Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften og rakettangst


Symra&Pippin

Recommended Posts

For yngstehunden, som opplevde sin første nyttårsaften igår, gikk det over all forventning! Litt over 12 lå både han og Buster å sov så søtt atte. Hunden til de vi var på besøk hos var litt engstelig, men han kom seg og igjennom nyttårsaften på en ok måte, og ikke så lenge etter 12 sovnet han også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar
Guest Maritus

Vesla er uredd på nyttårsaften, men nå bor vi egentlig på en ganske rolig plass der det ikke er så mange som skyter opp (Om det er noen i det hele tatt da). Vi kan av og til høre små smell, men det bekymrer henne ikke så mye.

Om vi hadde vært i byen derimot, trur jeg kanskje hun kunne ha reagert annerledes. Enten trippet rundt og begynt å pipe eller gjemme seg forskjellige steder rundt i huset, eller kanskje kommet bort til meg eller noen andre av de hun tusler rundt med vær dag for og føle seg litt tryggere. Men dette er bare tanker da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma sto i vinduskarmen og så på rakettene og naboene som sendte dem opp, veldig nysgjerrig men ikke redd! :lol: Det har vært veldig lite smell før nyttårsaften her, men hele dagen igår smallt det jo egentlig.. Da brydde hun seg veldig lite, men hun snudde seg etter lydene på tur. Resten av tiden lå hun og snorket i sofaen :P Veldig greit at hun tar det så pent, håper det blir sånn med nestemann også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det virker som nyttårsaften gikk veldig bra for veldig mange! Gruer vi oss litt for mye på forhånd? Eller går det bra fordi vi tar hensyn til hundene?

Nesten alle har vært hjemme for å være tilstede for bisken, mange har vært bevisste på å "late som ingenting", dratt ned gardiner og laget ullteppetelt, mange har gitt gnagebein etc for å avlede, planlagt når de skulle lufte hundene, satt på radio eller brukt rakett-CD eller DAP. Mange gikk lange turer på formiddagen for at hunden skulle være sliten om kvelden. Mange er også rett og slett flinke til å "lese" hunden sin, slik at de kunne ta nødvendige hensyn.

Kanskje vi ikke er så reingærne som hundeeiere?

(Noen hunder ble redde til tross for mange forholdsregler og selv om eieren er kjempeflink, det er ikke alltid mulig å forhindre angst!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk som forventet med BCen, livredd..

Med Milli (første nyttårsaften som voksen), gikk det bra vil jeg si.. Hun ble litt stresset og fant ikke roen pga rakettene og alle nyttårsbukkene som ringte på hele tiden, så jeg tok rett og slett bånd på henne og bant det fast ved sengen hennes i stuen, og da la hun seg bare til å sove.. Hun er ikke redd for raketter og smell, men trengte rett og slett hjelp til å finne roen.. Ute reagerer hun ikke noe som helst på smell eller fargene fra rakettene. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss gikk det også veldig bra igrunn! Tina var godt luftet på ettermiddagen, så var egentlig god å sliten da kvelden kom. Jeg og sambo dro til noen venner av oss, men jeg var hjemme igjen ca 23.30. Heldigvis ikke så mye smell før kl 00.00, så Tina sov godt da jeg kom. Prøvde å snike oss ut på en tisse tur kvart på, men da kom det et skikkelig brak, og Tina mente at tissinga godt kunne vente til i morgen ^_^

Hun var ikke så veldig overbegeistret for rakettene, og la seg godt inn til meg i sofaen mens hun skvatt litt av bråket og skalv en del. Jeg lata som ingenting og så på verdens dårligste film (Transformers)...Heldigvis roet det seg ganske fort, og kvart over sov snuppa som en stein :lol: Alt i alt kan man vel si at det gikk bra, men jeg er glad jeg var hjemme med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, nyttårsbukk er julebukk bare at det er på nyttårsaften.. Er vanlig i bergen.. Noen som kaller det julebukk også, men vi har alltid kallt det nyttårsbukk :lol:

Glemmer ikke første nyttårsaften min på Østlandet, jeg kjøpte masse godis og lagde poser og greier. Satt ut fakler, og ingen barn kom på døren :P Skjønnte ingenting jeg ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset gikk kvelden veldig greit i år også. Men jeg planla kvelden godt da. Lufta bikkjene tidlig å ga dem mat Så lot jeg de få slappe av og sove litt. Når det nærma seg 2230 tok jeg de med ut i hallen, og der lekte vi gjorde triks osv. med masse godbiter, og det var mye mer interesant enn at det dundra utafor :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvelden gikk egentlig for seg slik hvilket som helst annen kveld ville gjort. Hunden tasset ned for å sove i ti-tiden(helt vanlig), og sov hele kvelden og natten med. Var litt spent i grunn hvordan det ville gå, i og med at hunden var noe redd i fjor, men det gikk strålende. Eneste gangene han reagerte var på kveldsturen når rakettene fikk farge før smell, da mente han visst at det var på sin plass med litt bjeffing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvem i all verden er det som faktisk går fra hunden når det smeller som værst?

Ubetenksomt faktisk!

Hunden ER viktigere enn all verdens nyttårsraketter - og man går bare ikke fra hunden på nyttårsaften - og i alle fall ikke når det smeller som værst. Hva slags tankegang er det egentlig.?

I all verden...

Om hunden ikke er skuddredd og tidligere har vist at den takler nyttårsafte er ikke det noe problem i det hele tatt jo! Ubetenksomt?! Det er greit nok at man bør ha mulighet til å sjekke bikkja hvertfall, men å ikke kunne gå ut av huset bare fordi man har hund?

Her smalt det skikkelig i et kvarter, og så var det nesten helt stille etterpå :lol: De 5 hundene som var i huset tok det hele med knusende ro. Og gud forby, vi var sammen med dem hele kvelden, men akkurat det kvarteret var de alene gitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var spent på hvordan det kom til å gå i år, for Chica var skikkelig redd i fjor - så i år kjøpte vi DAP 3 uker før, og jamen har det hjulpet også ^_^

I år tok jeg med meg Chica til en venninne av meg og feiret der. Det var nye folk å hilse på, nye inntrykk og nye opplevelser(dette gjorde jo henne sliten), samt en annen hund som overhodet ikke er redd for raketter. Jeg tror alt dette og DAPen hjalp til at hun taklet rakettene bedre i år enn i fjor.. I tillegg var jeg tilstede hele tiden. Da de andre gikk ut for å se på rakettene, satt jeg inne med Chica. Men det gikk over forventning ^_^

Hun har gått fra å være et nervevrak som skjelver av seg beina, konstant peser, piper, går med halen lang under magen og kun skal være oppå oss, til å være urolig, skjelve litt, pese litt innimellom, og forsiktig søke kontakt og se seg litt rundt.. Nå kan hun også gå ute når det smeller litt, uten at hun reagerer noe særlig.. Jeg er så utrolig glad for at det går bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Vegas bryddes seg ikke om rakettene, men Milo derimot. Fikk et så fint år i 06/07 når det gjaldt skudd og raketter, men på nyttårsaften i år så var han tydelig redd. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan du ikke ta henne på fanget og kose med henne? Hvis hun ikke blir mindre redd av at du later som ingenting, så ser i hvert fall jeg ingenting i veien for det. Hun blir ikke mer redd av at du koser med henne, for man kan ikke forsterke redsel ved å "belønne" det.

Mine hunder bryr seg heldigvis ikke i det hele tatt

Hvem har sagt at jeg ikke gjør det? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemmer ikke første nyttårsaften min på Østlandet, jeg kjøpte masse godis og lagde poser og greier. Satt ut fakler, og ingen barn kom på døren :P Skjønnte ingenting jeg ^_^

Å, så søt du er :lol: Synes nesten synd på deg jeg, siden ingen kom! Vi østlendinger er rare vettu :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det strååålende ^_^

King lå i en stol rett bak meg og sov mens koda satt på fanget mitt og så ut vinduet sammen med meg kl 12 når det verste startet, null reaksjon, Koda likte tydeligvis å se alle de rare greiene på himmelen, og ikke engang de smellene som gikk av få meter fra vinduet vippet han av pinnen :lol:

Jeg dristet meg tilogmed til å la han tisse litt ute sånn i 11tiden(Uheldigvis klarer han ikke holde seg mer enn 3-4timer, så umulig å holde han inne gjennom det verste) og selv med et par smell ikke så fryktelig langt unna så reagerte han ikke med annet enn å hoppe litt til. Flinke gutten sin det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år som i fjor gikk det veldig bra. Mikey lå inne på sofaen og sov når jeg kom inn og så til han litt over 00.00. Vi gikk en liten lufterunde litt før et. Det smalt endel fortsatt, men det reagerte han ikke på i det hele tatt. I alt en vellykket nyttårsfeiring. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her begynte de å skyte opp raketter i sekstiden, og da smalt det jevnt hele kvelden, med en liten topp rundt tolv :glare: Huseieren hadde fest i etasjen over, så vi hadde rakettoppskyting fra hagen ved midnatt også, uten at noen her brydde seg om det. De lå som noen slakt og sov hele kvelden, til jeg fant frem "middagen" deres kl tolv, den ble inntatt med like stor entusiasme som det pleier å være :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...