Gå til innhold
Hundesonen.no

PRA?


Turnip

Recommended Posts

Etter endel veterinærbesøk med synet til Mike så har flere veterinærer mistenk at han kanskje har PRA. Symptomene er at han har store pupiler hele tiden, like store i sterkt lys som i mørket, pupilene er også "grå-aktig", han ser svært dårlig i mørket, dog endel bedre på dagtid. Han ser ikke ting så godt på avstand, men bedre på 1-2 meters hold. Har bestilt time til øyenlysning, men er det den eneste måten å finne ut om han har PRA på? Kan symptomene kanskje tyde på at han har noe ennet?

Kan hunden fungere i det daglige hvis han har PRA? Hvordan kan jeg evt vurdere dette? Blir de alltid helt blinde av PRA?

Har lest litt på nettet om dette, men ikke funnet så veldig mange utfyllende linker om dette.

Generelt er han veldig fin om dagen, rolig på tur, og stresser ikke så mye med passeringer lenger eller bryr seg med alt som er rundt han. Men kan det være fordi han ikke ser alt som er rundt han`??

Ble mange spørsmål her.. Men er litt i villrede ang dette. Vet noen forresten hvor mye en øyenlysning koster?

Takker for alle svar :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sakset dette fra puddelklubbens helsesider:

PRA (PROGRESSIV RETINAL ATROFI:

Symptomene på PRA er at man først merker redusert syn i mørket og etter hvert nattblindhet. Dette kommer av at PRA først affiserer netthinnens staver som er de cellene som oppfatter det svake lyset i skumring og demring, og ellers når lysforholdene er dårlige. Redusert synsoppfatning fører til at øyet prøver å utnytte lyset best mulig ved hjelp av pupilldilatasjon, som betyr at hunden får store pupiller som ikke engang trekker seg sammen i sterkt lys. Dette, sammen med en økt refleks på netthinnen, fører til at hunden i spesielle lysforhold får skinnende øyne i grønt eller gult. Siste fase i denne utviklingen er blindhet. I tillegg opptrer sekundær katarakt (grå stær), som følge av PRA. Utviklingen av sykdommen etablerer seg med redusert syn mellom 2-5 års alder. Utviklingen til blindhet tar vanligvis 1-3 år, slik at hunden som regel vil bli blind ved 3-8 års alder. PRA medfører ikke smerte eller annet ubehag i øyet. PRA nedarves recessivt og begge foreldrene må være bærere eller syke for at sykdommen skal slå ut. Det finnes ingen behandling for PRA. PRA-hund og kjente bærere skal ikke brukes i avl.

GENTEST PÅ PRCD TYPEN AV PRA:

Man kan nå gjennom OptiGen teste på genet til PRCD typen på PRA .

Testen gir svar på om hunden er fri for, bærer av eller affisert av PRA.

Resultatene er følgende:

Normal/Clear : Fri, kommer ikke til å utvikle PRCD typen av PRA.

Carrier : Bærer, men kommer ikke til å utvikle PRCD typen av PRA.

Affected : Kommer til å utvikle PRCD typen av PRA.

Det er også mye annen informasjon tilgjengelig på nett blant annet her: http://www.poodleclubofamerica.org/health.htm#pra

Mvh LivB

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fungere i det daglige hvis han har PRA? Hvordan kan jeg evt vurdere dette? Blir de alltid helt blinde av PRA?

Enkelt forklart:

PRA er såkalt simpelt ressessivt nedarvet og man trenger genet fra begge foreldre. Du kan si man har to gener av PRA, de ressessive og de dominante. Arver hundet et dominant og et ressessivt gen, blir den bærer men utvikler ikke sykdommen selv, da det dominerende genet styrer over det ressessive. Har hunden arvet to ressessive utvikler den PRA og blir etter hvert helt blind, ja. Dette er også den "eneste" plagen ved PRA, hunden har ikke vondt eller noe.

Lykke til med hunden din...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti folk som har blinde hunder som klarer seg utmerket, selv om de må tas visse hensyn til, og andre som har avlivet hunder i ferd med å bli blinde fordi de ble utrygge og viste atferd som begynte å bli ganske utrivelig.

Det som jeg har lest, er vel at det for det første er forskjell på det å være født blind og det å utvikle det - og igjen om hunden utvikler det langsomt (gradvis), eller brått. Så kommer det an på hundens psyke, om den er trygg og stødig og takler å miste en sans, eller om den føler seg mer utsatt. Dette vil kanskje ha noe med hvor man bor også; bor man på en gård der omgivelsene er de samme og det er lite nytt, vil det kanskje være enklere å forholde seg til det enn et bymiljø der det stadig vekk er nye lyder, nye hunder, nye ting. Da tror jeg ansvaret til eier blir veldig stort; man må være fullstendig "garantist" for trygghet i mine øyne.

Så dersom det er PRA, så er det i grunnen bare å vente og se hvordan hunden takler det - og så ta valgene da.

Litt om det å ha en blind hund som jeg fant i forbifarten:

http://www.dummies.com/WileyCDA/DummiesArticle/id-5325.html

http://www.rollingdogranch.org, som er et shelter for handikappede dyr, blant annet hunder. Der står det endel historier om hunder, http://www.rollingdogranch.org/dogs/index.html. Der står det om rottweileren Helen;

"Of all our blind dogs, Helen is the least sure of herself and the most tentative in her movement. She clearly is one of those dogs who went blind as an adult and is still learning to adjust to the darkness. She has both progressive retinal atrophy and cataracts. Her loss of vision is so complete that she can't see shadows or the difference between light and dark. As a result, she is very careful and deliberate in her steps. She almost tip-toes around the house and yard."

Så har du andre som takler ting annerledes: http://www.rollingdogranch.org/dogs/widget.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...