Gå til innhold
Hundesonen.no

Rått kjøtt


C.J

Recommended Posts

Poenget med at sprintere (veddeløp - ikke trekk) fôres på vesentlig mer karbohydrater er at de ikke benytter seg av fettreserver i kroppen.

For alle hunder (sikkert andre pattedyr også) gjelder dette: de første minuttene man er i aktivitet bruker man karbohydrater - veddeløpshunder og trekkhunder, bestemors sofa'pynt' og alle andre). Veddeløpshunder er i ekstrem aktivitet over relativt kort tid - dvs at kroppen vil ikke (under løp iallefall) trenge å benytte seg av evt fettreserver. En sledehund vil etter en viss tid gå over på å benytte fettreservene i kroppen som energikilde. De karbohydratene trekkhundene bruker i starten er i hovedsak (om hunden fungerer som den skal) tilstrekkelig omdannet fra protein (og fett) i glukoneogenesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med at sprintere (veddeløp - ikke trekk) fôres på vesentlig mer karbohydrater er at de ikke benytter seg av fettreserver i kroppen.

For alle hunder (sikkert andre pattedyr også) gjelder dette: de første minuttene man er i aktivitet bruker man karbohydrater - veddeløpshunder og trekkhunder, bestemors sofa'pynt' og alle andre). Veddeløpshunder er i ekstrem aktivitet over relativt kort tid - dvs at kroppen vil ikke (under løp iallefall) trenge å benytte seg av evt fettreserver. En sledehund vil etter en viss tid gå over på å benytte fettreservene i kroppen som energikilde. De karbohydratene trekkhundene bruker i starten er i hovedsak (om hunden fungerer som den skal) tilstrekkelig omdannet fra protein (og fett) i glukoneogenesen.

Ja, men så lenge en veddeløpshund får nok næring i sitt vanlige fôr, trenger man ikke å "carbo-loade" den for den ekstremt korte arbeidsøkta på banen. Løpet er over på få sekunder. En jakthund i sesongen trenger langt mer energi enn en løpsmynde som løper to runder på en dag, og neppe jobber mer enn en gang i uka.

Fra "The Science of Excel and Kasco", av Joe Runyan (2001): "[...] we have gone through periods when we thought glycogen loading only, that is the feeding of high carbohydrate rations, which has been popular with human athletes, would benefit dogs. Today we realize that high fat, low carbohydrate diets are actualle better for canine athletes."

Hunder som får "komplette" fôr uten noen variasjon, trenger en seksukers periode for å venne seg til større endringer i maten. Skal man fôre for best mulig styrke og utholdenhet, må man gjøre det på lang sikt. Det hjelper ikke å gi fôr for normalt aktive hunder, og så stappe i dem et eller annet høyenergi-tilskudd i forbindelse med arbeidsøktene. Jeg for min del fôrer sjelden med de samme råvarene flere dager på rad - jeg foretrekker å gi mest mulig variasjon, og jeg øker fettmengden når hundene er mye i aktivitet (eller når det er veldig kaldt).

Hadde jeg hatt jakthunder, ville jeg økt fettmengden i jaktsesongen, men jeg ville startet med både det og den fysiske kondisjoneringen i god tid før sesongen startet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg egentølig helt enig med deg Moghrebi, men... Det karbohydratet som en veddeløpshund bruker det ene minuttet den er i aktivitet kommer IKKE fra reservene i kroppene, men er glukose i blodet. Det er akkurat det samme som gjelder for jakt/trekkhunder den første tiden de er i aktivitet. forskjellen er at veddeløpshunder aldri kommer så lang som at kroppen får omdannet proteiner og fett til karbohydrater under aktivitet.

Jeg vil tro at dersom en hund går ETT løp i uka har det ingen betydning for prestasjonen om den fôret med eller uten karbohydrater. Forskjellene kommer nok hos hunder som trenes hardt daglig og som går tre løp på løpsdager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg egentølig helt enig med deg Moghrebi, men... Det karbohydratet som en veddeløpshund bruker det ene minuttet den er i aktivitet kommer IKKE fra reservene i kroppene, men er glukose i blodet. Det er akkurat det samme som gjelder for jakt/trekkhunder den første tiden de er i aktivitet. forskjellen er at veddeløpshunder aldri kommer så lang som at kroppen får omdannet proteiner og fett til karbohydrater under aktivitet.

Jeg vil tro at dersom en hund går ETT løp i uka har det ingen betydning for prestasjonen om den fôret med eller uten karbohydrater. Forskjellene kommer nok hos hunder som trenes hardt daglig og som går tre løp på løpsdager...

Mine to sloughis er sprintere, og de går løse her på småbruket hvor jeg bor. De løper så mye de måtte orke utpå kornåkeren. Dette er en rase som er sprintjegere, ikke veddeløpshunder, og deres "sprint-rekkevidde" er langt større enn for tradisjonelle veddeløpsmynder. De velger likevel å gi seg etter noen få minutters sprint, for da er de godt fornøyde. Hvis jeg har dem løs på tur, løper de i langt lavere hastighet - nesten så sakte at "ikke-mynder" kunne fulgt dem... :P Og da holder de ut i timesvis.

Forskjellen på kortdistanse-sprint og "tur-løping" er at det første er en såkalt "anaerobisk" aktivitet, mens det andre er en "aerobisk" aktivitet. Sprint (anaerobisk aktivitet) er avhengig av forbrenning av muskel- og lever-glykogen (glukose lagres i musklene og leveren i form av glykogen). Glykogen-lagrene økes ved regelmessig trening, OG man kan også øke dem ved å gi en diett med mye karbohydrat eller fett.

Men, så var det detaljene da... (oversatt fra Sighthounds Afield, side 518):

Forskning utført av Dr. Arleigh Reynolds, Dr. Gregory Reinhart og andre, har vist at hunder som trenes og gis høykarbo-dietter, også brukte opp mer glykogen ved sprinting. De "gikk tom for bensin" og hadde høye melkesyrenivåer. Dette er grunnen til at man ikke skal karbo-pakke sprintere - ja, de vil danne mer glykogen, men de vil også bruke mer glykogen og produsere mer melkesyre.

Forskningen viste at hunder som spiste mye fett, forbrukte glykogen betydelig langsommere. Ved å fôre med mye fett, både under anaerobisk og aerobisk trening, trener man hundens muskler til å forbrenne fett mer effektivt, og til å spare på glykogenlagrene.

Selve treningen i seg selv gir hunden større kapasitet til å lagre glykogen enn både fett- og karbohydratrike dietter, men en fettrik diett gjør hunden i stand til å bruke den lagrede glykogenmengden mer effektivt.

----------

Sprint-hunderaser har betydelig større mengder sprint-muskler (raskt sammentrekkbare muskelfibre) enn "normale" hunderaser. De har også større hjerte og lunger i forholdt til kroppsstørrelsen, og de har mindre fettlagere i kroppen. Dette gjør at det er vanskelig å sammenligne mynder med andre hunderaser når det gjelder optimal fysisk prestasjon.

Den beste måten å holde en sprint-hund i optimal form, er ved å gi en ganske fett- og proteinrik diett, unngå karbohydrater, og trene hunden regelmessig - både i sesongen og ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og alle hunder er anaerobe ved start på aktivitet!

Vi er enige... og jeg skal ikke krangle på at man ikke kan råfôre sprintere, men jeg har lest at prestasjonen på "proffe" sprintere er bedre når de fôres på en diet med karbohydrater. -i motsetning til trekkhunder som presterer mye dårligere når de fôres med karbohydrater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå nærmer det seg 1,5 år siden det ble stille i huset, og det er på tide at noen andre får glede av hundeutstyret og bøkene jeg har. Her er Finn-annonsene jeg har lagt ut: Hurtta Lifeguard sele rosa, størrelse 90, ubrukt: https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/390107305 Diverse apportbukker, rosa rute med hvitt bånd og neseprøver: https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/390101594 Diverse hundebøker: https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/388869585 Jeg har et pent brukt tøybur til salgs. Det har vært brukt 5-6 ganger på utstillinger og konkurranser til groenendael-tispe. Kan hentes i bergensområdet. Ta kontakt om du er interessert, så sender jeg bilder og detaljer. Jeg har også Vari Kennel Ultra Fashion størrelse large til salgs. Må hentes i bergensområdet (sentrum/Åsane). Det er mye brukt, og har blant annet reist fra USA til Norge med hund i. Så det bærer preg av å være brukt. Ta kontakt om du vil vite mer om buret og få bilder av det. Det er denne fargen:
    • I prinsippet tenker jeg at så lenge det er en god raseklubb så har de en oversikt over oppdrettere som følger deres retningslinjer. Men det er mye rart i hundeverdenen, og det kan være ulike årsaker til at en oppdretter ikke er med der. Det er uansett et ok sted å starte, tenker jeg. Fikk ihvertfall et godt inntrykk av nettsidene deres og informasjonen der. Ellers finner du mange gode råd om både kjøp, kontakter og valpetiden om du søker litt rundt på forumet her. Det ligger mange år med samlet erfaring rundt om. Lykke til!
    • Tusen takk for tipset! Magefølelse er kjempevanskelig 😅 når er den reell, og når er det bare sider ved den andre parten man ikke setter pris på, og som man reagerer på?  Jeg kan nok bruke litt mer tid på puddelklubben sine sider. I dag blir det fort facebook og Instagram siden det er så visuelt og lett tilgjengelig, men går sikkert glipp av en del gode oppdrettere ved å ikke tenke at man kan ringe rundt litt.  Til mitt forsvar er det første gang jeg skal kjøpe rasehund, så jeg vet ikke helt hva jeg driver med 🙈
    • Shirkus er vel eneste jeg kommer på som jeg kjenner og synes virker bra. Jeg tenker at det er viktig å sette seg inn i RAS-dokumentet som skal ligge på NKK, og sjekke at en oppdretter følger både NKK og puddelklubben sine retningslinjer for avl, som et minimum. Det med magefølelse er vanskelig. Prøv å dra på aktivieter du evt. selv kunne tenke deg med puddel, og se hvem du møter der?
    • Hei dere! Jeg planlegger anskaffelse av storpuddel-valp. Vet noen om gode oppdrettere? Helst parti, rød, brun eller grå.  Har vært i kontakt med et par oppdrettere, men er litt usikker på magefølelsen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...