Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i sengen


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Fikk her om dagen beskjed om at bikkjen min blir ødelagt i ryggen av å ligge i sengen med meg.

Er dette noe dere har hørt?

Kan vel også ta å slenge med at Akita ligger i sengen min fordi at ho i mai ødela foten sin i buret sitt.

Ho låg på rygg og vrikket foten innimellom sprinklene.

I ettertid er det vel eg som har hatt det værst :tongue:

Anette & Akita

Skrevet

Det tror jeg ikke noe på i alle fall.. Hunder ligger jo så masse rare plasser. Min ligger på gulvet, på en veldig myk hundeseng, på en hardere hundeseng, og i min seng oppå dynen.. Ser ikke helt sammenhengen med at hun skal få vondere rygg av å ligge i min seng, enn å ligge på steingulv eller supermyk seng.

Skrevet

Nei klarer ikkje heilt å se dette eg heller. de ligger rundt over alt.

Med meg går det bra. Vi har hver vår side av senge som vi sover på.

Men fise :P det kan ho, og kan love deg de lukter! :tongue::lol:

Skrevet

Hvis det er tillfelle, burde min hund hatt vondt i ryggen for lenge siden!

Han har nemlig ligget i sengen med meg siden han var valp, som snart er 8 år siden :lol:

Skrevet

O_o ? Nikita ligger i senga av og til. Ellers på teppet ved siden av sengen. Det med ryggen er vel noe tull? Hvem sa det?

Skrevet

Det er omtrent det eneste hunden min gjør når vi ikke er på tur/trening eller han spiser :brr: Late droget som ikke har spesielt vondt i ryggen, hehe.

Skrevet

Min hund ligger i senga mi nesten hver eneste natt, og han elsker det! Kan ikke skjønne at det skal være skadelig for ryggen...

Skrevet

Hunder ligger jo i femti forskjellige stillinger i løpet av en natt, de fleste ligger vel på gulvet også innimellom. Så lenge de får variere som de selv vil synes jeg det er veldig rart om det skulle være skadelig å ligge i en menneskeseng.

Skrevet

Noe av det dummeste jeg har hørt. Og hvorfor skulle ryggen bli bedre av å ligge på en hundeseng eller i et bur? I sistnevnte så kan jo hunden heller ikke skifte liggeplass slik som den kan i en seng.

Humbug.

Skrevet
Bare punktum? Det var jo egentlig ganske uttrykksfullt :brr:

*Ler*

Skrev egentlig inn et innlegg til akkurat nå-tråden der med en feil(ehm, da ser vi hvor på sonen jeg tilbringer mest tid :angel:), redigerte og skrev et punktum, og så redigerte jeg på nytt og skrev et innlegg slik at de stakkers moderatorene skulle slippe å slette :lol:

*Slutte ot*

Skrevet

Høres veldig rart ut. Det jeg ikke skjønner er at dere vil ha hundene deres i sengen :D

neida, ikke for å starte en diskusjon. Er smak og behag. Min villmann hadde ikke klart å ligge i ro i sengen min uansett. Hadde sikkert prøvd å få meg til å leke hele tiden.

Skrevet

Det er fabelaktig koselig å ha bissevovv i sengen! Mine hunder ligger stort sett helt i ro, men de kan plutselig bli koooosesyke og legge seg med beina i været og snuten stukket nedi halsgropen min. Da er de maksimalt supergode! :D

Skrevet

Det er bare tull! Det er jo mye bedre for ryggen å ligge i en myk seng enn på et hardt gulv. Frøken ligger over hodet mitt hun. Får som halen hennes i fjeset :D

Skrevet
En seng er alt for myk for hundenes kropp, ingen som har fundert på hvorfor hundesenger er så "harde" ?

Vil påstå at hunden har mykere seng enn hva jeg har...

Skrevet
En seng er alt for myk for hundenes kropp, ingen som har fundert på hvorfor hundesenger er så "harde" ?
Kanskje du kan vise til en nettside e.l, hvor det står at å la hunden ligge mykt vil skade ryggen dens? Høres for dumt ut at det skulle vært fakta - hvorfor tåler mennesker å ligge mykt, mens hunder ikke tåler det? Kanskje en dårlig sammenligning, men dette høres søkt ut.
Skrevet

De gode gammeldagse hundesengene var ikke så myke så det gjorde noe, vi hadde slike til våre Schæfere og la til og med en dyne i de fordi de virket så "harde".

Første gangen jeg hørte at hunden tar skade av å "bo" i en vanlig seng er vel ca en 20 år siden og egentlig syns jeg det er nokså logisk at hunden bør ligge hardere enn det vi mennesker vil tillate oss å la den ligge.

Men kaster ikke stein i glasshus jeg altså, mine er sofa og senge-dyr begge 2, sier bare at den påstånden er gammelt nytt i hundemiljøet.

Kanskje du kan vise til en nettside e.l, hvor det står at å la hunden ligge mykt vil skade ryggen dens?

All kunnskap kan ikke leses om på nettet.

*Dobbelpost, slått sammen av mod Tijon*

Skrevet

Showtime skriver jo e.l. og da er vel bøker og andre steder der kunnskap er nedskrevet også med i den settningen. Eller er det bare en muntlig påstand?

Jeg kan ikke tro at det skal skade hunden å ligge mykt. Dessuten er ikke sengen min veldig myk :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...