Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på tispe med HD B?


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ja, jeg driver jo å ser rundt på kull og sånt selv om det nå har blitt til at jeg ikke kan ha hund her allikevel. Også ser jeg at det er noen som skal ha kull på en hund med HD B (er jo ikke aktuelt for meg, men jeg er en nygjerrig sjel). B er jo egentlig fritt, men det er jo en grad, en anmerkning på en måte. Kan jo si at rasen er belgisk fårehund, langhårsvariant. Det er jo hunder som er lette i kroppen og sånt, men det jeg lurer på er om det er greit å avle på ei tispe med HD B hvor resten av slekta er fritt A (ihvertfall fire ledd bakover, søsken og halvsøsken på morssiden det er så langt jeg har skjekka). Jeg tenker at siden hele resten av slekta er A kan den Ben komme av flere ting. Og det er andre viktige ting å legge vekt på i avl enn HD, men samtidig er det jo så mange A hunder at er det nødvendig å avle på en B? Har egentlig B noe å si når alle andre i nær slekt er A? Jeg har jo ikke skjekka farssiden, men det hadde jeg selvfølgelig gjort hvis jeg var interessert i kullet. Hva mener dere? Ville en B på mor hindra dere i å kjøpe fra et ellers veldig bra kull?

Vet det har vært diskusjoner om dette med HD og avl, men jeg har lurt litt på dette om hunden er fri B? Jeg syns også det høres litt rart ut å kalle det fri hvis det er en anmerkning på hoftene som gir B istedenfor A, men det er jo egentlig uvensentlig.

Skrevet

Ja, absolutt og selvsagt helt OK å bruke en hund med HD:B i avl. Det er fritt, og fritt er fritt.

Jeg vet ikke hvordan dette leses av, men det jeg har hørt så er forskjellen mellom en A og en B omtrent en pennestrek. Dette har noe med vinkler og avstander å gjøre - og B er like fritt som alt annet som ble vurdert som fri for litt tid siden (når vi ikke skilte mellom A og B som frie).

Så nei, jeg ser ikke på B som en bitteliten grad av HD, kun et definisjonsspørsmål over noe jeg ikke har peiling på.

Susanne

Skrevet

HD B er ikke HD, det er en hund fri for HD. Så det hadde jeg overhodet ikke tenkt over nei. Faktisk har en av tispene jeg drømmer om valp etter i framtiden nettopp HD B. Det jeg selv ville tenkt på om jeg hadde en tispe med B var at hannen burde ha A. Det er uhyre vanskelig å oppdrive på min rase (mye annet skal klaffe i tillegg liksom) ettersom det ikke er krav om røntging, men det er ihvertfall det optimale.

Skrevet

Det som er like interessant, eller enda mer interessant, er hvordan HD - statusen til søsken, foreldres søsken og besteforeldres søsken...så kan du vurdere ut i fra det hvor vidt en bør bruke hunden til avl. Like viktig er det å ha på minnet at teorier om å avle seg totalt vekk i fra sykdommer, er urealistisk.... :rolleyes:

Skrevet
Fritt er fritt.

Synes det er litt upresist å si. Naturlige tall er naturlige tall, men 1 er ikke 2 av den grunn. Jeg ville ikke latt meg stoppe av HD B om resten var bra, men "fritt er fritt"-holdningen signaliserer at HD A og HD B er det samme, det er ikke korrekt.

Guest Gråtass
Skrevet

HD A er en optimal hofte HDB er en tilnærmet optimal hofte. Begge deler er fritt for HD men sier ingenting om den genetiske disposisjonen hunden kan være bærer av. Det er langt viktigere ting å arbeide med i avlsarbeidet enn en fri eller fri hofte emm.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ok, så at en hund får B er mer en beskrivelse av hofta enn at det er antydninger til HD. Nå hadde nok ikke den Ben hindra meg i å kjøpt valp fra det kullet hvis det hadde vært aktuelt fordi, hvis avkom og søsken på farssiden er bra er "alt" annet i slekta er fritt A, og hadde det vært aktuelt hadde jeg skjekka opp søsken og tidligere avkom på farssiden også. En B kan sikkert komme av andre ting enn arvelig HD også, jeg var bare nysgjerrig på hva folk tenker om det. Men da har jeg fått svar, og tror jeg er enig :D

Det som er like interessant, eller enda mer interessant, er hvordan HD - statusen til søsken, foreldres søsken og besteforeldres søsken...så kan du vurdere ut i fra det hvor vidt en bør bruke hunden til avl. Like viktig er det å ha på minnet at teorier om å avle seg totalt vekk i fra sykdommer, er urealistisk.... :rolleyes:

Selvfølgelig er det urealistisk, men det betyr ikke at man skal slutte å prøve. Og ja, selvfølgelig er slekta enda viktigere enn kun status på mor, men spørsmålet gjelder egentlig der også. Er det bra å avle på en hund som har mye B i slekta? Spørsmålet mitt var bare om B er helt greit selv om det har en annmerkning. Altså om det er en annmerkning på at noe er "litt" feil eller om det bare er en litt mindre ideell variasjon av A.

Synes det er litt upresist å si. Naturlige tall er naturlige tall, men 1 er ikke 2 av den grunn. Jeg ville ikke latt meg stoppe av HD B om resten var bra, men "fritt er fritt"-holdningen signaliserer at HD A og HD B er det samme, det er ikke korrekt.

Men hva mener du er forskjellen da? Bør man ikke gjøre noen forskjell på A og B i avl (hvis, som du sier resten er bra)? Er det da noe poeng i å snakke om forskjell hvis man ikke handler som om det er forskjell? Jeg tenker (uten å ha sånn voldsomt peiling på dette) at det er greit å avle på en med B hvis "resten" er A, altså at en B ikke gjør skade i seg selv hvis den ikke mangedobles. Det ble veldig kronglete forklart, men jeg tror det er greit å ha med B hunder i avl, men man bør være oppmerksomme på at det ikke bli for mange B hunder i forhold til A.

Tusen takk for svar alle sammen! Nå ble jeg litt sikrere i min sak er :D. Og helt til slutt vil jeg si at man ikke må glemme at HD bare er en liten del av helsebildet til en hund. Man må jo ikke se seg helt blind på HD-resultater heller. Men det er lett at fokus blir på det som er målbart og som får mye oppmerksomhet.

Skrevet
Selvfølgelig er det urealistisk, men det betyr ikke at man skal slutte å prøve. Og ja, selvfølgelig er slekta enda viktigere enn kun status på mor, men spørsmålet gjelder egentlig der også. Er det bra å avle på en hund som har mye B i slekta? Spørsmålet mitt var bare om B er helt greit selv om det har en annmerkning. Altså om det er en annmerkning på at noe er "litt" feil eller om det bare er en litt mindre ideell variasjon av A.

Etter en del år i hunderiet nå, så er det EN ting jeg har skjønt: HD er uforutsigbart så det holder. Kull man skulle tro hadde alle forutsetninger for å bli bra har fått elendig HD-resultat, mens kull man ville forvente tragiske resultater i, har glimtet til og blitt bra. Tre eksempler fra min rase (som dessverre er en del belastet med HD):

KULL 1: Både mor og far kommer fra store kull med meget bra HD-statistikk

Mor HD A - kullsøskens status: 10 A, 1 B, 2 C

Far HD B - kullsøskens status: 8 A, 3 B, 1 C, 1 D

Ved røntgen nå har de to første hundene fått hhv HD C og D.

KULL 2:

Mor HD B - kullsøskenstatus: 3 B, 2 D, 2 E

Far HD A - kullsøsken ukjent (import som ikke er brukt i avl tidligere).

Kullets HD-status: 7 x A, 1 x B

KULL 3:

Mor HD B - kullsøskenstatus: 2 A, 2 B, 1 C, 2 D, 1 E

Far HD A - kullsøsktenstatus: 10 A, 1 B, 1 C

Kullets HD-status: 7 x A, 2 x B, 1 x C

  • 1 month later...
Skrevet

Nå kan jeg ikke så mye om HD, og det er mulig at fritt er fritt.

Men dersom jeg skulle ha kjøpt meg en ny valp og hadde valget mellom to identiske kull der den ene har HD A i hele slekta og den andre har en med HD B, så hadde valget vært lett.

Mulig at det ikke betyr noe for utvikling av HD, men hvorfor avfinne seg med det nestbeste?

Skrevet
Nå kan jeg ikke så mye om HD, og det er mulig at fritt er fritt.

Men dersom jeg skulle ha kjøpt meg en ny valp og hadde valget mellom to identiske kull der den ene har HD A i hele slekta og den andre har en med HD B, så hadde valget vært lett.

Mulig at det ikke betyr noe for utvikling av HD, men hvorfor avfinne seg med det nestbeste?

Men HD B er per definisjon fri - så hvorfor henge seg så mye opp i en enkelt B, framfor å se på for eksempel eksteriør, jaktegenskaper - eller andre helseproblemer?

Men, jeg klarer jo ikke å godta premisset ditt heller, at to kull er identiske. Det vil jo aldri skje, med mindre du tenker kun på HD, ser kun på foreldre og deres søsken. Da kan man jo alltids finne to like kombinasjoner. Men så har man da sett på kun en av cirka en million aktuelle faktorer.

Skrevet

Som nevnt er HD B fri, men ikke optimal. Jeg ser ingen grunn til å velge B så lenge A finnes.

Med identiske så mener jeg identiske på de tingene som en kjøper klarer å vurdere. De resterende millionene blir bare synsing.

Nå vet jeg ikke hvordan det er med andre raser, men hos elghunder som er min rase, så er det så mange av dem i Norge at rett som det er så dukker det opp flere kull som er identiske på papiret. Som oftest får man ikke oppgitt andre ting enn premieringer og eventuelt hvor mange dyr som er felt for foreldrene. Er ingen stor bragd å finne to kull som har friske foreldre som har gode premieringer og har HD A.

Skrevet
Ja, jeg driver jo å ser rundt på kull og sånt selv om det nå har blitt til at jeg ikke kan ha hund her allikevel. Også ser jeg at det er noen som skal ha kull på en hund med HD B (er jo ikke aktuelt for meg, men jeg er en nygjerrig sjel). B er jo egentlig fritt, men det er jo en grad, en anmerkning på en måte. Kan jo si at rasen er belgisk fårehund, langhårsvariant. Det er jo hunder som er lette i kroppen og sånt, men det jeg lurer på er om det er greit å avle på ei tispe med HD B hvor resten av slekta er fritt A (ihvertfall fire ledd bakover, søsken og halvsøsken på morssiden det er så langt jeg har skjekka). Jeg tenker at siden hele resten av slekta er A kan den Ben komme av flere ting. Og det er andre viktige ting å legge vekt på i avl enn HD, men samtidig er det jo så mange A hunder at er det nødvendig å avle på en B? Har egentlig B noe å si når alle andre i nær slekt er A? Jeg har jo ikke skjekka farssiden, men det hadde jeg selvfølgelig gjort hvis jeg var interessert i kullet. Hva mener dere? Ville en B på mor hindra dere i å kjøpe fra et ellers veldig bra kull?

Vet det har vært diskusjoner om dette med HD og avl, men jeg har lurt litt på dette om hunden er fri B? Jeg syns også det høres litt rart ut å kalle det fri hvis det er en anmerkning på hoftene som gir B istedenfor A, men det er jo egentlig uvensentlig.

Når det gjelder langhårsbelgere er det helt andre ting jeg ville hengt meg opp i enn HD B, så lenge avlspartneren har A. Du har sikkert allerede vært inne på NBFK sin hjemmeside, og jeg vil bare minne deg på denne "sjekklisten" : http://www.nbfk.org/html/belgervalp.html

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...