Gå til innhold
Hundesonen.no

hunden min vil hjem igjen !


thilde92

Recommended Posts

hei

jeg har en hund med navn India. når vi er borte hos familie/venner, går hun etter en time bort til døra og begynner å pipe/bjeffe. jeg antar at dette er fordi hun vil hjem. hun slutter ikke før vi skal dra og det kan bli plagsomt om natten. jeg får ikke sove og jeg er sikker på at dette ikke er fordi hun må på do for hun blir luftet hele tiden nesten.

jeg tar alltid med sengen hennes og en leke så hun skal føle seg hjemme men det hjelper ikke stort.

ville vært fint med noen tips slik at hun ikke har hjemlengsel hele tiden.

post-3239-1199227122_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg gjør med mine når de begynner å mase sånn er å be de legge seg; ingen grunn til å la de holde på sånn, ihvertfall ikke på kjente plasser. Så lenge ho har med seg sin egen seng og du er i nærheten så mener jeg det er fullt lovlig å be hunden om å gi seg og heller rose henne når ho ligger fint og rolig ved beina dine.

Utmerket måte å trene på å være i ro uten å bråke da gitt.

Hadde besøk av en hund i jula som begynte å mase, jeg fulgte han bort til senga og ba han legge seg og være stille, og stille ble det.

Du må være konsekvent, ikke masse dill, bare gi klar beskjed om hva du ønsker av din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg opplevde det samme med min valp i julehelgen. han hadde til og med to andre hunder å herje med. han sov sammen med meg oppi senga men pistret lenge og vell. det har vell med å finne seg til rette på ny plass. jeg ba valpen min om å legge seg.... han roet seg da etter vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel en liten forskjell på valper og voksne hunder.

De voksne er vel mer vant til å være med rundt omkring enn det en valp er.

Uansett, når hunden er voksen vil jeg stille krav til den når vi er borte.

Når den yngste min var valp hadde jeg med bur når vi skulle overnatte borte, ble den veldig urolig så putta jeg ho inni buret, jeg rett og slett bestemte at nå skal vi være rolige og ikke mase.

Hadde jo litt godbiter og leiker å tygge på inni buret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe lignende kunne Emma finne på å gjøre når hun var yngre også. Det hente som oftest litt "senere", og det virket som hun egentlig bare kjedet seg og ville at det skulle skje noe.. Derfor maste hun på oss og med døra. Pip pip pip pip... *spy* Sånt blir man lei av! Jeg husker ikke akkurat hva vi gjorde, men jeg husker at vi begynte å dra mer på besøk til folk vi kjente for å få trent henne mer på akkurat det. Når hun maste borte ved oss mennesker ble hun satt ned av sofa hvis hun oppholdte seg der (fungerer som mild straff på min hund) og hvis hun satt på gulvet fikk hun noen mindre hyggelige blikk også overså vi henne etterpå. Snudde hodene våre og snudde kanskje ryggen mot henne. Hun skulle ALDRI få noe tilbake for masingen sin. Når hun var flink og fant på ting alene, beit på beinet sitt eller la seg ned for å slappe av uten å mase fikk hun belønning i form av godbiter eller så løftet vi henne opp i sofaen også fikk hun sitte på fanget til de vi var på besøk hos o.l. Bruk fantasien, men alltid tenk på at du MÅ være KONSEKVENT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...