Gå til innhold
Hundesonen.no

PRA?


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Etter endel veterinærbesøk med synet til Mike så har flere veterinærer mistenk at han kanskje har PRA. Symptomene er at han har store pupiler hele tiden, like store i sterkt lys som i mørket, pupilene er også "grå-aktig", han ser svært dårlig i mørket, dog endel bedre på dagtid. Han ser ikke ting så godt på avstand, men bedre på 1-2 meters hold. Har bestilt time til øyenlysning, men er det den eneste måten å finne ut om han har PRA på? Kan symptomene kanskje tyde på at han har noe ennet?

Kan hunden fungere i det daglige hvis han har PRA? Hvordan kan jeg evt vurdere dette? Blir de alltid helt blinde av PRA?

Har lest litt på nettet om dette, men ikke funnet så veldig mange utfyllende linker om dette.

Generelt er han veldig fin om dagen, rolig på tur, og stresser ikke så mye med passeringer lenger eller bryr seg med alt som er rundt han. Men kan det være fordi han ikke ser alt som er rundt han`??

Ble mange spørsmål her.. Men er litt i villrede ang dette. Vet noen forresten hvor mye en øyenlysning koster?

Takker for alle svar :brr:

Skrevet

Jeg sakset dette fra puddelklubbens helsesider:

PRA (PROGRESSIV RETINAL ATROFI:

Symptomene på PRA er at man først merker redusert syn i mørket og etter hvert nattblindhet. Dette kommer av at PRA først affiserer netthinnens staver som er de cellene som oppfatter det svake lyset i skumring og demring, og ellers når lysforholdene er dårlige. Redusert synsoppfatning fører til at øyet prøver å utnytte lyset best mulig ved hjelp av pupilldilatasjon, som betyr at hunden får store pupiller som ikke engang trekker seg sammen i sterkt lys. Dette, sammen med en økt refleks på netthinnen, fører til at hunden i spesielle lysforhold får skinnende øyne i grønt eller gult. Siste fase i denne utviklingen er blindhet. I tillegg opptrer sekundær katarakt (grå stær), som følge av PRA. Utviklingen av sykdommen etablerer seg med redusert syn mellom 2-5 års alder. Utviklingen til blindhet tar vanligvis 1-3 år, slik at hunden som regel vil bli blind ved 3-8 års alder. PRA medfører ikke smerte eller annet ubehag i øyet. PRA nedarves recessivt og begge foreldrene må være bærere eller syke for at sykdommen skal slå ut. Det finnes ingen behandling for PRA. PRA-hund og kjente bærere skal ikke brukes i avl.

GENTEST PÅ PRCD TYPEN AV PRA:

Man kan nå gjennom OptiGen teste på genet til PRCD typen på PRA .

Testen gir svar på om hunden er fri for, bærer av eller affisert av PRA.

Resultatene er følgende:

Normal/Clear : Fri, kommer ikke til å utvikle PRCD typen av PRA.

Carrier : Bærer, men kommer ikke til å utvikle PRCD typen av PRA.

Affected : Kommer til å utvikle PRCD typen av PRA.

Det er også mye annen informasjon tilgjengelig på nett blant annet her: http://www.poodleclubofamerica.org/health.htm#pra

Mvh LivB

Skrevet
fungere i det daglige hvis han har PRA? Hvordan kan jeg evt vurdere dette? Blir de alltid helt blinde av PRA?

Enkelt forklart:

PRA er såkalt simpelt ressessivt nedarvet og man trenger genet fra begge foreldre. Du kan si man har to gener av PRA, de ressessive og de dominante. Arver hundet et dominant og et ressessivt gen, blir den bærer men utvikler ikke sykdommen selv, da det dominerende genet styrer over det ressessive. Har hunden arvet to ressessive utvikler den PRA og blir etter hvert helt blind, ja. Dette er også den "eneste" plagen ved PRA, hunden har ikke vondt eller noe.

Lykke til med hunden din...

Skrevet

Jeg har vært borti folk som har blinde hunder som klarer seg utmerket, selv om de må tas visse hensyn til, og andre som har avlivet hunder i ferd med å bli blinde fordi de ble utrygge og viste atferd som begynte å bli ganske utrivelig.

Det som jeg har lest, er vel at det for det første er forskjell på det å være født blind og det å utvikle det - og igjen om hunden utvikler det langsomt (gradvis), eller brått. Så kommer det an på hundens psyke, om den er trygg og stødig og takler å miste en sans, eller om den føler seg mer utsatt. Dette vil kanskje ha noe med hvor man bor også; bor man på en gård der omgivelsene er de samme og det er lite nytt, vil det kanskje være enklere å forholde seg til det enn et bymiljø der det stadig vekk er nye lyder, nye hunder, nye ting. Da tror jeg ansvaret til eier blir veldig stort; man må være fullstendig "garantist" for trygghet i mine øyne.

Så dersom det er PRA, så er det i grunnen bare å vente og se hvordan hunden takler det - og så ta valgene da.

Litt om det å ha en blind hund som jeg fant i forbifarten:

http://www.dummies.com/WileyCDA/DummiesArticle/id-5325.html

http://www.rollingdogranch.org, som er et shelter for handikappede dyr, blant annet hunder. Der står det endel historier om hunder, http://www.rollingdogranch.org/dogs/index.html. Der står det om rottweileren Helen;

"Of all our blind dogs, Helen is the least sure of herself and the most tentative in her movement. She clearly is one of those dogs who went blind as an adult and is still learning to adjust to the darkness. She has both progressive retinal atrophy and cataracts. Her loss of vision is so complete that she can't see shadows or the difference between light and dark. As a result, she is very careful and deliberate in her steps. She almost tip-toes around the house and yard."

Så har du andre som takler ting annerledes: http://www.rollingdogranch.org/dogs/widget.html

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...