Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften og rakettangst


Symra&Pippin

Recommended Posts

For yngstehunden, som opplevde sin første nyttårsaften igår, gikk det over all forventning! Litt over 12 lå både han og Buster å sov så søtt atte. Hunden til de vi var på besøk hos var litt engstelig, men han kom seg og igjennom nyttårsaften på en ok måte, og ikke så lenge etter 12 sovnet han også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar
Guest Maritus

Vesla er uredd på nyttårsaften, men nå bor vi egentlig på en ganske rolig plass der det ikke er så mange som skyter opp (Om det er noen i det hele tatt da). Vi kan av og til høre små smell, men det bekymrer henne ikke så mye.

Om vi hadde vært i byen derimot, trur jeg kanskje hun kunne ha reagert annerledes. Enten trippet rundt og begynt å pipe eller gjemme seg forskjellige steder rundt i huset, eller kanskje kommet bort til meg eller noen andre av de hun tusler rundt med vær dag for og føle seg litt tryggere. Men dette er bare tanker da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma sto i vinduskarmen og så på rakettene og naboene som sendte dem opp, veldig nysgjerrig men ikke redd! :lol: Det har vært veldig lite smell før nyttårsaften her, men hele dagen igår smallt det jo egentlig.. Da brydde hun seg veldig lite, men hun snudde seg etter lydene på tur. Resten av tiden lå hun og snorket i sofaen :P Veldig greit at hun tar det så pent, håper det blir sånn med nestemann også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det virker som nyttårsaften gikk veldig bra for veldig mange! Gruer vi oss litt for mye på forhånd? Eller går det bra fordi vi tar hensyn til hundene?

Nesten alle har vært hjemme for å være tilstede for bisken, mange har vært bevisste på å "late som ingenting", dratt ned gardiner og laget ullteppetelt, mange har gitt gnagebein etc for å avlede, planlagt når de skulle lufte hundene, satt på radio eller brukt rakett-CD eller DAP. Mange gikk lange turer på formiddagen for at hunden skulle være sliten om kvelden. Mange er også rett og slett flinke til å "lese" hunden sin, slik at de kunne ta nødvendige hensyn.

Kanskje vi ikke er så reingærne som hundeeiere?

(Noen hunder ble redde til tross for mange forholdsregler og selv om eieren er kjempeflink, det er ikke alltid mulig å forhindre angst!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk som forventet med BCen, livredd..

Med Milli (første nyttårsaften som voksen), gikk det bra vil jeg si.. Hun ble litt stresset og fant ikke roen pga rakettene og alle nyttårsbukkene som ringte på hele tiden, så jeg tok rett og slett bånd på henne og bant det fast ved sengen hennes i stuen, og da la hun seg bare til å sove.. Hun er ikke redd for raketter og smell, men trengte rett og slett hjelp til å finne roen.. Ute reagerer hun ikke noe som helst på smell eller fargene fra rakettene. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Pippin&Symra skrev:
Nyttårsbukker har jeg aldri hørt om, og du hadde til og med MANGE på døren! ^_^

hehe, nyttårsbukk er julebukk bare at det er på nyttårsaften.. Er vanlig i bergen.. Noen som kaller det julebukk også, men vi har alltid kallt det nyttårsbukk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss gikk det også veldig bra igrunn! Tina var godt luftet på ettermiddagen, så var egentlig god å sliten da kvelden kom. Jeg og sambo dro til noen venner av oss, men jeg var hjemme igjen ca 23.30. Heldigvis ikke så mye smell før kl 00.00, så Tina sov godt da jeg kom. Prøvde å snike oss ut på en tisse tur kvart på, men da kom det et skikkelig brak, og Tina mente at tissinga godt kunne vente til i morgen ^_^

Hun var ikke så veldig overbegeistret for rakettene, og la seg godt inn til meg i sofaen mens hun skvatt litt av bråket og skalv en del. Jeg lata som ingenting og så på verdens dårligste film (Transformers)...Heldigvis roet det seg ganske fort, og kvart over sov snuppa som en stein :lol: Alt i alt kan man vel si at det gikk bra, men jeg er glad jeg var hjemme med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Helle skrev:
hehe, nyttårsbukk er julebukk bare at det er på nyttårsaften.. Er vanlig i bergen.. Noen som kaller det julebukk også, men vi har alltid kallt det nyttårsbukk :lol:

Glemmer ikke første nyttårsaften min på Østlandet, jeg kjøpte masse godis og lagde poser og greier. Satt ut fakler, og ingen barn kom på døren :P Skjønnte ingenting jeg ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset gikk kvelden veldig greit i år også. Men jeg planla kvelden godt da. Lufta bikkjene tidlig å ga dem mat Så lot jeg de få slappe av og sove litt. Når det nærma seg 2230 tok jeg de med ut i hallen, og der lekte vi gjorde triks osv. med masse godbiter, og det var mye mer interesant enn at det dundra utafor :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvelden gikk egentlig for seg slik hvilket som helst annen kveld ville gjort. Hunden tasset ned for å sove i ti-tiden(helt vanlig), og sov hele kvelden og natten med. Var litt spent i grunn hvordan det ville gå, i og med at hunden var noe redd i fjor, men det gikk strålende. Eneste gangene han reagerte var på kveldsturen når rakettene fikk farge før smell, da mente han visst at det var på sin plass med litt bjeffing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Belgerpia skrev:
Og hvem i all verden er det som faktisk går fra hunden når det smeller som værst?

Ubetenksomt faktisk!

Hunden ER viktigere enn all verdens nyttårsraketter - og man går bare ikke fra hunden på nyttårsaften - og i alle fall ikke når det smeller som værst. Hva slags tankegang er det egentlig.?

I all verden...

Om hunden ikke er skuddredd og tidligere har vist at den takler nyttårsafte er ikke det noe problem i det hele tatt jo! Ubetenksomt?! Det er greit nok at man bør ha mulighet til å sjekke bikkja hvertfall, men å ikke kunne gå ut av huset bare fordi man har hund?

Her smalt det skikkelig i et kvarter, og så var det nesten helt stille etterpå :lol: De 5 hundene som var i huset tok det hele med knusende ro. Og gud forby, vi var sammen med dem hele kvelden, men akkurat det kvarteret var de alene gitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var spent på hvordan det kom til å gå i år, for Chica var skikkelig redd i fjor - så i år kjøpte vi DAP 3 uker før, og jamen har det hjulpet også ^_^

I år tok jeg med meg Chica til en venninne av meg og feiret der. Det var nye folk å hilse på, nye inntrykk og nye opplevelser(dette gjorde jo henne sliten), samt en annen hund som overhodet ikke er redd for raketter. Jeg tror alt dette og DAPen hjalp til at hun taklet rakettene bedre i år enn i fjor.. I tillegg var jeg tilstede hele tiden. Da de andre gikk ut for å se på rakettene, satt jeg inne med Chica. Men det gikk over forventning ^_^

Hun har gått fra å være et nervevrak som skjelver av seg beina, konstant peser, piper, går med halen lang under magen og kun skal være oppå oss, til å være urolig, skjelve litt, pese litt innimellom, og forsiktig søke kontakt og se seg litt rundt.. Nå kan hun også gå ute når det smeller litt, uten at hun reagerer noe særlig.. Jeg er så utrolig glad for at det går bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Vegas bryddes seg ikke om rakettene, men Milo derimot. Fikk et så fint år i 06/07 når det gjaldt skudd og raketter, men på nyttårsaften i år så var han tydelig redd. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  labbis skrev:
Hvorfor kan du ikke ta henne på fanget og kose med henne? Hvis hun ikke blir mindre redd av at du later som ingenting, så ser i hvert fall jeg ingenting i veien for det. Hun blir ikke mer redd av at du koser med henne, for man kan ikke forsterke redsel ved å "belønne" det.

Mine hunder bryr seg heldigvis ikke i det hele tatt

Hvem har sagt at jeg ikke gjør det? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  JeanetteH skrev:
Glemmer ikke første nyttårsaften min på Østlandet, jeg kjøpte masse godis og lagde poser og greier. Satt ut fakler, og ingen barn kom på døren :P Skjønnte ingenting jeg ^_^

Å, så søt du er :lol: Synes nesten synd på deg jeg, siden ingen kom! Vi østlendinger er rare vettu :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det strååålende ^_^

King lå i en stol rett bak meg og sov mens koda satt på fanget mitt og så ut vinduet sammen med meg kl 12 når det verste startet, null reaksjon, Koda likte tydeligvis å se alle de rare greiene på himmelen, og ikke engang de smellene som gikk av få meter fra vinduet vippet han av pinnen :lol:

Jeg dristet meg tilogmed til å la han tisse litt ute sånn i 11tiden(Uheldigvis klarer han ikke holde seg mer enn 3-4timer, så umulig å holde han inne gjennom det verste) og selv med et par smell ikke så fryktelig langt unna så reagerte han ikke med annet enn å hoppe litt til. Flinke gutten sin det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år som i fjor gikk det veldig bra. Mikey lå inne på sofaen og sov når jeg kom inn og så til han litt over 00.00. Vi gikk en liten lufterunde litt før et. Det smalt endel fortsatt, men det reagerte han ikke på i det hele tatt. I alt en vellykket nyttårsfeiring. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her begynte de å skyte opp raketter i sekstiden, og da smalt det jevnt hele kvelden, med en liten topp rundt tolv :glare: Huseieren hadde fest i etasjen over, så vi hadde rakettoppskyting fra hagen ved midnatt også, uten at noen her brydde seg om det. De lå som noen slakt og sov hele kvelden, til jeg fant frem "middagen" deres kl tolv, den ble inntatt med like stor entusiasme som det pleier å være :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...