Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjefting og smelling..


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har mange ganger opplevd at hundeeiere tar tak rundt snuten på hunden når den bjeffer og sier: FYY, FYYYY!!!!!

Jeg var ute å gikk tur her en gang. Det stod en Schafer på en veranda som bjeffet når vi gikk forbi. Hørte eieren si NEI! Og hunden fortsatte å bjeffe på oss, da kom eieren ut om brølte NEI til hunden mens han tok den i nakken/øret så den hylte.

Jeg ble så provosert.. Jeg kjefta og smalt på hundeeieren, ble helt rød i trynet. ;) Værste jeg ser er folk som tar hunden sin unødvendig hardt. :P

Hva oppnår man med å ta hunden på den måten han med Schaferen gjorde?

Hva oppnår man ved å si fyyyyyyyyyyy og klemme rundt snuten i evigheter?

Når min hund bjeffer eller er umulig kan jeg bli irritert og si NEI!, men jeg står ikke å sier FYYYY i fem minutter samtidig som jeg klemmer den rundt snuten :)

Noen stresser opp hunden og lager en fjer til ti høns.

Skrevet

Positiv straff (påføring av fysisk straff) gjør at hunden kanskje lar være å bjeffe i fremtiden fordi den ikke vil gjennomgå samme behandling en gang til.

Skrevet

Jeg syns det er kjempe pinlig at hunden min står å bjeffer.

Men jeg må bare svelge og la det gå over. Det er heller pinlig å ta hunden sin spør du meg..

Skrevet

Jeg er enig.. Pleier å overse min hund når den bjeffer, men om det er ekstremt sier jeg "nok".. Men hun vet jo hva den kommandoen betyr (i alle fall inne :) ), så det hjelper jo litt. Jeg tar aldri i henne..

Skrevet
Jeg har mange ganger opplevd at hundeeiere tar tak rundt snuten på hunden når den bjeffer og sier: FYY, FYYYY!!

Jeg var ute å gikk tur her en gang. Det stod en Schafer på en veranda som bjeffet når vi gikk forbi. Hørte eieren si NEI! Og hunden fortsatte å bjeffe på oss, da kom eieren ut om brølte NEI til hunden mens han tok den i nakken/øret så den hylte.

Jeg ble så provosert.. Jeg kjefta og smalt på hundeeieren, ble helt rød i trynet. ;) Værste jeg ser er folk som tar hunden sin unødvendig hardt. :P

Hva oppnår man med å ta hunden på den måten han med Schaferen gjorde?

Hva oppnår man ved å si fyyyyyyyyyyy og klemme rundt snuten i evigheter?

Når min hund bjeffer eller er umulig kan jeg bli irritert og si NEI!, men jeg står ikke å sier FYYYY i fem minutter samtidig som jeg klemmer den rundt snuten :)

Noen stresser opp hunden og lager en fjer til ti høns.

Nå er jo dette noe som ofte går hånd i hånd, inkonsekvens og fysisk avstaffelse, i likhet med inkonsekvens og belønning. Folk er dårlig på å være konsekvent, og faktisk mene det man sier til hunden, samtidig som timingen ofte er litt dårlig, og belønningen/straffen kommer på galt tidspunkt, og hunden lærer null og niks. Og så nytter det jo heller ikke å bruke et "nei", uten at hunden vet konsekvensen av "nei'et".

Jeg syns det er kjempe pinlig at hunden min står å bjeffer.

Men jeg må bare svelge og la det gå over. Det er heller pinlig å ta hunden sin spør du meg..

Nei, det er ikke pinlig å ta hunden sin, dersom man er rettferdig og ikke skader den og hvis man i tillegg har som prinsipp å ta hunden sin for tydelige regelbrudd. Det er ikke noe som er mer inkonsekvent og lite gjennomtenkt enn å ikke gjennomføre metoden man har valgt å forholde seg til, når det kommer til ens egen hunds oppdragelse. Man må da få lov til å gjennomføre prinsippene sine uten å bli uglesett, for svarte.

Skrevet
Jeg syns det er kjempe pinlig at hunden min står å bjeffer.

Men jeg må bare svelge og la det gå over. Det er heller pinlig å ta hunden sin spør du meg..

Hvorfor lar du hunden stå og bjeffe da ? Det GÅR IKKE OVER når en hund bjeffer liksom... Den slutter ikke å bjeffe på det den bjeffer på om du ikke gjør noe aktivt for at den skal stoppe. Man trenger jo ikke å TA hunden selv om man gjør noe for å stoppe den. Mine tidligere hunder åkte rakt inn de, om de bjeffet når de var ute. Det hjalp kanskje ikke på å redusere bjeffingen på det de bjeffet på, men jeg stod da ikke bare og så på at dyra bjeffa ?

Det verste JEG ser, er folk som i misforstått godhet bare ser på at hunden gjør sånt... Hva med å gå inn og avbryte adferden liksom ?

Skrevet

Sånn bortsett fra når folk kommer hit til huset så er dyret her heldigvis relativt tranghalset. Men skulle hun mot formodning få en føyke når vi er ute på tur napper jeg i båndet og sier bestemt nei. Hører hun ikke da napper jeg en gang i skjegget og gjentar meg selv (sjelden det er behov for det). Samme prosess som ved annen trening eller lignende om hun behøver korreks.

Ser ikke problemet med "å ta hunden" så lengedet gjøres på en hensiktsmessig måte - men å stå og rope NEEII ser ikke jeg poenget i. Men for altjeg vet såfunker det normalt på denne hunden. Samme med å nappe den i øret (selv om hunden piper av den grunn ikke trenger å bety at den får så innmari vondt - det vet jeg heller ikke noe om).

Om noen hadde kjefta meg huden full for å ha nappet hunden min i skjegget hadde jeg sannsynligvis tenkt "for en tosk". Det finnes faktisk flere veier til Rom, og vi alle kjenner (normalt) våre hunder bedre enn en tilfeldig forbipasserende. Kjefting løser lite, dialog kan føre mange veier..

Skrevet

Når jeg snakker om å ta hunden, da mener jeg å TA hunden så det synger etter!

Hunden min har lært seg ordet NEI, og når han bjeffer inne/ute så sier jeg nei, og han slutter.

Vist vi får besøk eller er på besøk hos en 'skummel' person så står jeg ikke å kjefter og sier nei.. da blir han enda mer stresset. Det er DEN oppførselen vi ignorerer.

Poenget med tråden var:

hva er poenget med å straffe hunden -hardt!

Guest Belgerpia
Skrevet

Det er ingen som helst problemer med å ta en hund "hardt" (definisjonen av hardt kan vel diskuteres) - dersom det er rettferdig og det virker......

Jeg mener, eksempelet med schæferen du møtte eller så/hørte - er jo en klassiker på hva som ikke funker - det er sikkert ikke første gang de er ute å brøler og røsker og river i nakkeskinn og ører på den hunden. Og da handler det ikke om korrigering - da handler det om noe jeg vil kalle på grensen til misshandling.

En korrigering skal være en kjapp korreks og så ferdig - og poenget må jo alltid være å redusere/fjerne en uønsket adferd. Dersom man må gjenta prosessen 100 ganger, eller hver gang hele hundens liv så blir det på en måte veldig veldig feil.

Jeg kan godt kjekse tak i en hund som går på kjøkkenbenken, men da sørger jeg for at "kjeksingen" min her såpass heftig at hunden forstår at det der kan den la være å gjøre for all fremtid. Jeg er kort, konsis og ferdig med det - når adferden til hunden opphører så får den ros og jeg er glad igjen. (det hele tar ett par sekunder fra sint til glad).

Nå har jeg opp gjennom sett en og annen på trening - faktisk spesielt med schæfere og også rottiser - som hundser, brøler, fisker, klyper og er generelt ufine med hundene sine uten at det tilsynelatende hjelper det spøtt på noe som helst. Sånt liker jeg ikke, og jeg aksepterer det heller ikke - jeg er ganske god på å si ifra at nok er nok. Når man har stått å brøla og klypi og røska og rivi i bikkja i tre minutter så har man liksom for lengst passert grensa for hva jeg mener er en akseptabel korrigering. Da har man gått i misshandlingsmodus og noen bør si ifra.

Men at folk kjapt korrigerer hunden sin også fysisk - det har jeg ingen problemer med sålenge det skjer "vettugt"

Skrevet

Helt enig i det du skriver Belgerpia.

Jeg har også tatt i hunden min når han har gjort noe galt. Da er det bang -ferdig, og han lærer kanskje til neste gang at slikt gjør man ikke. Det er ikke snakk om riving i ører til han hyler eller slenge den i bakken -slik som mange gjør. ;(

Men å stå å hyle til hunden i all evighet kommer man ingen vei med. Da er det store misforståelser ute å går. Kanskje de bør kjøpe seg en hundebok, eller vurdere å omplassere hunden?

Skrevet

Akkurat dette temaet bør man nok være litt forsiktig med å uttale seg om, hvis man ikke vet noe om situasjonen. Når det gjelder skriking så er det STOR forskjell på hunder å. Jeg har kjeftet på Rikke og for å vise at jeg mener det har jeg tatt tak i selen hennes (Tar i selen fordi hun er veldig var, så jeg kan ikke ta tak i henne) og da har hun begynt å skrike. Og det er jo bare utrolig teit. Hvor vondt er det å bli tatt på selen liksom?!

Mens Java er i andre enden av skalaen. En utrolig tøff hund som rister av seg alt. Sier ikke at jeg banker henne akkurat, men prøver å få med et poeng om at hunder er veldig forskjellige. Det veit jeg alt om. Så om en hund skriker er det faktisk ikke nødvendigvis vondt.

Naboene her tror vel at Rikke blir mishandla fordi hu hyler bare pudlene skumper borti henne når de leker.

Off, nå er det altfor seint, men håper det ble en mening over det her :)

Skrevet

Jeg brøler på Loke når han bjeffer ute.

Eller først ber jeg han pelle seg inn, hører han ikke da er det: " EYYYY! INN!!". Da smetter han inn og holder kjeft. Jeg fikser ikke bjeffing.

Nå bjeffer ikke Loke sånn ellers, så i realiteten kjefter jeg vel egentlig for at han ikke kommer inn på komando. De få gangene han har bjeffet på hunder vi har møtt (stort sett murrer han) er det usikkerhet så da hjelper kjeft svært lite. Da sier jeg "var den hunden sååå fiiiin" med koselig stemme og da begynner han som oftest å pipe og vise tegn på å ville hilse i stedet.

Loke er en enkel gutt å manipulere :)

Poenget for meg er å vite hvorfor hunden bjeffer. Jeg kommer aldri til å straffe Loke for tegn på usikkerhet, jeg er livredd for å ende med en som oppfører seg som min forrige Groenendael .

Mulig det fungerer for enkelte andre, men så vidt jeg også har observert er det de hundene som kjeftest på mest når de bjeffer som faktisk bjeffer raskest og mest intens. Ergo tolker jeg det slik at det å straffe vekk bjeffing som følge av usikkerhet er et sjansespill jeg rett og slett ikke føler meg dyktig nok til å begi meg ut på.

Skrevet
Ergo tolker jeg det slik at det å straffe vekk bjeffing som følge av usikkerhet er et sjansespill jeg rett og slett ikke føler meg dyktig nok til å begi meg ut på.

Jepp - helt enig. Man må skille på type bjeffing her. Den schäferen som er nevnt i første innlegg bjeffet vel pga vaktinstinkt, mens Marias hund bjeffer pga usikkerhet - og DET må man selvsagt takle på en helt annen måte.

Skrevet

ganske inntresankt tema for jeg går sammen med 2 stykk(et par) som har holdt på med oppdrett av schafer i ca 20-25år og på den tiden var det sånt at da "banket" de noe fornuft inn i hode på hunden, men de slutten med schafer av mangen grunner og har i dag 2 flat coated retriever. en på 4 og en på snart 1 år. Den på 1 år har begynnt med en voldsom bjeffing for alt den ser eller hører så de har kontaktet en som er norgesmester og europamester(tror det var det) i IPO. De har selvsakt forstått at det og banke hundene er noe som ikke var rett men sånt var det før i tiden med schafrene (eller det miljøet) så det som han de kontaktet sa:

Du skal ikke spør hunden du skal gi en KOMANDO. Og en komando er et kort ord, bestemt, med en hard tone MEN venlig og ikke truende. Så hvis hunden bjeffet så skal den komanderes NEI ikke spør den men KOMANDER. Nytter ikke det hever du stemmen og nytter ikke det da SKRIKER du NEI! Eller vi stakker damer/jenter så skrike mens mannfolka bare tar frem den mørke stemmen. Og hvis dette ikke nytter da røsker du til hunden så det får konsekvenser av at den ikke lyet etter hver forstår hunden det at den MÅ hørre etter ellers så! Akkorat som hunden ikke vil legge seg i buret da må tolmodigheten frem og er det noe hunden kan fra før så sier du DEKK, Og detter fult av et høyt og myndig NEI! Deretter dekk og nei helt til den legger seg. Det siste han sa var du skal brøle så naboen snur seg og aller helst hopper.

Detter har jeg begynt med på min hund for jeg har problemer i buret for han stresser og vil ikke legge seg, men nå er det en annen hund han vet at han ikke har låv så nå såver han fint i buret og dette har gjort en stor forandring på den tispen på 1år også hun har kommet seg veldig og mangen naboer har snudd seg ^_^ hehe

Skrevet

Jeg har et par stykker som gjerne står og bjeffer når noe interessant går forbi på vegen, dette er ikke akseptabelt fra min side.

Når du har ei som er myk som en gummi-såle og ei som er litt tøffere må jeg bare finne en måte som funker på begge to.

Det blir som regel et lite "hyl" fra min side og når de kommer til meg for å bli sluppet inn så er det jo rosing og "gull og grønne skoger".

De veit veldig godt at det ikke er lov, men gud så lett det er å bli revet med :rolleyes:

Jeg er ikke ute etter å "ta" bikjene mine så hardt for å bjeffe, da hadde "gummi-sålen" vært totalt ødelagt etter første gang.

Jeg har funnet en måte som funker for meg og mine, det tar de ingen skade av og alt blir jo veldig positivt når de kommer bort til meg.

Skrevet

Senest i går møtte vi ei med bc på tur, og da hun fikk øye på oss tok hun tak i bikkja og gikk ut i grøftekanten. Hun tok tak i snuten og glodde hunden inn i øynene mens hun snakket surt til den, og da hunden prøvde å bjeffe rykket hun til i båndet og skrek NEI til den. Hva lærer hunden av det da? At når det kommer andre hunder på tur skal man sette seg i grøfta og få munnkurv og bli skreket til? Jeg mener ikke at det er feil å straffe hunden fysisk hvis den bjeffer, men skal man først straffe hunden må den jo lære noe av det...

Jeg straffer aldri min hund fysisk når han bjeffer, han får heller lærepenger for det. Står han i vinduet og bjeffer må han gå ned, bjeffer han når vi får besøk får han ikke hilse før det har gått en viss tid osv. Det har funket veldig bra her i alle fall, men jeg skjønner jo at det sikkert ikke hjelper på raser som vokter eller lignende...

Skrevet

Må si Belgerpias innlegg er godt. Cluet med korrigeringer ligger i å være kjapp og konsis. På svært mange hunder går det ikke lange tida før de demper deg, blir usikre på hvorfor du opptrer så truende og ikke skjønner hva du vil eller hva de må gjøre for å roe deg.

Jeg har litt sansen for folk som tar i hundene litt fysisk (nok til at hundens oppmerksomhet blir rettet mot eier) og kommer med ett kraftig FY/NEI når hunden bjeffer av urimelige årsaker. Grunnen er at mange hundeeiere sliter med å nå frem til hunden kun med en verbal beskjed. Det er tullete når folk må bruke halvminuttet før de klarer å komme med en skarp nok korrigering. Eiere som bruker lang tid før de klarer å avbryte hundens adferd bygger også opp irritasjon noe som igjen fører til at kjeftinga lettere fortsetter for lenge etter at hunden har stoppet å bjeffe.

2 sekund vil jeg påstå bør være nok. På den tida rekker du å komme med korrigeringa, hunden rekker å stoppe den uønska adferden, gi deg signal om at den forstår og du rekker å gi hunden ett smil som forteller at du er fornøyd med at hunden lystra :-)

Skrevet

Har ikke så mye å si i forhold til saken, men undrer meg over alle de episodene jeg leser om her inne. Jeg bor som sagt midt i setterland, og går turer der det er ufattelgi mange hunder, men ikke en gang har jeg sett urettferdig oppførsel mot hunder... Så jeg lurer på hvor i all verden dere bor hen som ser slikt. Eller snakker vi om fjæra som ble til ørten høns her?

Guest Belgerpia
Skrevet
ganske inntresankt tema for jeg går sammen med 2 stykk(et par) som har holdt på med oppdrett av schafer i ca 20-25år og på den tiden var det sånt at da "banket" de noe fornuft inn i hode på hunden, men de slutten med schafer av mangen grunner og har i dag 2 flat coated retriever. en på 4 og en på snart 1 år. Den på 1 år har begynnt med en voldsom bjeffing for alt den ser eller hører så de har kontaktet en som er norgesmester og europamester(tror det var det) i IPO. De har selvsakt forstått at det og banke hundene er noe som ikke var rett men sånt var det før i tiden med schafrene (eller det miljøet) så det som han de kontaktet sa:

Du skal ikke spør hunden du skal gi en KOMANDO. Og en komando er et kort ord, bestemt, med en hard tone MEN venlig og ikke truende. Så hvis hunden bjeffet så skal den komanderes NEI ikke spør den men KOMANDER. Nytter ikke det hever du stemmen og nytter ikke det da SKRIKER du NEI! Eller vi stakker damer/jenter så skrike mens mannfolka bare tar frem den mørke stemmen. Og hvis dette ikke nytter da røsker du til hunden så det får konsekvenser av at den ikke lyet etter hver forstår hunden det at den MÅ hørre etter ellers så! Akkorat som hunden ikke vil legge seg i buret da må tolmodigheten frem og er det noe hunden kan fra før så sier du DEKK, Og detter fult av et høyt og myndig NEI! Deretter dekk og nei helt til den legger seg. Det siste han sa var du skal brøle så naboen snur seg og aller helst hopper.

Detter har jeg begynt med på min hund for jeg har problemer i buret for han stresser og vil ikke legge seg, men nå er det en annen hund han vet at han ikke har låv så nå såver han fint i buret og dette har gjort en stor forandring på den tispen på 1år også hun har kommet seg veldig og mangen naboer har snudd seg ^_^ hehe

Ja nå har jeg skikkelig lyst til å spørre hvorfor det var ett poeng at vedkommede var ett eller annet innen IPO.

Hørt sånt pisspreik.

Det vedkommede babler om er også helt feil - man behøver ikke brøle til hunder, eller brøle kommandoer - det er BARE i IPO man får plusspoeng for å kunne brøle FUZZ og PLATZ under konkurranse - fullstendig meningsløst og tåpelig. Og hvorfor i all verden skal en hund få tre sjanser når man til syvende og sist skal ta i den allikevel?

Alt hunden lærer er at det er ingen grunn til å bli pisseredd for korreks før muttern er i fistel...........

Hva er poenget med å stå å brøle til en stakkars hund i bur? Dekk, NEI, Dekk, NEI - dette er det tåpligste jeg noen gang har hørt og da mener jeg TÅPELIG med store bokstaver.

Og det der med buret ditt gidder jeg faktisk ikke engang å kommentere - men det viser jo hvor ekstrem liten forståelse du har når det gjelder hund og trening av hund osv. - sånn i forhold til å få til ting.

Nei - takke meg til å bare kunne lene hue ut av verandadøra og plystre skarpt så blir det tyst ute. Eller det å helt rolig med lav stemme kunne få fire hunder til å legge seg rolig ned i huset uten å mukke.

DET er hundetrening det - det er hunder som har LÆRT hva beskjeder betyr fordi noen har giddet å ta seg bryet med å lære dem det.......... Kanskje en ide å prøve det liksom...

OK - jeg kjenner nemlig at jeg ble skrekkelig irritert på innlegget ditt - rett og slett fordi det du holder på med ikke har noe for seg, og det er litt sånn trist egentlig.......

Nei - jeg er ikke imot korrigering av hund, men jeg er imot utidig brøling og teit oppførsel som hunder ikke har noen forutsetning for å kunne forstå.......

Det er forøvrig fullt mulig å lære de fleste hunder det meste uten å være fysisk og/eller brøle - en hund er ikke døv fordi om den ikke utfører en kommando - den har bare ikke lært hva kommandoen betyr.

Skrevet

jeg tror at mange av de som tar hunden/korrigerer den- holder på alt for lenge. de(eier) glemmer å avreagere pga at sinnet tar helt overhånd. så hunden på ingen måte forstår h v a det var den fikk straff for...

Skrevet
Så hvis hunden bjeffet så skal den komanderes NEI ikke spør den men KOMANDER. Nytter ikke det hever du stemmen og nytter ikke det da SKRIKER du NEI!Og hvis dette ikke nytter da røsker du til hunden så det får konsekvenser av at den ikke lyet etter hver forstår hunden det at den MÅ hørre etter ellers så!

Hvor mange ganger har du måttet røske i hunden din for å få den til å forstå at den må høre etter? Hvis man bruker fysisk korreksjon riktig så skal det nemlig holde med 1-2 ganger. Riktig vil si at man korrigerer absolutt passe hardt i akkurat rette øyeblikk, som flere her inne har påpekt. Man skal heller ikke bruke korreksjon som utløp for egen irritasjon. Hvis man ikke klarer det så kan man like godt la være fordi da vet man ikke hva man holder på med. Og på meg så virker det som om mange ikke vet hva de holder på med. Her jeg bor ser det ut til å være mange som trykker Cesar Millan til sitt bryst. Der hvor CM bruker beinet sitt til å gjøre hunden oppmerksom på at han er der og følger med ved å gi et lite dytt, blir hundene rundt her sparket så hardt i bakbeinet at de mister balansen - og det skjer ved hver eneste hundepassering. Da kan man ikke akkurat kalle metoden for effektiv?

Jeg leste i en eller annen hundebok at en hund hører at du åpner en fôrsekk på flere hundre meters avstand, hvorfor skal du da måtte skrike til den for å bli hørt? Dess høyere du skriker til hunden din, desto høyere må du skrike neste gang. Jeg gidder ikke i å gå rundt å skrike til hunden min. Kraftig stemmebruk sparer jeg til de gangene hunden virkelig er i fare og siden han ikke er vant til å høre meg heve stemmen så blir hunden så perpleks at han stopper på flekken. Jeg vil ikke bruke opp denne effekten ved å heve stemmen i alle mulige hverdagslige situasjoner.

Skrevet

hvordan du tårer og påstå at jeg ikke har forståelse av trening av hund kan jeg ikke fatte? Har du noen gang sett min hund? så det der gidder jeg ikke og diskutere.

det så var poenge med at denne mannen var flink i IPO var at da har han jafal erfaring! hadde det vært hvem som helst så hadde jeg ikke trodd på det! og poenge var ikke til og skrike til hunden hver eneste komando men nor hunden ikke lyer SÅ skal den bli korrigert med er kraftig NEI! Dette har jeg ALDRI gjort på min hund før jeg fikk høre det av han for ca 2 uker siden. Jeg har trent hund der en kamando er en komando ikke et spørsmål men jeg skriker ikke til hunden bare sier det konsekvent. Der jeg i det siste har beggynt og si NEI! til hunden er i de sitvasjonene der hunden kan men ikke gidder eller vet at den ikke har låv men gjør det fordet om. Men jeg skriker aldri til hunden nor jeg trener så hvordan du kan si at jeg ikke har forståelse kan jeg ikke fatte for dette er ikke en metode jeg bruker til vanlig men tydeligvis en metode mangen bruker. Jeg har fått stor hjelp med hunden i bur og nå hopper han glad i buret og ligger fin og sover :rolleyes: så jeg skal ikke ha på meg at jeg driver og skriker alle komandoer ++++ til min hund. men her er det tydeligveis ikke låv og legge frem en treningsmulighet uten at folk tror at det er på det viste du trener din hund.

Og en ting til, jeg kritiserer aldri en treningsform uten og vite mer om den. kanskje du også skulle gjort det?

Skrevet

Beklager Arielle. Ser av profilen din at du er 15 år gammel. Hvis den alderen du oppgir der er riktig, så har jeg omtrent 30 flere år på baken enn deg og har drevet med dyr i 20 av dem. Uansett så var ikke det jeg skrev bare myntet på deg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...