PRA?

[Turnip]

Etter endel veterinærbesøk med synet til Mike så har flere veterinærer mistenk at han kanskje har PRA. Symptomene er at han har store pupiler hele tiden, like store i sterkt lys som i mørket, pupilene er også "grå-aktig", han ser svært dårlig i mørket, dog endel bedre på dagtid. Han ser ikke ting så godt på avstand, men bedre på 1-2 meters hold. Har bestilt time til øyenlysning, men er det den eneste måten å finne ut om han har PRA på? Kan symptomene kanskje tyde på at han har noe ennet?

Kan hunden fungere i det daglige hvis han har PRA? Hvordan kan jeg evt vurdere dette? Blir de alltid helt blinde av PRA?

Har lest litt på nettet om dette, men ikke funnet så veldig mange utfyllende linker om dette.

Generelt er han veldig fin om dagen, rolig på tur, og stresser ikke så mye med passeringer lenger eller bryr seg med alt som er rundt han. Men kan det være fordi han ikke ser alt som er rundt han`??

Ble mange spørsmål her.. Men er litt i villrede ang dette. Vet noen forresten hvor mye en øyenlysning koster?

Takker for alle svar

[Lemen]

Jeg sakset dette fra puddelklubbens helsesider:

PRA (PROGRESSIV RETINAL ATROFI:

Symptomene på PRA er at man først merker redusert syn i mørket og etter hvert nattblindhet. Dette kommer av at PRA først affiserer netthinnens staver som er de cellene som oppfatter det svake lyset i skumring og demring, og ellers når lysforholdene er dårlige. Redusert synsoppfatning fører til at øyet prøver å utnytte lyset best mulig ved hjelp av pupilldilatasjon, som betyr at hunden får store pupiller som ikke engang trekker seg sammen i sterkt lys. Dette, sammen med en økt refleks på netthinnen, fører til at hunden i spesielle lysforhold får skinnende øyne i grønt eller gult. Siste fase i denne utviklingen er blindhet. I tillegg opptrer sekundær katarakt (grå stær), som følge av PRA. Utviklingen av sykdommen etablerer seg med redusert syn mellom 2-5 års alder. Utviklingen til blindhet tar vanligvis 1-3 år, slik at hunden som regel vil bli blind ved 3-8 års alder. PRA medfører ikke smerte eller annet ubehag i øyet. PRA nedarves recessivt og begge foreldrene må være bærere eller syke for at sykdommen skal slå ut. Det finnes ingen behandling for PRA. PRA-hund og kjente bærere skal ikke brukes i avl.

GENTEST PÅ PRCD TYPEN AV PRA:

Man kan nå gjennom OptiGen teste på genet til PRCD typen på PRA .

Testen gir svar på om hunden er fri for, bærer av eller affisert av PRA.

Resultatene er følgende:

Normal/Clear : Fri, kommer ikke til å utvikle PRCD typen av PRA.

Carrier : Bærer, men kommer ikke til å utvikle PRCD typen av PRA.

Affected : Kommer til å utvikle PRCD typen av PRA.

Det er også mye annen informasjon tilgjengelig på nett blant annet her: http://www.poodleclubofamerica.org/health.htm#pra

Mvh LivB

[Caroline]

Og en øyelysning koster fra 500-700.. Tror jeg betalte 650 på Oslo Dyreklinikk i oktober.

[Turnip]

Takk for utfyllende informasjon, ser ut som han har de symptomene som kan tilsvare PRA som veterinærene har sagt. Får bare håpe på det beste.

[29a]

fungere i det daglige hvis han har PRA? Hvordan kan jeg evt vurdere dette? Blir de alltid helt blinde av PRA?

Enkelt forklart:

PRA er såkalt simpelt ressessivt nedarvet og man trenger genet fra begge foreldre. Du kan si man har to gener av PRA, de ressessive og de dominante. Arver hundet et dominant og et ressessivt gen, blir den bærer men utvikler ikke sykdommen selv, da det dominerende genet styrer over det ressessive. Har hunden arvet to ressessive utvikler den PRA og blir etter hvert helt blind, ja. Dette er også den "eneste" plagen ved PRA, hunden har ikke vondt eller noe.

Lykke til med hunden din...

[akela]

Jeg har vært borti folk som har blinde hunder som klarer seg utmerket, selv om de må tas visse hensyn til, og andre som har avlivet hunder i ferd med å bli blinde fordi de ble utrygge og viste atferd som begynte å bli ganske utrivelig.

Det som jeg har lest, er vel at det for det første er forskjell på det å være født blind og det å utvikle det - og igjen om hunden utvikler det langsomt (gradvis), eller brått. Så kommer det an på hundens psyke, om den er trygg og stødig og takler å miste en sans, eller om den føler seg mer utsatt. Dette vil kanskje ha noe med hvor man bor også; bor man på en gård der omgivelsene er de samme og det er lite nytt, vil det kanskje være enklere å forholde seg til det enn et bymiljø der det stadig vekk er nye lyder, nye hunder, nye ting. Da tror jeg ansvaret til eier blir veldig stort; man må være fullstendig "garantist" for trygghet i mine øyne.

Så dersom det er PRA, så er det i grunnen bare å vente og se hvordan hunden takler det - og så ta valgene da.

Litt om det å ha en blind hund som jeg fant i forbifarten:

http://www.dummies.com/WileyCDA/DummiesArticle/id-5325.html

http://www.rollingdogranch.org, som er et shelter for handikappede dyr, blant annet hunder. Der står det endel historier om hunder, http://www.rollingdogranch.org/dogs/index.html. Der står det om rottweileren Helen;

"Of all our blind dogs, Helen is the least sure of herself and the most tentative in her movement. She clearly is one of those dogs who went blind as an adult and is still learning to adjust to the darkness. She has both progressive retinal atrophy and cataracts. Her loss of vision is so complete that she can't see shadows or the difference between light and dark. As a result, she is very careful and deliberate in her steps. She almost tip-toes around the house and yard."

Så har du andre som takler ting annerledes: http://www.rollingdogranch.org/dogs/widget.html

[Aussieglis]

Så utrolig leit om han har PRA. Syns dere har slitt med alt, alt alt for mye...