Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften og rakettangst


Symra&Pippin

Recommended Posts

Her på lambertseter har det smelt gjevnlig de siste dagene, jeg klarer å la være å hoppe noen meter hver gang det smeller og knøttis har fått fin tilvenning. I tillegg har vi besøk av en dvergpinscher hanhund som gir blanke F i om det smeller, så Knøttis gidder ikke bry seg. Vi får se hvordan det går når det begynner å hyle og smelle som verst, men tenker det går greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Samtidig med at dette er en fin kveld er det et H******E for hunder.. Det provoserer meg litt at folk ikke kan vente. Her har det vert raketter fra kl 16.00. Og det fotsetter sikkert til 02.00.. Vet ikke jeg med jeg synes synd på Nikita. Men hun får ligge ved siden av meg i sofaen så passer jeg på henne. Alt blir litt lettere da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trukket for gardina på kjøkkenet og lagt et ullteppe over kjøkkenbordet, under det ligger Symra og gnager ubekymret på en oksemuskel (eller hva det er for noe lugubert). Pippin, som har permisjon fra opphold hos Sara, ligger på stua og gidder ikke bry seg med smellene lenger. Han er faktisk helt uinteressert i Symra også, men vi holder dem adskilt likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg var ute en luftetur ved sjøen i ettermiddag og da jeg var der så begynte folk å sende opp raketter et par hundre meter fra oss. Hverken Amigo eller Aika brydde seg stort; de var helst opptatt av å herje rundt og bade ;)

Nå i kveld så har det smelt i ett kjør og Amigo ble litt gira av lydene i starten. Han virka litt sånn som han blir dersom han ser refleks fra speilet på veggen - "hvor hvor hvor" :) og jogga rundt for å finne dem.

Men så gadd han ikke leite mer og la seg til å sove - og det smeller skikkelig her ute og han leer ikke på ørene engang. Ikke Aika heller - hun ligger i gangen og sover.

Det blir en rolig nyttårsfeiring her - vi holder oss sammen med bikkjene siden nærmeste nabo skal sende opp ørtifjørten raketter ved midnatt og jeg vil holde kontroll med dyra. De skal ikke ut for å se på - de skal skjermes mest mulig. Så langt er de rolige og avslappa og jeg vil ikke trigge noe. Ser ikke poenget med å dra dem ut heller.

Godt nyttår folkens!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så forbanna møkkalei de j*vla rakettene..hadde det nå en gang vert slik at det var fra kl 23.55 til 00.30 det var lyd - så hadde det ikke vert noe problem - men det er jo hele j*vla dagen :)

Fikk endelig "lillegutt" ut nå, har holdt seg i nesten 15 timer...og på ca 13 cm avstand fra sin eier siden kl 13 idag ;)

Tispen min på 7 måneder syntes rakketter var stas, har stått i vinduet og beundret lysene på himmelen i hele dag :P

det er godt noen har fått utlevert nerver av stål... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diesel har vært kjempe flink i dag :) Vært med å kjørt bil når det smalt litt her og der, og vært hjemme å spist griseøre og kosa seg mens det smalt rett utenfor vinduet omtrendt. Reagerte ikke i det hele tatt. Ble litt stressa da vi gikk ut av bilen for å tisse, men roet seg når han kom inn i bilen...

Ellers så har han bjeffet på rakettene han har sett i vinduet, samtidig som han logrer med halen.

Er heldigvis ikke REDD ! takk gud ;)

Ett år til neste gang!! *puh*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tessa taklet det fint så lenge hun fikk være inne. Ut å tisse? Nei, det kom ikke på tale! Siden hun var så rolig, så overlot jeg ansvaret til mine foreldre og dro på fest i 2200tiden. Fikk meldinger hele tiden, hadde jeg fått svar om at hun var urolig så hadde jeg dratt hjem ;) Men neida, hun hadde vært kjempeflink! Hadde bare vært i ro og sovet. Da jeg kom hjem i stad var hun såå stolt av seg selv :) Flinkeste jenta mi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da har Wilma gjennomlevd sin første nyttårsaften, og det gikk ikke så verst det! Kaisa var som vanlig rolig og sov seg gjennom det verste bråket, men Wilma var ganske urolig i begynnelsen men etterhvert roet hun seg ned, satt på fanget mitt og småboffet litt innimellom. Da de verste "bombene" hadde stilnet av våget vi oss ut på en knøttliten tissetur, og tiltross for etpar smell gikk det riktig bra. Glad det er over for denne gangen! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Her har roen senket seg - heldigvis enkelte fordeler med å bo laaaangt ut på landet. Det smeller ikke ujamt i mange dager sånn veldig nært. Litt "promping" i det fjerne har vi jo hørt - men ikke noe voldsomme greier.

Med søteste BC'en i hus, samt en ett vennepar med en Bearded (går ikke å skrive BC på den også liksom) så var jeg litt spent på hva som ville skje når det tok av ved midnatt. Men Z'en var ikke hysterisk - det var heller ikke Ozzyen. Beste ordet må vel være ukomfortabel.

Selvsagt så måtte naboen da - av alle år - ha fest, og raketter ble skutt opp i retning oss - det kom en del smell over hustaket her som nesten fikk meg til å kaste meg ned å beskytte hodet. Z'en forsvant ned i kjelleren.

Våre egne bikkjer var i kennelen, min bedre halvdel var nede å så til dem når det stod på som værst - mest fordi den ***** terrieren lagde ett leven utav en annen verden der nede. Vi trodde stakkars dyret var på randen av sammenbrudd pga. redsel - men neida - hun var bare pissesur fordi noen festa uten henne faktisk. Fikk komme ut og kunne vel neppe brydd seg særlig mindre enn hun gjorde... PAAAAAAAAAAAAARTY - helt i tråd med normalen for liten hvit terrier - livet er en fest. Dessverre så fikk hennes festmodus en litt negativ innvirkning på ene tervedamen - hun var helt i oppløsning stakkars, men hun ble rolig og grei med en gang hun fikk komme vekk fra terrierdyret og inn til oss ....... og vips så glemte Z'en at han var redd også - for det er helt klart at damer med løpetid - DET overgår det meste og da kan i grunn krigen bare komme faktisk, da har man andre ting å tenke på.

At damen var skikkelig sur i den enden som lukta godt dreit han i inntill damen trådde til skikkelig og befridde den godeste Hr. Z for en diger hårtuste (*ler så jeg griner ved synet av Kia med en halv BC i munnen*) - da først landet i alle fall BC'en og ble litt mer varsom i sin fremferd.......... Rakettene var glemt...

Alt i alt en rolig og grei kveld her - og nå er det heldigvis over for denne gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyrverkeri på nyttårsaften er vel egentlig ikke så store problemeet da man kan reise på hytta eller ta med hunden å kjøre en tur til et sted langt unna folk og raketter de 20-30 minuttene folk sender opp raketter på

Hvis man har hytte og bil og ingen familiemedlemmer å ta hensyn til og/eller bor i nærheten av ødemarken. Og lever i en verden der folk sender opp raketter i 20-30 minutter, ikke i to uker som i min verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gleder meg til det blir forbudt å skyte opp raketter for gud-og-hvermannsen jeg.

Det gikk jo så fint forrige nyttårsaften, men i år endte jeg opp med en skjelvende "gummi-såle", kan vel bare takke de luringene som smelta av noen greier som var mye kraftigere enn en vanlig rakett; hele huset rista :)

Hyttefolk er noe dritt, de drar med seg raketter på hytta og.

Lille "gummi-sålen" min har blitt en "rompe-henger" igjen; ho går etter meg overalt, etter den kjempesmellen.

Da har du jammen igjen for alt du har lagt ned for å bygge opp en litt forsiktig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss gikk det over all forventning! Norma brydde seg ikke i det hele tatt, og tittet ikke på rakettene engang. Orry syntes det var stas som alltid, og logret nesten ut av sitt gode skinn når jeg tok fram stjerneskudd.

Flinke hunder det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk greit nok. Tinka var hjemme alene fra ca kvart over elleve til halv ett tror jeg. Naboene hadde hørt litt piping, men hun virket visstnok rolig og uberørt da mamma og pappa kom hjem. Mamma har allikevel tilbudt seg å være hjemme neste nyttårsaften ("at Tinka har det bra er mye, mye, mye viktigere enn at jeg får sett på rakettene!" ^_^ ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De 20-30 minuttene rakettene skytes opp, er ufattelig lenge her i hvert fall. Trur den halvtimen varer sånn fra ca 1700 til 0100 nyttårsaften, samt oppskyting fra mnd skifte november/desember og halvveis ut i januar. Etter søpla å bedømme rundt om her, så var det en stor sum penger som ble brent av i går.

Nirm taklet det overraskende greit. Han hadde blitt veldig redd i fjor da jeg ikke var hjemme (han hadde pass, kunne aldri funnet på å reist fra en hund alene den natta). Nå var han stressa når det verste stod på, og så roa han seg ned. Vida skjønte ikke cluet med at hun ikke fikk være ute. Lys og smell var ikke årsak nok til å være inne tenk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var jeg veldig spent på hvordan de to yngste (13 mnd og 4 mnd) ville takle bråket ved midnattstider, jeg husket jo fra i fjor at det smeller rimelig heftig utenfor vinduene våre (vi bor et stykke over bakkenivå) når det virkelig står på... Når det virkelig tok av her, sånn ca et kvarter før årsskifte, satt alle tre bikkjene pent ved siden av hverandre i sofaen og spiste hvetekrans med vaniljekrem sammen med meg. Nå og da bjeffet de litt mot bråket og de blinkende lysene utenfor, men hvetekrans var så mye, mye viktigere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det også supert. Eldstemann har aldri vært red for raketter, han har vært vant med dem fra valp av. Yngstemann Var litt skeptisk da det smalt rett under platået vi stod på, men da så jeg bare at oi så gøy med den raketten, jippi jippi! og så ser han på meg og begynner å logre.. Han brydde seg ikke mer, gikk og snuste litt frem og tilbake, så opp på mg for mer godbiter, og eldstemann løp helt ut på platået for å få sett mer.

Vi stod ute fra 2345 til 0015, mens det smalt mest, og det var så lite problemer at jeg er nesten litt forundret..

Tipen har løpetid og lå oppe i buret sitt med et lite teppe over, vi var og sjekket henne flere ganger, og som ftest var det et ganske trett ansikt som så opp på oss da vi kom opp. Spist maten sin hadde hun, og drukket vann, tygget på grisehalen sin, og sovet, så det var nok lite problemer der i gården.

Dope ned hundene mine gjør jeg ikke, tror at for hunden kan det i mange tilfeller gjøre vondt verre..

edit skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Gikk greit nok. Tinka var hjemme alene fra ca kvart over elleve til halv ett tror jeg. Naboene hadde hørt litt piping, men hun virket visstnok rolig og uberørt da mamma og pappa kom hjem. Mamma har allikevel tilbudt seg å være hjemme neste nyttårsaften ("at Tinka har det bra er mye, mye, mye viktigere enn at jeg får sett på rakettene!" ^_^ ).

Og hvem i all verden er det som faktisk går fra hunden når det smeller som værst?

Ubetenksomt faktisk!

Hunden ER viktigere enn all verdens nyttårsraketter - og man går bare ikke fra hunden på nyttårsaften - og i alle fall ikke når det smeller som værst. Hva slags tankegang er det egentlig.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset gikk det stille og rolig uten noe særlig påvirkning av nyttåret (dog var jeg alholhol påvirket og det er sone chatten sin feil faktisk!!)

Blaze var vel egentlig den som "reagerte". Dvs hun gjor det hun skulle ute, løs, før hun vennlist spurte om ikke vi nå kunne gå inn igjen.. kl.12 ville hun ikke ha griseøret, men sto i vinduet og tittet på naboen som holdt på (med griseøret mellom bena slik at ikke Talli kom for å ta det)

Må legge til at jeg og Blaze bodde over en pub nyttårsaften i fjor som var utskytningrampe for alle i område.. Så det er ikke så veldig rart at hun reagerer en liten smule i år.

Talli var helt upåvirket! Bjeffet når hun så naboen, men det har liksom ikke noe med nyttårsaften å gjøre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aika polarhund lå og sov gjennom hele nyttårsbråket - med beina i været var hun veldig avslappa ja.

Amigo ble lettere påvirka av alt smellet da omtrent alle rakettene kom susende opp mot huset vårt :lol: Han ble litt stressa og løp att og fram i starten for å se hvor hen lydene kom fra. Så vi satte TV-en på høy lyd og trakk for gardiner og så roa vi det helt ned. Han la seg til å sove etter en kort stund, og da brydde han seg ikke i det hele tatt.

Dette er første året han har hørt noe særlig til nyttårsraketter; de andre årene har det ikke blitt skutt opp mye på feltet vårt (felt og felt - det er 4 hus her :rolleyes: ). I år var det et bombardement som holdt på i en times tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk veldig bra her i huset.

Dette er andre nyttårsaften til Hampus, og i fjor forberedte vi oss godt med CD og DVD i god tid.

Linus feiret sin første sammen med oss i går, men han er en iskald fisk...

Likevel, siden de begge var tilvennet DAP i forbindelse med en flyreise tidligere i desember, så ble denne tatt fram.

Hampus hadde sitt DAP- halsbånd, og en var plugget i kontakten.

De høyeste smellene ble registrert, men ellers drev hundene med sitt som vanlig.

Her har det vært raketter jevnt og trutt i 2-3 dager, og det er fortsatt en og annen.

Så jeg er glad for at hundene, og ikke minst hestene vi har hjemme takler dette fint.

Min forrige hund var veldig skuddredd, kunn de 2 siste årene gikk det greit, for da var han nærmest døv.

Før det var nyttårsaften et pes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...