Gå til innhold
Hundesonen.no

Rått kjøtt


C.J

Recommended Posts

Poenget med at sprintere (veddeløp - ikke trekk) fôres på vesentlig mer karbohydrater er at de ikke benytter seg av fettreserver i kroppen.

For alle hunder (sikkert andre pattedyr også) gjelder dette: de første minuttene man er i aktivitet bruker man karbohydrater - veddeløpshunder og trekkhunder, bestemors sofa'pynt' og alle andre). Veddeløpshunder er i ekstrem aktivitet over relativt kort tid - dvs at kroppen vil ikke (under løp iallefall) trenge å benytte seg av evt fettreserver. En sledehund vil etter en viss tid gå over på å benytte fettreservene i kroppen som energikilde. De karbohydratene trekkhundene bruker i starten er i hovedsak (om hunden fungerer som den skal) tilstrekkelig omdannet fra protein (og fett) i glukoneogenesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med at sprintere (veddeløp - ikke trekk) fôres på vesentlig mer karbohydrater er at de ikke benytter seg av fettreserver i kroppen.

For alle hunder (sikkert andre pattedyr også) gjelder dette: de første minuttene man er i aktivitet bruker man karbohydrater - veddeløpshunder og trekkhunder, bestemors sofa'pynt' og alle andre). Veddeløpshunder er i ekstrem aktivitet over relativt kort tid - dvs at kroppen vil ikke (under løp iallefall) trenge å benytte seg av evt fettreserver. En sledehund vil etter en viss tid gå over på å benytte fettreservene i kroppen som energikilde. De karbohydratene trekkhundene bruker i starten er i hovedsak (om hunden fungerer som den skal) tilstrekkelig omdannet fra protein (og fett) i glukoneogenesen.

Ja, men så lenge en veddeløpshund får nok næring i sitt vanlige fôr, trenger man ikke å "carbo-loade" den for den ekstremt korte arbeidsøkta på banen. Løpet er over på få sekunder. En jakthund i sesongen trenger langt mer energi enn en løpsmynde som løper to runder på en dag, og neppe jobber mer enn en gang i uka.

Fra "The Science of Excel and Kasco", av Joe Runyan (2001): "[...] we have gone through periods when we thought glycogen loading only, that is the feeding of high carbohydrate rations, which has been popular with human athletes, would benefit dogs. Today we realize that high fat, low carbohydrate diets are actualle better for canine athletes."

Hunder som får "komplette" fôr uten noen variasjon, trenger en seksukers periode for å venne seg til større endringer i maten. Skal man fôre for best mulig styrke og utholdenhet, må man gjøre det på lang sikt. Det hjelper ikke å gi fôr for normalt aktive hunder, og så stappe i dem et eller annet høyenergi-tilskudd i forbindelse med arbeidsøktene. Jeg for min del fôrer sjelden med de samme råvarene flere dager på rad - jeg foretrekker å gi mest mulig variasjon, og jeg øker fettmengden når hundene er mye i aktivitet (eller når det er veldig kaldt).

Hadde jeg hatt jakthunder, ville jeg økt fettmengden i jaktsesongen, men jeg ville startet med både det og den fysiske kondisjoneringen i god tid før sesongen startet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg egentølig helt enig med deg Moghrebi, men... Det karbohydratet som en veddeløpshund bruker det ene minuttet den er i aktivitet kommer IKKE fra reservene i kroppene, men er glukose i blodet. Det er akkurat det samme som gjelder for jakt/trekkhunder den første tiden de er i aktivitet. forskjellen er at veddeløpshunder aldri kommer så lang som at kroppen får omdannet proteiner og fett til karbohydrater under aktivitet.

Jeg vil tro at dersom en hund går ETT løp i uka har det ingen betydning for prestasjonen om den fôret med eller uten karbohydrater. Forskjellene kommer nok hos hunder som trenes hardt daglig og som går tre løp på løpsdager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg egentølig helt enig med deg Moghrebi, men... Det karbohydratet som en veddeløpshund bruker det ene minuttet den er i aktivitet kommer IKKE fra reservene i kroppene, men er glukose i blodet. Det er akkurat det samme som gjelder for jakt/trekkhunder den første tiden de er i aktivitet. forskjellen er at veddeløpshunder aldri kommer så lang som at kroppen får omdannet proteiner og fett til karbohydrater under aktivitet.

Jeg vil tro at dersom en hund går ETT løp i uka har det ingen betydning for prestasjonen om den fôret med eller uten karbohydrater. Forskjellene kommer nok hos hunder som trenes hardt daglig og som går tre løp på løpsdager...

Mine to sloughis er sprintere, og de går løse her på småbruket hvor jeg bor. De løper så mye de måtte orke utpå kornåkeren. Dette er en rase som er sprintjegere, ikke veddeløpshunder, og deres "sprint-rekkevidde" er langt større enn for tradisjonelle veddeløpsmynder. De velger likevel å gi seg etter noen få minutters sprint, for da er de godt fornøyde. Hvis jeg har dem løs på tur, løper de i langt lavere hastighet - nesten så sakte at "ikke-mynder" kunne fulgt dem... :P Og da holder de ut i timesvis.

Forskjellen på kortdistanse-sprint og "tur-løping" er at det første er en såkalt "anaerobisk" aktivitet, mens det andre er en "aerobisk" aktivitet. Sprint (anaerobisk aktivitet) er avhengig av forbrenning av muskel- og lever-glykogen (glukose lagres i musklene og leveren i form av glykogen). Glykogen-lagrene økes ved regelmessig trening, OG man kan også øke dem ved å gi en diett med mye karbohydrat eller fett.

Men, så var det detaljene da... (oversatt fra Sighthounds Afield, side 518):

Forskning utført av Dr. Arleigh Reynolds, Dr. Gregory Reinhart og andre, har vist at hunder som trenes og gis høykarbo-dietter, også brukte opp mer glykogen ved sprinting. De "gikk tom for bensin" og hadde høye melkesyrenivåer. Dette er grunnen til at man ikke skal karbo-pakke sprintere - ja, de vil danne mer glykogen, men de vil også bruke mer glykogen og produsere mer melkesyre.

Forskningen viste at hunder som spiste mye fett, forbrukte glykogen betydelig langsommere. Ved å fôre med mye fett, både under anaerobisk og aerobisk trening, trener man hundens muskler til å forbrenne fett mer effektivt, og til å spare på glykogenlagrene.

Selve treningen i seg selv gir hunden større kapasitet til å lagre glykogen enn både fett- og karbohydratrike dietter, men en fettrik diett gjør hunden i stand til å bruke den lagrede glykogenmengden mer effektivt.

----------

Sprint-hunderaser har betydelig større mengder sprint-muskler (raskt sammentrekkbare muskelfibre) enn "normale" hunderaser. De har også større hjerte og lunger i forholdt til kroppsstørrelsen, og de har mindre fettlagere i kroppen. Dette gjør at det er vanskelig å sammenligne mynder med andre hunderaser når det gjelder optimal fysisk prestasjon.

Den beste måten å holde en sprint-hund i optimal form, er ved å gi en ganske fett- og proteinrik diett, unngå karbohydrater, og trene hunden regelmessig - både i sesongen og ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og alle hunder er anaerobe ved start på aktivitet!

Vi er enige... og jeg skal ikke krangle på at man ikke kan råfôre sprintere, men jeg har lest at prestasjonen på "proffe" sprintere er bedre når de fôres på en diet med karbohydrater. -i motsetning til trekkhunder som presterer mye dårligere når de fôres med karbohydrater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...