Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på tispe med HD B?


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Ja, jeg driver jo å ser rundt på kull og sånt selv om det nå har blitt til at jeg ikke kan ha hund her allikevel. Også ser jeg at det er noen som skal ha kull på en hund med HD B (er jo ikke aktuelt for meg, men jeg er en nygjerrig sjel). B er jo egentlig fritt, men det er jo en grad, en anmerkning på en måte. Kan jo si at rasen er belgisk fårehund, langhårsvariant. Det er jo hunder som er lette i kroppen og sånt, men det jeg lurer på er om det er greit å avle på ei tispe med HD B hvor resten av slekta er fritt A (ihvertfall fire ledd bakover, søsken og halvsøsken på morssiden det er så langt jeg har skjekka). Jeg tenker at siden hele resten av slekta er A kan den Ben komme av flere ting. Og det er andre viktige ting å legge vekt på i avl enn HD, men samtidig er det jo så mange A hunder at er det nødvendig å avle på en B? Har egentlig B noe å si når alle andre i nær slekt er A? Jeg har jo ikke skjekka farssiden, men det hadde jeg selvfølgelig gjort hvis jeg var interessert i kullet. Hva mener dere? Ville en B på mor hindra dere i å kjøpe fra et ellers veldig bra kull?

Vet det har vært diskusjoner om dette med HD og avl, men jeg har lurt litt på dette om hunden er fri B? Jeg syns også det høres litt rart ut å kalle det fri hvis det er en anmerkning på hoftene som gir B istedenfor A, men det er jo egentlig uvensentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, absolutt og selvsagt helt OK å bruke en hund med HD:B i avl. Det er fritt, og fritt er fritt.

Jeg vet ikke hvordan dette leses av, men det jeg har hørt så er forskjellen mellom en A og en B omtrent en pennestrek. Dette har noe med vinkler og avstander å gjøre - og B er like fritt som alt annet som ble vurdert som fri for litt tid siden (når vi ikke skilte mellom A og B som frie).

Så nei, jeg ser ikke på B som en bitteliten grad av HD, kun et definisjonsspørsmål over noe jeg ikke har peiling på.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD B er ikke HD, det er en hund fri for HD. Så det hadde jeg overhodet ikke tenkt over nei. Faktisk har en av tispene jeg drømmer om valp etter i framtiden nettopp HD B. Det jeg selv ville tenkt på om jeg hadde en tispe med B var at hannen burde ha A. Det er uhyre vanskelig å oppdrive på min rase (mye annet skal klaffe i tillegg liksom) ettersom det ikke er krav om røntging, men det er ihvertfall det optimale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er like interessant, eller enda mer interessant, er hvordan HD - statusen til søsken, foreldres søsken og besteforeldres søsken...så kan du vurdere ut i fra det hvor vidt en bør bruke hunden til avl. Like viktig er det å ha på minnet at teorier om å avle seg totalt vekk i fra sykdommer, er urealistisk.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

HD A er en optimal hofte HDB er en tilnærmet optimal hofte. Begge deler er fritt for HD men sier ingenting om den genetiske disposisjonen hunden kan være bærer av. Det er langt viktigere ting å arbeide med i avlsarbeidet enn en fri eller fri hofte emm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ok, så at en hund får B er mer en beskrivelse av hofta enn at det er antydninger til HD. Nå hadde nok ikke den Ben hindra meg i å kjøpt valp fra det kullet hvis det hadde vært aktuelt fordi, hvis avkom og søsken på farssiden er bra er "alt" annet i slekta er fritt A, og hadde det vært aktuelt hadde jeg skjekka opp søsken og tidligere avkom på farssiden også. En B kan sikkert komme av andre ting enn arvelig HD også, jeg var bare nysgjerrig på hva folk tenker om det. Men da har jeg fått svar, og tror jeg er enig :D

Det som er like interessant, eller enda mer interessant, er hvordan HD - statusen til søsken, foreldres søsken og besteforeldres søsken...så kan du vurdere ut i fra det hvor vidt en bør bruke hunden til avl. Like viktig er det å ha på minnet at teorier om å avle seg totalt vekk i fra sykdommer, er urealistisk.... :rolleyes:

Selvfølgelig er det urealistisk, men det betyr ikke at man skal slutte å prøve. Og ja, selvfølgelig er slekta enda viktigere enn kun status på mor, men spørsmålet gjelder egentlig der også. Er det bra å avle på en hund som har mye B i slekta? Spørsmålet mitt var bare om B er helt greit selv om det har en annmerkning. Altså om det er en annmerkning på at noe er "litt" feil eller om det bare er en litt mindre ideell variasjon av A.

Synes det er litt upresist å si. Naturlige tall er naturlige tall, men 1 er ikke 2 av den grunn. Jeg ville ikke latt meg stoppe av HD B om resten var bra, men "fritt er fritt"-holdningen signaliserer at HD A og HD B er det samme, det er ikke korrekt.

Men hva mener du er forskjellen da? Bør man ikke gjøre noen forskjell på A og B i avl (hvis, som du sier resten er bra)? Er det da noe poeng i å snakke om forskjell hvis man ikke handler som om det er forskjell? Jeg tenker (uten å ha sånn voldsomt peiling på dette) at det er greit å avle på en med B hvis "resten" er A, altså at en B ikke gjør skade i seg selv hvis den ikke mangedobles. Det ble veldig kronglete forklart, men jeg tror det er greit å ha med B hunder i avl, men man bør være oppmerksomme på at det ikke bli for mange B hunder i forhold til A.

Tusen takk for svar alle sammen! Nå ble jeg litt sikrere i min sak er :D. Og helt til slutt vil jeg si at man ikke må glemme at HD bare er en liten del av helsebildet til en hund. Man må jo ikke se seg helt blind på HD-resultater heller. Men det er lett at fokus blir på det som er målbart og som får mye oppmerksomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det urealistisk, men det betyr ikke at man skal slutte å prøve. Og ja, selvfølgelig er slekta enda viktigere enn kun status på mor, men spørsmålet gjelder egentlig der også. Er det bra å avle på en hund som har mye B i slekta? Spørsmålet mitt var bare om B er helt greit selv om det har en annmerkning. Altså om det er en annmerkning på at noe er "litt" feil eller om det bare er en litt mindre ideell variasjon av A.

Etter en del år i hunderiet nå, så er det EN ting jeg har skjønt: HD er uforutsigbart så det holder. Kull man skulle tro hadde alle forutsetninger for å bli bra har fått elendig HD-resultat, mens kull man ville forvente tragiske resultater i, har glimtet til og blitt bra. Tre eksempler fra min rase (som dessverre er en del belastet med HD):

KULL 1: Både mor og far kommer fra store kull med meget bra HD-statistikk

Mor HD A - kullsøskens status: 10 A, 1 B, 2 C

Far HD B - kullsøskens status: 8 A, 3 B, 1 C, 1 D

Ved røntgen nå har de to første hundene fått hhv HD C og D.

KULL 2:

Mor HD B - kullsøskenstatus: 3 B, 2 D, 2 E

Far HD A - kullsøsken ukjent (import som ikke er brukt i avl tidligere).

Kullets HD-status: 7 x A, 1 x B

KULL 3:

Mor HD B - kullsøskenstatus: 2 A, 2 B, 1 C, 2 D, 1 E

Far HD A - kullsøsktenstatus: 10 A, 1 B, 1 C

Kullets HD-status: 7 x A, 2 x B, 1 x C

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå kan jeg ikke så mye om HD, og det er mulig at fritt er fritt.

Men dersom jeg skulle ha kjøpt meg en ny valp og hadde valget mellom to identiske kull der den ene har HD A i hele slekta og den andre har en med HD B, så hadde valget vært lett.

Mulig at det ikke betyr noe for utvikling av HD, men hvorfor avfinne seg med det nestbeste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg ikke så mye om HD, og det er mulig at fritt er fritt.

Men dersom jeg skulle ha kjøpt meg en ny valp og hadde valget mellom to identiske kull der den ene har HD A i hele slekta og den andre har en med HD B, så hadde valget vært lett.

Mulig at det ikke betyr noe for utvikling av HD, men hvorfor avfinne seg med det nestbeste?

Men HD B er per definisjon fri - så hvorfor henge seg så mye opp i en enkelt B, framfor å se på for eksempel eksteriør, jaktegenskaper - eller andre helseproblemer?

Men, jeg klarer jo ikke å godta premisset ditt heller, at to kull er identiske. Det vil jo aldri skje, med mindre du tenker kun på HD, ser kun på foreldre og deres søsken. Da kan man jo alltids finne to like kombinasjoner. Men så har man da sett på kun en av cirka en million aktuelle faktorer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt er HD B fri, men ikke optimal. Jeg ser ingen grunn til å velge B så lenge A finnes.

Med identiske så mener jeg identiske på de tingene som en kjøper klarer å vurdere. De resterende millionene blir bare synsing.

Nå vet jeg ikke hvordan det er med andre raser, men hos elghunder som er min rase, så er det så mange av dem i Norge at rett som det er så dukker det opp flere kull som er identiske på papiret. Som oftest får man ikke oppgitt andre ting enn premieringer og eventuelt hvor mange dyr som er felt for foreldrene. Er ingen stor bragd å finne to kull som har friske foreldre som har gode premieringer og har HD A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg driver jo å ser rundt på kull og sånt selv om det nå har blitt til at jeg ikke kan ha hund her allikevel. Også ser jeg at det er noen som skal ha kull på en hund med HD B (er jo ikke aktuelt for meg, men jeg er en nygjerrig sjel). B er jo egentlig fritt, men det er jo en grad, en anmerkning på en måte. Kan jo si at rasen er belgisk fårehund, langhårsvariant. Det er jo hunder som er lette i kroppen og sånt, men det jeg lurer på er om det er greit å avle på ei tispe med HD B hvor resten av slekta er fritt A (ihvertfall fire ledd bakover, søsken og halvsøsken på morssiden det er så langt jeg har skjekka). Jeg tenker at siden hele resten av slekta er A kan den Ben komme av flere ting. Og det er andre viktige ting å legge vekt på i avl enn HD, men samtidig er det jo så mange A hunder at er det nødvendig å avle på en B? Har egentlig B noe å si når alle andre i nær slekt er A? Jeg har jo ikke skjekka farssiden, men det hadde jeg selvfølgelig gjort hvis jeg var interessert i kullet. Hva mener dere? Ville en B på mor hindra dere i å kjøpe fra et ellers veldig bra kull?

Vet det har vært diskusjoner om dette med HD og avl, men jeg har lurt litt på dette om hunden er fri B? Jeg syns også det høres litt rart ut å kalle det fri hvis det er en anmerkning på hoftene som gir B istedenfor A, men det er jo egentlig uvensentlig.

Når det gjelder langhårsbelgere er det helt andre ting jeg ville hengt meg opp i enn HD B, så lenge avlspartneren har A. Du har sikkert allerede vært inne på NBFK sin hjemmeside, og jeg vil bare minne deg på denne "sjekklisten" : http://www.nbfk.org/html/belgervalp.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...