiser tørrfôr. Foreløpig vet de ikke hvorfor, men de tror at proteinene i rått kjøtt styrker muskler og sener slik at de ikke så lett får skader.

Et par venner av meg har en 15 år gammel tispe som har levd på tørrfôr hele sitt liv, og som har vært svært overvektig i minst 5 år. Hun hadde også en pust som stinket død og djevler! Hun har nå gått over til 100% råfôring, og hun har blitt slank, har fått mye bedre hud og pels, pusten hennes lukter normalt, tennene er blitt plakkfrie, og hun har blitt utrolig mye friskere og mer energisk. De måtte tidligere løfte henne inn i bilen, men nå hopper hun inn selv. Nå løper hun opp trappa, mens hun tidligere måtte slite for å komme opp. Hun er blitt en helt ny hund.

Ulempene er: Rått fôr tar plass i fryseren, og det er ikke alle steder i Norge at man får tak i ferdig kvernet, rått fullfôr som Vom & Hundemat. Råfôring kan være komplisert hvis man selv skal sette sammen en meny av kjøtt, innmat, fett, bein osv, og det kan være vanskelig å få tak i rimelige råvarer. Råfôring krever litt mer av oss, i forhold til å bare kjøpe en sekk med tørre pellets og helle en passelig porsjon i matskåla til hunden hver dag. Men en råfôret hund er en lykkelig hund!

Edit: ja, mangelsykdommer kan oppstå hvis man ikke varierer råvarene. Det holder ikke å gi bare rå kyllingvinger dag ut og dag inn! Det er helt nødvendig å gi spiselige bein, fordi bein inneholder kalsium som hundene trenger til skjelettet. Ideelt bør man gi rått kjøtt, fett, bein, brusk, innmat, osv fra minst 3-4 ulike dyr/fugl. Innmat (lever, lunger, nyrer osv) bør utgjøre cirka 10% av dietten, og spiselige bein kan gjerne utgjøre omlag 40% av hundens matinntak.

Bakterier er et minimalt problem. Hunder er åtseletere fra naturens side, og har en magesyre som er nesten ren syre. Det tar knekken på det aller meste av skadelige bakterier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forer med V&H og er kjempe fornøyd med det.. Innimellom får de også annet rått snacs, men det er i tillegg til V&H.. På 1års kontrollen sjekket vetten tennene på Milli, og hun hadde ikke anntydning til tannstein en gang, og det med råfor som ikke har noe motstandskraft når det blir tygget.

Jeg har veldig lyst til å lære mer om råforing der man lager maten selv, altså ikke V&H og slike ting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forer med V&H og er kjempe fornøyd med det.. Innimellom får de også annet rått snacs, men det er i tillegg til V&H.. På 1års kontrollen sjekket vetten tennene på Milli, og hun hadde ikke anntydning til tannstein en gang, og det med råfor som ikke har noe motstandskraft når det blir tygget.

Jeg har veldig lyst til å lære mer om råfôring der man lager maten selv, altså ikke V&H og slike ting..

Jeg anbefaler å basere fôringen på minst 50% V&H og resten kjøtt, fett, bein, brusk, innmat, blod, egg, fisk osv. V&H har den fordelen at det er lett å få tak i, og det er et fullfôr. Når man har det "på plass", kan man leke seg ganske fritt med det man får tak i av annet snadder. Jeg er en absolutt tilhenger av variasjon, for hunder har et instinktivt behov for å spise ulike råvarer (dette instinktet, "monotoni-instinktet", skal forhindre at de spiser for mye av en og samme ting og dermed utvikler mangelsykdommer).

Å råfôre helt fra basis, dreier seg om å prøve å etterligne hele byttedyr. Det er en utfordring å finne råvarer som gjør dette mulig, med mindre man kan få tak i hele lam, hele smågriser, hele høns, hel fisk, osv. Fisk er selvfølgelig en minimal del av villhundens naturlige diett, men de kan komme over fisk som er etterlatt/mistet av andre rovdyr. Egg er også naturlig mat for hunder, for de kan finne reir på bakken i hekkesesongen. Fugl kommer de også over, men ikke i store mengder. Det meste av den naturlige dietten består av små og store byttedyr og åtsler, avhengig av om villhundene lever alene eller i flokk. For tamhunden, som har en løs flokkstruktur og som har eksistert på utkanten av menneskesamfunnet i titusenvis av år før de ble til den moderne tids kjæledyr, er små byttedyr og åtsler, pluss mat- og slakteavfall fra bosetningene, den dietten de har blitt tilvendt.

Mine hunder spiser V&H nr 33 som basis, og jeg supplementerer med det jeg ellers får tak i av råvarer. Fra V&H får jeg også tak i kalkun- og kyllinghalser, så det får de. Jeg kjøper også ting som er å få tak i til en billig penge på butikken, blant annet endel sesongvarer: nakkekoteletter, kyllinglår og -vinger, ribbe, fårikålkjøtt av sau, hel laks/ørret, kalkun, osv. Og siden jeg har drevet med råfôring noen år, har jeg klart å få god og variert tilgang til masse deilig innmat, slakteavskjær og bein direkte fra slakteri.

Jeg driver også med avl av hobbyhøns og kjøttkaniner, og dette er vel det mest ideelle jeg kan gi til hundene. Det tilsvarer jo hele "byttedyr", med korrekt forhold mellom kjøtt, bein, innmat, osv. Hundene spiser alt, unntatt fjærene/pelsen og mage-/tarminnholdet.

Hvis du har lyst til å råfôre fra basis, bør du skaffe deg råfôrende venner du kan kjøpe råvarer sammen med. Jeg bestiller direkte fra slakteri, men da dreier det seg om mengder på minst 150 kg pr gang. Jeg har tre frysere, men likevel er jeg avhengig av å bestille sammen med venner og bekjente for at det skal fungere i praksis.

Så det lønner seg definitivt å satse på V&H som en stabil basis, og utifra det kan du leke deg med alt det morsomme du kan få tak i av annet snadder. Jeg anbefaler å gå sammen med andre og bestille råvarer fra slakteri, eller å inngå en avtale med dagligvarebutikker og slaktebutikker. Dagligvarebutikker med ferskvareavdelinger har mye avfall, og de vil sikkert heller selge dette for en billig penge enn å kaste det. Det samme gjelder slaktebutikker, og du kan også få dem til å bestille råvarer de ellers ikke tar inn (innmat, griselabber, hoder, talg, osv).

I går fikk jeg en forsendelse fra slakteriet jeg har avtale med, og det var som bursdag og julekveld samlet! Masse innmat, talg, bein, osv, og hundene storkoste seg. Så nå er den ene fryseren full av dette, mens de to andre inneholder V&H. Det varmer en råfôrers hjerte å ha en god variasjon av råvarer å gi hundene! :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes en rekke argumenter for råforing, V&H er et komplett for for hunden din som du kan bruke istedet for tørrfor.

Har desverre ikke tid til å liste opp masse nå, men prøv det og jeg garanterer deg at hunden din får det mye bedre :yawn:

Noen hunder sliter litt den første uka med mage fordi det blir en helt annen type ernæring å ta i seg, denne prossesen kalles ofte "Detox" :)

http://rawfed.com/myths/

(Vom & Hundemat = V&H)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt utfyllende svar Moghrebi. Jeg har ikke tengt til å kun sette sammen måltidet selv, men som du sier basere fôringen på minst 50% V&H.

Jeg har innimellom fått tak i noe billig kjøtt som jeg har gitt rått, dette blir satt mye mere pris på enn V&H :yawn: Nå har jeg lyst til å gi slike ting litt mer regelmessig.

Det jeg har gitt mest av er oksekjøtt, men da uten bein. De kjøttstykkene jeg har fått tak billig har vært uten bein. Egg spiser ikke hunden min, tror hun syns slimet er ekkelt.

Er det noe jeg bør styre unna av kjøttyper som er vanlig i butikken? Og kan alt gies rått? Før jeg har gitt kylling har jeg alltid stekt fileten litt på begge sider, er dette nødvendig når det skal til hund? Sikkert dumt spørsmål :)

Lurer også på om det er noe kjøttyper som er enda mer energifullt enn V&H? Gir nemlig min 4,5 kilos hund nå liker mye som en hund på 11-12 kilo skal ha, og hun er slank fremdeles. Skal sies at det innimellom går noen dager uten at hun spiser, så hun er litt varierende i det hun får i seg, så mulig hun får i seg nok tilsammen.. Portionene hun får er i alle fall til en 11-12 kilos hund.

Noe spesielt som er bra å gi tynne hunder? Kjøtt med fett i? Fra okse, gris, sau?

Jeg liker også å råfore, godt å se hunder spise noe de liker.. Husker første gang jeg gav V&H til henne, skulle tro hun aldri hadde fått mat før.. Hun var jo radmager, likte ikke tørrfor, fikk jo beskjed av folk å "stå på" til slutt spiser hun.. Så fikk jeg høre om V&H og det var en ny verden for Milli :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har innimellom fått tak i noe billig kjøtt som jeg har gitt rått, dette blir satt mye mere pris på enn V&H ;) Nå har jeg lyst til å gi slike ting litt mer regelmessig.

Det er kjekt å kunne variere litt. Råfôring basert på V&H er enkelt og sikkert, men hundene synes det er stas med variasjon.

Det jeg har gitt mest av er oksekjøtt, men da uten bein. De kjøttstykkene jeg har fått tak billig har vært uten bein. Egg spiser ikke hunden min, tror hun syns slimet er ekkelt.

Har du forsøkt å piske eggene til "eggeskum"? Mine hunder synes det er best på den måten.

Er det noe jeg bør styre unna av kjøttyper som er vanlig i butikken? Og kan alt gies rått? Før jeg har gitt kylling har jeg alltid stekt fileten litt på begge sider, er dette nødvendig når det skal til hund? Sikkert dumt spørsmål

Glem stekingen, gi alt rått. Du kan forøvrig gi absolutt alle typer kjøtt. Men det er helt nødvendig å også gi bein, ihvertfall hvis du har tenkt å gi annet enn V&H over tid. Bein er hundens viktigste kalsiumkilde, og kalsiummangel vil raskt kunne gi skjelettproblemer. ;)

Lurer også på om det er noe kjøttyper som er enda mer energifullt enn V&H? Gir nemlig min 4,5 kilos hund nå liker mye som en hund på 11-12 kilo skal ha, og hun er slank fremdeles. Skal sies at det innimellom går noen dager uten at hun spiser, så hun er litt varierende i det hun får i seg, så mulig hun får i seg nok tilsammen.. Portionene hun får er i alle fall til en 11-12 kilos hund.

Hvis du får tak i talg, er det en strålende energikilde. Jeg har kilovis med rå talg og talgrik innmat i fryserne, og gir det til hundene mine når de trenger litt ekstra energi. Du kan også gi lamme-/sauekjøtt, og svineribbe er også fint og fett. Kyllingvinger (rå, ubehandlede) er kanskje det enkleste for deg å gi, fordi det er energirikt OG inneholder bein.

Noe spesielt som er bra å gi tynne hunder? Kjøtt med fett i? Fra okse, gris, sau?

Fårekjøtt er generelt fint for hunder som trenger ekstra energi. Nakkekoteletter av svin er også ganske fint, mens ribbe kanskje er det aller beste. Oksekjøtt fungerer også bra hvis du får tak i stykker med mye fett på. Voksne høns kan også være ganske feite, men høns er vanskelig å få tak i nå for tiden.

Jeg liker også å råfore, godt å se hunder spise noe de liker.. Husker første gang jeg gav V&H til henne, skulle tro hun aldri hadde fått mat før.. Hun var jo radmager, likte ikke tørrfor, fikk jo beskjed av folk å "stå på" til slutt spiser hun.. Så fikk jeg høre om V&H og det var en ny verden for Milli :Laugh:

Hundene mine har kjempefest hver gang jeg får en ny forsendelse med snadder. Jeg kan forestille meg hvordan det må være for Milli når hun får kjøttmat etter å ha lidd seg gjennom alt tørrfôret. :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjekt å kunne variere litt. Råfôring basert på V&H er enkelt og sikkert, men hundene synes det er stas med variasjon.

Har du forsøkt å piske eggene til "eggeskum"? Mine hunder synes det er best på den måten.

Det har jeg ikke prøvd, men er absolutt værdt et forsøk, går jo kjapt og greit det.

Glem stekingen, gi alt rått. Du kan forøvrig gi absolutt alle typer kjøtt. Men det er helt nødvendig å også gi bein, ihvertfall hvis du har tenkt å gi annet enn V&H over tid. Bein er hundens viktigste kalsiumkilde, og kalsiummangel vil raskt kunne gi skjelettproblemer. ;)

Okei, greit å vite at alt av kjøtt duger :P Er det noen typer bein jeg bør styre unna?

Hvis du får tak i talg, er det en strålende energikilde. Jeg har kilovis med rå talg og talgrik innmat i fryserne, og gir det til hundene mine når de trenger litt ekstra energi. Du kan også gi lamme-/sauekjøtt, og svineribbe er også fint og fett. Kyllingvinger (rå, ubehandlede) er kanskje det enkleste for deg å gi, fordi det er energirikt OG inneholder bein.

Hva er talg ;)

Kyllingvinger ja, det er jo lett å få tak i. Det skal testes ut snarest. :P

Fårekjøtt er generelt fint for hunder som trenger ekstra energi. Nakkekoteletter av svin er også ganske fint, mens ribbe kanskje er det aller beste. Oksekjøtt fungerer også bra hvis du får tak i stykker med mye fett på. Voksne høns kan også være ganske feite, men høns er vanskelig å få tak i nå for tiden.

Okei. Takk for veldig god info, nå skal det handles :icon_fun:

Hundene mine har kjempefest hver gang jeg får en ny forsendelse med snadder. Jeg kan forestille meg hvordan det må være for Milli når hun får kjøttmat etter å ha lidd seg gjennom alt tørrfôret. :icon_fun:

Jepp, skjønner bare ikke hvorfor jeg lot det gå 5 mnd før jeg byttet for <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, greit å vite at alt av kjøtt duger ;) Er det noen typer bein jeg bør styre unna?

Hvis du kjøper kyllinglår, så kan det være en idé å pryle beina litt med en hammer. Vektbærende bein (lår- og leggbein) kan splintre på langs og bli til lange, skarpe nåler. En omgang juling med en hammer gjør kort prosess med beina!

Hva er talg ;)

Talg er en type fett som er veldig hard og tett i konsistensen. Det finnes i store mengder rundt innvollene, spesielt rundt nyrene ("nyretalg"). Egentlig heter det "ister" når det er ubehandlet, mens "talg" er betegnelsen på ister som er behandlet. Jeg har alltid kalt begge deler "talg", for det er veldig få som vet hva "ister" er for no' rart. Talg ble i gamle dager brukt til å lage talglys, forresten. Kjøttmeis elsker talg, så jeg henger ut noen stykker i Hurdalsrosebuska utenfor stuevinduet til allmenn fuglenytelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du kjøper kyllinglår, så kan det være en idé å pryle beina litt med en hammer. Vektbærende bein (lår- og leggbein) kan splintre på langs og bli til lange, skarpe nåler. En omgang juling med en hammer gjør kort prosess med beina!

Hehe, det skal jeg alltids klare ;) Takk for tips ;)

Talg er en type fett som er veldig hard og tett i konsistensen. Det finnes i store mengder rundt innvollene, spesielt rundt nyrene ("nyretalg"). Egentlig heter det "ister" når det er ubehandlet, mens "talg" er betegnelsen på ister som er behandlet. Jeg har alltid kalt begge deler "talg", for det er veldig få som vet hva "ister" er for no' rart. Talg ble i gamle dager brukt til å lage talglys, forresten. Kjøttmeis elsker talg, så jeg henger ut noen stykker i Hurdalsrosebuska utenfor stuevinduet til allmenn fuglenytelse.

aah, okey, da vet jeg det også.. Hvor får man tak i talg? Slakter? Butikk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aah, okey, da vet jeg det også.. Hvor får man tak i talg? Slakter? Butikk?

Slakteren burde kunne skaffe det, men for din hund er det sikkert like greit å bare få fett kjøtt. Kjøp en familieribbe nå mens det er billig, tin den og del den i passelige måltidsbiter, og frys disse ned. Så kan du gi det etpar ganger i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slakteren burde kunne skaffe det, men for din hund er det sikkert like greit å bare få fett kjøtt. Kjøp en familieribbe nå mens det er billig, tin den og del den i passelige måltidsbiter, og frys disse ned. Så kan du gi det etpar ganger i uka.

ja, det høres lurt ut, tror jeg gjør det :P Takk for alle gode råd og tips :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fôrer kun med kjøtt, bein, innmat og egg. Hundene mine får ikke tørrfôr, ikke frukt og grønnsaker (de vil ikke ha det), og de får heller ikke matrester. Nesten samtlige av mine "hundevenner" driver også med 100% råfôring.

Tilsetter du de vannløselige vitaminen hvis hundene hverken får frukt eller grønnsaker?

Forskning har forøvrig vist at løpshunder (greyhounds) som får rått kjøtt, beviselig får færre belastningsskader og blir mye raskere bra av skader enn tilsvarende hunder som kun spiser tørrfôr. Foreløpig vet de ikke hvorfor, men de tror at proteinene i rått kjøtt styrker muskler og sener slik at de ikke så lett får skader.

Det kan jeg si hverken for eller i mot, men løpshunder (sprintere) er kan med fordel få lettilgjelige karbohydrater i fôret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forer med V&H nr. 33, for det er vist det som inneholder mest fett, etter som jeg har hørt da. V&H sine hjemmesider opplyser ikke hvor mye av de forskjellige næringsstoffer fôret innholder (noe jeg syntes de burde). Hundene mine er veldig aktive og trenger endel fett, men får de for mye får de problemer med magen (diare). Jeg forsøkte en periode med Balto som tillegg, men det ble for mye fett. De får også rått kjøttbein. I forige uke var tispa mi til helsesjekk og da viste det seg at hun hadde litt forlite proteiner i blodet, så kanskje jeg skal gi henne egg. Men jeg lurer på om blodpulver også kan gi litt mer proteiner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forer med V&H nr. 33, for det er vist det som inneholder mest fett, etter som jeg har hørt da. V&H sine hjemmesider opplyser ikke hvor mye av de forskjellige næringsstoffer fôret innholder (noe jeg syntes de burde). Hundene mine er veldig aktive og trenger endel fett, men får de for mye får de problemer med magen (diare). Jeg forsøkte en periode med Balto som tillegg, men det ble for mye fett. De får også rått kjøttbein. I forige uke var tispa mi til helsesjekk og da viste det seg at hun hadde litt forlite proteiner i blodet, så kanskje jeg skal gi henne egg. Men jeg lurer på om blodpulver også kan gi litt mer proteiner?

Bare å sende en mail til de, så får du en liten brosjyre med hva de forskjellige fôrene inneholder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forer med V&H nr. 33, for det er vist det som inneholder mest fett, etter som jeg har hørt da. V&H sine hjemmesider opplyser ikke hvor mye av de forskjellige næringsstoffer fôret innholder (noe jeg syntes de burde). Hundene mine er veldig aktive og trenger endel fett, men får de for mye får de problemer med magen (diare). Jeg forsøkte en periode med Balto som tillegg, men det ble for mye fett. De får også rått kjøttbein. I forige uke var tispa mi til helsesjekk og da viste det seg at hun hadde litt forlite proteiner i blodet, så kanskje jeg skal gi henne egg. Men jeg lurer på om blodpulver også kan gi litt mer proteiner?

V&H finnes nå også i en utgave for spesielt aktive hunder. Jeg tror det heter V&H Sprint, eller noe i den duren. Jeg har ikke prøvd det til mine hunder ennå, men skal bestille det neste gang fryseren er tom.

Hva slags ekstra fett har du forsøkt? Du bør prøve å øke fettinnholdet i maten ganske langsomt, for da vennes magen til det. Det er forresten ikke diaré, men løsmage. Diaré skyldes mageinfeksjon, mens løsmage oftest skyldes uvant mat - eller mat som rett og slett går raskt gjennom systemet. Omtrent sånn som bønner gjør for oss mennesker... :)

For lite proteiner, sier du? Egg er en strålende proteinkilde. Blodpulver funker også bra. Men du trenger ikke å bruke masse penger på blodpulver - du kan heller gi kjøtt og/eller innmat.

Du bor i Hakadal, ikke sant? Jeg bor i Nannestad - på andre siden av Romeriksåsen, med andre ord. Det er omlag 5,5 mil å kjøre hit fra Standal hundepensjonat. Jeg kjøper slakteavskjær og innmat direkte fra slakteri, men jeg må bestille store mengder hver gang. Mer enn jeg trenger til mine egne hunder, så jeg bestiller for noen venner også. Hvis du ikke synes det er altfor langt, så kan du komme hit og gå amok i fryserne mine. Akkurat nå inneholder de griselabber, svor, bein, hjerter, lever, nyrer, og masse flott talg. Hjerter, lever og nyrer er fabelaktige proteinkilder, og labber, svor og talg er strålende fettkilder. Alt i alt burde det være nok til et passelig stort bikkjeparty... :icon_fun:

Tilsetter du de vannløselige vitaminen hvis hundene hverken får frukt eller grønnsaker?

Nei, jeg tilsetter ingenting. Kjøtt, innmat, fett og bein inneholder alt hundene trenger av vitaminer, både fett- og vannløselige.

...løpshunder (sprintere) er kan med fordel få lettilgjelige karbohydrater i fôret.

De har liten nytte av karbohydrater, for animalsk fett inneholder alt de behøver av energi. "Langdistansehunder" (dvs. trekkhunder) som arbeider under langvarige og ekstreme forhold, kan ha nytte av et karbohydrat (jeg husker ikke i farten hva akkurat det karbohydratet het) i små mengder etter en lang løpsøkt, mens sprintere (mynder) ikke trenger noe annet enn det de vanligvis spiser, så lenge det inneholder nok proteiner og fett til å dekke deres normale ernæringsmessige behov.

Tidligere trodde man at "carbo loading" funket for hunder fordi det funker for mennesker, men det har vist seg at det ikke stemmer. Hundene fungerer bedre på fett enn på karbohydrater fordi fordøyelsessystemet deres er tilpasset dette, mens ekstrem-atletene i trekkhundmiljøet gjerne kan få lettfordøyelige karbohydrater når de jobber hardt. De presses tross alt helt til grensen av hva hunder kan klare, og de jobber i timesvis om gangen.

Dobbeltpost brug siteringsfunktionen mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har liten nytte av karbohydrater, for animalsk fett inneholder alt de behøver av energi. "Langdistansehunder" (dvs. trekkhunder) som arbeider under langvarige og ekstreme forhold, kan ha nytte av et karbohydrat (jeg husker ikke i farten hva akkurat det karbohydratet het) i små mengder etter en lang løpsøkt, mens sprintere (mynder) ikke trenger noe annet enn det de vanligvis spiser, så lenge det inneholder nok proteiner og fett til å dekke deres normale ernæringsmessige behov.

Tidligere trodde man at "carbo loading" funket for hunder fordi det funker for mennesker, men det har vist seg at det ikke stemmer. Hundene fungerer bedre på fett enn på karbohydrater fordi fordøyelsessystemet deres er tilpasset dette, mens ekstrem-atletene i trekkhundmiljøet gjerne kan få lettfordøyelige karbohydrater når de jobber hardt. De presses tross alt helt til grensen av hva hunder kan klare, og de jobber i timesvis om gangen.

Ja... men mynder er i en særtilstand fordi de er sprintere. Over lengre/normale distanser vil hunden benytte seg av fett som energikilde, men i korte eksplosive løp brukes glukose som energikilde.

Er usikker på detaljene, en stund siden jeg hadde om dette, men det kan sjekkes. Kan du referere til artikler eller lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... men mynder er i en særtilstand fordi de er sprintere. Over lengre/normale distanser vil hunden benytte seg av fett som energikilde, men i korte eksplosive løp brukes glukose som energikilde.

Er usikker på detaljene, en stund siden jeg hadde om dette, men det kan sjekkes. Kan du referere til artikler eller lignende?

Hunder produserer glukose selv fra fett. Forskning på greyhounds har vist at de fungerer bedre på fett enn på tilskudd av glukose. Glukosen fører til et voldsomt hopp i blodsukkeret, med et like voldsomt kræsj rett etterpå. Hvis man ikke gir glukosen på nøyaktig riktig tidspunkt, kan kræsjet komme mens hunden løper. Da kan man bare glemme å delta på neste løpsrunde.

Referanse: "Sighthounds Afield", av Denise Como. ISBN 1-4184-3822-7. Como driver selv med lure coursing og rundbaneløp, og hun viser til forskning både på løpsmynder og på sledehunder.

Jeg selv gir littegrann fett kjøtt uten bein (f.eks. utbeinet svineribbe) om morgenen på løpsdagen, og også noen småbiter av det samme mellom løpene. Etter at vi kommer hjem gir jeg et mer substansielt måltid, f.eks. fårikålkjøtt av sau, eller V&H med litt ekstra fett. Det funker veldig bra for mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder produserer glukose selv fra fett. Forskning på greyhounds har vist at de fungerer bedre på fett enn på tilskudd av glukose. Glukosen fører til et voldsomt hopp i blodsukkeret, med et like voldsomt kræsj rett etterpå. Hvis man ikke gir glukosen på nøyaktig riktig tidspunkt, kan kræsjet komme mens hunden løper. Da kan man bare glemme å delta på neste løpsrunde.

Hm.. hvertfall glycrolet fra fett kan gå inn i glukoneogenesen men fettsyrene kan meg bekjent ikke brukes direkte i glukosedanning. Proteiner, eller rettere sagt amiosyrene i alle fall kan omdannes til glukose.

Jeg så at boka var relativt ny (2004), er det en nyere utgave av en eldre bok eller er den skrevet i 2004. Har du referanse på studiene det refereres til i boka? (Er jo de som er virkelig interessant her...)

Dette må undersøkes! Ernæring er ikke mitt hovedfelt, så jeg må forhøre meg med fagfolket før jeg kommer tilbake til saken :)

Så vidt jeg vet undersøker man nå, har gjort eller skal hvorvidt langdistanse trekkhunder har nytte av karbohydrater - for slik du påpekte tidligere ser det ut til at de kan ha det ved ekstreme påkjenninger, men jeg mente å huske at sprintere(mynder) også hadde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[quote name='Moghrebi' date='00:54 - 10.01.2008' post='452798'

Hva slags ekstra fett har du forsøkt? Du bør prøve å øke fettinnholdet i maten ganske langsomt, for da vennes magen til det. Det er forresten ikke diaré, men løsmage. Diaré skyldes mageinfeksjon, mens løsmage oftest skyldes uvant mat - eller mat som rett og slett går raskt gjennom systemet. Omtrent sånn som bønner gjør for oss mennesker... :)

Du bor i Hakadal, ikke sant? Jeg bor i Nannestad - på andre siden av Romeriksåsen, med andre ord. Det er omlag 5,5 mil å kjøre hit fra Standal hundepensjonat. Jeg kjøper slakteavskjær og innmat direkte fra slakteri, men jeg må bestille store mengder hver gang. Mer enn jeg trenger til mine egne hunder, så jeg bestiller for noen venner også. Hvis du ikke synes det er altfor langt, så kan du komme hit og gå amok i fryserne mine. Akkurat nå inneholder de griselabber, svor, bein, hjerter, lever, nyrer, og masse flott talg. Hjerter, lever og nyrer er fabelaktige proteinkilder, og labber, svor og talg er strålende fettkilder. Alt i alt burde det være nok til et passelig stort bikkjeparty..

Jeg har forsøkt Balto som tillegg, det inneholder 40% myseprotein og 60% animalsk, marint og vegitabilskt fett. De fikk 125gr om dagen, men som sagt de fikk...eh løs mage (det var det jeg mente da.. :) ) de begynte å gå ned i vekt og fikk dårlig pels. Det kan også tenkes at de ikke tålte myseproteinet. Jeg blandet dette i tørrfôret. Men jeg har som sagt gått over til V&H, og alt har retta seg.

Ja, jeg bor i Hakadal, rett ved Standal faktisk.

Kjempefin om jeg kan få kjøpt slakteavfall av deg :rolleyes: Send meg en pm da om når det passer at jeg kan komme :-)

(uff.. surra vist litt med quoten)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tosa, jeg får ikke sendt deg PM mer. Har du endret innstillingene? Du sendte meg en PM og ba om svar, men jeg får ikke svart fordi det står at du har reservert deg mot PM. :-)

Jeg kan bestille alt du måtte ønske fra slakteriet, forresten. Bare send meg en epost på inkhuldra (alfakrøll) hotmail (punktum) no og skriv hva du vil ha.

Hm.. hvertfall glycrolet fra fett kan gå inn i glukoneogenesen men fettsyrene kan meg bekjent ikke brukes direkte i glukosedanning. Proteiner, eller rettere sagt amiosyrene i alle fall kan omdannes til glukose.

Helt korrekt! Godt at du så det. Selvfølgelig er det aminosyrer, og ikke fett, som omdannes til glukose.

Jeg så at boka var relativt ny (2004), er det en nyere utgave av en eldre bok eller er den skrevet i 2004. Har du referanse på studiene det refereres til i boka? (Er jo de som er virkelig interessant her...)

Boka er en utvidet versjon av en tidligere utgave. Den er på hele 645 sider! Forfatteren viser til Dr Engel, Beyer, Zink, Gillette, osv. Sitater fra deres undersøkelser er strødd gjennom boka, og jeg orker ikke å gå gjennom hele greia! Men her er noen:

Zink, M. Christine : Peak Performance - Coaching the Canine Athlete, 1997

Grandjeahn, D : Nutrition of Racing and Working Dogs, part 2: Determination of Energy Requirement and the Nutritional Impact of Stress - Compendium of Continuing Education, 1992

Blood & Studdert : Bailliere's Comprehensive Veterinary Dictionary, 1988

Engel, Harold N. : Fueling the Competitive Fire, AKC Gazette, oct. 1999

Runyan, Joe : The Science of Excel and Kasco, 2001

Kohnke, J.R. : Feeding Racing Greyhounds, Greyhound Review, 1992

Gilette, Robert L. : Feeding the Canine Athlete for Optimal Performance, 1999

osv, osv, osv

Dette må undersøkes! Ernæring er ikke mitt hovedfelt, så jeg må forhøre meg med fagfolket før jeg kommer tilbake til saken :D

Så vidt jeg vet undersøker man nå, har gjort eller skal hvorvidt langdistanse trekkhunder har nytte av karbohydrater - for slik du påpekte tidligere ser det ut til at de kan ha det ved ekstreme påkjenninger, men jeg mente å huske at sprintere(mynder) også hadde det.

Ernæring er et utrolig interessant felt, og man må jo bare elske internett! Det er utrolig mye å lære hvis man bare vet hva man skal se etter. Sjekk for eksempel denne: http://www.sportsvet.com/.

Forskjellen på løpsmynder og trekkhunder/jakthunder tilsvarer forskjellen på sprintidrettsutøvere og maratonløpere. En sprinter tar ut alt av krefter i én vanvittig spurt, mens en maratonløper må spare kreftene for å holde ut over lange distanser. I tillegg må man ta høyde for sånne ting som temperatur, mulighetene for å ta pauser, osv. Forskning på sledehunder sier lite om energibehovet til vanlige hunder, og sledehundenes krav kan i liten grad brukes som eksempel for hva ordinære hunder trenger. Og siden mynder i Norge er kjæledyr, og ikke "profesjonelle" veddeløpshunder, har de mer til felles med vanlige hunder enn med hardt arbeidende trekkhunder. Men også de helt profesjonelle veddeløpsmyndene, som bor i enorme, oppvarmede kenneler og trenes aktivt kun med tanke på sprint, har ganske ulike behov i forhold til trekkhunder som trekker sleder i timesvis og sover utendørs eller i uoppvarmede kenneler.

*dobbelpost, husk redigeringsfunksjonen, slått sammen av mod Tijon*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...