Gå til innhold
Hundesonen.no

PRA?


Turnip

Recommended Posts

Etter endel veterinærbesøk med synet til Mike så har flere veterinærer mistenk at han kanskje har PRA. Symptomene er at han har store pupiler hele tiden, like store i sterkt lys som i mørket, pupilene er også "grå-aktig", han ser svært dårlig i mørket, dog endel bedre på dagtid. Han ser ikke ting så godt på avstand, men bedre på 1-2 meters hold. Har bestilt time til øyenlysning, men er det den eneste måten å finne ut om han har PRA på? Kan symptomene kanskje tyde på at han har noe ennet?

Kan hunden fungere i det daglige hvis han har PRA? Hvordan kan jeg evt vurdere dette? Blir de alltid helt blinde av PRA?

Har lest litt på nettet om dette, men ikke funnet så veldig mange utfyllende linker om dette.

Generelt er han veldig fin om dagen, rolig på tur, og stresser ikke så mye med passeringer lenger eller bryr seg med alt som er rundt han. Men kan det være fordi han ikke ser alt som er rundt han`??

Ble mange spørsmål her.. Men er litt i villrede ang dette. Vet noen forresten hvor mye en øyenlysning koster?

Takker for alle svar :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sakset dette fra puddelklubbens helsesider:

PRA (PROGRESSIV RETINAL ATROFI:

Symptomene på PRA er at man først merker redusert syn i mørket og etter hvert nattblindhet. Dette kommer av at PRA først affiserer netthinnens staver som er de cellene som oppfatter det svake lyset i skumring og demring, og ellers når lysforholdene er dårlige. Redusert synsoppfatning fører til at øyet prøver å utnytte lyset best mulig ved hjelp av pupilldilatasjon, som betyr at hunden får store pupiller som ikke engang trekker seg sammen i sterkt lys. Dette, sammen med en økt refleks på netthinnen, fører til at hunden i spesielle lysforhold får skinnende øyne i grønt eller gult. Siste fase i denne utviklingen er blindhet. I tillegg opptrer sekundær katarakt (grå stær), som følge av PRA. Utviklingen av sykdommen etablerer seg med redusert syn mellom 2-5 års alder. Utviklingen til blindhet tar vanligvis 1-3 år, slik at hunden som regel vil bli blind ved 3-8 års alder. PRA medfører ikke smerte eller annet ubehag i øyet. PRA nedarves recessivt og begge foreldrene må være bærere eller syke for at sykdommen skal slå ut. Det finnes ingen behandling for PRA. PRA-hund og kjente bærere skal ikke brukes i avl.

GENTEST PÅ PRCD TYPEN AV PRA:

Man kan nå gjennom OptiGen teste på genet til PRCD typen på PRA .

Testen gir svar på om hunden er fri for, bærer av eller affisert av PRA.

Resultatene er følgende:

Normal/Clear : Fri, kommer ikke til å utvikle PRCD typen av PRA.

Carrier : Bærer, men kommer ikke til å utvikle PRCD typen av PRA.

Affected : Kommer til å utvikle PRCD typen av PRA.

Det er også mye annen informasjon tilgjengelig på nett blant annet her: http://www.poodleclubofamerica.org/health.htm#pra

Mvh LivB

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fungere i det daglige hvis han har PRA? Hvordan kan jeg evt vurdere dette? Blir de alltid helt blinde av PRA?

Enkelt forklart:

PRA er såkalt simpelt ressessivt nedarvet og man trenger genet fra begge foreldre. Du kan si man har to gener av PRA, de ressessive og de dominante. Arver hundet et dominant og et ressessivt gen, blir den bærer men utvikler ikke sykdommen selv, da det dominerende genet styrer over det ressessive. Har hunden arvet to ressessive utvikler den PRA og blir etter hvert helt blind, ja. Dette er også den "eneste" plagen ved PRA, hunden har ikke vondt eller noe.

Lykke til med hunden din...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti folk som har blinde hunder som klarer seg utmerket, selv om de må tas visse hensyn til, og andre som har avlivet hunder i ferd med å bli blinde fordi de ble utrygge og viste atferd som begynte å bli ganske utrivelig.

Det som jeg har lest, er vel at det for det første er forskjell på det å være født blind og det å utvikle det - og igjen om hunden utvikler det langsomt (gradvis), eller brått. Så kommer det an på hundens psyke, om den er trygg og stødig og takler å miste en sans, eller om den føler seg mer utsatt. Dette vil kanskje ha noe med hvor man bor også; bor man på en gård der omgivelsene er de samme og det er lite nytt, vil det kanskje være enklere å forholde seg til det enn et bymiljø der det stadig vekk er nye lyder, nye hunder, nye ting. Da tror jeg ansvaret til eier blir veldig stort; man må være fullstendig "garantist" for trygghet i mine øyne.

Så dersom det er PRA, så er det i grunnen bare å vente og se hvordan hunden takler det - og så ta valgene da.

Litt om det å ha en blind hund som jeg fant i forbifarten:

http://www.dummies.com/WileyCDA/DummiesArticle/id-5325.html

http://www.rollingdogranch.org, som er et shelter for handikappede dyr, blant annet hunder. Der står det endel historier om hunder, http://www.rollingdogranch.org/dogs/index.html. Der står det om rottweileren Helen;

"Of all our blind dogs, Helen is the least sure of herself and the most tentative in her movement. She clearly is one of those dogs who went blind as an adult and is still learning to adjust to the darkness. She has both progressive retinal atrophy and cataracts. Her loss of vision is so complete that she can't see shadows or the difference between light and dark. As a result, she is very careful and deliberate in her steps. She almost tip-toes around the house and yard."

Så har du andre som takler ting annerledes: http://www.rollingdogranch.org/dogs/widget.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...